Utvider familien!

[prøverpåny]

Gratulerer så mye med en perfekt jente @FruFiolett!! 🥰🥳🥰🤩 

[Tonio]

Gratulerer så mye!! 

[Dovendyr1]

Gratulerer så mye 😍❤️

[Pupsilure]

Gratulerer så mye!! 🤩😍❤ 

[Patriotpaula]

Gratulerer så mye med den lille prinsessen 🌸💞

[Avalon]

Gratulerer så mye!! 

[plastfolien]

Gratulerer!🤩

[Mirabella76]

Gratulerer så mykje med ei perfekt lita prinsesse, FruFiolett!  Vart det 7. eller 8. november?

[FruFiolett]

Tusen tusen takk alle sammen💞 Lille kom den 7.november, nå er vi hjemme igjen hos pappa og storebror, ammingen er godt etablert, og lille har fått navn❤️ Så nå er det virkelig bare fryd, det føles så utrolig fint å være tobarnsmamma🥰

[tweet]

Gratulerer så mye ❤️❤️ 

[Mirabella76]

På 9.11.2019 den 12.59, FruFiolett skrev:

Tusen tusen takk alle sammen💞 Lille kom den 7.november, nå er vi hjemme igjen hos pappa og storebror, ammingen er godt etablert, og lille har fått navn❤️ Så nå er det virkelig bare fryd, det føles så utrolig fint å være tobarnsmamma🥰

Så koselig å høyra.  Eg har nemlig bursdag 8. november, så det var derfor eg lurte. 

[FruFiolett]

På 13.11.2019 den 9.45, Mirabella76 skrev:

Så koselig å høyra.  Eg har nemlig bursdag 8. november, så det var derfor eg lurte. 

Ååååhja, men da ble det ikke helt på datoen din da - bare nesten😉

[FruFiolett]

Lille er blitt 8 dager gammel, og vi koser oss hjemme om dagen - det er travelt med mye besøk av både familie og venner, men jeg trives godt med det, liker å ha folk rundt meg, og jeg er jo i god form etter fødsel, så det er bare stas å få vise frem skatten vår💖 Mannen har hatt første uka av to hjemme, og det er godt at han skal være hjemme en uke til - jeg ser for meg at hverdagen blir ganske så annerledes så fort han er tilbake i jobb igjen! 😱 Men, den tid den sorg, det føles leeeeenge til☺️
 

Det er allikevel ikke bare fryd i dette livet altså, og jeg sliter tidvis med en god dose bekymringer, tanker og myyyye dårlig samvittighet. Jeg har mest dårlig samvittighet ovenfor storebror, som jeg absolutt ikke klarer å være tilstede for i like stor grad som jeg gjerne vil. Han har ikke bedt om dette nye familiemedlemmet, og nå er det han som «lider» fordi vi ønsket henne. Han tar det ganske pent syns jeg altså, men livet hans er jo helt annerledes nå, og det gjør vondt å ikke kunne støtte han 100% i alt. Lille gutten min som plutselig må være så stor😭 
 

I tillegg bruker jeg mye energi på å bekymre meg - faktisk i mye større grad enn jeg trodde jeg kom til med tanke på at dette er nr.2. Hun sover plutselig i fire timer i strekk, og jeg bekymrer meg for om det er for lenge mellom hver mating. Så sover hun plutselig bare ti minutter i strekk, og jeg blir stresset for om hun sover nok. Hvis hun spiser sjelden kjenner jeg på ekstrem melkespreng og er redd for brystbetennelse. Så spiser hun heeeele tiden og jeg blir sår og øm, og blir redd for om jeg har for lite melk. Plutselig er hun litt varm og jeg blir med en gang usikker på om jeg burde ringe legevakta for å kanskje komme for en sjekk. Så blir hun plutselig litt kald på hender og føtter, og jeg tenker igjen på om jeg bør ringe legevakta. Herremalla altså, jeg blir helt gæren av meg selv! Skulle tro jeg var litt tryggere på meg selv denne gangen? Men nei, tydeligvis ikke😳😖 Så ja, med hormonene som raser, alle bekymringene og den dårlige samvittigheten, kombinert med barseltårer i strie strømmer (😅😢) er det en følelsesmessig berg-og-dalbane her i heimen, og selv jeg sliter å henge med i svingene🙈 Jeg skjønner at ting kommer til å gå seg til, og prøver bare å kose meg med verdens vakreste lille baby enn så lenge❤️❤️ 

[Mirabella76]

3 timer siden, FruFiolett skrev:

Ååååhja, men da ble det ikke helt på datoen din da - bare nesten😉

Berre nesten, ja. 😉

[Bokdamen]

Dette var godtvondt å lese @FruFiolett og jeg kan lett se for meg at jeg kommer til å ha det helt likt 💕 Akkurat nå sliter jeg veldig med samvittigheten i forhold til mini og gleder meg til vi kommer er stykke forbi fødselen og det er litt mer plass til ham. Men så kommer det aldri til å bli det samme og det er han det kommer til å gå ut over. Nøt vi det nok å bare være tre? 

Tenker at kroppen din er full av hormoner og at veldig mye av det du føler kommer til å stabilisere set etterhvert. Nyt helgen hjemme med hele gjengen din 😘

[FruFiolett]

På 15.11.2019 den 22.59, Bokdamen skrev:

Dette var godtvondt å lese @FruFiolett og jeg kan lett se for meg at jeg kommer til å ha det helt likt 💕 Akkurat nå sliter jeg veldig med samvittigheten i forhold til mini og gleder meg til vi kommer er stykke forbi fødselen og det er litt mer plass til ham. Men så kommer det aldri til å bli det samme og det er han det kommer til å gå ut over. Nøt vi det nok å bare være tre? 

Tenker at kroppen din er full av hormoner og at veldig mye av det du føler kommer til å stabilisere set etterhvert. Nyt helgen hjemme med hele gjengen din 😘

Takk skal du ha, det er godt at det er flere som kjenner på de samme tankene/følelsene. Jeg antar (og håper?) at dette er noe de aller fleste kjenner på når de får nummer to? Altså, det er jo en helt reell situasjon man står i, nettopp det at man ikke klarer å følge opp førstemann like mye når man plutselig har to! 
 

Vi har hatt en fin helg, det virker som om vi begynner å gå oss til som en familie på fire - man skal liksom finne sin rolle i en ny familiesammensetning alle sammen! Men jeg må innrømme at det skal bli deilig å sende storebror i barnehagen imorgen altså😳 Og den tanken gir meg selvfølgelig dårlig samvittighet også, men jeg tror storebror har hatt en fin helg med mye oppmerksomhet, så da letter det mammahjertet mitt litt at han sendes avgårde imorgen. Pluss at jeg vet han trives veldig godt i barnehagen også, så det er fint for han å ha dagen der. Men ja, jeg tenker fortsatt mye på at han helt ufrivillig har fått denne lillesøsteren, og at han blir tvunget til å tilpasse seg. Og jeg er imponert over hvor bra han klarer seg altså! Lille store gutten min💙

[Bokdamen]

Helt lov å synes det er greit å sende storebror i barnehagen. Tenk at det kan være godt for ham med hverdag og rutiner som ikke er vippet helt rundt av lillesøster 😅 Hadde en prat med min lille fyr om at alt kom til å bli anderledes, og sa at vi måtte passe på at han og jeg fortsatt fikk tid til å gjøre ting bare han og jeg. Da så han på meg med store øyne og sa «og så må lillesøster være med». Men samtidig  tester han grenser til tiden og kommer han inn til oss hver natt nå, har på følelsen at han sjekker at vi ikke har reist på sykehuset. Det er ikke lett å være 3... 

Hvordan sover du? Hilsen drømmer om en natt uten halsbrann og mage

[FruFiolett]

14 timer siden, Bokdamen skrev:

Helt lov å synes det er greit å sende storebror i barnehagen. Tenk at det kan være godt for ham med hverdag og rutiner som ikke er vippet helt rundt av lillesøster 😅 Hadde en prat med min lille fyr om at alt kom til å bli anderledes, og sa at vi måtte passe på at han og jeg fortsatt fikk tid til å gjøre ting bare han og jeg. Da så han på meg med store øyne og sa «og så må lillesøster være med». Men samtidig  tester han grenser til tiden og kommer han inn til oss hver natt nå, har på følelsen at han sjekker at vi ikke har reist på sykehuset. Det er ikke lett å være 3... 

Hvordan sover du? Hilsen drømmer om en natt uten halsbrann og mage

Helt sant, det er neimen ikke lett å være 3💙

 

Altså, jeg sover som en drøm! Det er så deilig å sove uten halsbrann, kunne sove rett ut på ryggen, snu seg i senga uten anstrengelse og ikke minst puste normalt i alle sovestillinger! Det er virkelig helt nydelig😉

[FruFiolett]

Det ble liksom plutselig stopp på skrivingen her, og det er vel naturlig også, ettersom dette tross alt var en graviditetsdagbok😅 Men jeg føler jeg må avrunde på en eller annen måte, sånn at hvis jeg ikke skriver noe mer her etter dette så er det i alle fall avsluttet på en god måte☺️ 
 

Så la meg oppsummere det jeg sitter igjen med, de tankene og følelsene jeg har knyttet til de siste to (!!) årene:

Året med prøving tæret på tålmodigheten, og mine naive tanker om å gjøre et slags prosjekt ut av løse hypoteser og kjerringråd for å få en jentebaby slo meg jo etterhvert midt i fleisen og ble en hånlig påminnelse om at det neimen ikke skulle være så lett denne gangen. Tre fjerdedeler av 2018 gikk jo faktisk bort i å prøve å bli gravid, og i prosessen gikk jeg fra å være optimist og naivt engasjert i å prøve å få en jente, til å være pessimist og bare ønske meg en baby til over alt annet, uansett kjønn. For så vidt en sunn mental omveltning😅 Så, i februar i år kom endelig den positive graviditetstesten! Svangerskapet var kvalmt og slitsomt i første trimester, helt nydelig i andre trimester, og gradvis verre og verre utover i tredje trimester. Tungt, vondt, slitsomt, krevende, med vond rygg, halsbrann, hovne ankler, stor mage. Det sitter fortsatt friskt i minnet faktisk, selv om det også føles veldig lenge siden nå🙈🤣 Ventetiden ble selvfølgelig lang, ikke minst fordi vi trippet fem dager over termin før vi fikk hilse på vårt nye familiemedlem! En fødsel jeg fortsatt blir kvalm av å tenke på, fordi det rett og slett bare var så umenneskelig vondt, men heldigvis er kroppen så fantastisk at jeg ikke husker smertene nå! Bare det mentale bildet av det helvete det opplevdes som🙈😅 
Men nå har vi hatt en måned med jenta vår, og tilværelsen er fantastisk. Jeg elsker å bare være mamma på heltid, jeg elsker de to barna mine over alt på jord, jeg elsker å amme, jeg elsker å vise frem lillesøster til alle og enhver, og jeg må innrømme at jeg syns babytiden er utrolig fin💖 Og jeg innser at jeg kommer til å gå igjennom både et svangerskap og en fødsel igjen, fordi dette kan bare ikke være siste gangen jeg opplever babytid og amming! Sykt å tenke på det allerede nå altså, og tro meg, det blir en stund til enda! Men dette kan bare ikke være siste babyen min🙄☺️ Men nå skal bare hver eneste dag nytes, koses og utnyttes sammen med min lille, som allerede har fått en stooor plass i denne lille familien❤️

[boblevann]

Så bra at alt går så fint med dere 😍😍 Det fortjener du etter en utfordrende prøvetid og graviditet!