Gå til innhold

Stebestemor..


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Nå ligger stebestemoren min for døden. Hun er bare rett over 70 har. Har vært i livet mitt i 19 år. 

Jeg har dårlig samvittighet. De siste tre årene har jeg bare møtt henne et par ganger i året tror jeg. Jeg har vært psykisk syk. Det har vært rus. Jeg har selv hanglet mellom liv og død. Hun har sendt melding noen ganger. Sagt at jeg må komme på besøk. Jeg har ikke klart å komme. Har hatt planer om det flere ganger, men jeg har ikke klart. Angst, deprimert, sliten. Fikk det ikke til. 

Nå er det for sent.. 

Jeg fikk besøkt henne på sykehuset i går. Fikk pratet med henne, holdt henne i hånden, sagt at jeg er lei meg for at jeg ikke har besøkt henne og at jeg er glad i henne. Hun sa hun forstod, at jeg ikke måtte gi opp livet. Spurte om det gikk bedre med meg. 

Jeg er glad for at jeg fikk tatt farvel. Glad jeg fikk den muligheten, men..Jeg føler meg dårlig. Nå er det nok bare snakk om timer, maks et døgn igjen, så er hun borte. 

Det er så trist og så feil at jeg har sviktet sånn, men det kan jeg ikke gjøre noe med nå. 

Det var jo ikke bare henne jeg trakk meg vekk fra. Jeg trakk meg vekk fra alle, men de andre ligger ikke for døden. De vil rekke å se at jeg nå gradvis er på vei tilbake til livet. De ser at jeg endelig tar imot hjelpen og at jeg fortsatt bryr meg selv om jeg har vært borte lenge. De som ikke vet hva de skal si til meg når vi møtes, de blir gradvis mindre usikker rundt meg. Jeg får vist de at jeg enda er glade i dem. Det får jeg ikke gjort med henne. Annet enn tårene mine hun så i går. Ordene hun fikk og hånden hun fikk holde i. 

Hun er et så godt og varmt menneske. Hun fortjener å leve. Hun har så mye å leve for. Men hun har levd med sykdommen i mange mange år. Hun er sliten og lei, og hun tok valget selv om å ikke motta mer behandling. Hun ønsker å hvile nå.. 

Skulle ønske det oppstod et mirakel hvor hun plutselig ble bra igjen, men det vil ikke skje. 

Anonymkode: 950fb...5e7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gå å sett deg med henne i natt på sykehuset? Vær med henne de siste timene og hold henne trygg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, herremann skrev:

Gå å sett deg med henne i natt på sykehuset? Vær med henne de siste timene og hold henne trygg. 

Hun har pappa, stemor, sin mann og ene barnebarnet. Det er nok ikke naturlig at jeg er der i den stunden. Av ulike grunner.. 

Anonymkode: 950fb...5e7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har tilgitt deg og forstått deg. Tilgi deg selv, og bruk denne erfaringen til å være bevisst på å ivareta deg selv og ditt forhold til andre. La det gjøre deg sterkere og mer bevisst, fremfor å la det bryte deg ned. Du kan ikke endre det som er for sent, men du kan endre fremtiden.

Anonymkode: afc63...3e4

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har aldri klandret deg, bare hatt et ønske om å være en del av livet ditt og til støtte for deg. Du må la det gå.

Du er selvsagt utrolig bevisst på følelsen av å ha skuffet henne, men hun har tilgitt. Jeg skjønner at ditt fokus er på deg, men hennes er nok ikke det. Ikke de andres heller. 

Omfavn følelsen, bry deg om dine medmennesker. Du skal ikke måtte sitte på noens dødsleie å be om unnskyldning igjen! Du skal gjøre ditt beste, og det er godt nok. Du skal reise deg opp av det hullet du har falt ned i. Nå er tida inne for å kjempe hardere enn noen sinne. For du er et empatisk og flott menneske, og du kommer til å ende opp med å hjelpe mange andre mennesker bare ved å være deg selv, hvis du klarer å reise deg nå.

Bare husk at vi har alle våre feil, og har ting vi angrer dypt på. Det beste man kan gjøre er å legge det bak seg og jobbe for at det skal gå bedre neste gang. Hver gang.

Anonymkode: 9b87b...4ec

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun har tilgitt deg og forstått deg. Tilgi deg selv, og bruk denne erfaringen til å være bevisst på å ivareta deg selv og ditt forhold til andre. La det gjøre deg sterkere og mer bevisst, fremfor å la det bryte deg ned. Du kan ikke endre det som er for sent, men du kan endre fremtiden.

Anonymkode: afc63...3e4

Takk for svar. Du har rett i det. Håper jeg kan klare det. 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun har aldri klandret deg, bare hatt et ønske om å være en del av livet ditt og til støtte for deg. Du må la det gå.

Du er selvsagt utrolig bevisst på følelsen av å ha skuffet henne, men hun har tilgitt. Jeg skjønner at ditt fokus er på deg, men hennes er nok ikke det. Ikke de andres heller. 

Omfavn følelsen, bry deg om dine medmennesker. Du skal ikke måtte sitte på noens dødsleie å be om unnskyldning igjen! Du skal gjøre ditt beste, og det er godt nok. Du skal reise deg opp av det hullet du har falt ned i. Nå er tida inne for å kjempe hardere enn noen sinne. For du er et empatisk og flott menneske, og du kommer til å ende opp med å hjelpe mange andre mennesker bare ved å være deg selv, hvis du klarer å reise deg nå.

Bare husk at vi har alle våre feil, og har ting vi angrer dypt på. Det beste man kan gjøre er å legge det bak seg og jobbe for at det skal gå bedre neste gang. Hver gang.

Anonymkode: 9b87b...4ec

Takk for svar. Det var veldig fint og godt å lese. Jeg merker det at samvittigheten tar over slik at jeg sliter med å fokusere på realiteten. At hun nå er på vei bort. Men jeg følte hun satt pris på at jeg kom og jeg er takknemlig for at jeg fikk gjort det. Nå håper jeg bare hun får slippe snart. Det må være en vond og ubehagelig måte å dø på. Hun fortjener å slippe nå. :hjerte:

Har lyst til å være til støtte for de i familien som står henne nærmest, men jeg vet ikke helt hvordan. Annet enn å bare være der når det er over. Dette er nok mye tyngre for de enn det er for meg. Hun har vært en viktig del av familien og vil etterlate et stort tomrom. :hjerte:

Anonymkode: 950fb...5e7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

I natt gikk hun bort. Jeg har vært på sykehjemmet og tatt farvel sammen med familien. Det gjorde vondt, men det var godt å være der. Både for min egen del, men også for å vise min støtte til dem som er i størst sorg.. 

Nå er hun blant oss alle. Varmen fra sola, brisen en vindfull dag, regnet og naturen. 

Anonymkode: 950fb...5e7

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du var hos henne, og du tok farvel. Du har gjort det du kunne utfra din egen personlige krise. Dette forstod hun garantert! Hun vet du brydde deg. Hun har vist at hun brydde seg om deg!  ❤️ 

Anonymkode: d5760...113

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du var hos henne, og du tok farvel. Du har gjort det du kunne utfra din egen personlige krise. Dette forstod hun garantert! Hun vet du brydde deg. Hun har vist at hun brydde seg om deg!  ❤️ 

Anonymkode: d5760...113

Takk. :hjerte:

Anonymkode: 950fb...5e7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kondolerer til deg og familien din ❤️

Anonymkode: 9b87b...4ec

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...