Barn som fortyrrer i timen.

[AnonymBruker]

TS, det kan hende ditt barn har adhd, og det må utredes hos spesialister, ikke godta en fastlege gir barnet i så ung farlige adhd medisiner uten barnet er utredet og faktisk har adhd, og det har blitt prøvd andre metoder først.

Skulle det vise seg at ditt barn skulle trenge medisin burde de være nærmer 9 år før dette blir gjort.

jeg synes ditt barn høres ut som et vanllig 6 åring, ikke la skole bølle seg til en diagnose han kanskje ikke har!

Og gi medisiner til et barn, og som et barn ikke trenger!

Adhd medisiner kan ha kraftige bivirkninger og dette skal kun gis med spesialister og psykolog!

Anonymkode: cd9a7...55f

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da er din barnelege kunskapløs.

Nei, man vokser ikke fra adhd.

Man ikke diagnosert før man er 6 år, det er ingen lege (håper jeg) som vil gi adhd medisin til et så ungt barn uten å prøvd ut forskjellige metoder.

Får meg så høres ut som han ikke adhd, og jeg anbefale deg å saksøke denne ugduglige legen, jeg garanterer deg dere vinner.

 

Jeg vil også på minne at veldig mange barn på 80 og 90 tallet, og fortsatt blir feil diagnose, for det er den letteste i diagnanosen å sette minst jobb, og bare gi medisiner,

adhd er veldig like andre diagnoser som bl annet traumer som da som sagt har kommet frem idag at de på 80-90 talle hadde.

 

Bare å google det, denne infomasjonen du gir her er feilaktiv, missvisende og farlig.

Anonymkode: cd9a7...55f

Da er psykologspesialisten hos min lokale BUP også kunnskapsløs.

Han presenterte tre mulige utfall.

1) Barnet vil resten av livet være avhengig av medisiner for å fungere normalt i hverdagen. 

2) Barnet lærer gode mestringsstrategier og greier å håndtere uroen og strukturere livet på en slik måte at det ikke trenger medisiner for å fungere normalt i hverdagen som voksen.

3) Barnet vokser av seg ADHD. Dvs at barnet ikke bare blir symptomfri, men at medisiner ikke lenger gir virkning og at man på eeg kan se at hjernebølgene gjennom modning og læring har endret seg til å bli normale/nevrotypiske. 

Hjernen kan endres. Et behandlingsforsøk (husker ikke hva det het) der elektroder kobles til frontallappen og styrer en film og filmen spilles av så lenge man fokuserer, stopper når fokus glipper og skrus på igjen ved å fokusere, har vist interessante resultater. Svært mange som har prøvd denne behandlingen, har i etterkant hatt markant lengre oppmerksomhetsspenn og mindre uro/flyktighet. Hjernen kan tydeligvis trenes opp til å jobbe riktig og øke kapasiteten for å jobbe riktig. Det vil neppe funke for alle, all den tid det er varierende hvor store utslag man har av ADHD, de med sterkest utslag vil kanhende ha bedre utbytte av medisiner enn hjernetrening, men hvem vet?

Anonymkode: 7a88d...efb

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

ADHD medisin på 6 åring? what the fuck, man kan jo ikke en gang diagnose før man er 6 år..

Får en omsorgsvikt fra skole og dps ol. Huff, nei ser at ingenting ikke har forandret seg siden jeg var barn, overbeviser megat jeg tok riktig beslitning å ikke få barn.

Anonymkode: cd9a7...55f

Min fikk diagnose da hun var fem og fikk medisiner før hun ble seks. Det endret livet hennes og reddet skolestart for henne. Det var selvsagt i samarbeid med psykologspesialist hos BUP, med tett oppfølging i oppstarten. I samarbeid med barnehagen (jeg ønsket spesifikt oppstart på medisiner våren før skolestart slik at kjente voksne kunne observere endringer) ble det gjort grundige skriftlige notater på observasjon av virkning, bivirkning og alle endringer både i sinnsstemning, fysiologi (f.eks bevegelsesmønster og matlyst) etc. Vi var grundige og det var helt trygt. 

Jeg vil råde alle som av spesialisthelsetjenesten blir anbefalt å medisinere et barn med ADHD å gi det et forsøk. Det kan gjøre en vanvittig forskjell i barnets mulighet til å mestre og fungere i hverdagen. Det gjør barnet i stand til å lære inn og bruke sosiale normer og mestringsstrategier som vil gi barnet alle muligheter til å bli en velfungerende voksen.

Anonymkode: 7a88d...efb

[AnonymBruker]

Lærer her.

Det er elever som bråker og er urolig i timene her og. Når vi har assistent blir noen urolige elever tatt ut av klasserommet. 

Jeg legger merke til at ofte har det med oppmerksomhet å gjøre. Enkelte barn starter å holde show for resten av klassen. De andre barna ler, eller viser en reaksjon. Har også opplevd at andre barn har reagert med sinne på sånn oppførsel, men den som «holdt showet» forstår ikke hvorfor andre barn blir frustrerte. 

Jeg prøver å snakke med disse barna om nettopp dette med å tiltrekke seg oppmerksomhet. Kan det være noe du kan gjøre? Lær de begrepene «tiltrekke seg oppmerksomhet», og still barnet åpne spørsmål. Hva skjer når han bråker? Hva tror han de andre elevene syns om det? Hva syns læreren om det? Er det rettferdig at han kan få bryte reglene? Hvorfor tuller han? Har han forslag til løsning? 

Og du må la han vite at det er hans VALG. Når han bråker så blir læreren streng, andre elever blir slitne, han får melding med hjem. Hvilket valg som han tok førte til alt dette? Han har to valg: tulle og bråke, eller følge reglene. Hvilket er det riktige valget, tror han? Han vet det nok egentlig. Hvem tok valget om å bråke for så å få melding hjem? Det var HAN. Ingen andre. 

Små barn trenger å få løpt fra seg, selvfølgelig. Men å tulle og tøyse og bråke ødelegger bare for de i lengden. De kan risikere å ikke bli likt av de andre barna. 

Anonymkode: cfefb...c7d

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da er psykologspesialisten hos min lokale BUP også kunnskapsløs.

Han presenterte tre mulige utfall.

1) Barnet vil resten av livet være avhengig av medisiner for å fungere normalt i hverdagen. 

2) Barnet lærer gode mestringsstrategier og greier å håndtere uroen og strukturere livet på en slik måte at det ikke trenger medisiner for å fungere normalt i hverdagen som voksen.

3) Barnet vokser av seg ADHD. Dvs at barnet ikke bare blir symptomfri, men at medisiner ikke lenger gir virkning og at man på eeg kan se at hjernebølgene gjennom modning og læring har endret seg til å bli normale/nevrotypiske. 

Hjernen kan endres. Et behandlingsforsøk (husker ikke hva det het) der elektroder kobles til frontallappen og styrer en film og filmen spilles av så lenge man fokuserer, stopper når fokus glipper og skrus på igjen ved å fokusere, har vist interessante resultater. Svært mange som har prøvd denne behandlingen, har i etterkant hatt markant lengre oppmerksomhetsspenn og mindre uro/flyktighet. Hjernen kan tydeligvis trenes opp til å jobbe riktig og øke kapasiteten for å jobbe riktig. Det vil neppe funke for alle, all den tid det er varierende hvor store utslag man har av ADHD, de med sterkest utslag vil kanhende ha bedre utbytte av medisiner enn hjernetrening, men hvem vet?

Anonymkode: 7a88d...efb

Vært igjennom det, hilsen en fra 90 tallet som  feil diagsnosert.

Og ja dessverre er min erfaring at de på bup enten er kunskapløse eller gidder ikke å gjøre jobben sin.

Anonymkode: cd9a7...55f

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Lærer her.

Det er elever som bråker og er urolig i timene her og. Når vi har assistent blir noen urolige elever tatt ut av klasserommet. 

Jeg legger merke til at ofte har det med oppmerksomhet å gjøre. Enkelte barn starter å holde show for resten av klassen. De andre barna ler, eller viser en reaksjon. Har også opplevd at andre barn har reagert med sinne på sånn oppførsel, men den som «holdt showet» forstår ikke hvorfor andre barn blir frustrerte. 

Jeg prøver å snakke med disse barna om nettopp dette med å tiltrekke seg oppmerksomhet. Kan det være noe du kan gjøre? Lær de begrepene «tiltrekke seg oppmerksomhet», og still barnet åpne spørsmål. Hva skjer når han bråker? Hva tror han de andre elevene syns om det? Hva syns læreren om det? Er det rettferdig at han kan få bryte reglene? Hvorfor tuller han? Har han forslag til løsning? 

Og du må la han vite at det er hans VALG. Når han bråker så blir læreren streng, andre elever blir slitne, han får melding med hjem. Hvilket valg som han tok førte til alt dette? Han har to valg: tulle og bråke, eller følge reglene. Hvilket er det riktige valget, tror han? Han vet det nok egentlig. Hvem tok valget om å bråke for så å få melding hjem? Det var HAN. Ingen andre. 

Små barn trenger å få løpt fra seg, selvfølgelig. Men å tulle og tøyse og bråke ødelegger bare for de i lengden. De kan risikere å ikke bli likt av de andre barna. 

Anonymkode: cfefb...c7d

Kjempe bra, husk også spør hvordan de har det.

Jeg ble plassert i spesial skole, og bare var bråk og slitt.

Ingen satt seg ned å spurte meg "hvordan har du det?"

"har du det bra?"

Det var psykologer og spesialister men ingen snakket til meg, kun foreldre og lærer ol

 

Når jeg gikk på vgs fikk en klem får første gang på mange år (godt mulig til og mulig første gang, da barndommen er tåkete)

det gikk helt rundt for meg, og følesen var så merkelig.

 

Kanskje livet mitt kunne ha vært anderledes om jeg hadde blitt sett? Og blitt tatt på alvor?

Snakket om mine føleser? Blitt vist kjærlighet?

 

Ingen brydde seg, og slik jeg ser det var det stort omsorgsvikt at det offentlig, skolene, pyskologoene, legene, BUP og selvsagt familien. 

Anonymkode: cd9a7...55f

[Mann1979]

16 hours ago, AnonymBruker said:

Har en 1klassing som forstyrrer mye i timene på skolen omtrent daglig. Og får omtrent annenhver dag melding hjem om at han ikke har oppført seg og at vi må ta opp dette hjemme og finne en løsning.

Har tatt opp dette med 6åringen, og det virker som at han tar det til seg, men det fortsetter. Fra barnehagen så har han alltid vært rolig og grei, men dette endret seg drastisk når han begynte på skole. 

Hjemme hører han stortsett etter. 

Er det noen som har vært i samme situasjon og har noen råd å komme med? 

Føler meg ganske makteløs når det ikke hjelper med noe av det vi gjør hjemme. belønningsystem er prøvd. 

  

 

 

Anonymkode: 363dc...f87

Her ville jeg ikke gitt meg om jeg var deg. Det er ikke sønnen din det er noe galt med. Det er ikke naturlig for 6 år gamle gutter å sitte i ro!

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da er din barnelege kunskapløs.

Nei, man vokser ikke fra adhd.

Man ikke diagnosert før man er 6 år, det er ingen lege (håper jeg) som vil gi adhd medisin til et så ungt barn uten å prøvd ut forskjellige metoder.

Får meg så høres ut som han ikke adhd, og jeg anbefale deg å saksøke denne ugduglige legen, jeg garanterer deg dere vinner.

 

Jeg vil også på minne at veldig mange barn på 80 og 90 tallet, og fortsatt blir feil diagnose, for det er den letteste i diagnanosen å sette minst jobb, og bare gi medisiner,

adhd er veldig like andre diagnoser som bl annet traumer som da som sagt har kommet frem idag at de på 80-90 talle hadde.

 

Bare å google det, denne infomasjonen du gir her er feilaktiv, missvisende og farlig.

Anonymkode: cd9a7...55f

Dette ble barnet utredet for i to år før han begynte på medisin. BUP, PPT, spesialist, barnelege, barnehage.... alle var enige, det var et klokkeklart tilfelle av ADHD. Han ble bl.a. observert i barnehagen fra han var 4 av BUP spesialister. Var på undersøkelse hos dem på kontorene deres. Var hos barnelege/spesialist.

De ville vi skulle prøve medisin i samarbeid med skolen, så vi begynte med medisin ved skolestart. Da skulle vi foreldre og skole/lærere fylle ut separate skjemaer, og hver for oss beskrive og krysse av for hvordan det funket og hvordan barnet var i det daglige i skolen. 

I tillegg ga de oss boks med "luremedisin" ved et tilfelle. Uten at vi visste det selvfølgelig. Det var en boks med Ritalin der enkelte kapsler var byttet ut med kapsler uten medisin i. Det merket vi selvfølgelig med en gang, på barnets atferd de dagene han hadde fått luremedisin. Skolen også. Så da fylte vi ut skjemaene (hver for oss og uten å vite hva de andre svarte) daglig og på dagene med luremedisin, fylte vi ut likt med skolen uten å vite det. ALLE merket når barnet ikke hadde fått medisinen sin. Han klarte ikke sitte stille og spise en gang. Hverken hjemme eller på skolen.

Som en mor til en i klassen hans bemerket en gang da jeg kom for å hente sønnen min etter en bursdag: "Dere må da være fryktelig slitne...???"

 

Anonymkode: 5fa73...d02

[AnonymBruker]

http://adhdnorge.no/barn/barn-og-unge/om-adhd-til-foreldre/

De fleste barn får ikke en ADHD-diagnose før i skolealder, fordi det i gjennomsnitt tar cirka fire år med utredninger fra man mistenker en diagnose til man faktisk får den.

Anonymkode: cd9a7...55f

[AnonymBruker]

4 år før barn får ADHD-diagnose

Michael B. Lensing forteller at det tar lang tid fra en bekymring blir meldt til en diagnose blir stilt.

- En undersøkelse fra 2004 viser at det tar fire år fra en bekymring er meldt til diagnosen er stilt. Mange foreldre kjemper en hard kamp inn mot helsevesenet. Ikke alt som ser ut til å være ADHD er ADHD, det kan være noe annet og bør tas alvorlig, sier Lensing.

- Det som er viktig er å komme til tidlig slik at barnet får rett tilrettelegging, fortsetter han.

Lensing påpeker også at en ADHD-diagnose ikke er konstant.

- Det kan være at man fyller kriteriene der og da, men at barnet etter hvert utvikler seg og ikke fyller kriteriene for ADHD-diagnose lenger. Det er viktig å understreke at forskning viser at de fleste med ADHD vil ha vedvarende vansker opp i voksen alder.

https://www.lommelegen.no/barnehelse/artikkel/slik-stilles-en-adhd-diagnose-hos-barn/69000218

Anonymkode: cd9a7...55f

[AnonymBruker]

Er det meg du legger ut disse sitatene og linkene for? Jeg skjønner ikke hvem du tror du er, som uten å ha møtt barnet mitt engang, tror du kan sitte der og avfeie alle ekspertene og fagfolkenes diagnose. Unnskyld meg, men jeg gir litt faen i hva en vilkårlig person sier på internett.

Fra mistanken om ADHD begynte og til barnet begynte på medisin, tok det flere år. Barnehagen mistenkte dette allerede før barnet var to år. De tok opp dette med oss. Vi var klar over at barnet vårt "ikke var som alle andre", så det kom ikke som noen overraskelse. Men BUP osv ble ikke koblet inn før barnet var ca 4. Dette for å avklare ting før skolestart, så han ikke skulle få ødelagt skolehverdagen sin (eller ødelegge andres....) for lenge.

Dette var i årene 2004-2006.

Anonymkode: 5fa73...d02

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Er det meg du legger ut disse sitatene og linkene for? Jeg skjønner ikke hvem du tror du er, som uten å ha møtt barnet mitt engang, tror du kan sitte der og avfeie alle ekspertene og fagfolkenes diagnose. Unnskyld meg, men jeg gir litt faen i hva en vilkårlig person sier på internett.

Fra mistanken om ADHD begynte og til barnet begynte på medisin, tok det flere år. Barnehagen mistenkte dette allerede før barnet var to år. De tok opp dette med oss. Vi var klar over at barnet vårt "ikke var som alle andre", så det kom ikke som noen overraskelse. Men BUP osv ble ikke koblet inn før barnet var ca 4. Dette for å avklare ting før skolestart, så han ikke skulle få ødelagt skolehverdagen sin (eller ødelegge andres....) for lenge.

Dette var i årene 2004-2006.

Anonymkode: 5fa73...d02

Wow, for en reaksjon, nei alt handler ikke om deg.

Jeg får en god klump i hjerte når jeg høre slike historier, og er utrolig glad for at det har ordnet seg for ditt barn og for deg,

MEN man skal ikke overse at andre har hatt en dårlig erfaring, og siden ts har spurt om råd og tips gir jeg den erfaringen jeg har, og alt informasjon er til TS. 

 

Alt handler ikke om deg.

Hadde det handlet om deg, hadde jeg sitert deg.

Anonymkode: cd9a7...55f

[Snaskesnusken]

På 13.3.2019 den 21.20, AnonymBruker skrev:

Da er din barnelege kunskapløs.

Nei, man vokser ikke fra adhd.

Man ikke diagnosert før man er 6 år, det er ingen lege (håper jeg) som vil gi adhd medisin til et så ungt barn uten å prøvd ut forskjellige metoder.

Får meg så høres ut som han ikke adhd, og jeg anbefale deg å saksøke denne ugduglige legen, jeg garanterer deg dere vinner.

 

Jeg vil også på minne at veldig mange barn på 80 og 90 tallet, og fortsatt blir feil diagnose, for det er den letteste i diagnanosen å sette minst jobb, og bare gi medisiner,

adhd er veldig like andre diagnoser som bl annet traumer som da som sagt har kommet frem idag at de på 80-90 talle hadde.

 

Bare å google det, denne infomasjonen du gir her er feilaktiv, missvisende og farlig.

Anonymkode: cd9a7...55f

https://www.nrk.no/trondelag/nye-funn-fra-omfattende-studie_-barn-_vokser_-av-seg-adhd-symptomer-1.13856162

[AnonymBruker]

Dagens skolesystem er dessverre ikke lagt opp til at 6-åringer skal gå på skolen. Det er et enormt press på disse små barna og de skal gjennom altfor mye teori det første året på skolen. Leken kommer i andre rekke, i hvert fall hos oss, og det merkes på elevene. 

Ts: det er absolutt ikke sikkert det er noe galt med din gutt. Det kan godt handle om at han ikke er klar for å sitte stille flere timer om dagen og jeg forstår han godt. Sier meg enig i flere over her, be om et møte med lærer og lag en plan på hvordan dere sammen kan finne løsninger som fungerer for din gutt. 

Hilsen litt frustrert lærer

Anonymkode: 18e16...dd0

[Vera Vinge]

Utrolig merkelig håndtering av lærer når det lærer får dette til å høres ut som dere foreldres problem og at dere er ansvarlige for å løse situasjonen. Ja, dere kan snakke med barnet, men mange 6-åringer er impulsive og lever i øyeblikket, så gårsdagens samtale hjemme kan være fort glemt i klasserommet. Jeg er også enig med flere i at dagens skole ikke nødvendigvis er lagt opp etter en aktiv 6-årings behov. Mange trenger flere timers fysisk aktivitet hver dag for å klare å sitte rolig og konsentrere seg. De trenger ikke å ha Adhd av den grunn heller, til de mange som nevner Adhd. Det er med god grunn mange vil være avventende til å sette en slik diagnose i den alderen, nettopp fordi det er normalt for alderen å være vimsete og fysisk urolig (innen visse grenser, så klart). Når foreldrene heller ikke ser denne oppførselen hjemme, tyder det jo på at det er noe i skolesituasjonen som trigger ham. 

I følge min 1. klassings lærer er det helt vanlig at mange har kort oppmerksomhets"span" (husker ikke hva det heter på norsk), og at hun må jobbe mye med arbeidsro, da det er mange med lopper i blodet. Noen ganger har hun lengre friminutt fordi hun ser det er mange som trenger å løpe fra seg. 

[AnonymBruker]

38 minutter siden, Snaskesnusken skrev:

https://www.nrk.no/trondelag/nye-funn-fra-omfattende-studie_-barn-_vokser_-av-seg-adhd-symptomer-1.13856162

Takk for linken, den var veldig informativ, og jeg anbefaler å lese artikkelen.

Barn kan «vokse» av seg ADHD-symptomer.

Mangel på venner i barnehage eller skole kan gi konsentrasjonsvansker, nedsatt evne til å mestre sinne og økt forekomst av ADHD-symptomer.

 

Og det ser ut til at de ungene som blir utestengt fra vanlig fellesskap, i større grad utvikler ADHD-symptomer enn de som blir integrert, sier Wichstrøm og fortsetter:

– Selve det å ikke være integrert i et barnefellesskap, gjør at man ikke lærer hvordan man skal regulere adferden sin. Altså at man ikke vet når man skal si stopp. Man vet ikke hva som passer seg eller ikke, sier Wichstrøm.

Anonymkode: cd9a7...55f

[AnonymBruker]

Jeg tipset om ppt lengre opp i tråden..

Tenkte da at de kunne se å vurdere han i skolesammenheng. Kan han f.eks ha dysleksi? Kan være at han er en skikkelig gløgg gutt, men sliter med å få med seg tekst og slikt. Har du pratet åpent med han, latt han få si det han mener og tror om saken? Barnets meninger og tanker er viktig og få med/finne ut av, siden det er han det hele handler om. Men han må også forstå konsekvensen av det han gjør. At det plager de andre i klassen, selv om noen ler og gir litt bensin på bålet.

Hvordan er han hjemme? Mye aktiv der også på samme måte som på skolen? Du sier han stort sett hører etter, og det er jo bra 😊 Har han ting han gjør hjemme å mestrer? F.eks rydde rommet sitt, vanne blomster, hente post (hvis det er mulig), hjelpe til med middag ved å skrelle gulrot, lage potetmos eller saus. 

I bunn og grunn kan han være en helt normal gutt med mye energi i kroppen. Da vil idrett være veien og gå. Finn ut hva han liker eller har lyst å prøve. Har selv god erfaring fra ridning og kampsport med mine(taekwondo), da det får ut energi og samtidig lærer disiplin. + at det er spennende å sitte å se på. Mine gutter har jeg måtte hjelpe frem ved hjelp av mestring hjemme. Jeg drev i mange år alene med 2 som trengte mer hjelp før vi ble hørt.. Men det var verdt det 👍 

Det er mye mer enn bare adhd som kan lage tull i en skolehverdag. Blir litt svett over at det stort sett er bare det som blir dratt opp hver gang. Jeg har selv 2 stk med adhd, ene har også asperger og tourettes, så kjenner godt til den delen. Men å si nesten bastant at "han har sikkert adhd" blir tatt litt lett på i mange sammenhenger. Å hjelpe barnet tidlig så det ikke ender med en gutt som ikke vil på/hater skolen er gull. Ppt og evt bup kan hjelpe med dette uansett hva han kanskje har vanskeligheter med. 

Anonymkode: 6d37b...2f3

[AnonymBruker]

Vi fikk også høre at det var oss som foreldre som måtte gjøre ting annerledes for at det skulle bli bedre på skolen. 

Det var først da skolen fikk hjelp av vernepleier fra tilrettelagte tjenester at ting bli bedre. Vi har ikke gjort noe annerledes.

Han har forøvrig en genfeil som disponerer for ADHD, så han utredes for det nå.

Anonymkode: d678b...a20

[AnonymBruker]

På 13.3.2019 den 20.23, AnonymBruker skrev:

Har en 1klassing som forstyrrer mye i timene på skolen omtrent daglig. Og får omtrent annenhver dag melding hjem om at han ikke har oppført seg og at vi må ta opp dette hjemme og finne en løsning.

Har tatt opp dette med 6åringen, og det virker som at han tar det til seg, men det fortsetter. Fra barnehagen så har han alltid vært rolig og grei, men dette endret seg drastisk når han begynte på skole. 

Hjemme hører han stortsett etter. 

Er det noen som har vært i samme situasjon og har noen råd å komme med? 

Føler meg ganske makteløs når det ikke hjelper med noe av det vi gjør hjemme. belønningsystem er prøvd. 

 

 

 

Anonymkode: 363dc...f87

Skjønner deg så godt. Det er fortvilende å være den mammaen med den « bråkete ungen». Særlig siden du ikke er der selv, og kan gjøre noe.. 

et forslag: kan du, sønnen din og læreren ta et felles møte? Så blir dere enige om hva konkret dere forventer av gutten. I starten av timen, og hjemme på morgenen, minner dere ham på hva dere har blitt enige om. Legg til at dere stoler på ham, og har tiltro til at han klarer det. 

Sørg også for åpne kommunikasjonslinjer mellom deg og læreren. Så når han klarer de målene dere har satt, blir han møtt hjemme med et stort smil og hurra-rop. Kanskje du da også kan gi ham en belønning som går på positivt samvær mellom dere? Feks lese bok sammen, felles lek med favorittleken etc? 

Og sist, men ikke minst: stå på og ikke gi opp. Endring tar tid. Men læreren har også et ansvar; tydelige forventninger, høylytt ros når han klarer det, og små påminnelser gjennom dagen I FORKANT (ikke etterkant). 

Ønsker deg masse lykke til, og sender deg en styrkeklem❤️

Anonymkode: 46fae...505

[Celtic Heart]

Jeg er mamma til en urokråke.

Det skulle ta mange år for oss å få hjelp, hvilket egentlig er merkelig da jeg har et barn til som har fått mer hjelp enn han egentlig har trengt.

Min sønn kjedet seg på skolen og det bidro til starten på problemene. Jo mer han kjedet seg jo mere tull fant han på. 

Gutten ble etter mye om og men diagnostisert med ad/HD i en alder av 9. Broren fikk diagnosen da han var 4, men er et mye klarere og alvorlig tilfelle. Da gikk han allerede i fjerde klasse og hadde mangler i kunnskapen fordi han ikke lenger lå langt fremme da problemet ikke ble fulgt opp på annet nivå enn masse møter med bebreidelse av oss foreldre og brev hjem med all ugangen.

Først da han begynte i 8 klasse fikk han en lærer som så en gutt med problemer og ikke et problembarn. Tett oppfølging med bup, ppt og skole og vi fikk begynt å snu. Gutten fikk diagnosen skrivemotoriske lærevansker, sosial angst i tillegg til ADHD.

Han går nå siste året på vgs, karakterene har gått fra 2,2 i snitt i 8 klasse til 5,5!!! nå til jul.

Barnet som fikk hjelpen tidlig har aldri slitt på skolen og er nå i full fart på vei fremover mot ingeniørutdannelse, til tross for diagnosene ADHD og Asperger syndrom i lettere grad.

 

Jo tidligere dere får hjelp av ppt, det er ikke nødvendigvis snakk om diagnose, men tilrettelegging av undervisning for at den skal fenge å nå inn. 

Og du kan fint ta kontakt med ppt selv.