Du som jobber med utagerende barn, se hit

[AnonymBruker]

Jeg har akkurat begynt i en ny jobb som miljøarbeider på en skole/institusjon for utagerende barn. Jeg har aldri jobbet med dette før, men har en utdanning som er relevant for jobben. Jeg synes det er en utrolig krevende jobb, og har vanskelig for å legge den ifra meg når jeg kommer hjem. Det er utagering i form av sparking, slåing, spytting etc. Har selv fått gjennomgått litt (ikke noe alvorlig), fordi eleven misforsto hva jeg hadde sagt. Dette er elever med svært vanskelig bakgrunn som tar alt veldig lett innover seg, selv om det aldri er noe som blir sagt rettet direkte mot dem.

Hvordan takler du å skille mellom jobb og hjemme? Jeg har tenkt på det som skjedde mellom meg meg og eleven en god stund, og skulle ønske jeg kunne fått snakket med vedkommende men nå skal h*n borte en stund. Merker det henger over meg når jeg føler alt ikke et på stell etter en dag på jobb. Men jeg har jo skjønt at det ofte er dårlige dager på jobb (fra elevenes side), og sånne hendelser er «vanlige» og det er ikke vi ansatte sin feil selv om det ofte kan føles slik.

Skulle gjerne hatt noen gode tips her. Jeg trives jo i jobben og det et dette jeg vil jobbe med, men må innrømme at å lese teori om feltet var lettere enn å praktisere det.

Anonymkode: b839a...82f

[AnonymBruker]

Prøver igjen...

Anonymkode: b839a...82f

[AnonymBruker]

Dette handler jo ikke om din jobb. Andre yrker har samme problematikk. De som steller alvorlig syke, ser folk dø, de som jobber i barnevern, de som er pengeinnkrevere, de som tar livet av dyr, tror du ikke de kan slite med å legge igjen jobben på jobb? 

Du må legge slike situasjoner bak deg. Selv om du kverner på de, betyr ikke det at barnet tenker over det lenger. Spesielt ikke hvis dette barnet ofte slår. Da er det en lang prosess å bygge tillit og relasjon til barnet som gjelder. 

Det kommer flere slike situasjoner når du har valgt et slikt yrke. Den første gir kanskje en støkk, men etterhvert når du har jobbet en stund vil du ikke bare oppleve færre situasjoner, men du vil også kunne forhindre dem og bearbeide dem på en bedre måte. Lykke til! 

Anonymkode: 225a1...674

[AnonymBruker]

Jobber med utagerende barn jeg også, i hovedsak tett oppfølgning av 2 stykker. Det er viktig å huske på at det er en grunn til at disse barna blir kalt utagerende. De har sine vansker og trenger ekstra hjelp. Hadde dagene vært greie ville de ikke behøvd ekstra hjelp, og i ditt tilfelle - egen skole/institusjon. Ta en dag av gangen og gjør så godt du kan! Hver dag med mine elever vil jeg kalle en kamp. Noen dager mye bedre enn andre, ander dager helt bånn i bøtta. Det er viktig å se glede i de små fremskritt og ikke henge seg så opp i det som går dårlig, når det er noe som må regnes med ved en slik jobb, dessverre. Jeg tenker på forskjellen jeg gjør for barna hver dag, når vi trossalt setter bedre rammer for deres liv!

Masse lykke til! 

Anonymkode: cf1d8...312

[AnonymBruker]

På 18.3.2019 den 16.01, AnonymBruker skrev:

Jeg har akkurat begynt i en ny jobb som miljøarbeider på en skole/institusjon for utagerende barn. Jeg har aldri jobbet med dette før, men har en utdanning som er relevant for jobben. Jeg synes det er en utrolig krevende jobb, og har vanskelig for å legge den ifra meg når jeg kommer hjem. Det er utagering i form av sparking, slåing, spytting etc. Har selv fått gjennomgått litt (ikke noe alvorlig), fordi eleven misforsto hva jeg hadde sagt. Dette er elever med svært vanskelig bakgrunn som tar alt veldig lett innover seg, selv om det aldri er noe som blir sagt rettet direkte mot dem.

Hvordan takler du å skille mellom jobb og hjemme? Jeg har tenkt på det som skjedde mellom meg meg og eleven en god stund, og skulle ønske jeg kunne fått snakket med vedkommende men nå skal h*n borte en stund. Merker det henger over meg når jeg føler alt ikke et på stell etter en dag på jobb. Men jeg har jo skjønt at det ofte er dårlige dager på jobb (fra elevenes side), og sånne hendelser er «vanlige» og det er ikke vi ansatte sin feil selv om det ofte kan føles slik.

Skulle gjerne hatt noen gode tips her. Jeg trives jo i jobben og det et dette jeg vil jobbe med, men må innrømme at å lese teori om feltet var lettere enn å praktisere det.

Anonymkode: b839a...82f

En skole for utagerende barn?? Finnes virkelig det i Norge? 

Anonymkode: a1398...66b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

En skole for utagerende barn?? Finnes virkelig det i Norge? 

Anonymkode: a1398...66b

Det finnes spesialskoler for barn med særlige behov ja. Det er skoler hvor de har ekstra ressurser for barn som trenger ekstra tilrettelegging i hverdagen.

Anonymkode: 4b228...2b1

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det finnes spesialskoler for barn med særlige behov ja. Det er skoler hvor de har ekstra ressurser for barn som trenger ekstra tilrettelegging i hverdagen.

Anonymkode: 4b228...2b1

Ja, det vet jeg. Som regel som en forsterket enhet i en vanlig skole. Med forsterket mener jeg økt lærer/pedagogtetthet. Her går barn med sammensatte og omfattende vansker. F.eks multihandikappede eller barn med autisme i kombinasjon med Downs syndrom. Men en spesialskole i Norge for utagerende barn har jeg aldri hørt om? 

Jeg trodde vi for lengst hadde gått bort fra å samle de utagerende barna? Hvem skal barna speile seg oppbyggende i på den skolen? Hvem skal de lære selvregulering fra? Hvem skal de lære samarbeid, tolmodighet og respekt for andre fra? 

Hvilke venner vil de få? Kun andre som sliter med å beherske seg og lett tyr til vold? Blir ikke utagering normaliteten for disse barna om alle med samme utfordring samles på en skole? 

 

Anonymkode: a1398...66b

[AnonymBruker]

jeg tenker du skal se på det at du tenker på barna etter jobb som en resurs og en styrke, det vitner om at du bryr deg. når man er ny i en jobb, spesielt innen noe man ikke har erfaring med, er dette helt vanlig og en prosess man må igjennom.  men kanskje du kan ta litt mer kontroll over tankene og brukere til en nyttig læringsprosess. gi tankene en fast stedig tid, eks på bussen hjem eller en 30 min etter du kommer hjem. gå igjennom hva som skjedde, det kan og være nyttig å føre dagbok over dette, så hva tenkte du, hva tror du eleven tenkte ut i fra reaksjonene du møtte, da jobber du med å sette deg inni den andres sted og etterhvert vil du tilpasse mer og mer av din egen atferd ut i fra hva du erfarer. dette vi skje uansett men det kan være nyttig å lære seg å ta kontroll over tankene og etterhvert også følelsene. for det aller viktigste i en sånn jobb er å føle og tenke og forstå den andre. hilsen en som jobber i barnevernet, en jobb med veldig mye følelser. 

Anonymkode: 6f0f5...5df

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det vet jeg. Som regel som en forsterket enhet i en vanlig skole. Med forsterket mener jeg økt lærer/pedagogtetthet. Her går barn med sammensatte og omfattende vansker. F.eks multihandikappede eller barn med autisme i kombinasjon med Downs syndrom. Men en spesialskole i Norge for utagerende barn har jeg aldri hørt om? 

Jeg trodde vi for lengst hadde gått bort fra å samle de utagerende barna? Hvem skal barna speile seg oppbyggende i på den skolen? Hvem skal de lære selvregulering fra? Hvem skal de lære samarbeid, tolmodighet og respekt for andre fra? 

Hvilke venner vil de få? Kun andre som sliter med å beherske seg og lett tyr til vold? Blir ikke utagering normaliteten for disse barna om alle med samme utfordring samles på en skole? 

 

Anonymkode: a1398...66b

Det er ikke alle disse barna som har ressursene/forutsetningene til å speile seg i andre. De har gjerne underliggende tilstander som gjør det vanskelig. 

Samtidig er det noen av disse barna som er såpass farlige og desruptive at å ha dem i "vanlig" klasse setter liv og helse i fare for resten av klassen. Det blir rett og slett å sette den ene foran de mange. Barn har også en lovfestet rett på trygg hverdag og skolegang. Noen ganger kan ikke disse to hensynene kombineres uten at den ene må få et alternativt tilbud. 

Anonymkode: b4666...a4c

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det vet jeg. Som regel som en forsterket enhet i en vanlig skole. Med forsterket mener jeg økt lærer/pedagogtetthet. Her går barn med sammensatte og omfattende vansker. F.eks multihandikappede eller barn med autisme i kombinasjon med Downs syndrom. Men en spesialskole i Norge for utagerende barn har jeg aldri hørt om? 

Jeg trodde vi for lengst hadde gått bort fra å samle de utagerende barna? Hvem skal barna speile seg oppbyggende i på den skolen? Hvem skal de lære selvregulering fra? Hvem skal de lære samarbeid, tolmodighet og respekt for andre fra? 

Hvilke venner vil de få? Kun andre som sliter med å beherske seg og lett tyr til vold? Blir ikke utagering normaliteten for disse barna om alle med samme utfordring samles på en skole? 

 

Anonymkode: a1398...66b

Tenker at ikke du forstår helt hvordan type elever som går på en sånn skole. Flere av spørsmålene dine ville ikke vært relevante da. Det handler om å samle kompetanse og erfaring på én plass, og ikke minst har skolens utforming masse å si, samt muligheter for tilrettelegging både for faglig og sosial utvikling

Anonymkode: 4c135...c8b

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det vet jeg. Som regel som en forsterket enhet i en vanlig skole. Med forsterket mener jeg økt lærer/pedagogtetthet. Her går barn med sammensatte og omfattende vansker. F.eks multihandikappede eller barn med autisme i kombinasjon med Downs syndrom. Men en spesialskole i Norge for utagerende barn har jeg aldri hørt om? 

Jeg trodde vi for lengst hadde gått bort fra å samle de utagerende barna? Hvem skal barna speile seg oppbyggende i på den skolen? Hvem skal de lære selvregulering fra? Hvem skal de lære samarbeid, tolmodighet og respekt for andre fra? 

Hvilke venner vil de få? Kun andre som sliter med å beherske seg og lett tyr til vold? Blir ikke utagering normaliteten for disse barna om alle med samme utfordring samles på en skole? 

 

Anonymkode: a1398...66b

Det handler jo selvfølgelig ikke om å samle utagerende barn på samme plass. Det handler om å samle ressurser og kompetanse for tilrettelegge på best mulig måte. Klassene består gjerne av maks fire elever hvor mange har en lærer/miljøarbeider pr barn. Dette er barn som ikke kan gå i «vanlige» klasser med andre barn. Mange har ikke noen forutsetning for å lære seg selvregulering, samarbeid, tålmodighet og respekt for andre. Dette er ofte barn med alvorlige utviklingsforstyrrelser, som ikke har venner på samme måte som du og jeg har venner. De trenger et tilrettelagt tilbud med svært god og tett oppfølgning, noe de ikke hadde fått på en «vanlig» skole. 

Anonymkode: 4b228...2b1