Gå til innhold

Ptsd, isolasjon.....


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har kompleks ptsd diagnose.

Nå har jeg måtte slutte jobb og søke ufør pga det. 

Jeg isolerer meg. Får panikk følelse av å feks. Bli invitert i en bursdag. Føler jeg ikke har noe å gi. Vil ikke folk skal se..dette kaoset som er meg. 

Hva f..skal gjøre? Har mista meg selv fullstendig. Er så redd dette er sånn resten av mitt liv skal være. 

Jeg går i terapi, men føler ikke det hjelper stort... 

Anonymkode: daa5f...986

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Bruker du noe medisin? 

Anonymkode: 338ed...bce

  • Liker 1
Skrevet

Kan det være aktuelt å bytte terapeut, evt. undersøke alternative behandlingstiltak?

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har kompleks ptsd diagnose.

Nå har jeg måtte slutte jobb og søke ufør pga det. 

Jeg isolerer meg. Får panikk følelse av å feks. Bli invitert i en bursdag. Føler jeg ikke har noe å gi. Vil ikke folk skal se..dette kaoset som er meg. 

Hva f..skal gjøre? Har mista meg selv fullstendig. Er så redd dette er sånn resten av mitt liv skal være. 

Jeg går i terapi, men føler ikke det hjelper stort... 

Anonymkode: daa5f...986

Mange har nytte av medisiner i perioder. Hvilken type terapi får du? Stabilisering og trygging er viktig. 

Fikk du diagnosen grunnet hendelser som skjedde nylig/ da du var voksen, ettersom du har vært i jobb? Jeg har lignende plager grunnet psykisk mishandling i voksen alder.

Jeg håper at du beholder håpet om at du kan bli bra eller mye bedre, selv om det tar tid. :klem:

Anonymkode: 2e295...616

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har kompleks ptsd diagnose.

Nå har jeg måtte slutte jobb og søke ufør pga det. 

Jeg isolerer meg. Får panikk følelse av å feks. Bli invitert i en bursdag. Føler jeg ikke har noe å gi. Vil ikke folk skal se..dette kaoset som er meg. 

Hva f..skal gjøre? Har mista meg selv fullstendig. Er så redd dette er sånn resten av mitt liv skal være. 

Jeg går i terapi, men føler ikke det hjelper stort... 

Anonymkode: daa5f...986

Du må selv ta valget for hvordan du vil leve ditt liv. Har du ikke kontroll på deg selv, bør du skaffe det. Hva og hvordan du skal oppnå det , er det bare du som vet. Det er bare du som bestemmer. Det er ingen andre ansvarlige for ditt liv. 1. Bud er å ikke se på deg selv som et offer. For da overlater du ansvaret over på andre enn deg selv, noe som sikkert frister. 2.Bud er å slutte å spørre hvorfor det skjer og heller spørre deg selv; hva kan jeg gjøre for komme meg ut av denne situasjonen og hvordan skal jeg snu, slik at min fortid fører til en bedre fremtid. PTSD er et tullete begrep som din unnskyldning for å slippe å ta ansvar for deg selv. Du kan gjerne hvile deg på den, men den gir deg ingenting positivt . La diagnosen bli igjen hos psykologen og fokuser på hvordan du skal bygge deg opp. Det er mye lettere hvis omgivelsene har ansvar for deg? ! Så vet du også hvor du skal plassere skylden? 

3 bud lær å elske deg selv. Ingen andre liker deg hvis ikke engang du selv gjør det. Begynn å få tak i din egenverdi og bygg på det. Fortell deg selv og lag mantra, eller setninger om deg selv med positiv ordlyd. Gjenta det nok frem til du kjenner at ting endres. Da vil også andre se deg i nytt lys. 

Det er ingen andre som kan gjøre jobben. Så du må pent nødt til å lære å stole på deg selv. 

 

Anonymkode: 99052...9fd

  • Liker 1
Gjest Kjærlighetsbarn98
Skrevet

Jeg føler virkelig med deg. Det er fælt å slite med en slik diagnose. Du har en her som tenker på deg i det du står i. Du er sterk, du er en overlever. Om det å ikke jobbe gir deg bedre dager med redusert stress, så gjør du kanskje rett i å søke uføretrygd. Det trenger ikke være et nederlag. Det vil gi deg mer tid til å ta tak i alt du strever med, og kanskje vil du være i stand til å jobbe litt etterhvert. 

Hvor mye oppfølgning får du? Har du vurdert døgnbehandling ved f.eks Modum Bad? Tar du medisiner? F.eks for å sove bedre?

Du skal vite at jeg heier på deg. Virkelig. Det er tøft det du står i. Håper du blir godt møtt i hjelpeapparatet. 💜💜

Gjest Kjærlighetsbarn98
Skrevet
14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du må selv ta valget for hvordan du vil leve ditt liv. Har du ikke kontroll på deg selv, bør du skaffe det. Hva og hvordan du skal oppnå det , er det bare du som vet. Det er bare du som bestemmer. Det er ingen andre ansvarlige for ditt liv. 1. Bud er å ikke se på deg selv som et offer. For da overlater du ansvaret over på andre enn deg selv, noe som sikkert frister. 2.Bud er å slutte å spørre hvorfor det skjer og heller spørre deg selv; hva kan jeg gjøre for komme meg ut av denne situasjonen og hvordan skal jeg snu, slik at min fortid fører til en bedre fremtid. PTSD er et tullete begrep som din unnskyldning for å slippe å ta ansvar for deg selv. Du kan gjerne hvile deg på den, men den gir deg ingenting positivt . La diagnosen bli igjen hos psykologen og fokuser på hvordan du skal bygge deg opp. Det er mye lettere hvis omgivelsene har ansvar for deg? ! Så vet du også hvor du skal plassere skylden? 

3 bud lær å elske deg selv. Ingen andre liker deg hvis ikke engang du selv gjør det. Begynn å få tak i din egenverdi og bygg på det. Fortell deg selv og lag mantra, eller setninger om deg selv med positiv ordlyd. Gjenta det nok frem til du kjenner at ting endres. Da vil også andre se deg i nytt lys. 

Det er ingen andre som kan gjøre jobben. Så du må pent nødt til å lære å stole på deg selv. 

 

Anonymkode: 99052...9fd

1. PTSD er en sykdom. 

2. Dette er feil. Selvsagt kan man elske og bli glad i et menneske selv om denne personen skulle slite med å elske seg selv. Ofte er tankene man har om seg selv mye dårligere enn de tankene andre har om én. 

AnonymBruker
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har kompleks ptsd diagnose.

Nå har jeg måtte slutte jobb og søke ufør pga det. 

Jeg isolerer meg. Får panikk følelse av å feks. Bli invitert i en bursdag. Føler jeg ikke har noe å gi. Vil ikke folk skal se..dette kaoset som er meg. 

Hva f..skal gjøre? Har mista meg selv fullstendig. Er så redd dette er sånn resten av mitt liv skal være. 

Jeg går i terapi, men føler ikke det hjelper stort... 

Anonymkode: daa5f...986

Har du nære familiemedlemmer og/eller nære venner som du har et godt forhold til? Det er viktig å gjøre dagligdagse ting og hyggelige ting (gjerne hyggelige ting som du brukte å gjøre tidligere tidligere) sammen med mennesker som er nære. 
Det er også mulig å ha med familiemedlem(mer) til behandlingstimen, slik at din behandler kan fortelle den/de om hvordan de best kan støtte og hjelpe deg.

Hvis du ikke har noen nære, kan du eventuelt søke om å få en støttekontakt som kan være  sammen med deg og gjøre hyggelige ting sammen med deg noen timer pr uke.

Anonymkode: 2e295...616

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du må selv ta valget for hvordan du vil leve ditt liv. Har du ikke kontroll på deg selv, bør du skaffe det. Hva og hvordan du skal oppnå det , er det bare du som vet. Det er bare du som bestemmer. Det er ingen andre ansvarlige for ditt liv. 1. Bud er å ikke se på deg selv som et offer. For da overlater du ansvaret over på andre enn deg selv, noe som sikkert frister. 2.Bud er å slutte å spørre hvorfor det skjer og heller spørre deg selv; hva kan jeg gjøre for komme meg ut av denne situasjonen og hvordan skal jeg snu, slik at min fortid fører til en bedre fremtid. PTSD er et tullete begrep som din unnskyldning for å slippe å ta ansvar for deg selv. Du kan gjerne hvile deg på den, men den gir deg ingenting positivt . La diagnosen bli igjen hos psykologen og fokuser på hvordan du skal bygge deg opp. Det er mye lettere hvis omgivelsene har ansvar for deg? ! Så vet du også hvor du skal plassere skylden? 

3 bud lær å elske deg selv. Ingen andre liker deg hvis ikke engang du selv gjør det. Begynn å få tak i din egenverdi og bygg på det. Fortell deg selv og lag mantra, eller setninger om deg selv med positiv ordlyd. Gjenta det nok frem til du kjenner at ting endres. Da vil også andre se deg i nytt lys. 

Det er ingen andre som kan gjøre jobben. Så du må pent nødt til å lære å stole på deg selv. 

 

Anonymkode: 99052...9fd

Spar oss. Det er en lidelse, med synlige forandringer i hjernen. Les deg opp før du prøver å «hjelpe» med uvitenhet (selv om det sikkert er godt ment).

Anonymkode: ef0b6...355

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Legemiddelbehandling ved posttraumatisk stresslidelse. Legemidler mot depresjon (antidepressiva) brukes noen ganger dersom samtalebehandling ikke gir god nok lindring https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/angst/posttraumatisk-stresslidelse

---

Ta vare på deg selv. Få nok søvn, spis vanlig og pass på de daglige rutiner.

Vær sammen med dine nærmeste, oppsøk venner og snakk med dem som du føler deg fortrolig med.

Unngå å se for mye på TV og lese for mye i media. https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/angst/traumatiske-hendelser

---

Ulike selvhjelpsmetoder

Se mer her: https://www.krisepsykologi.no/informasjon-og-raad/traumer/

 

Anonymkode: 2e295...616

  • Liker 3
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har kompleks ptsd diagnose.

Nå har jeg måtte slutte jobb og søke ufør pga det. 

Jeg isolerer meg. Får panikk følelse av å feks. Bli invitert i en bursdag. Føler jeg ikke har noe å gi. Vil ikke folk skal se..dette kaoset som er meg. 

Hva f..skal gjøre? Har mista meg selv fullstendig. Er så redd dette er sånn resten av mitt liv skal være. 

Jeg går i terapi, men føler ikke det hjelper stort... 

Anonymkode: daa5f...986

Du kan bl a kontakte mental helses hjelpetelefon eller Kirkens SOS. 

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg må bare si TAKK for svar. 

Jeg tror jeg skal vurdere noen medisiner. Er bare så redd jeg skal bli som en annen person da. Har ingen erfaring med anti depressiva. Har det vært til hjelp for noen her? Følte du at du ble "nummen"? 

Anonymkode: daa5f...986

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må bare si TAKK for svar. 

Jeg tror jeg skal vurdere noen medisiner. Er bare så redd jeg skal bli som en annen person da. Har ingen erfaring med anti depressiva. Har det vært til hjelp for noen her? Følte du at du ble "nummen"? 

Anonymkode: daa5f...986

Hei! Jeg er usikker på om det er lov å dele medisinerfaringer eller å gi medisinråd på Kvinneguiden. Fastlegen din eller psykiater kan gi råd om hvilke medisiner som kan hjelpe deg, og skrive ut resept på disse. Jeg vet flere erfarer at det hjelper å bruke både antidepressiva og beroligende. Det er svært vanlig å føle seg nummen i kortere eller lengre perioder når man har traumelidelser.
Det er svært viktig at du kommer deg mer ut og er sosial sammen med mennesker. Hvis beroligende medisiner brukes på en fornuftig måte, vil en slik medisin også være til hjelp slik at man kommer seg mer ut for å være sammen med andre mennesker og ut for å gjøre ting.  Isolasjon kan føre til at man blir dårligere.

Anonymkode: 2e295...616

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må bare si TAKK for svar. 

Jeg tror jeg skal vurdere noen medisiner. Er bare så redd jeg skal bli som en annen person da. Har ingen erfaring med anti depressiva. Har det vært til hjelp for noen her? Følte du at du ble "nummen"? 

Anonymkode: daa5f...986

Mange erfarer at antidepressiva demper følelsene, noe som kan være til god hjelp ved angst og andre vonde følelser.

Anonymkode: 2e295...616

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Du kan også søke opp  tråder om medisinerfaringer og annet her https://forum.doktoronline.no/forum/7-psykiatri/
Jeg har sett at det er mer åpent for å dele medisinerfaringer på det forumet. Det er også mange ekspertsvar fra psykiater Nils Håvard Dahl på psykiatri der.

Anonymkode: 2e295...616

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
På 14.3.2019 den 8.13, AnonymBruker skrev:

Jeg må bare si TAKK for svar. 

Jeg tror jeg skal vurdere noen medisiner. Er bare så redd jeg skal bli som en annen person da. Har ingen erfaring med anti depressiva. Har det vært til hjelp for noen her? Følte du at du ble "nummen"? 

Anonymkode: daa5f...986

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg er også veldig isolert. To ting har hjulpet meg bittelitt de siste 8 mnd. Det ene er noen mnd med emdr-behandling. Forferdelig hardt mens det sto på,men jeg har troen på at det faktisk har hjulpet meg litt. Det andre er antidepressiva. De første mnd på medisinene var skikkelig harde. Jeg var nære å gi opp. Både pga bivirkninger og alle skrekkeksempel jeg leste på nettet. Men jeg holdt ut og jeg tror absolutt at de har hjulpet meg. Nå har jeg i alle fall bittelitt energi. Og jeg har et ønske om å gjøre ting. Alt fra å lese til å pusse opp til å være frivillig et sted. Jeg ønsker å utrette noe. Før kunne jeg sitte dag etter dag etter dag i sofaen. Ok, jeg sitter fortsatt mye der, men jeg føler meg ikke like stresset over ting samtidig som jeg har litt mer tiltakslyst. Det er så veldig deilig! 

Anonymkode: cee63...bd1

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...