Helene Drage

[Gjest Plannergirl]

20 minutter siden, Lirah skrev:

Dette er muligens et helt idiotisk spørsmål men jeg håper at det finnes kun dumme svar, og ikke dumme spørsmål. Nå har jeg heller ikke lest så mye i tråden her, så mulig jeg ikke har fått med meg alt. Beklager det i så tilfelle. Jeg følger henne kun på instagram, leser ikke bloggen. 

Er det ikke slik at målet med en slankeoperasjon er å bli normalvektig? Hvorfor har ikke Helene blitt normalvektig og hvorfor er hun ikke åpen om dette emnet, når hun har vært så åpen ellers? Jeg vet hun har gått ned en del i vekt, men det ser ut som hun har lagt på seg igjen. Hvordan kan det skje? Jeg har en del bekjente som har tatt slankeoperasjon, og de raste ned i vekt de første månedene. De ble normalvektige, noen av de ble ganske så tynne. Jeg kjenner ikke disse menneskene godt nok til å spørre de spørsmålene jeg stiller her, jeg har bare observert de fra utsiden. Ingen av de har gått opp i vekt etter operasjon (er en god del år siden, hen ene ble operert rundt samme tid som Helene og hen er slank/normalvektig nå). 

Jeg mener ikke å være slem. Jeg har bare ikke sett at noen ikke blir normalvektige etter en slankeoperasjon, før, og da har jeg fulgt en del på insta og har som sagt noen bekjente. Men jeg har jo ikke sett alle så jeg kan jo ikke vite, er derfor jeg spør. Har så klart hørt om de som har gått opp i vekt etter operasjon men det har vært flere år senere. Jeg bare lurer på hvor lite det er Helene egentlig forteller? Sliter hun voldsomt med maten i form av en lidelse, f.eks overspising?

Det finnes flere typer slankeoperasjon, HD har tatt sleeve som er den minst risikable, men også den med «minst» forventet vektnedgang (60-70% av overvekten det første året). Målet er som regel ikke normalvekt, men senkede risikofaktorer (dette i form av blodprøver, vekt, andre tester osv). Eks så er det mange som blir kvitt leptin- og insulinresistens tidlig etter en slankeoperasjon. Etter 1-2 år er det forventet at de fleste går opp igjen 10-20% av vektnedgangen pga da er «drahjelpen» over og det må bli 100% livsstil. Her sliter mange. Ved sleeve er det lettere å kunne overspise enn bypass så hvis man ikke legger om livsstilen vil man gå fortere opp igjen etter denne operasjonen enn den andre. Når det er sagt har HD gått ned mye, og det ser ut som også litt opp igjen (men hvor mye blir ren spekulasjon), men hun er absolutt mindre enn før operasjonen. 

Endret 16. januar 2020 av Plannergirl

[Gjest Lirah]

Akkurat nå, Plannergirl skrev:

Det finnes flere typer slankeoperasjon, HD har tatt sleeve som er den minst risikable, men også den med «minst» forventet vektnedgang (60-70% av overvekten). Målet er som regel ikke normalvekt, men senkede risikofaktorer (dette i form av blodprøver, vekt, andre tester osv). Eks så er det mange som blir kvitt leptin- og insulinresistens tidlig etter en slankeoperasjon. Etter 1-2 år er det forventet at de fleste går opp igjen 10-20% av vektnedgangen pga da er «drahjelpen» over og det må bli 100% livsstil. Her sliter mange. Ved sleeve er det lettere å kunne overspise enn bypass så hvis man ikke legger om livsstilen vil man gå fortere opp igjen etter denne operasjonen enn den andre. Når det er sagt har HD gått ned mye, og det ser ut som også litt opp igjen (men hvor mye blir ren spekulasjon), men hun er absolutt mindre enn før operasjonen. 

Takk for et godt svar. Jeg visste ikke at hun hadde tatt sleeve, jeg trodde hun hadde tatt bypass, så da forklarer det litt. 

[NKK]

5 timer siden, Lirah skrev:

Dette er muligens et helt idiotisk spørsmål men jeg håper at det finnes kun dumme svar, og ikke dumme spørsmål. Nå har jeg heller ikke lest så mye i tråden her, så mulig jeg ikke har fått med meg alt. Beklager det i så tilfelle. Jeg følger henne kun på instagram, leser ikke bloggen. 

Er det ikke slik at målet med en slankeoperasjon er å bli normalvektig? Hvorfor har ikke Helene blitt normalvektig og hvorfor er hun ikke åpen om dette emnet, når hun har vært så åpen ellers? Jeg vet hun har gått ned en del i vekt, men det ser ut som hun har lagt på seg igjen. Hvordan kan det skje? Jeg har en del bekjente som har tatt slankeoperasjon, og de raste ned i vekt de første månedene. De ble normalvektige, noen av de ble ganske så tynne. Jeg kjenner ikke disse menneskene godt nok til å spørre de spørsmålene jeg stiller her, jeg har bare observert de fra utsiden. Ingen av de har gått opp i vekt etter operasjon (er en god del år siden, hen ene ble operert rundt samme tid som Helene og hen er slank/normalvektig nå). 

Jeg mener ikke å være slem. Jeg har bare ikke sett at noen ikke blir normalvektige etter en slankeoperasjon, før, og da har jeg fulgt en del på insta og har som sagt noen bekjente. Men jeg har jo ikke sett alle så jeg kan jo ikke vite, er derfor jeg spør. Har så klart hørt om de som har gått opp i vekt etter operasjon men det har vært flere år senere. Jeg bare lurer på hvor lite det er Helene egentlig forteller? Sliter hun voldsomt med maten i form av en lidelse, f.eks overspising?

Dette kan du jo bare Google sjæl? 

[Skureguri]

Imponerende at alle som forsvarer mangel på vektnedgang påstår at jeg tar feil. Har dere satt dere inn i biologien hos oss mennesker? For å være overvektig må man faktisk spise fler kalorier enn man forbrenner. At det finnes andre faktorer som medfører overvekt tilhører lavere andel av oss som er overvektige. Ta feks psykiske utfordringer som depresjon. Du blir inaktiv, men spiser likevel samme mengde kalorier (eller mer) men forbrenner ikke det samme som tidligere grunnet inaktiviteten. Da blir du overvektig, og ja du må gjerne skylde på depresjonen som årsaken til at du blir overvektig, men du må allikevel forbrenne mer enn du inntar for å unngå overvekt.
Vis gjerne til forskning som hevder det motsatte, kalorier inn - kalorier ut er en ganske vitenskapelig etablert sannhet. 

Endret 16. januar 2020 av Skureguri

[Skureguri]

På 13.1.2020 den 18.48, Inocybe skrev:

Du meldte deg inn på KG for å kunne fatshame? 🙄 

Les.deg.opp

[Gjest Deltidsmamma]

10 timer siden, Plannergirl skrev:

Det finnes flere typer slankeoperasjon, HD har tatt sleeve som er den minst risikable, men også den med «minst» forventet vektnedgang (60-70% av overvekten det første året). Målet er som regel ikke normalvekt, men senkede risikofaktorer (dette i form av blodprøver, vekt, andre tester osv). Eks så er det mange som blir kvitt leptin- og insulinresistens tidlig etter en slankeoperasjon. Etter 1-2 år er det forventet at de fleste går opp igjen 10-20% av vektnedgangen pga da er «drahjelpen» over og det må bli 100% livsstil. Her sliter mange. Ved sleeve er det lettere å kunne overspise enn bypass så hvis man ikke legger om livsstilen vil man gå fortere opp igjen etter denne operasjonen enn den andre. Når det er sagt har HD gått ned mye, og det ser ut som også litt opp igjen (men hvor mye blir ren spekulasjon), men hun er absolutt mindre enn før operasjonen. 

Jeg fikk lyst til  svare på denne. Jeg hadde sleeve i 17- og raste ned i vekt, fantes ikke sulten og ble sinnsykt fort mett, , dessverre måtte jeg reoperes til en GBP ( bypass) pga sure oppstøt eller refluks som det heter. Etter det har jeg gått opp 15-18 kg , blir ikke mett og dette til tross for at jeg spiser samme mengde som ved sleeve. Men hungeren etter mat er der. Så jeg opplever at vektoppgang er mer vanlig ved gbp enn sleeve

 

[arnoyb]

13 minutter siden, Skureguri skrev:

Imponerende at alle som forsvarer mangel på vektnedgang påstår at jeg tar feil. Har dere satt dere inn i biologien hos oss mennesker? For å være overvektig må man faktisk spise fler kalorier enn man forbrenner. At det finnes andre faktorer som medfører overvekt tilhører lavere andel av oss som er overvektige. Ta feks psykiske utfordringer som depresjon. Du blir inaktiv, men spiser likevel samme mengde kalorier (eller mer) men forbrenner ikke det samme som tidligere grunnet inaktiviteten. Da blir du overvektig, og ja du må gjerne skylde på depresjonen som årsaken til at du blir overvektig, men du må allikevel forbrenne mer enn du inntar for å unngå overvekt.
Vis gjerne til forskning som hevder det motsatte, kalorier inn - kalorier ut er en ganske vitenskapelig etablert sannhet. 

Om du blar litt tilbake så ser du at diskusjonen "kan man bli feit av å spise for lite", der var 99% enig i at nei, blir du feit spiser du mere enn du forbrenner.

Poenget som tydeligvis går rett over fletta på deg er at det er ikke så enkelt for mange at man bare spiser litt mindre om man har gått opp i vekt. Det er flere faktorer som teller inn. Hadde det bare vært for alle å "skjerpe seg" så hadde vi da ikke hatt overvektige i verden! Å det gjør deg ikke til et dårligere menneske om du er overvektig eller ikke lykkes med en slankekur, livsstilsendring eller en slankeoperasjon, derimot om du synes det er greit å fatshame andre....

[Gjest Plannergirl]

21 minutter siden, Deltidsmamma skrev:

Jeg fikk lyst til  svare på denne. Jeg hadde sleeve i 17- og raste ned i vekt, fantes ikke sulten og ble sinnsykt fort mett, , dessverre måtte jeg reoperes til en GBP ( bypass) pga sure oppstøt eller refluks som det heter. Etter det har jeg gått opp 15-18 kg , blir ikke mett og dette til tross for at jeg spiser samme mengde som ved sleeve. Men hungeren etter mat er der. Så jeg opplever at vektoppgang er mer vanlig ved gbp enn sleeve

 

Selvfølgelig er det individuelle forskjeller 😊 jeg svarte generelt om hva som er forventet fra forskningsstandpunkt bare. Det er viktig å huske at folk er forskjellige og derfor er det også så dumt at folk spekulerer i HD sin evt vektoppgang her også. 

[Skureguri]

1 time siden, arnoyb skrev:

Om du blar litt tilbake så ser du at diskusjonen "kan man bli feit av å spise for lite", der var 99% enig i at nei, blir du feit spiser du mere enn du forbrenner.

Poenget som tydeligvis går rett over fletta på deg er at det er ikke så enkelt for mange at man bare spiser litt mindre om man har gått opp i vekt. Det er flere faktorer som teller inn. Hadde det bare vært for alle å "skjerpe seg" så hadde vi da ikke hatt overvektige i verden! Å det gjør deg ikke til et dårligere menneske om du er overvektig eller ikke lykkes med en slankekur, livsstilsendring eller en slankeoperasjon, derimot om du synes det er greit å fatshame andre....

Jeg har aldri sagt det er enkelt å gå ned i vekt, men vitenskapen bak vektnedgang er veldig enkel. At du mener det er fatshaming blåser jeg heldigvis en innmari lang marsj i 👌🏻.

[arnoyb]

4 minutter siden, Skureguri skrev:

Jeg har aldri sagt det er enkelt å gå ned i vekt, men vitenskapen bak vektnedgang er veldig enkel. At du mener det er fatshaming blåser jeg heldigvis en innmari lang marsj i 👌🏻.

Les innlegget mitt på nytt, du skjønte tydeligvis ikke hva jeg kaller fatshaming.

[Inocybe]

2 timer siden, Skureguri skrev:

Les.deg.opp

Lese meg opp på hva? Fatshaming?

Anbefaler deg å lese innlegget under én gang til så du får en forståelse av hvorfor mange reagerer på innleggene dine. 

2 timer siden, arnoyb skrev:

Om du blar litt tilbake så ser du at diskusjonen "kan man bli feit av å spise for lite", der var 99% enig i at nei, blir du feit spiser du mere enn du forbrenner.

Poenget som tydeligvis går rett over fletta på deg er at det er ikke så enkelt for mange at man bare spiser litt mindre om man har gått opp i vekt. Det er flere faktorer som teller inn. Hadde det bare vært for alle å "skjerpe seg" så hadde vi da ikke hatt overvektige i verden! Å det gjør deg ikke til et dårligere menneske om du er overvektig eller ikke lykkes med en slankekur, livsstilsendring eller en slankeoperasjon, derimot om du synes det er greit å fatshame andre....

 

[Skureguri]

@Inocybe

1. Jeg har aldri sagt at overvektige er dårligere mennesker.

2. Jeg har aldri sagt at «det bare er å skjerpe seg».

3. Jeg har aldri sagt det er enkelt å gå ned i vekt, jeg har sagt at regnestykket for vektnedgang er innmari enkelt.

Så nei, jeg har ingen forståelse for at du eller noen andre ikke fatter helt enkel biologi.

[Skureguri]

5 timer siden, arnoyb skrev:

Les innlegget mitt på nytt, du skjønte tydeligvis ikke hva jeg kaller fatshaming.

Les gjerne innlegget der @Inocybe påstår det samme, og se svarene mine. Gidder ikke gjenta meg selv eller krangle med to stykker som åpenbart ikke forstår helt enkel fakta om matinntak. 

[arnoyb]

1 minutt siden, Skureguri skrev:

Les gjerne innlegget der @Inocybe påstår det samme, og se svarene mine. Gidder ikke gjenta meg selv eller krangle med to stykker som åpenbart ikke forstår helt enkel fakta om matinntak. 

Når du ikke fatter at ang matinntak så er vi helt enig, så bør du kanskje vurdere om du skjønner andres innlegg her 🤷🤦

 

[Gjest shalott]

18 timer siden, Lirah skrev:

Dette er muligens et helt idiotisk spørsmål men jeg håper at det finnes kun dumme svar, og ikke dumme spørsmål. Nå har jeg heller ikke lest så mye i tråden her, så mulig jeg ikke har fått med meg alt. Beklager det i så tilfelle. Jeg følger henne kun på instagram, leser ikke bloggen. 

Er det ikke slk at målet med en slankeoperasjon er å bli normalvektig? Hvorfor har ikke Helene blitt normalvektig og hvorfor er hun ikke åpen om dette emnet, når hun har vært så åpen ellers? Jeg vet hun har gått ned en del i vekt, men det ser ut som hun har lagt på seg igjen. Hvordan kan det skje? Jeg har en del bekjente som har tatt slankeoperasjon, og de raste ned i vekt de første månedene. De ble normalvektige, noen av de ble ganske så tynne. Jeg kjenner ikke disse menneskene godt nok til å spørre de spørsmålene jeg stiller her, jeg har bare observert de fra utsiden. Ingen av de har gått opp i vekt etter operasjon (er en god del år siden, hen ene ble operert rundt samme tid som Helene og hen er slank/normalvektig nå). 

Jeg mener ikke å være slem. Jeg har bare ikke sett at noen ikke blir normalvektige etter en slankeoperasjon, før, og da har jeg fulgt en del på insta og har som sagt noen bekjente. Men jeg har jo ikke sett alle så jeg kan jo ikke vite, er derfor jeg spør. Har så klart hørt om de som har gått opp i vekt etter operasjon men det har vært flere år senere. Jeg bare lurer på hvor lite det er Helene egentlig forteller? Sliter hun voldsomt med maten i form av en lidelse, f.eks overspising?

Nei.  Jeg har blitt fortalt av flere kirurger at de ikke er så opptatt av endelig vektmål.  Pasienter som får en varig vekt under BMI 30 blir regnet som suksesshistorier og det er også vanlig å gå opp litt fra laveste vekt uten at operasjonen dermed blir sett på som en fiasko.

 

[Aricia]

Litt lesestoff om fat shaming:

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6565398/

Sitat

the harms of fat shaming are well documented, Alberga said. Studies show that exposure to weight bias triggers physiological and behavioural changes linked to poor metabolic health and increased weight gain. “You actually experience a form of stress,” Alberga explained. Cortisol spikes, self-control drops and the risk of binge eating increases

 

[Skureguri]

Når du må dra fatshaming-kortet som eneste argument bør du vurdere om du egentlig forsvarer noen i det hele tatt med det argumentet.

[Caram]

Hvordan er det fatshaming å si at vekt handler om kalorier inn vs. kalorier ut? Det er jo bare fakta.

Er mye fatshaming innpå her, men akkurat dette er da ikke fatshaming🙄

[arnoyb]

50 minutter siden, Caram skrev:

Hvordan er det fatshaming å si at vekt handler om kalorier inn vs. kalorier ut? Det er jo bare fakta.

Er mye fatshaming innpå her, men akkurat dette er da ikke fatshaming🙄

Kall det hva dere vil, tonen i innleggene til brukeren blei oppfatta som veldig ovenfra og ned. Om fatshaming er en beskytta tittel som hun ikke falt under så kan vi jo heller kalle det usmakelig.  Vekt og kropp er jo noe som stikker dypt hos mange, om Helene synes det er vanskelig å si at hun gikk ned så mye og har nå gått opp så mange kilo og sliter, men heller pakker det litt inn. Så er min mening at når det er noe så sårt tema som dette så kan vi prate på en normalt hyggelig måte. Liker vi ikke Helene eller hennes måte å dele sitt liv så må vi være bra fattige mennesker for å bruke tid å energi i et forum som diskuterer henne og kroppen hennes. 🤷

[SPOCA]

Jeg har tidligere skrevet i denne tråden, og nei, jeg er ikke en spesiell fan av Helene Drage, men jeg merker at jeg må forbarme meg litt over henne, for det er tydelig at enkelte her inne verken vil eller kan forstå at det er ulike mekanismer som fører til overvekt. Jeg har, som jeg skrev tidligere, veid 166 kg, og er nå over 80 kg lettere (uten slankeoperasjon).

Jeg regnes fremdeles som overvektig, og jeg er fremdeles ikke normalvektig. Og jeg har brukt over fem år, gått inn i mitt sjette år. Ting tar tid. For Helenes del har det knapt gått ett år siden operasjonen. Og ja, det vil gå litt opp og ned, det er naturlig, også jeg som har gått ned over 80 kg går opp og ned.

Uansett. Nok om meg. Poenget mitt er at ting vil ta tid. Og det lureste, tror jeg, for Helenes del, er at hun "skynder seg sakte". Når man går ned mye, gjør kroppen alt den kan for å holde på de ekstra kiloene. Det er en grunn til at jeg faktisk har brukt så mange år som jeg har gjort, og jeg tipper at det går minst 10 år før jeg er normalvektig. Fordi man ønsker at kroppen også skal venne seg til vektnedgangen - hvilket ikke bare har med de fysiske konsekvensene av vektnedgangen å gjøre, men også de psykiske.

JA. Den direkte årsaken til at man har lagt på seg, og blitt overvektig, er at man har spist flere kalorier enn det kroppen klarer å forbrenne. Men spørsmålet man må stille seg er jo ikke "hvordan har du klart å bli overvektig", men "hvorfor har du blitt overvektig?" Hvilke mekanismer er det som gjør at man spiser for mye? Hva ligger til grunn for disse valgene? Det kan være man har ligget på sofaen hele dagen og fråtset potetgull hele dagen, men som regel er det noe mer. Noe mye mer. Og det er jo kanskje det viktigste å ta tak i.

Jeg hjelper ei venninne med å gå ned i vekt, siden jeg har klart det selv og samtidig fortsetter å gå ned i vekt. Og det som slår meg, og som er veldig påfallende, at man kan ha så gode innarbeide rutiner og være så viljesterk man bare vil, men hvis man ikke rydder opp i mekanismene som skaper ubalanse, som igjen skaper ubalanse i kosten/ spisemønsteret, vil man før eller siden igjen slite med å faktisk gå ned i vekt eller fortsette vektnedgangen. Dette fordi vonde tankemønstre og det som ligger til grunn for at man sliter i utgangspunktet alltid vil ligge som en overhengende skygge som hele tiden vil vende tilbake. For min del var det ganske akutte grunner til at ting ble som de ble, jeg spiste mye fordi jeg hadde en voldelig eksmann som banken meg, og maten slo jo ikke, den var ikke slem. 

Når jeg ser Helene Drage, så ser jeg ei som lever på utsiden av seg selv - på godt og vondt. Hun deler alt, med hele verden. Det gjør meg både vondt, samtidig som det fascinerer meg, og det gjør meg også betenkt. Og på en annen side er jeg full av beundring. Jeg hadde aldri klart det hun gjør. Jeg hadde aldri klart å brette ut mitt eget liv på den måten. Og sånn sett er hun et forbilde for mange. Jeg ser også ei med et sterkt behov for bekreftelse og det å bli likt. Og akkurat sistnevnte kjenner jeg meg godt igjen i.

For nei, Helene er ikke perfekt. Hun er seg selv - på godt og vondt. Og før man sier - jo, men hun skriver om massevis av løfter hun ikke klarer å holde. Vel. Den fella har visst jeg også gått i. Mange ganger. Forskjellen er vel at jeg ikke er en offentlig blogger. Jeg er ikke en suksesshistorie selv om jeg har gått ned over 80 kg. Den bekreftelsen har jeg ikke behov for, da jeg bestemte meg for å gjøre noe med livet, gjorde jeg en livsendring, ikke bare en livsstilsendring. Og det gjorde også at behovet for bekreftelser gikk drastisk ned. Jeg valgte å snu meg selv på hodet, og rett og slett skru ned alle forventninger. Jeg satte meg bittesmå mål, og de holder jeg meg til ennå. Den dag i dag, nesten seks år senere. Det jeg ser når jeg ser Helene, er at hun vil veldig gjerne. Og det tror jeg henne på. Men så er det kanskje vanskelig å gjennomføre. Som det er for så innmari mange andre. Jeg bare håper at hun kanskje gir seg en klapp på skuldra, tenker "godt jobba", og ikke setter for høye mål som igjen kan føre til store skuffelser. For det er så kjipt når man føler at man ikke er god nok.

For Helene er god nok. Hun er flott og fin akkurat som hun er. 

Ingenting er nesten mer provoserende enn mennesker som er overvektige, spesielt de som er svært overvektige. Det vel også derfor enkelte i denne tråden prater om Helene Drage slik de gjør. Og det er veldig interessant. Min teori er at vi som har vært eller er overvektig (eventuelt svært overvektige) representerer noe helt spesielt. Fordi vi er synlige. Veldig synlig. Vi er menneskene som kanskje ikke klarer å komme ned i flysetet. Der beltet på bussen ikke passer over skinka. Som står i butikken, med klump i halsen, og lurer på om vi skal tørre å kjøpe sjokolade fordi vi skal feire at vi har gått ned 30 kg. Vi er de som stikker oss ut, som ikke passer inn i et idealbilde, og vi er ihvertfall ikke sett på som attraktive. Vi blir beskrevet som ekle og stygge, noen av oss har til og med fått høre på butikken, en helt vanlig torsdag, at "du fortjener ikke å leve". 

Poenget mitt er at det er dette Helene Drage, selv om hun er flott og fin, og veldig søt (synes ihvertfall jeg), de holdninger man møter i samfunnet. Ikke nødvendigvis personlig, men generelt i samfunnet. Det er et tankekors at hver gang en overvektig får plass i en eller annen reklame, er mange av reaksjonene svart-hvtt. Det er enten stor hyllest, eller reaksjoner som"reklamen promoterer helseskadelig atferd". At overvektige også kunne tenke seg fine/passende klær, som igjen kan kanskje bidra til at de får litt bedre selvtillit, som igjen kan gjøre noe med selvtilliten, det er visst ikke så viktig. 

Vi som er overvektige representerer det innerste inne av menneskets mørke og svakheter. Man er ikke lenger "SPOCA", man er "den OVERVEKTIGE, med navn SPOCA". Overvektige representerer det verste i oss mennesker: fullstendig mangel på kontroll og beherskelse. Men hvis man ser seg lenge nok i speilet: har man egentlig kontroll på alt? Jeg vil tro at ser man lenge nok, vil man kanskje oppdage at man er ikke nødvendigvis så behersket og kontrollert som man skal ha det til. Noen mer enn andre.

For Helenes del vil vektnedgangen kunne ta tid. En god og sunn vektnedgang vil kunne ta lang tid. Og det er høyst individuelt. Og man vil antagelig gå skikkelig på snørra. Fortalte jeg om den dagen før jul hvor jeg klarte å spise en hel pose med julepolarbrød og spiste opp hele dagsbudsjettet innen klokka var 12? Selv jeg, rutinert og som logger alle kalorier (selv tacokrydderet jeg bruker i kjøttdeigen) kan gå på en skikkelig smell (for det førte jo til at jeg gikk laaangt over budsjettet den dagen). Og det bør man også forstå. Dette er ingen "easy fix".

Derfor synes jeg man bør roe ned forventningene litt, og hvis man går opp: er det da beste måten å dra Helene ned igjen og gni det inn om hun går på en smell? Er det ikke nettopp da man bør heia litt ekstra og faktisk virkelig prøve å motivere? Er det sånn vi skal behandle hverandre? Jeg synes forøvrig det er merkelig å snakke som man har sterke forventninger til henne. Det er da for egen skyld hun har begitt seg ut på en operasjon og dertilhørende vektnedgang, ikke for alle andres?

Helene er ihvertfall ærlig om vektproblemene sine, i motsetning til de glasurlakkerte bloggerne som smører inn verden i enhjørninger og ballonger.

Endret 17. januar 2020 av SPOCA