Mistenker en utbrenthet

[AnonymBruker]

Hei, er en mann i midten av 20-årene som mistenker veldig at jeg begynner å møte veggen. Var i et fast forhold fram til forrige sommer, og da vi gjorde det slutt ble det en ny begynnelse for meg. Jeg fikk meg ny jobb, ny bolig og var ivrig i å finne nye hobbyer. Jeg snakket nesten aldri om hun og meg med noen etter vi gjorde det slutt ettersom jeg har absolutt ingen som jeg kan snakke med om dette.

Når jeg flyttet til ny bolig begynte jeg å feste, ca. hver helg. Og det endte med at jeg alltid ble pære full og hadde verdens verste hangover dagen derpå. Jeg begynte å trene ca. 4-5 ganger i uken, og jeg prøver alltids å ha noe i ukedagene som ville gjøre meg glad. Besøke venner og familie osv. Tar meg nesten aldri en dag med avslapping. Har også hatt problemer med søvn. 

Her er casen. Sist fredagen skulle jeg til en søsken etter trening og jobb. Da jeg var der ble jeg skikkelig svimmel og tullete i hodet. Jeg klarte ikke å fokusere og jeg ante en mistanke om lavt blodsukker (ettersom jeg er i en periode med slanking også). Endte med å dra til legevakten, før faren min ringte meg og spurte: "Går det bra med deg?"

Jeg begynte å gråte nesten ukontrollert sammenhengende resten av kvelden, og fikk beskjed fra legen om at jeg hadde symptomer på å være utbrent. Jeg har siden fredag prøvd å ikke gjøre noe som helst. Var inne hele helgen og så på serie mens jeg slappet av med gitarspill og annet. På jobb i dag så skjer noe lignende som på fredag. Jeg har problemer med å fokusere, føles ut som jeg ikke har fått sove noe som helst, og jeg er bare generelt sliten. Er jeg på vei til å bli utmattet/utbrent? 

Gjerne gi tips til de av dere som har vært borte i noe lignende. 

Anonymkode: 588c2...cd3

[AnonymBruker]

Er sykemeldt på grunn av stress/utbrenthet selv. Stress gir mange forskjellige symptomer og viser seg i forskjellige grad/intensitet, bla også de symptomer du ramser opp. Det kan lønne seg å ta en sykemelding fra jobb (enten full eller delevis) Få sjekket opp av fastelegen din om de symptomene du opplever kan være annen sykdom. Har du mye tankestress, så er det fornuftig å forsøke tiltak for å redusere det, være mer tilstede her og nå isteden for å stresse rundtur gjøre noe for å dekke over egentlige følelser. Du har egentlig begynt lurt med å roe ned på privaten, men det kan også være lurt å roe ned helt også ved å være litt borte fra jobb. Noen av mine gode erfaringer for å senke stress er mindfullness øvelser (finnes på YouTube og som diverse apper), kjenne på min indre uro -ikke dekk den til med å begynne å gjøre ting -men sitt ned og kjenn på ubehaget, gå turer, gjør det som kjennes bra for kroppen din og ikke det som hodet sier du burde/skal/må gjøre (du må nemlig ingenting). Kan også være en ide å gå til noen som kan hjelpe deg med å sortere tanker og følelser. Lykke til, godt du har skjønt du må gjøre noen tiltak, man kan bli veldig dårlig av å gå med det du kjenner på nå altfor lenge. 

Anonymkode: 0afb6...dc9

[AnonymBruker]

Ja, dette kan være et tegn på at kroppen er sliten av stress/for mye i ilden og negativitet.. Du bør ta signalet på alvor nå, før det eskalerer og der kroppen bruker år, for å bli bra igjen. Erfart.. Hvis du fortsetter i samme tempo etc, kan flere symptomer dukke opp, vanlige er kvalme, tungpust, konsentrasjonvansker, ør/susete/svimmel, stiv/øm muskelatur/låsninger (nakke/skulder) murstein i brystet (trykk i brystet) brystsmerter (muskelatur) hjertebank/høy puls, tom for energi, refluks, nummenhet på steder i kroppen. Legen vil ev sjekke deg for vitamin/mineral mangel. 

God bedring, ta vare på deg selv. 

 

Anonymkode: 0c3bd...42b

[AnonymBruker]

Etterdøninger etter bruddet

Presses fysisk

Går på reservene ( slanking)

Forgiftes med alkohol 

Dette er destruktivt på alle måter. Finn indre ro. Mediter og slapp av. 

Feil jeg selv gjorde etter bruddet med min eks, var å investere i utseende. Jeg la ned mye tid i hår, trening, soling, negler, festing, slanking. Jeg måtte bevise for meg og omverdenen hvor vellykket jeg var, og det å få enhver kjekk mann, ble min egen konkurranse. Jeg måtte vite at jeg kunne få en ny kjæreste på en blunk, om det var ønsket.

Plutselig oppdaget legen celleforandringer. Selvsagt, jeg hadde jo klusset med mat og helse i så stor grad at hormoner kom i ubalanse og immunforsvaret var svekket. Jeg forelsket meg i menn som utnyttet sårbarheten min. Jeg drakk til jeg ikke klarte å gå. Jeg klarte ikke å konsentrere meg om jobb. Jeg ville leve livet som ung og fri, men var ikke meg selv og hadde ingen indre ro. Jeg sminket meg mye og la mye i utseende. Jeg søkte bekreftelse. Jeg var destruktiv.

Etter mange dater og mye refleksjon, definerte jeg til slutt hva jeg vil/ hvordan jeg vil leve livet. Jeg bestemte meg selv for at jeg skal elske meg selv. Det var vanskelig. Jeg sluttet å farge håret. Jeg sluttet å tvangstrene og har også lagt bort sminkesakene. Hvorfor skal mediene, bloggere og "playere" få sko seg på min usikkerhet?  Jeg bestemte meg bare for å tro så godt om meg selv at jeg faktisk setter meg selv høyere enn alt søppelet jeg får servert. Jeg trenger ingen kjekkas i livet mitt for å tro at jeg er bra nok.Jeg vil ha den snilleste, og jeg vil jobbe med å være den snilleste Jeg vil at de på jobben skal verdsette jobben min og ikke se på meg som " hun med den fine rumpa" eller hva det måtte være. Jeg ønsker ikke seksuell oppmerksomhet og kjærlighet på feil premisser. Jeg vil ikke skade kroppen min med alkohol. Hvorfor skal jeg utsette meg selv for noe jeg aldri ville ha unnet moren min eller en annen jeg var glad i å utsette seg for.

Vær glad i deg selv og sett ned foten. Finn ut hvorfor det gikk så langt? Hvem jobber du for? Er det aksept fra andre eller er det for din egen skyld?

 

Anonymkode: 77458...685