Ris som straff

[Anim92]

Jeg mener faktisk oppriktig at barneoppdragelsen i Norge på mange måter er blitt litt slapp. Det sagt: jeg fikk ris som barn, med det resultat at jeg var redd for pappa ved hver minste ting jeg kanskje gjorde feil, eller hvis jeg var uheldig og ødela noe osv. Det er først mår jeg ble rundt 20 år at jeg har fått et ordentlig godt forhold til pappa. Jeg vet om andre som har fått ris som barn, som alltid har hatt et godt forhold til sine foreldre. Det faller egentlig på hvordan man er som individ og hvordan man takler ting (ubevisst/psykisk).

[AnonymBruker]

Respekt og frykt er to forskjellige ting! Jeg hadde, og har fremdeles lite respekt for mine foreldre pga. måten de alltid har behandlet meg på, med null respekt fra deres side. Jeg klarer ikke å respektere noen som behandler meg så respektløst. Ble fiket til, kløpet og tatt i, med en intensjon om at det skulle gjøre VONDT. Jeg fryktet dem. Senere ble mishandlingen mer psykisk og verbal, og jo eldre jeg ble og forstod hvor lite de respekterte meg, jo mer forsvant respekten for dem.

Det er dog vanskelig å oppdra barn uten at de føler på noe frykt, som frykten av konsekvensene som gis hvis de ikke følger gitte regler. Jeg er for å gi barna konsekvenser hvis regler blir brutt etter flere advarsler. Aldri fysisk straff, aldri psykisk mishandling, men en ordentlig prat og en konsekvens i form av for eks. null dessert hvis ungen konsekvent trosset advarsler på grunn av upassende oppførsel under middagen. Da er man der som voksen og anerkjenner følelsen de har, men poengterer hvorfor ting ble som det ble. Å føle respekt ovenfor et annet menneske krever at man også er kapabel til å føle genuin empati, og det evner ikke små barn. Først når de når 5-6 års alder begynner de føle på ekte empati og forståelse for andre menneskers følelser og tankegang. Før de kommer dit har vi foreldre et ansvar om å lære barna rett og galt, og i den fasen vil de kjenne på frykten av konsekvensene, mens etterhvert også lære seg og forstå hvorfor det finnes rett og galt.

Vi vil ende opp med flotte barn, ungdom og voksne hvis vi oppdrar barna med fokus på forståelse, empati og anerkjennelse. Dét er oppskriften på respekt for alle medmennesker - ikke bare autoriteter.

Anonymkode: bd3ae...eb9

[Thyra]

1 time siden, Linaria skrev:

Ikke i høyeste grad. Snart forbudt i Skottland og Wales. Det har vært forbudt i Irland en stund. Jeg tror loven sier noe sånt som at det er lov hvis det er nødvendig, eller noe sånt (i UK). 

Og hvem skal vurdere om det er "nødvendig"? 

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fikk ris som barn og har ett ypperlig forhold til mine foreldre den dag i dag. Ikke har jeg traumer av dette heller. Jeg synes det er synd at foreldre ikke får lov å ta barn sine lenger. Det vokser opp generasjoner hvor barna beskyttes og skal ooodras på en pedagogisk riktig måte. Det er ikke mye pedagogikk ute i den store verden, så la heller barna få oppleve verden sånn den er.

Anonymkode: e9a21...b15

Jeg fikk ris som barn og er ødelagt av det i dag. Sliter med PTSD.

Anonymkode: 1fd79...a52

[Thyra]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fikk ris som barn og har ett ypperlig forhold til mine foreldre den dag i dag. Ikke har jeg traumer av dette heller. Jeg synes det er synd at foreldre ikke får lov å ta barn sine lenger. Det vokser opp generasjoner hvor barna beskyttes og skal ooodras på en pedagogisk riktig måte. Det er ikke mye pedagogikk ute i den store verden, så la heller barna få oppleve verden sånn den er.

Anonymkode: e9a21...b15

Det er flere måter å ta skade av fysisk avstraffelse på. Man kan få traumer (det har ikke du fått, men det er faktisk flere som har fått traumer av det. Og man vet ikke på forhånd hvem som kommer til å få traumer.) En annen måte å ta skade på, er om det blir "normalisert", at man slår egne barn fordi man selv ble slått ig "ikke tok skade av det". 

Uten sammenligning forøvrig, tenk deg følgende situasjon:

To brødre som begge blir seksuelt misbrukt av en nabo som barn. Den ene broren får store traumer, blir ufør, får rusoroblemer og pkages av tilbakevendende mareritt. Han har tydelig tatt skade.

Den andre broren har ingen tunge tanker, tenker at det som skjedde var greit og gjensidig, selv om han selv var et barn. Han føler ikke at han har tatt skade på noen måte. Og han tenker at det seksuelle forholdet han i dag har til en tiåring også er greit og gjensidig. Selvfølgelig har han også tatt skade. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, Thyra skrev:

Det er nok også enkelte som fortsatt praktiserer det i Norfe, selv om det har vært forbudt i mange år.

I 1980 drev over 50 % av etnisk norske foreldre med fysisk avstraffelse av sine barn, så tror som deg at det ikke er helt forsvunnet enda. 

Anonymkode: 49e2f...409

[Thyra]

1 time siden, Anim92 skrev:

Jeg mener faktisk oppriktig at barneoppdragelsen i Norge på mange måter er blitt litt slapp. Det sagt: jeg fikk ris som barn, med det resultat at jeg var redd for pappa ved hver minste ting jeg kanskje gjorde feil, eller hvis jeg var uheldig og ødela noe osv. Det er først mår jeg ble rundt 20 år at jeg har fått et ordentlig godt forhold til pappa. Jeg vet om andre som har fått ris som barn, som alltid har hatt et godt forhold til sine foreldre. Det faller egentlig på hvordan man er som individ og hvordan man takler ting (ubevisst/psykisk).

Og hvordan barnet er som individ og hvordan det tar ting psykisk, har ikke foreldrene kompetanse til å vite. Å utsette barna for dette, er et sjansespill. 

[Thyra]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Respekt og frykt er to forskjellige ting! Jeg hadde, og har fremdeles lite respekt for mine foreldre pga. måten de alltid har behandlet meg på, med null respekt fra deres side. Jeg klarer ikke å respektere noen som behandler meg så respektløst. Ble fiket til, kløpet og tatt i, med en intensjon om at det skulle gjøre VONDT. Jeg fryktet dem. Senere ble mishandlingen mer psykisk og verbal, og jo eldre jeg ble og forstod hvor lite de respekterte meg, jo mer forsvant respekten for dem.

Det er dog vanskelig å oppdra barn uten at de føler på noe frykt, som frykten av konsekvensene som gis hvis de ikke følger gitte regler. Jeg er for å gi barna konsekvenser hvis regler blir brutt etter flere advarsler. Aldri fysisk straff, aldri psykisk mishandling, men en ordentlig prat og en konsekvens i form av for eks. null dessert hvis ungen konsekvent trosset advarsler på grunn av upassende oppførsel under middagen. Da er man der som voksen og anerkjenner følelsen de har, men poengterer hvorfor ting ble som det ble. Å føle respekt ovenfor et annet menneske krever at man også er kapabel til å føle genuin empati, og det evner ikke små barn. Først når de når 5-6 års alder begynner de føle på ekte empati og forståelse for andre menneskers følelser og tankegang. Før de kommer dit har vi foreldre et ansvar om å lære barna rett og galt, og i den fasen vil de kjenne på frykten av konsekvensene, mens etterhvert også lære seg og forstå hvorfor det finnes rett og galt.

Vi vil ende opp med flotte barn, ungdom og voksne hvis vi oppdrar barna med fokus på forståelse, empati og anerkjennelse. Dét er oppskriften på respekt for alle medmennesker - ikke bare autoriteter. 

Anonymkode: bd3ae...eb9

Dette! 

[Gjest draug 75]

Hvis vi begrenser oss til land i nærheten, så er svaret merkelig nok ja på om rising praktiseres.

Utenfor Europa orker jeg ikke å gå.

Jeg finner det ikke i farten, men jeg mener jeg har sett et sted at rundt en tredel av alle barn i UK (kan være i presseoppslag ifm. det at skottene begynner å ta til vett, ref. Linaria over) hadde blitt utsatt for prylstraff før de ble ett år gamle. Og det er vel så at mange av de barnevernssakene som særlig østeuropeere blandes opp i i Norge og som det demonstreres mot, egentlig handler om det som oppfattes som foreldres rett til å mishandle ungene sine som de vil.

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk ris som barn og er ødelagt av det i dag. Sliter med PTSD.

Anonymkode: 1fd79...a52

I min familie var det også ris, kniping og lugging, men ingen av oss har tatt skade av det. Ble du utsatt for veldig grov vold siden du har fått PTSD av det, eller var det " bare" ris? 

Anonymkode: 49e2f...409

[Mann1979]

I siviliserte land er dette heldigvis på vei ut. Selv om det fremdeles forekommer også i Norge.

[AnonymBruker]

Voksne mennesker som tyr til fysisk straff mot barn er tilbakestående idioter som må lære seg at det finnes andre måter å kommunisere hva som er rett og galt på. 

Anonymkode: ede85...6ee

[Anim92]

1 time siden, Thyra skrev:

Og hvordan barnet er som individ og hvordan det tar ting psykisk, har ikke foreldrene kompetanse til å vite. Å utsette barna for dette, er et sjansespill. 

Helt enig - er imot ris, om det var noe tvil 

[Måbarefåsiat...]

14 hours ago, Linaria said:

 

Er visst fortsatt lov i Skottland, men skal bli ulovlig neste år. Skal også bli ulovlig i Wales. Ingen planer om å forby det i England, så vidt jeg vet. 

Jeg gikk på skolen i England da jeg var liten. Fikk meg et klask på låret både en og to ganger. Var en frekk liten og visste godt når jeg gikk over grensen. Det er jo ikke greit.

[AnonymBruker]

Derfor er folk så fulle i angst og traumer. De blir banket som barn. Så gjør de likt med sine barn. Og nav køen blir større og større med psykisk syke folk. Er jo det traumer kommer av. Dårlig barndom, vold, misbruk, rus osv. Det blir ikke bedre om ikke alle land samarbeider her om felles lov. At å slå barn blir forbudt i hele verden. Man kuer ikke barn med vold.

Anonymkode: 3c8a3...6fe

[Million]

3 timer siden, Thyra skrev:

Og hvem skal vurdere om det er "nødvendig"? 

Ja, det er det jeg også lurer på. Den engelske loven overlater i stor grad til foreldrene selv å vurdere hvor hardt og hvor mye de kan slå barna.

https://en.wikipedia.org/wiki/The_Law_of_Corporal_Punishment_in_England_and_Wales

"By the law of England, a parent" [expunged, related to school teachers] "may for the purpose of correcting what is evil in the child inflict moderate and reasonable corporal punishment, always, however, with this condition, that it is moderate and reasonable."

The common law of England and Wales has a general prohibition against physical contact and battery. The Crown Prosecution Service charging standard for Offences against the person states^[2] "A battery is committed when a person intentionally and recklessly applies unlawful force to another." and defines assault as "when a person intentionally or recklessly causes another to apprehend the immediate infliction of unlawful force." In reference to any allegation that the battery amounted to a criminal act, Archbold Criminal Pleading Evidence and Practice^[3] states (as moderate and reasonable are bilateral synonyms of each other in the English language):

"It is a good defence to prove that the alleged battery was merely the correcting of a child by its parents, provided that the correction be moderate in the manner…"

[AnonymBruker]

En venninne av meg (vi er født på slutten av 60-tallet) fikk regelrett bank av foreldrene sine, hovedsaklig faren, da hun vokste opp. Gjorde hun noe galt, pleide moren og si "Bare vent til faren din kommer hjem". Og så måtte hun (barnet) gå i timesvis og grue seg og vente til faren kom hjem fra jobb, høre moren "sladre" om hva datteren hadde gjort, og så gå inn på rommet med faren og brette ned buksene og bli slått på rumpa med en jævla brødfjøl....!! Faren synes visst ikke det var hardt nok og vondt nok med hånden, så han brukte en treplanke (brødfjøla) til å slå med.

Fy faen. 

Det verste er at samme venninne ga sine egne unger ris på rumpa noen ganger når de var mindre, dersom de hadde gjort noe galt. Hun så ikke noe feil med det, selv om det er forbudt ved lov her i landet, for hun var jo selv vokst opp med det og lært at sånn straffer man barn. 

Vi hadde vår verste krangel noensinne etter at det kom for dagen, da vi en gang satt og pratet i stuen hjemme hos meg. Vi har kjent hverandre i 35 år, men etterdønningene av den krangelen varte i månedsvis der jeg ikke var på talefot med henne. Det var tungt å svelge at hun hadde slått sine barn flere ganger.

 

Anonymkode: 475a7...d78

[AnonymBruker]

18 timer siden, Snøfall skrev:

Klart det foregår. Og klart ungene blir skadet av det. Bygger ikke akkurat relasjoner å bli slått eller skadet. Er så bra det er ulovlig! 

Oppdrager vold er utbredt i mange land, inkl det landet jeg kommer fra. Dette sees ikke på som mishandling og således tar man ikke skade av det. MEN det er selvsagt forskjellig på klaps på kinnet og denge ungen livløs. Siste nevnt er mishandling, mens første nevnte er ikke det, i disse landene. Jeg ble selv slått som barn, i hjemlandet, husker ikke en gang i hvilket situasjoner, utenom ved to av gangene. Begge gangene så var en annen person vitne til det. Dette følte jeg på. Hender at jeg og et av søskenbarna mine, nå i voksen alder, snakker om "husker du den gangen vi gjorde...., og da ble mor/tante/bestemor sint og dengte oss gule og blå", med sterk overdrivelse. Også lo vi av hele situasjonen. Dette var så vanlig at ingen tenkte på det, ikke en gang vi barna. Ble dog aldri slått i Norge. 

MEN jeg har ALDRI gjort det med mine barn. Det har aldri vært nødvendig. Vi har snakket sammen. Det hender mor blir sur og det hender mor klikker (nå har jeg for nnte gang sagt.....), men aldri en finger på de. Tror at hvis jeg hadde gjort det en gang her, på refleks så hadde det absolutt vært traumatisk for mine barn, da de ikke er vokst opp med det som normalen. 

Har enkelte familiemedlemmer i hjemlandet som er imponert over hvor veloppdragne mine barn er, uten at det har vært nødvendig med noe oppdragervold. 

Hvis jeg noensinne hadde lagt hånd på mine, kanskje uten å mene det, av ren refleks, så tror jeg at jeg ville ha vært mer påvirket av dette enn barna mine. 

5 timer siden, Nuttery skrev:

Jeg fikk ris noen ganger som barn, og tenker ikke noe over det i dag. Derimot hadde jeg aldri gjort det i dag. 

Ikke jeg heller. 

Anonymkode: 3f481...7e8

[AnonymBruker]

Når jeg var liten måtte jeg velge mellom ris eller bank. Jeg er født året 1992.

Det var ikke små klapp på rumpa. Ned med buksen og hun slo det hardeste hun kunne. Sånn min mor fikk ut frustrasjonen og sinnet sitt. 

Det var helt for jævlig for å være ærlig. 

Anonymkode: d679e...66e

[Thyra]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

En venninne av meg (vi er født på slutten av 60-tallet) fikk regelrett bank av foreldrene sine, hovedsaklig faren, da hun vokste opp. Gjorde hun noe galt, pleide moren og si "Bare vent til faren din kommer hjem". Og så måtte hun (barnet) gå i timesvis og grue seg og vente til faren kom hjem fra jobb, høre moren "sladre" om hva datteren hadde gjort, og så gå inn på rommet med faren og brette ned buksene og bli slått på rumpa med en jævla brødfjøl....!! Faren synes visst ikke det var hardt nok og vondt nok med hånden, så han brukte en treplanke (brødfjøla) til å slå med.

Fy faen. 

Det verste er at samme venninne ga sine egne unger ris på rumpa noen ganger når de var mindre, dersom de hadde gjort noe galt. Hun så ikke noe feil med det, selv om det er forbudt ved lov her i landet, for hun var jo selv vokst opp med det og lært at sånn straffer man barn. 

Vi hadde vår verste krangel noensinne etter at det kom for dagen, da vi en gang satt og pratet i stuen hjemme hos meg. Vi har kjent hverandre i 35 år, men etterdønningene av den krangelen varte i månedsvis der jeg ikke var på talefot med henne. Det var tungt å svelge at hun hadde slått sine barn flere ganger.

 

Anonymkode: 475a7...d78

Du burde meldt henne til barnevernet. Ihvertfall sagt til henne at du ville gjøre det om det gjentok seg.