Flere som våkner i «panikk»?

[AnonymBruker]

Ofte så får jeg en slags panikkfølelse hvis jeg våkner på natta. Tenker at ingen liker meg og at jeg er mislykket osv. Det kverner og kverner så jeg ikke får sove igjen. Flere som opplever det? 

Anonymkode: a3718...0c7

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ofte så får jeg en slags panikkfølelse hvis jeg våkner på natta. Tenker at ingen liker meg og at jeg er mislykket osv. Det kverner og kverner så jeg ikke får sove igjen. Flere som opplever det? 

Anonymkode: a3718...0c7

Har noe lignende, jeg våkner hver natt i panikk om at jeg svelger en kjempe stor ting. Blir kvælt. Høres merkelig ut, men det er skikkelig ekkelt. Løper helt ut på gulvet, før jeg våkner til igjen🙄

Av og til våkner jeg i panikk fordi jeg har glemt en uvesentlig liten ting. 

J30:)

Anonymkode: 83b8e...a80

[AnonymBruker]

Ikke uvanlig nei....våkner også av nedbrytende tanker noen ganger.

Anonymkode: bb9ee...630

[AnonymBruker]

Samme her, noen ganger vet jeg det er mareritt, ettersom jeg kan huske noe av kontektsten av drømmen/marerittet. Andre ganger husker jeg ingenting, og det gjør det mer skummelt å føle den panikken som brer seg.

Psykologen min på DPS har hjulpet meg å tolke det jeg husker (må skrive ned den umiddelbare følelsen når jeg våkner), og som regel er de forbundet med et traume/tidligere hendelse som har videreutviklet seg. Jeg har lett for å krisemaksimere og videretolke "hva-kunne-skjedd-da" eller "hvis-det-skjer-så-skjer-sikkert-dette-og", og det er som regel det som har skjedd når jeg våkner i denne panikken. 

For meg hjalp det å endre rutinen på hva jeg gjorde før jeg sovnet, slik at kroppen ikke er i det samme gamle. Istedet for facebook og instagram, begynte jeg å lese rosablogger, om silikonpupper og selfier som jeg ikke interesserer meg i. Det hjalp også å lese donaldpocket og andre tegneserier.

Anonymkode: 57460...f47

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ofte så får jeg en slags panikkfølelse hvis jeg våkner på natta. Tenker at ingen liker meg og at jeg er mislykket osv. Det kverner og kverner så jeg ikke får sove igjen. Flere som opplever det? 

Anonymkode: a3718...0c7

Det er ikke uvanlig, nei.

Men det er heller ikke uhåndterlig, og derfor ingen grunn til å fortsette med.

Jeg anbefaler at du lar deg selv tenke ut tankene. Helst selvsagt ikke midt på natta - men la deg selv tenke ut tankene om mislykkethet. Velt deg i dem. Ikke skyv dem vekk. Å unngå dem får tanker til å virke "skumle".

Så når du vel og godt har tenkt igjennom scenarioet og sett på det litt fra alle bauger og kanter og gjort det noen ganger oppdager du gjerne at det bare er en tanke. Som "Hm: fisk til middag i dag?" Ufarlige greier.

Deretter setter du en tidsbegrensning på hvor lenge og hvor ofte du får tenke slik. Begynn med å snevre litt inn - du får lov til å tenke sånn hver gang tankene kommer ,men maks i 15 min - etter noen måneder bør du ha havnet nedpå at du kun "får lov" til å tenke sånn i feks en bolk på maks 2 timer hver måned. 

Kommer tankene utenom dette - ha en plan for hva du skal tenke på i stedet. Om det så er å ta deg en joggetur med musikk på øra så du får brent ut det negative, pusteøvelser mens du teller over hva du har i kjøleskapet - venn hjernen av med sitt nåværende tankemønster og sett et nytt. For du er jo sjefen - ikke hjerna.

Og som vedkommende over sier: gjør noe du forbinder med "kos" og "ufarlig" rett før du legger deg. Ikke se dokumentarer om klimakrisa, eller meld deg på en heftig diskusjon på kg, liksom. Les en hyggelig bok. Se en koselig video. Hør på musikk du liker.

Anonymkode: c0f37...538