Panikkangst

[Gjest Margo]

Ok..

Så, i min tidlige ungdom opplevde jeg noe som for meg var veldig traumatisk (forsøkt voldtatt..kvelertak osv), og som følge av dette utviklet jeg panikkangst. Jeg har bearbeidet hendelsen bra, og ble kvitt panikkangsten, trodde jeg. Men, den har av og til dukket opp i løpet av livet - ved feks dødsfall i nær familie, samlivsbrudd, og nær døden opplevelse når førstemann ble født. Men det har vært enkelthendelser, altså bare et anfall og så ferdig, og jeg har forstått grunnen til at anfallet kommer (jeg tenker at kroppen kobler panikken til hendelser som fremstår farlige/sjokkartede), og dette er helt ok, det er bare kroppens måte å si at jeg fortsatt lever..på en måte. 

Men, i dag slo det ned som et lyn, midt i et møte! Herregud, jeg trodde seriøst jeg var på vei til å få et hjerteinfarkt. Det er så massivt og altoppslukende, det kjennes som hele kroppen brenner opp - innvendig. Jeg føler jeg gisper etter luft, tar meg til halsen fordi det føles ut som jeg skal kveles, det prikker foran øynene, og svetten renner fra pannen. Hjertet dundrer i vei, og kjennes ut som det skal komme ut av halsen, jeg skjelver i hele den fordømte kroppen! Jeg må jo se helt forstyrret ut?? Men nei, ingen rundt møtebordet la merke til noen ting?? Jeg har ikke hatt et anfall på mange år, og jeg har alltid forbundet anfallene som en naturlig konsekvens av at det er kaos rundt meg (som tidligere nevnt), og derfor er jeg et spørsmålstegn nå..hvorfor kom dette nå?? Alt er bra, livet er godt, barna er friske, mannen er frisk, familien rundt meg er friske og raske..ingenting skulle tilsi at et anfall skulle komme nå.

Og nå får jeg det ikke ut av hodet! Tenk om det skjer igjen mens jeg sitter i et møte..og tenk om jeg ikke klarer å puste meg gjennom det, og hente meg inn igjen. Jeg har alltid vært opptatt av at jeg ikke skal få angst for angsten..så hvordan kommer jeg ut av dette tankekjøret? Det gikk bra, jeg pustet meg gjennom, og fullførte det jeg startet på, men samtidig er det en klo av redsel der..den må jeg bli kvitt igjen! 

Er det noen andre som har det slik/har opplevd dette? Hvordan håndterer dere det i hverdagslivet? Hvorfor i all verden kommer slike anfall når alt er bra? 

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Jeg er glad for å høre at panikkanfallene ble borte og at du fikk bearbeidet hendelsene. 💜

Panikkanfall kan starte helt ut av det blå. Var du stresset? Hadde du sovet dårlig? Har du mye å gjøre? 

Det kan også tenkes at du ble trigget av noe ubevisst idag som gjorde at kroppen reagerte slik men uten at du ble klar over hva som utløste det. For de som har traumatiske hendelser bak seg så kan kroppen plutselig reagere på noe uten at man vet helt hva det var.