Feire med x...hjelp!!

[AnonymBruker]

Blir du sjalu fordi han kan få tanker og følelser? 

Få en savn i noen øyeblikk? Kjenne på hvordan det var å være de igjen? 

At han gode følelser rundt henne? 

At han savner noe ved henne? 

Han blir glad av å ha litt tid med henne for å mimre litt om fortiden? 

At han ska like alt dette her og. 

Er det sånne tanker du får? 

Anonymkode: 19781...286

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ta her

konfirmajson, bryllup ol skjønner jeg. Det blir noe annet. 

Men at de skal stå og ta imot barna som en «vanlig lykkelig» familie syns jeg blir feil. Barna i selskapet og kanskje bursdagsbarnet vil kanskje lure på om de er sammen igjen. De jeg kjenner som er skilt feirer annethvert år med barna. 

Anonymkode: 41c99...281

Jammen, Alle vet jo at de ikke er sammen igjen. Hva barna i selskapet tenker er jo helt urelevant. Når jeg var liten trodde jeg feks at jeg hadde 3 pappaer. Gud, eksen til mamma og min far. Unger tenker i egne baner og det kan vi ikke kontrollere. Men de voksne kan si ungene hjemme at , nei, gunnar og siri har skilt seg de. 

Anonymkode: 82f0b...20f

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Blir du sjalu fordi han kan få tanker og følelser? 

Få en savn i noen øyeblikk? Kjenne på hvordan det var å være de igjen? 

At han gode følelser rundt henne? 

At han savner noe ved henne? 

Han blir glad av å ha litt tid med henne for å mimre litt om fortiden? 

At han ska like alt dette her og. 

Er det sånne tanker du får? 

Anonymkode: 19781...286

Nei ikke på den måten. Takk for at du prøver å lage kvalm🤢

Anonymkode: 41c99...281

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei ikke på den måten. Takk for at du prøver å lage kvalm🤢

Anonymkode: 41c99...281

Du er ikke ts. Hvorfor er det å lage kvalme? 

Jeg spørr ts om det er slik hun føler og tenker. 

Anonymkode: 19781...286

[SPOCA]

Jeg tenker at her må du bite tennene sammen, og rett og slett stole på partneren din, og faktisk forstå at barnet er viktigere enn deg i akkurat denne sammenhengen. Jeg forstår det kan føles vanskelig for deg, men det er dessverre lite å gjøre med, annet enn at du må prøve å jobbe med deg selv. Tenk at dette er for hans datter, og ingen andre. For en flott far, ville jeg tenkt! 

[oslojente1980]

Min samboer har også vennebursdag med eks for barna deres. Det synes jeg er helt greit. Selvom jeg ikke har det med min eks. 

 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Super far som velger dattera si foran den nye dama! 👏

Anonymkode: a905e...1c0

Og dårlig partner må jeg si. Er vel normalt å bli inkludert i livet til den man er sammen med? 

Anonymkode: 1e265...78e

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

TS her

ja jeg syns jo det er bra han gjør alt for datteren. Men må vel være lov å si at man ikke liker det? Så spm er hvordan man da skal klare å «overse» alt sånt? Noen tips? 

Anonymkode: 41c99...281

Jeg skjønner deg godt. Vi stemødre skal tydeligvis ikke ha følelser. 

Glad min kjæreste står opp for meg og inkluderer meg i sånne situasjoner. Og det gjelder og motsatt. Jeg feirer da ikke barna mine sine bursdager med eks og ikke inkluderer kjæresten min. Er da helt naturlig at han er med. 

Skjønner ikke hvorfor ikke du er inkludert i denne feiringen? 

Anonymkode: 1e265...78e

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ta deg sammen. Enkelt og greit. De er ekser av en grunn.  

Jeg blir helt matt av nykjærester som girer seg opp over kjærestens normale omgang med sitt barns andre forelder! De tar seg sammen og omgås som venner for barnets skyld.

Heldigvis er kjæresten til min eks mere moden og fornuftig enn deg. Han er her på middag en gang i blant for å omgås sønnen sin, og hans nye samboer har ingenting i mot det. Eksen deltar også med hjelp til ting som krever bil etc. Stiller opp.

Synes du skal holde kjeft om dette og spre din usikkerhet og sjalusi.

Anonymkode: c1617...ff8

Hadde i hvertfall aldri jeg godtatt som ny kjæreste! Det er helt klart. 

Anonymkode: 1e265...78e

[AnonymBruker]

Hva kan egentlig skje på en slik barnebursdag da TS? Hva er du redd for? Klarer du å sette ord på frykten din? Og har du gjort det overfor samboeren din? Så kan han kanskje berolige deg. Det virker som du er veldig sjalu på det livet han har hatt før, men du har jo også selv hatt et liv før han? Hva er forskjellen? Hvorfor føles det så vanskelig? Hva er det som gjør deg usikker? Det er dette du må finne ut av for å klare å "overse det" som du skriver. Jeg kunne skjønt deg om det var snakk om å spise middag sammen hjemme hos eksen eller noe, men her er det en barnebursdag, med andre folk tilstede hele tiden. Og det eneste fellesskapet som er mellom samboeren din og eksen hans er at de begge er forelder til et barn, som på denne dagen er hovedperson.

Det du også kan gjøre er å spørre om er om du kan være med å hjelpe til evt? Om du ikke stoler på han nok til å la han gjøre dette alene. Men det er jo et dårlig utgangspunkt for et forhold om du er så usikker på han..

Jeg og eksen ordner barneselskapene sammen vi. Det er nemlig stort sett nødvendig å være 2 voksne, og det er da helt naturtlig at begge foreldrene stiller opp. Det gjør faktisk alle de skilte foreldrene jeg vet om, med et unntak, der faren har valgt å ha så godt som ingen kontakt med barna sine. Noen sjeldne ganger er også steforeldre med. Men de holder seg som regel litt i bakgrunnen. jeg tror de aller fleste hadde stusset og syntes synd på barnet om ikke begge foreldrene stilte opp i barnebursdagen. jeg hadde i alle fall tenkt i de baner. Tenkt at her er det foreldre som ikke klarer å samarbeide. Bursdager handler om bursdagsbarnet, og det er i de fleste tilfeller naturlig at barnets bilogiske foreldre stiller opp for barnet, og er de som tar i mot gjestene osv. Jeg er veldig for å inkludere steforeldre, men i noen settinger så er det naturlig at de tar et steg tilbake. Om eksens samboer hadde villet deltatt i barnebursdagene så hadde det vært helt greit for meg, men jeg føler ikke behov for at min kjæreste (straks samboer) skal delta på sånt, og det føler ikke han heller. Unntaket måtte vært om min eks ikke kunne deltatt, eller at det var behov for flere voksne. De er med på familiebursdagene, det er en annen sak. Da er jo også stesøsken med.

Anonymkode: f28b5...351

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva kan egentlig skje på en slik barnebursdag da TS? Hva er du redd for? Klarer du å sette ord på frykten din? Og har du gjort det overfor samboeren din? Så kan han kanskje berolige deg. Det virker som du er veldig sjalu på det livet han har hatt før, men du har jo også selv hatt et liv før han? Hva er forskjellen? Hvorfor føles det så vanskelig? Hva er det som gjør deg usikker? Det er dette du må finne ut av for å klare å "overse det" som du skriver. Jeg kunne skjønt deg om det var snakk om å spise middag sammen hjemme hos eksen eller noe, men her er det en barnebursdag, med andre folk tilstede hele tiden. Og det eneste fellesskapet som er mellom samboeren din og eksen hans er at de begge er forelder til et barn, som på denne dagen er hovedperson.

Det du også kan gjøre er å spørre om er om du kan være med å hjelpe til evt? Om du ikke stoler på han nok til å la han gjøre dette alene. Men det er jo et dårlig utgangspunkt for et forhold om du er så usikker på han..

Jeg og eksen ordner barneselskapene sammen vi. Det er nemlig stort sett nødvendig å være 2 voksne, og det er da helt naturtlig at begge foreldrene stiller opp. Det gjør faktisk alle de skilte foreldrene jeg vet om, med et unntak, der faren har valgt å ha så godt som ingen kontakt med barna sine. Noen sjeldne ganger er også steforeldre med. Men de holder seg som regel litt i bakgrunnen. jeg tror de aller fleste hadde stusset og syntes synd på barnet om ikke begge foreldrene stilte opp i barnebursdagen. jeg hadde i alle fall tenkt i de baner. Tenkt at her er det foreldre som ikke klarer å samarbeide. Bursdager handler om bursdagsbarnet, og det er i de fleste tilfeller naturlig at barnets bilogiske foreldre stiller opp for barnet, og er de som tar i mot gjestene osv. Jeg er veldig for å inkludere steforeldre, men i noen settinger så er det naturlig at de tar et steg tilbake. Om eksens samboer hadde villet deltatt i barnebursdagene så hadde det vært helt greit for meg, men jeg føler ikke behov for at min kjæreste (straks samboer) skal delta på sånt, og det føler ikke han heller. Unntaket måtte vært om min eks ikke kunne deltatt, eller at det var behov for flere voksne. De er med på familiebursdagene, det er en annen sak. Da er jo også stesøsken med.

Anonymkode: f28b5...351

Et steg tilbake? Fordi? Unnskyld meg, men når jeg stiller opp som steforelder i en barnebursdag så hjelper jeg da like mye til som mannen min og eksen hans.  Jeg står da ikke der som en tulling i bakgrunnen og ser på.  Jeg snakker med foreldrene til de andre barna osv.  Skulle da bare mangle. 

Anonymkode: 1e265...78e