Utbrent eller bare vondt i viljen..?

[Nelle]

Utbrenthet er bare tull. Det er en motegreie. Kall det en livsstilssykdom. Det er altfor mange som blir "utbrent" for tiden etter min mening. Hvis du er lei av jobben, synes du tjener for lite, ikke kommer overens med sjefen og er generelt utilpass, er det en grei paraplybetegnelse å si at en er utbrent (etter å ha konferert med lege). Jeg er IKKE imponert. Hva gjorde folk (kvinner - uten å antyde at det er de som blir mest utbrent) før om åra? De hadde massevis av unger, var i fjøset grytidlig om morgenen, ut på jordet, hjem og lage mat, vaske klær, holde styr på en hel haug med unger. Har hørt mange historier om utrolig hardship. Enda har man ikke hørt mye om "utbrenthet" fra den tiden. Hvis man bare møter den minste motstand nå om dagen kan man kalle seg "utbrent" og få masse sykepenger og ferie.

Det er et motebegrep som er konstruert og som altfor mange misbruker. Se på Belladonna her. Et glimrende eksempel. Ser ut som hun har hatt hendene fulle (og mer enn det) i mange år. Enda er hun ikke "utbrent".

Nå er det sikkert en og annen som faktisk er fysisk utbrent, men ALTFOR mange misbruker begrepet (også leger).

Helt enig med svensken! Og honnør til Belladonna!

Helt enig i dette!!!

Har forresten en venninne som ble såkalt "utbrent" for 5 år siden -hun var sykemeldt et år. Selv hun er enig i at ordet "utbrenthet" er en motegreie -tror også hun ville sagt seg enig i ovennevnte innlegg til tross for at hun selv fikk "diagnosen" utbrent for noen år siden.

Forøvrig kan jeg ikke fordra diagnoser -men det er nå en annen sak...

[Gjest Anonymous]

det er flott at livet er enkelt for folk, men det er ikke en selvfølge at alt bare er enkle valg for alle, dessverre.

Som liten blir vi lært opp til å kle oss godt når vi skal ut i kulden. Hvis vi ikke gjør det så blir vi syke. På samme måte må vi ta vare på oss selv i resten av livet.

Det er ikke vanskligere enn det, selv om mange vil gjøre det mer komplisert enn det faktisk er. Årsaken til at det virker komplisert for mange er at de har malt seg inn i et hjørnet, og så ikke at det ville skje der de startet å male ved utgangen. Man må bli flinkere til å innse slikt tidlig, og man burde kanskje også bli lært opp til det.

Det krever mer energi av deg å rydde huset en gang i året, enn det tar å ikke rote.

[Gjest Sissi]

Jeg tror at Aline har mye fornuftig å si.

I tillegg tror jeg at dette også handler om økt kunnskap og økt velstand. I et samfunn hvor hovedoppgaven er å skaffe mat på bordet har man mindre tid til å "kjenne etter" om man har vondter - om de er i sjelen eller i kroppen.

I et samfunn med økt kunnskap vet vi og mye mer om hva som skjer med kroppen, og legfolk har langt mere informasjon om sykdom generelt. Personlig blir jeg aldri så "syk" som når det har vært store helsebilag i avisene - da finner man jo ut alt man kan ha.

Også er det vårt samfunns krav om evig lykke. Vi skal alltid være lykkelige - og det innebærer jo også helt friske. Vi takler ikke/har ikke lov til å være ulykkelige, uten at det skal diagnostiseres.

(Og så er jeg litt lei av motediagnosene, som en eller annen skrev - enkelt å si at en er dyslektiker - når det egentlig handler om slurv. )

Sissi

[Gjest gjest1]

Flere leger og psykologer mener at utbrenthet og depresjon er nærmest to ord for samme fenomen. Det er i hvert fall grunnlag for å si at depresjon er hovedbestanddelen i utbrenthet. Stress er nesten ikke utslagsgivende for "utbrenthet".

Det er antagelig mange som synes utbrent høres bedre ut enn deprimert...

[Gjest Anonymous]

Også er det vårt samfunns krav om evig lykke.

Det er hva du eventuelt søker, ikke samfunnet søker for deg. Dagen folk tar mer ansvar for sitt liv, og ikke projiserer alt over på samfunnet, vil de få bedre kontroll over sitt eget liv og ve og vel.

[Gjest Sissi]

Det handler da og om hva man blir møtt med i "alle" avisoverskrifter/ukebladoverskrifter.

Klart en selv er ansvarlig for eget liv, den er grei. Samtidig er vi ikke upåvirket av samfunnet rundt oss - om vi inrømmer det eller ikke. Og jeg tror at kravet om vellykkethet og evig lykke også spiller inn.

Selv om vi ikke lever sånn og ikke vil ha det sånn: hvem kan med hånden på hjerte si at de ikke blir påvirket av reportasjer om vellykkede karrierremennesker som har "alt": et godt forhold, en god og givende jobb, greie unger, hus og alt det materielle (inkl. en hytte eller to) stadige store vennemiddager samt tid til egen utvikling (egne venner) og kjærestegreier?!?!

Personlig blir jeg helt svimmel av det der - men jeg blir og påvirket. Det er det som er "idealet". Når en da oppdager at ens eget liv - verken i forhold til mann/barn/venner eller jobb/karriere - er etter malen - ja da tror jeg at det er lett at man blir misfornøyd og tilværelsen kan bli tung.

[Nelle]

I et samfunn med økt kunnskap vet vi og mye mer om hva som skjer med kroppen, og legfolk har langt mere informasjon om sykdom generelt.  Personlig blir jeg aldri så "syk" som når det har vært store helsebilag i avisene - da finner man jo ut alt man kan ha.

Nettopp! Det er skremmende mye fokus på alle mulige slags lidelser og diagnoser i samfunnet vårt. Vi ser på leger som overmennesker, og tror vi er avhengige av dem og medisinene deres. Ingenting er liksom naturlig lenger, vi lærer helt fra vi er små at vi skal løpe til lege for å motta en diagnose for den minste lille ting. Og har man ikke en diagnose allerede, så skal det ikke mye til for å få en -listene av symptomer som slår i mot hos overalt kan få selv den friskeste til å føle seg uvel. Men -hvis målet er å være frisk, hvorfor da fokusere så mye på det som er sykt? Et paradoks er til eksempel forskerne -for å finne ut hvordan man kan holde seg frisk forsker de ikke på friske mennesker for å finne ut hva disse menneskene gjør for å unngå å bli syke -i vårt samfunn forsker forskerne på de syke menneskene!

Forøvrig kjenner jeg (nesten) ingen mennesker som er så mye syk som leger (bortsett fra de som leser ukeblader, da kanskje...).

[Gjest Anonymous]

Tidlig på 80-tallet var det en annen syke. Likt sykdomsbilde. Den ble kalt jappesyken, eller var det jet-set syken. Husker ikke helt.

De ble syke på samme måte som de i dag som utbrenthet. Den sykdommen døde ut og ingen ble sykemeldt av den grunn.

Nå har man begynt å nøste tak i diagnosen Becktrews også. Ikke noen diagnose mener noen forskere.

utbrenthet,jetsetsyken,utbrenthet har mange felles ting.

Kan man ike bare kalledet sliten?Alle kan bli rammet av det. Noen har kansje altfor mye å gjøre/ansvar, og takler det mindre enn andre? Eller er det slik at enkelte tåler det meste?

jeg har i perioder vert sykemeldt pga skjellet og muskelplager. Noen vil kale det utbrent.Jeg har smertene der du som Bectrewspasient har det. med ro og behandling er jeg som ny igjen.

[Nabodama]

Jeg gikk til legen etter at jeg i nesten ett år hadde slitt med smerter i nakken og hodepine.

Det første han sa var at jeg mest sannsynlig var utbrent. Jeg var virkelig dårlig, men måtte insistere på å bli nærmere undersøkt, og fikk da en CT-røntgen av hode/nakke. Den viste ingenting, og jeg fikk dermed diagnosen utbrent, selv om jeg ikke følte at det stemte. Men han visste vel best.

Nå, fem år etterpå, har jeg igjen blitt utredet for dette. Det viser det seg at jeg har en skade i nakken, som jeg kunne ha vært behandlet for forlengst. Det kunne spart meg for mye smerte.

Det er så lett å komme i kategorien "utbrent" når legen egentlig ikke vet hva som feiler.

[Gjest Anonymous]

Jeg har en gang vært sykemeldt i nærmere ett år pga utbrenthet.

Min største tabbe var å ikke gripe fatt i problemene FØR jeg møtte veggen totalt. Da jeg ble sykemeldt var det så ille at jeg håpte at jeg skulle bli påkjørt bakfra, slik at jeg kunne få en "gyldig" sykemelding.

Hva menes så med gyldig sykemelding?

Jo det er et begrep jeg lagde meg, nettopp pga slike påstander som kommer her, om at folk ikke kan bli utbrente. Det er liksom ikke noen grunn til å sykemelde seg, selv om man er utslitt.

Jeg endte opp med å bli reellt fysisk dårlig av klientene mine. Jeg ble kvalm og følte meg irritabel og uvel i samhandling med dem.

Så klart at folk kan bli utbrente. Det finnes til og med tester som legene kan kjøre på folk for å få stilt en diagnose. Det som er dumt er at det faktisk ikke er navnet på en diagnose som heter utbrent. Som oftes kommer det under psykisk ustabil. Det er kanskje også riktig. Man blir nokså ustabil, irritabel og griner lett når man er utbrent.

Håper alle som påstår at et slikt sykdomsforløp ikke finnes får oppleve dette selv en dag. Det er faktisk helt jævlg å oppdage at arbeidsgleden er blitt helt borte.

[aline]

...Hva menes så med gyldig sykemelding?

Jo det er et begrep jeg lagde meg, nettopp pga slike påstander som kommer her, om at folk ikke kan bli utbrente. Det er liksom ikke noen grunn til å sykemelde seg, selv om man er utslitt.

Jeg endte opp med å bli reellt fysisk dårlig av klientene mine. Jeg ble kvalm og følte meg irritabel og uvel i samhandling med dem.....

dette er typisk tror jeg, selv om jeg ikke har vært utbrent, så sliter jeg med den nesten like misstrodde "diagnosen" psykisk ustabil, angst i perioder.... jeg har dessverre vært sykemeldt fra jobben pga dette, og gud som jeg tenkte: "åh, om jeg bare hadde brukket ett bein istedenfor!!!"

sykdommer som ikke synes, blir dessverre av flere sett på som "vondt i viljen" ... noe enhver som faktisk HAR en sykdom som ikke synes, vet at er alt annet en sant. INGEN som sliter med psyken eller FAKTISK er utbrent/"utslitt" ville VALGT det om de kunne latt det være, det er for vondt til det!

og man vet jo at det hadde blitt godtatt på en flekk om det hadde vært noe andre kunne sett.

og, som du også sier, det kan faktisk BLI fysisk. jeg er av dem som helst ikke gikk til legen før det var "for sent", så jeg har ødelagt noen viktige fysiske funksjoner i kroppen.