AnonymBruker Skrevet 15. mars 2019 #1 Skrevet 15. mars 2019 Har en venninne som nettopp har fått diagnosen stilt. Det forklarer ganske mye av oppførselen hennes gjennom årene. Hun stenger andre ute og vennegjengen har til tider trodd at hun rett og slett ikke «bryr seg». Det gjentar seg at avtaler også blir avlyst i siste liten. Det er utrolig vanskelig å forstå at noen kan ha det så vondt at de ikke skjønner hvordan de oppfører seg mot andre mennesker som står dem nær. Jeg lurer derfor på om det er flere som kjenner seg igjen som «pårørende» og hvordan er det med dere som har diagnosen, hvordan kan man stille opp på best mulig måte? Anonymkode: 0c9e2...595
AnonymBruker Skrevet 18. mars 2019 #2 Skrevet 18. mars 2019 Jeg går selv i behandling og depresjon /Dystymi var mistenkt. Men de utelukker det mer virker det som. Jeg kommer meg opp, men jeg er kraftig nedstemt. Jeg har muligens Asperger og føler en stor sorg over at jeg alltid kommer til å være litt annerledes! Jeg tærer på mine nærmeste, mer og mer. Livet er liksom ikke noe verdt til tross for at jeg er frisk.. Hva gjør hun annet en å avlyse? Jeg har ikke venner her jeg bor og de som er mine venner vet ikke hva jeg sliter med. Jeg ser ingen grunn til å bruke de som psykologer. Ved depresjon er det bare forståelse som hjelper. Ikke press henne til noe, men å ha psykdommen er ikke noe folk er stolt av så det er naturlig at hun trekker seg litt. Anonymkode: 9c0c0...d4b
AnonymBruker Skrevet 18. mars 2019 #3 Skrevet 18. mars 2019 Jeg har en bipolar lidelse og har hatt en alvorlig episode med depresjon nå. Jeg trekker meg unna alle andre enn de jeg bor sammen med (mann og barn), svarer ikke på SMS, møter ikke blikk til andre før jeg må, alt er et slit og ork.. jeg trenger folk rundt som tåler meg, også som deprimert. Jeg trenger ikke å bli spurt om hvordan det går med meg, for det vil jeg ikke fortelle om. Jeg trenger at andre tar initativ til kontakt med meg når jeg er som dårligst... Det er krevende å være pårørende... det er krevende å være den som har depresjon også, for den svartmaler også det friske og den personen man egentlig er... og det er synd, trist og vanskelig Anonymkode: 86540...cc4 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå