Jeg har lyst til å kverke Aspergersen!

[AnonymBruker]

Jeg hater han så inderlig. Han ødela livet mitt fra dag 1. Jeg fikk ikke en gang valget om jeg ville bo sammen med han. Dette er tvangsekteskap! Pga Aspergersen så blir jeg sittendes isolert i min leilighet hver eneste dag, bare jeg og han. Jeg blir så utslitt av å bo sammen med han at jeg såvidt orker det mest nødvendige som å handle og vaske opp. Han sliter meg helt ut. Jeg har ingen venner pga han for hver gang jeg prøver å si noe annet enn hei så begynner han å rote opp i hodet. Kjæreste har jeg ikke en gang prøvd meg på for da hadde Aspergersen klikka totalt. De eneste gangene jeg får fred her hjemme er om jeg skynter meg inn på soverommet og låser døra og gjemmer meg i klesskapet før Aspergersen finner meg. Jeg vil ikke bo sammen med han, men han tvinger meg. Hvor enn jeg går så innhenter han meg. 

Hva i alle dager skal jeg gjøre?

Anonymkode: 34cd9...48c

[AnonymBruker]

Går du til psykolog? At man har asperger betyr ikke at man må være isolert og slite med alt, det går an å finne måter å bli sosial på, finne steder med mennesker du kunne trivdes med. Er et par i venneflokken som har asperger, og selv om de sliter med sitt, så er de ikke isolerte og sitter hjemme hele dagen av den grunn. Men du må nok ha en spykolog med dybdekompetanse innen asperger for å finne ut hvordan du kan takle de følelsene du får og har

Anonymkode: cab9f...37e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Går du til psykolog? At man har asperger betyr ikke at man må være isolert og slite med alt, det går an å finne måter å bli sosial på, finne steder med mennesker du kunne trivdes med. Er et par i venneflokken som har asperger, og selv om de sliter med sitt, så er de ikke isolerte og sitter hjemme hele dagen av den grunn. Men du må nok ha en spykolog med dybdekompetanse innen asperger for å finne ut hvordan du kan takle de følelsene du får og har

Anonymkode: cab9f...37e

Alle her inne har jo tydeligvis "et par stykken i venneflokken med aspergers som har helt normale liv". Vet du hva? Å leve med autisme er ikke normalt! Å lever man helt normalt så er man feildiagnostisert

Anonymkode: 34cd9...48c

[Zaga]

Kjenner meg veldig igjen. Jeg er bare alene og sitter hjemme og har ingen venner eller kjæreste. Jeg får det bare ikke til. Jeg er så sosialt klønete og føler at alt det jeg sier eller gjør er feil.

[AnonymBruker]

Vet dere hva. Nå kommer jeg å si noe forferdelig upopulært hos dere.

  Er faktisk opp til dere hva dere gjør med diagnosen deres.  Dere har hengt  dere opp i hvor jævlig dere har det.  Jeg vet det er en del av diagnosen å få hang ups. 

Deres er å klage på hvor ille det er.  Virker som dere ikke helt Har satt dere ned å tenk på hvordan vil jeg ha det. Dere kommer ikke til å bli perfekte dere kommer ikke til å bli super sosiale. Men dere kan bli lykkelig.

Viss dere  prøver å finne ut mestring taktiker. Som ute med mennesker tre ganger i uken . Kino / butikk osv  kan bli mye . Men finn det som gir dere glede og få ladet dere opp.  En hel dag helt alene med pc spill uten å snakke med noen .før man er sosial igjen . 

Og det er det som er tingen til alle disse folkene dere mener har fått feil diagnose.  De har lært seg å mestre den.  Det er faktisk fult mulig. .

Anonymkode: dd76d...4bf

[AnonymBruker]

er du inspirert av andre tråder eller? hvorfor tenker du Aspergersen er en "han"? 

Anonymkode: 0f4f6...1b6

[Gjest SVK]

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Alle her inne har jo tydeligvis "et par stykken i venneflokken med aspergers som har helt normale liv". Vet du hva? Å leve med autisme er ikke normalt! Å lever man helt normalt så er man feildiagnostisert

Anonymkode: 34cd9...48c

Hvor skrev jeg at de har normale liv? Du har forsvarsmuren så hardt satt opp at du ikke leser det folk skriver før du svarer for å klage. Tror nok ikke noe videre innlegg er poeng i her... Du har bestemt deg for at du skal lide, og lide vil du så lenge det er det du vil

Anonymkode: cab9f...37e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvor skrev jeg at de har normale liv? Du har forsvarsmuren så hardt satt opp at du ikke leser det folk skriver før du svarer for å klage. Tror nok ikke noe videre innlegg er poeng i her... Du har bestemt deg for at du skal lide, og lide vil du så lenge det er det du vil

Anonymkode: cab9f...37e

Du skriver åpentbart kun for å provosere. Når ca 1 av 100 har en eller annen autismediagnose så er det litt rart at flere i din venneflokk har asperger, og att på til så er helt velfungerende. 

Det er sosiale vansker som er hovedsymtpomet på autisme og du kan ikke bare øve deg bort disse vanskene det vil du alltid ha. Det er forskjell på å være introvert å ha asperger! Når man har asperger så er vanskene såpass store og komplekse at du kan ikke bare lære deg å leve med det. De fleste med asperger ender opp ensom og alene uten jobb og utdanning.

Anonymkode: 34cd9...48c

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hater han så inderlig. Han ødela livet mitt fra dag 1. Jeg fikk ikke en gang valget om jeg ville bo sammen med han. Dette er tvangsekteskap! Pga Aspergersen så blir jeg sittendes isolert i min leilighet hver eneste dag, bare jeg og han. Jeg blir så utslitt av å bo sammen med han at jeg såvidt orker det mest nødvendige som å handle og vaske opp. Han sliter meg helt ut. Jeg har ingen venner pga han for hver gang jeg prøver å si noe annet enn hei så begynner han å rote opp i hodet. Kjæreste har jeg ikke en gang prøvd meg på for da hadde Aspergersen klikka totalt. De eneste gangene jeg får fred her hjemme er om jeg skynter meg inn på soverommet og låser døra og gjemmer meg i klesskapet før Aspergersen finner meg. Jeg vil ikke bo sammen med han, men han tvinger meg. Hvor enn jeg går så innhenter han meg. 

Hva i alle dager skal jeg gjøre?

Anonymkode: 34cd9...48c

Jeg føler med deg. Du skriver godt og velformulert. Måten din å skrive på er svært interresant. 

Liker du å skrive? Kunne du startet med å skrive tekster eller dikt? Eller kanskje en bok? Da får du en hobby ❤️

Endret 17. mars 2019 av Kjærlighetsbarn98

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du skriver åpentbart kun for å provosere. Når ca 1 av 100 har en eller annen autismediagnose så er det litt rart at flere i din venneflokk har asperger, og att på til så er helt velfungerende. 

Det er sosiale vansker som er hovedsymtpomet på autisme og du kan ikke bare øve deg bort disse vanskene det vil du alltid ha. Det er forskjell på å være introvert å ha asperger! Når man har asperger så er vanskene såpass store og komplekse at du kan ikke bare lære deg å leve med det. De fleste med asperger ender opp ensom og alene uten jobb og utdanning.

Anonymkode: 34cd9...48c

Jo de kan øves på. Og senker forventinger.  Nei du kommer ikke å være miss  populær. Men kan få d3g gode venner.  En eller 3 og det er faktisk godt nok.  Det som plager mange autister er de med diagnosene de for. Mange for angst diagnose. Noen add  og noen igjen lærevansker. Noen har Alle sammen. Viss du da Ikke har lært deg å mestre autismen . Da tar de andre diagnosen over. Og på meg virker det som angsten er den som står i høykant her. Ikke autismen.  Forselige måter å behandle diagnoser på må til. 

Anonymkode: dd76d...4bf

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Du skriver åpentbart kun for å provosere. Når ca 1 av 100 har en eller annen autismediagnose så er det litt rart at flere i din venneflokk har asperger, og att på til så er helt velfungerende. 

Det er sosiale vansker som er hovedsymtpomet på autisme og du kan ikke bare øve deg bort disse vanskene det vil du alltid ha. Det er forskjell på å være introvert å ha asperger! Når man har asperger så er vanskene såpass store og komplekse at du kan ikke bare lære deg å leve med det. De fleste med asperger ender opp ensom og alene uten jobb og utdanning.

Anonymkode: 34cd9...48c

Undersøkelser viser at de med asperger som tar høyere utdanning oftere havner i utdanninger som mattematikk og fysikk, enn for eksempel lærerutdanning. Det vil si at når jeg har en vennegjeng som er ganske så nerdete og som jobebr i diverse nerdete yrker (med eller uten utdanning), så er det mer sannsynlig å finne mennesker med asperger der, enn om jeg hadde en mer gjennomsnittlig vennegjeng bestående av kassadamer, lærere osv. 

I tillegg så finner man ofte flere aspergere innen 1 familie eller slekt. Så har du en nabofamilie som du vokste opp med, der du fortsatt er venn med sønnen og søskenbarnet, så kan det i seg selv gi deg 2 venner med asperger. 

Og jo, man kan øve på sosiale situasjoner. Problemet er at du ikke gidder eller ønsker. Du vil heller syntes synd på deg selv i et skap, enn å fine ut hva som kan hjelpe. Om du virkelig mener at du ikke kan bli beder, så er det heller ikke vits å sutre om det. Da må du finne en måte å akseptere det på. Du kan enten akseptere det og føle deg ok, eller du kan nekte akseptere det og lide og sutre resten av livet. Hvilket valg er mest logisk? Det er livskvaliteten din er ok? Eller det der du lider de neste 50 årene?

Anonymkode: cab9f...37e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jo de kan øves på. Og senker forventinger.  Nei du kommer ikke å være miss  populær. Men kan få d3g gode venner.  En eller 3 og det er faktisk godt nok.  Det som plager mange autister er de med diagnosene de for. Mange for angst diagnose. Noen add  og noen igjen lærevansker. Noen har Alle sammen. Viss du da Ikke har lært deg å mestre autismen . Da tar de andre diagnosen over. Og på meg virker det som angsten er den som står i høykant her. Ikke autismen.  Forselige måter å behandle diagnoser på må til. 

Anonymkode: dd76d...4bf

Jeg har vært kjæreste med en inni hodet i flere år. Problemet er at han ikke vet at jeg elsker han. Jeg føler hele livet bare glir forbi og alle klarer livet bra mens jeg har ikke kjæreste en gang. Det mange ikke skjønner når det gjelder aspergers er at man kan ikke bare øve seg til alt mulig.. ja du kan øve deg på å være sosial men du vil fortsatt ha svært store kompliserte utfordringer. Det er en del av diagnosen og autisme er ikke en diagnose som foravinner med alderen da har du nok fått feil diagnose i utgangspunktet.

Anonymkode: 34cd9...48c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært kjæreste med en inni hodet i flere år. Problemet er at han ikke vet at jeg elsker han. Jeg føler hele livet bare glir forbi og alle klarer livet bra mens jeg har ikke kjæreste en gang. Det mange ikke skjønner når det gjelder aspergers er at man kan ikke bare øve seg til alt mulig.. ja du kan øve deg på å være sosial men du vil fortsatt ha svært store kompliserte utfordringer. Det er en del av diagnosen og autisme er ikke en diagnose som foravinner med alderen da har du nok fått feil diagnose i utgangspunktet.

Anonymkode: 34cd9...48c

Wow, jeg har det likt. Er også på en måte kjæreste med en, jeg klarer ikke helt å slutte å tenke på han. Han bor ikke i nærheten av meg heller. Jeg har møtt menn i virkeligheten som jeg har datet, kalles vel dating, men får ikke følelser for de. Jeg er ikke schizofren så jeg går ikke og tror vi er sammen, men jeg dagdrømmer. Får så vondt av å tenke på at det mest sannsnylig aldri blir oss. Skammer meg så over å ha diagnosen i tillegg. Det er faktisk noen som sier at as er et av de enkleste diagnosene å leve med. Vet om noen som fikk behandling veldig tidlig og fungerer helt fint. Men dette gjelder ikke alle...

Anonymkode: 0f4f6...1b6

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært kjæreste med en inni hodet i flere år. Problemet er at han ikke vet at jeg elsker han. Jeg føler hele livet bare glir forbi og alle klarer livet bra mens jeg har ikke kjæreste en gang. Det mange ikke skjønner når det gjelder aspergers er at man kan ikke bare øve seg til alt mulig.. ja du kan øve deg på å være sosial men du vil fortsatt ha svært store kompliserte utfordringer. Det er en del av diagnosen og autisme er ikke en diagnose som foravinner med alderen da har du nok fått feil diagnose i utgangspunktet.

Anonymkode: 34cd9...48c

Hvorfor må du ha kjæreste? Er det å ha kjæreste eneste Lykke her i livet. Du vet at mange ikke har kjæreste . Du kan ha store utfordringer men likevel ha en godt liv utifra dette.  Virker på meg som du har hengt deg fast i det å ha kjæreste .  Viss du ser på deg selv . Hva er det du vil ha.  Ikke hva samfunn familie osv vil ha. Hva er din interesse.  Hva gjør deg lykkelig foruten om dette med kjæreste og sosialt. Hva gjør du?  

Anonymkode: dd76d...4bf

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Wow, jeg har det likt. Er også på en måte kjæreste med en, jeg klarer ikke helt å slutte å tenke på han. Han bor ikke i nærheten av meg heller. Jeg har møtt menn i virkeligheten som jeg har datet, kalles vel dating, men får ikke følelser for de. Jeg er ikke schizofren så jeg går ikke og tror vi er sammen, men jeg dagdrømmer. Får så vondt av å tenke på at det mest sannsnylig aldri blir oss. Skammer meg så over å ha diagnosen i tillegg. Det er faktisk noen som sier at as er et av de enkleste diagnosene å leve med. Vet om noen som fikk behandling veldig tidlig og fungerer helt fint. Men dette gjelder ikke alle...

Anonymkode: 0f4f6...1b6

Hvordan  kan det hjelpe å få kjæreste.  Jeg sliter litt med å skjønne at det er denne tingen som er så vanskelig.  Tror heller på å utvikle seg selv så kommer det man trenger etter vært.  Og tro meg en kjæreste er ikke bare Lykke og fryd.  Finnes ikke noe mer stressfylt og irriterende iblandt. 

Anonymkode: dd76d...4bf

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor må du ha kjæreste? Er det å ha kjæreste eneste Lykke her i livet. Du vet at mange ikke har kjæreste . Du kan ha store utfordringer men likevel ha en godt liv utifra dette.  Virker på meg som du har hengt deg fast i det å ha kjæreste .  Viss du ser på deg selv . Hva er det du vil ha.  Ikke hva samfunn familie osv vil ha. Hva er din interesse.  Hva gjør deg lykkelig foruten om dette med kjæreste og sosialt. Hva gjør du?  

Anonymkode: dd76d...4bf

Ikke ts, men selvfølgelig opplever vi også å forelske oss. Har du aldri vært forelska? Du skjlnner vel at det er vondt å ikke få den man vil ha, vedkommende finner noen alle eller liknende? Du har sikkert opplevd kjærlighetssorg på en eller annen måte. Kjæreste er ikke eneste lykke i livet nei! Men når man blir godt voksen og fremdeles er jomfru og aldri hatt noe nært forhold til noen føler man seg desto mer annerledes. Vi er mennesker og trenger å føle at vi hører til et sted. Å føle at noen vil ha deg! Det har jeg aldri kjent på. Jeg har kjent på at menn er interessert, men aldri opplevd den der at de virkelig er glad i deg. Har opplevd det med en jeg ikke vil ha, men han måtte jeg bare la være å svare. 

 

Anonymkode: 0f4f6...1b6

[Gjest ThotSlayer]

Fake it till you make it.

Jeg har aspergers og absolutt ingen jeg har møtt de siste årene kan merke det på meg at jeg har det.

Du må bare øve mye.

Etterhvert lærer du å lese situasjoner bedre enn vanlige mennesker. Bare jobb og jobb og jobb. 

Dessuten har du evner andre mennesker ikke har, så bruk tiden din på å fostre de. Min er f.eks å ikke trenge å lese til eksamen, men forstå alt jeg kommer over momentant og intuitivt..

Endret 17. mars 2019 av ThotSlayer

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan  kan det hjelpe å få kjæreste.  Jeg sliter litt med å skjønne at det er denne tingen som er så vanskelig.  Tror heller på å utvikle seg selv så kommer det man trenger etter vært.  Og tro meg en kjæreste er ikke bare Lykke og fryd.  Finnes ikke noe mer stressfylt og irriterende iblandt. 

Anonymkode: dd76d...4bf

Ser mange fine forhold. Jeg finner meg ikke kjæreste bare for å ha kjæreste. Det jeg ikke skjønner er folk som gjør nettopp det. Har et par venninner og noen i slekta som har funnet seg eldre menn med betydelig mer på bok enn de selv, som på en måte gir de økonomisk trygghet. Dette er ikke nok for meg isåfall.. 

Anonymkode: 0f4f6...1b6

[AnonymBruker]

Just now, ThotSlayer said:

Fake it till you make it.

Jeg har aspergers og absolutt ingen jeg har møtt de siste årene kan merke det på meg at jeg har det.

Du må bare øve mye.

Og det funker for noen, sånn som deg og meg, ingen merker egentlig på meg at jeg har det heller, nettopp fordi jeg har øvd meg mye og lært meg masse "skjulte" koder og sånt tull, men det koster jo allikevel mye mer energi å fungere på den måten, å late som man får det til, bare fordi man har observert og lært seg nok til å fake det.

Men mange av oss bare klarer ikke, eller orker ikke lenger, å fake så jævlig hele tiden, det er først og fremst slitsomt, og ikke minst så fjerner det oss fra oss selv, hvem vi er som person, selvfølelse og identitet.

Det er ikke bra å late som man er noe man ikke er, man skal være seg selv, og få aksept og forståelse på det grunnlaget, ikke hva eller hvem man later som man er!

Anonymkode: 9e18b...924