Hvordan be om sykemelding?

[AnonymBruker]

Jeg er av typen som ikke går til legen med mindre det er så alvorlig at jeg må. Jeg har minimalt med fravær fra jobb, men nå er jeg redd jeg er i ferd med å møte veggen. Jeg kjenner at jeg ikke kan ha det sånn som dette mye lengre før det går galt. Samtidig gruer jeg meg til å kontakte legen, jeg er redd for å bli avvist, og for at jeg ikke skal klare å være ærlig med legen om hvordan jeg har det. 

Er det noen her som har råd eller som vil dele av egne erfaringer rundt lignende problematikk? 

Anonymkode: 4663e...e32

[AnonymBruker]

Er litt i samme båt som deg. Bortsett fra at jeg har hatt mye fravær pga små barn som har vært syke. Har bare jobbet på i årevis, fikk barn samtidig som jeg hadde tøffe masterstudier. Skrev da babyen var liten, men ble ikke ferdig. Nå sitter jeg her med masteroppgaven som må skrives, nesten full jobb, lite barn som er mye sykt og en mann som har reisejobb. Jeg er vel en typisk perfeksjonist og et ja-menneske. Men nå klarer jeg ikke å leve opp til det, fordi alt i hverdagen er et stort ork og jeg vil bare at dag skal bli natt. Har ikke vært hos legen, og vil egentlig ikke sykemelde meg heller. Er redd for at jeg skal få dårlig rykte på jobben.

Anonymkode: 7b45f...6e0

[AnonymBruker]

Jeg var akkurat sånn, livredd for å gå til legen og ryktet mitt på jobb -gikk til jeg møtte veggen og vel så det og det gikk lang tid før jeg ble bra, hadde jeg tatt tak i det før kunne jeg unngått mange helseproblemer. Så rådet mitt er å slippe stoltheten man har -ingen som takker deg for å ha vært perfeksjonist og «flink pike» når man har blitt syk av det -dette er også en veldig kjent problematikk for legen, de vet at en pause fra jobb (er jo bare derfra de kan sykemelde deg -de kan jo ikke sykemelde deg fra livet ellers) er godt for de som føler de snart møter veggen. Med tanke på hva de på jobb og andre tenker om det, så bestemte jeg meg for at om ikke andre tørr si høyt at de er sykemeldt pga stressproblenatikk, så kan jeg være den som bryter isen på jobb og ellers sosialt med det, utrolig mange som kjenner seg igjen om man er åpen om det. Jeg har bare møtt forståelse og respekt etter jeg har blitt sykemeldt pga utbrenthet, tror det er lettere for andre å forholde seg til deg om du er ærlig også. Lykke til og krysser fingre for at du tør gå til legen med det -de jobber jo masse med pasienter som er i ferd med å møte veggen, så din historie er garantert ikke unik for de. 

Anonymkode: 335d5...ca4

[Duftavsommerregn]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er av typen som ikke går til legen med mindre det er så alvorlig at jeg må. Jeg har minimalt med fravær fra jobb, men nå er jeg redd jeg er i ferd med å møte veggen. Jeg kjenner at jeg ikke kan ha det sånn som dette mye lengre før det går galt. Samtidig gruer jeg meg til å kontakte legen, jeg er redd for å bli avvist, og for at jeg ikke skal klare å være ærlig med legen om hvordan jeg har det. 

Er det noen her som har råd eller som vil dele av egne erfaringer rundt lignende problematikk? 

Det er ikke en eneste seriøs lege som avviser deg om du legger dette frem for vedkommende. Det er bare leger som kan gi deg sykemelding uansett slik sett, så du må bare ta kontakt, legge din historie frem for han, og han vurderer dette. Jeg har aldri opplevd at en lege ikke tar dette seriøst. Du må bare ta kontakte med din fastlege, legge det frem for han. Så skal du se at han tar det seriøst, og iallefall akutt gir deg en sykemelding på kort sikt. Reglene rundt dette er strenge, men ikke nødvendigvis i den nære fasen, der du trenger å hente deg inn. Begynn der er mitt råd til deg.

[petterm]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er litt i samme båt som deg. Bortsett fra at jeg har hatt mye fravær pga små barn som har vært syke. Har bare jobbet på i årevis, fikk barn samtidig som jeg hadde tøffe masterstudier. Skrev da babyen var liten, men ble ikke ferdig. Nå sitter jeg her med masteroppgaven som må skrives, nesten full jobb, lite barn som er mye sykt og en mann som har reisejobb. Jeg er vel en typisk perfeksjonist og et ja-menneske. Men nå klarer jeg ikke å leve opp til det, fordi alt i hverdagen er et stort ork og jeg vil bare at dag skal bli natt. Har ikke vært hos legen, og vil egentlig ikke sykemelde meg heller. Er redd for at jeg skal få dårlig rykte på jobben.

Anonymkode: 7b45f...6e0

Det er ikke du som sykemelder deg, det er legen som vurderer hva som er det beste for deg. Som AB..ca4 sier er det bedre å ta en timeout før man går helt ned for telling. 

[Duftavsommerregn]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lykke til og krysser fingre for at du tør gå til legen med det -de jobber jo masse med pasienter som er i ferd med å møte veggen, så din historie er garantert ikke unik for de. 

 Helt rett, de fleste leger har lang erfaring med dette, og de vet å ta dette seriøst. Akutt er det ikke noe problem slik jeg har opplevd dette, over tid så må man finne løsninger. Men TS er i den akutte fasen nå, og dette kan de aller fleste leger mye om.