Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet
På 15.3.2019 den 15.15, Knirke skrev:

 

Ikke meg du siterer, men vedkommende mener ikke dere er dumme for at dere respekterer og setter pris på butikkansatte (som alle i denne tråden angivelig gjør), men dere er temmelig dumme om dere benekter at det finnes lavstatusjobber.

For the record (siden jeg vet hvordan KG hylekoret kan utarte seg): Å si at det finnes klasseforskjeller i arbeidslivet er ikke det samme som å se ned på noen. Man bare understreker et faktum.

På den måten ja. 

Jeg kjenner jeg er veldig glad for at jeg ikke er så inne i den organiseringen av visittkorttitler som baserer seg på status. Kan det skyldes at gjennom et halvlangt liv så har jeg blitt kjent med bra og mindre bra mennesker med absolutt alle ulike titler på visittkortene sine. De eneste yrkesgruppene jeg ikke har kjennskap til (så langt jeg vet) er yrkesmordere og industrispioner.

Som veldig ung og nyutdannet hadde vel også jeg en forestilling om at folk med de høyeste posisjonene og fineste visittkortene var viktige, men den feiloppfatningen forsvant ganske fort. Og så gjør ikke jobbene min i dag det noe lettere å kategorisere folk etter tittel eller utdannelse. Jeg ser det verste av menneskets natur, og også av og til det beste. 

Kan bare snakke for meg selv, og for de av mine kolleger som jeg virkelig kjenner.

Anonymkode: dfb0c...bbc

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
På 13.3.2019 den 19.14, AnonymBruker skrev:

Så en uføretrygda professor med høy kulturell kapital, sosial kapital og økonomisk kapital har mindre status enn en uten utdanning som jobber i kassa på Rema? Synes forøvrig det er litt rart at ts er blitt arbeidsfør etter kun 2 år som ufør, når det å få innvilget ufør er såpass strengt. Jeg regner med hun er frisk? Eller er det deltid?

Anonymkode: 94e03...e49

Ja, en uføretrygda har lavere status enn en som er i jobb. 

Anonymkode: 3df16...a6b

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja, en uføretrygda har lavere status enn en som er i jobb. 

Anonymkode: 3df16...a6b

Der er jeg uenig.

Anonymkode: 94e03...e49

AnonymBruker
Skrevet
34 minutter siden, Grønt blad skrev:

Men du vet da ikke hvor TS skal jobbe, hvordan sjefen, arbeidsmiljøet eller kundene er. Når du ikke vet det, så kan du ikke uttale deg så skråsikkert.

Om det ikke fungerer for TS å jobbe, så kan han/hun jo bare slutte. Så enkelt er det. Men det kan også hende at å jobbe på Rema fungerer godt for TS.

Du vet heller ikke noe om TS' forkunnskaper og egenskaper for studier eller annen utdanning, eller hva som finnes av utdanningsmuligheter der han/hun bor. 

Kort oppsummert. Du uttaler deg skråsikkert om en situasjon du ikke har innsikt i. Det holder ikke å uttale seg generelt.

 

Jeg uttaler meg på bakgrunn av min egen erfaring hva gjelder lavstatusstillinger jeg hadde for over 10 år siden og situasjonen har ikke blitt bedre, nei. 

Jeg uttaler meg også på bakgrunn av fakta og hva som er snittlønna i disse yrkene.

https://frifagbevegelse.no/nyheter/dette-er-snittlonna-i-over-300-yrker-6.158.609823.69a4315794

Og ikke minst, så uttaler jeg meg på bakgrunn av den infoen TS har gitt. Utifra det jeg kan se er TS rundt 24 år gammel (1995). Ergo er det naturlig for min del å gå utifra at TS er ung ufør og har ekstra ufør sats som ung ufør under 26 år. Det er også rimelig å anta at TS ble ufør altså allerede som 21 - 22 åring. Så det er det jeg går uifra og jeg tror ikke at det er så galt å gå utifra det. Med mindre TS har opplevd en sterk fysisk skade på jobben (noe jeg tviler på siden TS skal prøve seg i jobb), så går jeg utifra at grunnen til ufør er sterkt psykisk problem. Dermed er alt jeg har sagt helt riktig. Lavstatusjobb er ikke en plass som får en til å føle seg bedre - på et generelt grunnlag. Så ja, den plassen TS skal jobbe kan være unntak og "skikkelig bra". 

Men jeg minner på igjen - alt kan til og med være bra, men du slår ikke teknologien. Plutselig kan noen i "Rema" bestemme at nå skal vi ha selvbetjening, så er TS blitt erstattet på null-komma-niks. Dette er som sagt en "dead end", utdøede type jobb som er dårlig betalt. 

 

Anonymkode: ea03b...adc

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men det er to helt forskjellige ting. Det er ingen som har påstått at høystatusjobb er en jobb du eventuelt bare "slapper av" i. Men den store forskjellen er kompensasjon. Du har evnen til å bygge mye formue i din jobb - det har ikke de i lavstatusjobb. 

Det er godt mulig at du må jobbe en del overtid, men du ser ut til å like det siden du selvsagt får rikelig med kompensasjon. På den annen side, skal du slite hardt med å finne mange som liker seg i lavstatusjobben sin som river deres fysiske (og psykiske) helse ifra hverandre, der man må snu på hver eneste krone. 

I Norge er gjennomsnittslønna nesten 550 000 kroner brutto. Men mange lavstatusstillinger ligger langt under dette.

https://frifagbevegelse.no/nyheter/dette-er-snittlonna-i-over-300-yrker-6.158.609823.69a4315794

Spesielt lavt ligger alle de sånn ca siste 75 - 80 på den lista. Mange av disse stillingene gir såvidt over 22 500 - 24 000 kr utbetalt per måned hvis man går utifra en bruttoinntekt et sted mellom 350 000 - 420 000 kr. 

Starter man på 320 000 kr brutto, så er det såvidt man får rett over 20 000 kr utbetalt per måned, ifølge skatteregler for 2019 og da har jeg ikke regnet med renter på lån som man skal slite med. Ei heller har jeg regnet inn barn. Alt dette koster forøvrig hvis man skal ha lån til et eller annet eller barn. 

Når det gjelder ferie i 5 uker. Du har rett på disse uansett - før eller senere må de tas ut hos arb.giveren. Men igjen, så ser du ut til å glemme at en singel person som bor alene og som er i lavstatusjobb får ikke nok feriepenger uansett for å dekke en ferie på 5 uker. Så man kan godt få "ferie", men den ferien blir isåfall å være i Norge og sitte i stua si eller på en lokal campingplass eller en til to uker maks en billig plass nede i Hellas et sted, for 10,2% eller 12% feriepenger av 300 000 brutto er ikke de store sakene for 5 ukers ferie. 

Det må også legges til at regninger løper uansett selv om "du" tar ferie, så hvis man er i en lavstatusjobb, så slipper man ikke unna husleie / telefon / matutgifter / hygieniske artikler ++ mye mer, til tross for at man tar seg en eller to uker til Hellas. Sånn sett har en i lavstatusjobb veldig lite til overs for å betale en liten tur til et land som har kollapset økonomisk (Hellas). 

Mens den som har høystatusjobb får inn 75 000+ kroner i feriepenger (hvis du tjener 625 000 brutto og får 12% feriepenger). Du kan dermed ta deg en luksus tur i 4 til 5 uker i det sørlige Frankrike eller til Dubai eller California / Florida eller Karibien.

Så økonomien er rigget til for de sterke. Systemet belønner de "sterke" og "intelligente" og straffer hardt de "svake". Ikke bare pga lønn, men også på bakgrunn av hvordan velferdsstaten er bygd opp. 

Det har seg nemlig slik at hvis du skulle bli syk eller falle ut av arb.livet så vil alt være beregnet utifra hva du har tjent tidligere og dermed så kommer du til å få betydelig høyere satser som syk eller ufør enn det personen i lavstatusjobben får. Og det er i lavstatusjobbene de fleste "stryker" med før de faller ut av arb.livet. Videre er det slik at du aller mest sannsynlig har en eller annen privat forsikring hva gjelder ufør og / eller helseforsikring (mange som tjener veldig godt har dette) og dermed så har du sikret deg ytterliggere mot helseproblemer som det å stå for lenge i offentlig kø samtidig som du sikrer deg økonomisk.

Så kan jeg nevne en gang til noe som er helt sentralt her, og det nevnte jeg i det forrige innlegget mitt - men jeg kan godt spesifisere det ytterliggere. Det å ha veldig godt betalt jobb gir ekstra fordeler i form av at du får tilgang til både mer kapital som du bygger opp, samtidig som du får også "kastet etter deg" store lån med lavest mulig rente, noe som igjen fører til at du har enda mer tilgang til kapital (selv om deler av den kapitalen er lån). Hva betyr det? Jo, det betyr at du kan begynne å "investere" og dermed supllere din høye inntekt med enda mer inntekt. Så det å ha høyt betalt jobb er selvforsterkende i seg selv. Det gjør også at man kan fort pensjonere seg mye tidligere enn å slite du man er nesten 70+ år gammel. 

Jeg kan gi deg et godt eksempel på selvforsterkende effekt. Tannlegen min som jeg har kjent i et par år nå, og som har fikset et par av mine tenner, fortalte meg at han selv har kjøpt seg 6 leiligheter som han "eier" og de betales ned ikke bare med prisstigning som kan fikk være med på, men disse betales ned også av leietakere. Med andre ord, det er ikke nok for han å tjene over 1,000,000 kroner på å "fikse tenner", men han er i tillegg en liten "utleiekonge" ved siden av noe som gjør at hans sin inntekt nesten dobles til 2,000,000 kr sammenlagt.

Og det er dette som er problemet med lavstatus - "du" går systematisk glipp av muligheter som tidligere var til stede (går glipp av økningen av boligpriser) og "du" går glipp av kryptovaluta karusellen som har gått opp og ned nå, og "du" går definitivt glipp av aksjer og fond som man kunne ha kjøpt massevis av i 2009 hadde man hatt tilgang til penger og kapital. Børsen var nede i 180 poeng på sitt verste på daværende tidspunktet, men nå er Børsen oppe i nesten 900 poeng, noe som er hele 5 ganger høyere sammenlignet med 10 år siden. 

 

 

 

 

Anonymkode: ea03b...adc

Jeg er enig i en del av det du skriver, men ikke alt. For det første er det ikke alle "høystatusjobber" man tjener fett i. Da jeg begynte var det rett under 400K, altså langt under millionen du beskriver tannlegen din med. Det å bruke tannlege, eller de med profesjonsstudiet som utgangspunkt er lite representativt, da de med profesjonsstudie utgjør en forholdsvis liten andel av den totale studentmassen. 

Nei, det er heller ikke slik at alle med "høystatus"jobb jobber så mye fordi de liker det, det er en myte fremsatt av de som jobber på "gølvet". Noen er kanskje heldige og har funnet den perfekte jobben som de liker veldig godt, men de fleste jobber så mye fordi de må. Kompensasjonen i mange "høystatusjobber" er heller ikke så mye å skryte av som man skal ha det til. I beste fall får man overtid/avspasering (som det ofte ikke er mulig å bruke uansett, fordi det aldri er tid til å avspasere), i verste fall får man ingenting ettersom arbeidskontrakten inneholder klausul om særlig uavhengig stilling eller lignende (Det gjør at man helt lovlig kan bli tvunget til å jobbe 100 timer i uka om så). 

Anonymkode: 65a79...8e0

Skrevet (endret)
På 13.3.2019 den 9.54, Theajenta95 skrev:

Jeg har vært uføretrygdet i to år og har nå fått meg jobb på den lokale remaen. Men jeg gruer meg til å gå på jobb. Er det ikke sykt flaut å møte naboen når man står i kassa eller rydder i varene?  Jeg har ikke så høy utdannelse (ferdig med videregående) så jeg kan ikke få meg noe annen jobb men jeg skulle ønske at jeg kunne få meg en jobb jeg ikke er flau over. Er det noen andre som føler på dette? Begynner på jobben i april men jeg vil høre hva andre tenker om lav status jobber etter uføre. 

Jeg skjønner tankegangen din og selv trives jeg best med å betjene mennesker jeg ikke kjenner, men hvordan føler du selv ved å gå på jobb? Trives du? Liker du det? Gir det deg noe? Vil du heller sitte hjemme på fulltid? Det mentale hindret du kjenner på er gjerne du som tenker over. De fleste andre gir blanke faen i om naboen jobber på den lokale butikken. Noen må jo jobbe der for å få butikken til å gå rundt. :) Vær stolt av hva du har fått til, vær stolt av det du klarer! Kanskje kommer tiden for å gjøre noe annet etterhvert? Hvem vet hva tiden vil bringe. 

Endret av Sylveon
AnonymBruker
Skrevet

Denne typen jobber har dessverre fått stemplet som lavstatusjobber og begrepet "i kassa på Rimi" er jo ikke akkurat ment som noe positivt.

Mye av årsaken er jo at det fokuseres veldig på høy utdannelse og ledelse blant politikere og i mediene. Når det ropes om likestilling i arbeidslivet er det KUN lederstillinger det fokuseres på. Man glemmer helt mangfoldet i jobbene, og kampsaken handler utelukkende om å få flere og flere kvinner inn i toppstillinger og lederstillinger. Det er der pengene og makta er, og det er bare der likestillingskampen kjempes. 

Dermed blir de mer vanlige jobbene, som f.eks. butikkansatt, en parantes.

Anonymkode: 34dcc...17f

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Grunnen til at butikkjobb har lav status, er jo også fordi det er stor gjennomtrekk i bransjen og at jobbene oversvømmes av studenter som bruker jobben for å tjene penger til å finansiere studenttilværelsen sin, og som uansett drar videre med en gang de «finner noe bedre.» Det gir jo signal om at jobben din egentlig bare er noe andre bruker for å tjene seg noen raske slanter, og du får stadig nye mennesker å måtte forholde deg til. Det blir en slags søppelkasse som skoletrett ungdom og pengetrengende studenter oversvømmer for en kortere periode for å kunne finansiere helgefyll i studietiden + penger til budsjettet.

Det øker jo også sjansen for å komme sammen med mennesker du ikke trives med, ikke samarbeider godt med og som forsurer tilværelsen på jobb. Nå automatiseres det jo også over en lav sko, de ansatte byttes ut med automatiserte kasser i mange butikker, og det signaliseres at de rett og slett ikke er viktige. Det er ikke lett å motivere seg til å jobbe når automasjon gjør deg overflødig.

Butikkbransjen ble også ødelagt av de store kjedene. I gamle dager hadde kjøpmannen på hjørnet, som drev sin egen butikk, status fordi han hadde varer andre mennesker trengte. Ofte var jo det også slik at kjøpmannen ansatte mennesker han selv kjente godt, og de ansatte som kjente sjefen kom lettere gjennom med egne ønsker for hvordan arbeidet skulle utføres. Selvråderetten var langt sterkere. I dag sender coopadministrasjonen noen flate skriv med instrukser til butikkene, med press på de ansatte og knallharde betingelser, og de ansatte har ikke annet valg enn å lyde den fjerne administrasjonen som driver knallhardt press i markedet. Der man tidligere tilhørte en gruppe som rådet over varer andre trengte, er man nå stressede arbeidsmaur som mottar instrukser fra markedsliberalistisk administrasjon.

Anonymkode: 07c89...785

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Grunnen til at butikkjobb har lav status, er jo også fordi det er stor gjennomtrekk i bransjen og at jobbene oversvømmes av studenter som bruker jobben for å tjene penger til å finansiere studenttilværelsen sin, og som uansett drar videre med en gang de «finner noe bedre.» Det gir jo signal om at jobben din egentlig bare er noe andre bruker for å tjene seg noen raske slanter, og du får stadig nye mennesker å måtte forholde deg til. Det blir en slags søppelkasse som skoletrett ungdom og pengetrengende studenter oversvømmer for en kortere periode for å kunne finansiere helgefyll i studietiden + penger til budsjettet.

Det øker jo også sjansen for å komme sammen med mennesker du ikke trives med, ikke samarbeider godt med og som forsurer tilværelsen på jobb. Nå automatiseres det jo også over en lav sko, de ansatte byttes ut med automatiserte kasser i mange butikker, og det signaliseres at de rett og slett ikke er viktige. Det er ikke lett å motivere seg til å jobbe når automasjon gjør deg overflødig.

Butikkbransjen ble også ødelagt av de store kjedene. I gamle dager hadde kjøpmannen på hjørnet, som drev sin egen butikk, status fordi han hadde varer andre mennesker trengte. Ofte var jo det også slik at kjøpmannen ansatte mennesker han selv kjente godt, og de ansatte som kjente sjefen kom lettere gjennom med egne ønsker for hvordan arbeidet skulle utføres. Selvråderetten var langt sterkere. I dag sender coopadministrasjonen noen flate skriv med instrukser til butikkene, med press på de ansatte og knallharde betingelser, og de ansatte har ikke annet valg enn å lyde den fjerne administrasjonen som driver knallhardt press i markedet. Der man tidligere tilhørte en gruppe som rådet over varer andre trengte, er man nå stressede arbeidsmaur som mottar instrukser fra markedsliberalistisk administrasjon.

Anonymkode: 07c89...785

Syntes ikke butikk er den beste jobben man kan ha nei, men det er da fortsatt et viktig yrke. Ser problemet med gjennomtrekk, men på en annen side ville jeg heller jobbet sammen med yngre mennesker motivert for å tjene penger, fremfor "Kari" som har jobbet på samme sted i 20-30 år og er møkk lei. At man ofte får friskt blod kan medføre utfordringer med tanke på å beholde erfaring/kompetanse, men gir samtidig mulighet for et miljø der folk er noenlunde interessert i å jobbe. 

Det er mye trynefaktor i dag også. Man kommer ikke så lett gjennom søknadsbunken når det kan være flere hundre søkere på en butikkjobb, man bør kjenne butikksjefen. 

Automatisering skjer i nesten alle bransjer uansett, og vil utfordre arbeidslivet ekstremt de neste 20-30 årene. Min anbefaling: Hvis man kan, jobb som faen nå, legg opp penger og invester nå, for det er ikke sikkert jobben man har eksisterer om 10 år, uavhengig om det er en butikkjobb eller ikke. Å gjøre seg mest mulig uavhengig av arbeid for den kommende tiden er noe av det smarteste folk kan gjøre. 

Anonymkode: 65a79...8e0

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...