ADHD, hva nå???

[AnonymBruker]

Etter årevis med bekymringer, tårer og selvbebreidelser. Så sitter vi altså her. Med en ADHD-diagnose.

Fikk den idag, og nå kommer tankene. Hva nå? Jenta mi er 8 år, og har slitt i årevis...

Anonymkode: 5d5fa...18f

[AnonymBruker]

får trøste deg med at det ikke er asperger eller andre ting. personlighetsforstyrrelser osv....
Er 27 år er under utredning for det samme, inkl asperger

Anonymkode: 07dcc...763

[Fjaselina]

Jenta er jo den same, men no kan ho få medisin som kan hjelpe på litt av utfordringane. Det er ikkje ein quick-fix likevel. Lykke til med utprøving av rett medisin, og alt det andre som følgjer med.

 

[AnonymBruker]

Hvis det er noen trøst.... Det er mange grader av ADHD, og det er også ikke alltid man har det livet ut.

I papirene fra vår barnelege/spesialist som vi fikk da gutten var 6 år ca, sto det at mange pasienter med ADHD vokser det av seg i løpet av slutten av tenårene. Og det stemte for vår del.

Vi begynte å merke endringer da gutten var 14, han ble roligere og mer konsentrert, og da han fylte 18 kunne vi kutte ut medisinene. Merker nå ikke noe til at han ikke bruker medisiner lenger. Han er helt som normal. Og det var han IKKE om vi glemte medisinen en dag da han var liten, f.eks. 8-9 år..... da var det lett å se når vi hadde glemt medisinen en dag, for da var han helt vill og hadde ikke ro på seg i det hele tatt, og han spratt rundt hele tiden.

Nå er han 19, og det er ingenting ved han som tyder på at han har hatt ADHD noen gang. En helt normal, avslappet og rolig fyr.

Anonymkode: 79014...c59

[AnonymBruker]

Er det ikke litt fint å vite at hun har en diagnose, det er ikke fordi dere har gjort noe feil? Nå kan hun få medisiner om det er aktuelt, tilpasning og forståelse på skolen, og dere kan få ekstra veiledning og råd fra lege og andre. 

Anonymkode: 4b474...fe6

[AnonymBruker]

Sentralstimulerende og ressurser/tilrettelegging i skolen kommer nå. Endelig kan systemet tilpasses jenta så hun får oppnådd sitt fulle potensiale.

Hilsen ADHD-mamma til jente på snart 8.

Anonymkode: 85b9d...9d6

[AnonymBruker]

Ja tenkt så heldig du har som har et barn som har alle disse positive egenskapene som personer med adhd har. Mitt råd er sett deg grundig inn i diagnosen. Mye god info på adhd Norge og div grupper på fb.

Få ppt på banen sporenstraks for å vurdere det faglige utbytte av undervisningen. Kvalifiserer hun til å få spesialundervisning. 

Les deg opp på relasjonskompetanse og traumebevisst omsorg, slik at du kjenner til relasjonens betydning for barna. Statped kan kontaktes og husk, barn m adhd diagnose, de kommer med en tigermamma som kjemper for hva hun har krav på. 

 

Anonymkode: d03fe...5dd

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sentralstimulerende og ressurser/tilrettelegging i skolen kommer nå. Endelig kan systemet tilpasses jenta så hun får oppnådd sitt fulle potensiale.

Hilsen ADHD-mamma til jente på snart 8.

Anonymkode: 85b9d...9d6

Dette!

Hilsen lærer, og mamma til jente på snart sju, med ADHD. 

Anonymkode: e36c5...a6b

[AnonymBruker]

Tusen takk for tilbakemeldinger. Tigermamma, det er helt sikkert at jeg har måttet være. ALT har vært en kamp! Fikk 2 avslag i BUP, før hun endelig kom inn til utredning på tredje forsøk. Da hadde jeg egenhendig møtt opp og banket på døra hos dem, med 4 sider brev i hånden. Og beskjed om at DENNE JENTA SKAL UTREDES! 

Jenta skal skifte skole til høsten, pga flytting. Råd til hvordan jeg går frem mht ny skole? 

TS 

Anonymkode: 5d5fa...18f

[AnonymBruker]

Du må få ppt på banen kontakt statped og be de lage et opplegg for skolen

Anonymkode: d03fe...5dd

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for tilbakemeldinger. Tigermamma, det er helt sikkert at jeg har måttet være. ALT har vært en kamp! Fikk 2 avslag i BUP, før hun endelig kom inn til utredning på tredje forsøk. Da hadde jeg egenhendig møtt opp og banket på døra hos dem, med 4 sider brev i hånden. Og beskjed om at DENNE JENTA SKAL UTREDES! 

Jenta skal skifte skole til høsten, pga flytting. Råd til hvordan jeg går frem mht ny skole? 

TS 

Anonymkode: 5d5fa...18f

Du bør i hvertfall ta kontakt med skolen så snart som mulig. Fortell at dere skal flytte dit, og at barnet har spesielle behov. Jeg regner med dere venter på sluttpapiret fra BUP, og også fra PPT?

Om dere flytter til en ny kommune, så må dere be om at PPT i nåværende kommune sender over alt av papirer til PPT i den nye kommunen. Det er det lokale PPT-kontoret som da skal følge opp barnet.

PPT gjør en sakkyndig vurdering over hva barnet behøver/bør ha rett til av tilrettelegging og hjelpemidler på skolen, og denne vurderingen sendes så til skolen. Rektor på den nye skolen gjør så et vedtak på hva barnet får, og det stemmer som regel overens med det PPT har foreslått. Mitt barn har f.eks et vedtak på fire timer i uka (samme som PPT anbefalte), som blir brukt til tilrettelegging. 

Håper barnet ditt får like god hjelp av medisiner som mitt!

Anonymkode: e36c5...a6b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du bør i hvertfall ta kontakt med skolen så snart som mulig. Fortell at dere skal flytte dit, og at barnet har spesielle behov. Jeg regner med dere venter på sluttpapiret fra BUP, og også fra PPT?

Om dere flytter til en ny kommune, så må dere be om at PPT i nåværende kommune sender over alt av papirer til PPT i den nye kommunen. Det er det lokale PPT-kontoret som da skal følge opp barnet.

PPT gjør en sakkyndig vurdering over hva barnet behøver/bør ha rett til av tilrettelegging og hjelpemidler på skolen, og denne vurderingen sendes så til skolen. Rektor på den nye skolen gjør så et vedtak på hva barnet får, og det stemmer som regel overens med det PPT har foreslått. Mitt barn har f.eks et vedtak på fire timer i uka (samme som PPT anbefalte), som blir brukt til tilrettelegging. 

Håper barnet ditt får like god hjelp av medisiner som mitt!

Anonymkode: e36c5...a6b

Vi venter på sluttpapiret fra BUP, ja. 

PPT har tidligere vært på banen, og konkludert med at hun ikke trenger spesiell tilrettelegging i skolen. Noe vi foreldre mener at hun absolutt bør ha. Bør vi slå oss til ro med konklusjonen fra PPT, som kom før ADHD-diagnosen?

TS 

Anonymkode: 5d5fa...18f

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi venter på sluttpapiret fra BUP, ja. 

PPT har tidligere vært på banen, og konkludert med at hun ikke trenger spesiell tilrettelegging i skolen. Noe vi foreldre mener at hun absolutt bør ha. Bør vi slå oss til ro med konklusjonen fra PPT, som kom før ADHD-diagnosen?

TS 

Anonymkode: 5d5fa...18f

Nei. Dere skal ikke slå dere til ro før jenta får den oppfølgingen hun trenger. 

Ta kontakt med ny skole, og be om et møte. Be om at PPT er med på møtet, og ta med sluttrapporten fra BUP. Om nåværende kontaktlærer ser barnets vasker like godt som dere foreldre gjør, så be gjerne vedkommende om å bli med. Det bør være en forståelse for behovene på plass før hun kommer på den nye skolen. Aller helst midler og ressurser også, men det kan være vanskeligere å oppdrive med dagens stort sett pressede kommuneøkonomi. Det skal derimot være på plass innen 2020, det skal legges inn i budsjettet fra i høst av.

Anonymkode: 85b9d...9d6

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

får trøste deg med at det ikke er asperger eller andre ting. personlighetsforstyrrelser osv....
Er 27 år er under utredning for det samme, inkl asperger

Anonymkode: 07dcc...763

Det kan jo være at hun har noe sånt også, vi har ikke fått endelig konklusjon. Det er jo relativt vanlig med tilleggsdiagnoser. Men jeg mistenker egentlig ikke det.

Ønsker deg uansett lykke til. Livet er urettferdig, kortene er ikke delt ut likt, og noe får mye å stri med... ❤

TS 

Anonymkode: 5d5fa...18f

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis det er noen trøst.... Det er mange grader av ADHD, og det er også ikke alltid man har det livet ut.

I papirene fra vår barnelege/spesialist som vi fikk da gutten var 6 år ca, sto det at mange pasienter med ADHD vokser det av seg i løpet av slutten av tenårene. Og det stemte for vår del.

Vi begynte å merke endringer da gutten var 14, han ble roligere og mer konsentrert, og da han fylte 18 kunne vi kutte ut medisinene. Merker nå ikke noe til at han ikke bruker medisiner lenger. Han er helt som normal. Og det var han IKKE om vi glemte medisinen en dag da han var liten, f.eks. 8-9 år..... da var det lett å se når vi hadde glemt medisinen en dag, for da var han helt vill og hadde ikke ro på seg i det hele tatt, og han spratt rundt hele tiden.

Nå er han 19, og det er ingenting ved han som tyder på at han har hatt ADHD noen gang. En helt normal, avslappet og rolig fyr.

Anonymkode: 79014...c59

Jet varmer meg på denne❤

TS 

Anonymkode: 5d5fa...18f

[Menchit]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja tenkt så heldig du har som har et barn som har alle disse positive egenskapene som personer med adhd har. Mitt råd er sett deg grundig inn i diagnosen. Mye god info på adhd Norge og div grupper på fb.

Få ppt på banen sporenstraks for å vurdere det faglige utbytte av undervisningen. Kvalifiserer hun til å få spesialundervisning. 

Les deg opp på relasjonskompetanse og traumebevisst omsorg, slik at du kjenner til relasjonens betydning for barna. Statped kan kontaktes og husk, barn m adhd diagnose, de kommer med en tigermamma som kjemper for hva hun har krav på. 

 

Anonymkode: d03fe...5dd

Dette er noe nav det verste jeg leser og hører om ADHD, det er en diagnose, det gir barnet såpass store vansker at det er behov for å gi både navn, medisiner, ekstra ressurser og tilrettelegging.

Barna har mange vansker, som i forskjellig grad kommer til uttrykk ved læring, sosial tilpasning,  regulering av emosjoner, osv osv Det er virkelig ikke noe man ønsker, føler seg takknemlig for eller ser som en styrke for barnet.

Har selv et barn med "alvorlig ADHD", itillegg fikk jeg selv samme diagnose i voksen alder. Er det noe jeg ikke føler meg takknemlig for er det ADHD. ADHD gir ikke barnet positive egenskaper, de er der fra før. ADHD gjør det bare mye vanskeligere for barnet å utnytte de styrkene og ressursene det har.

Når det er sagt har diagnosen, eller det å oppdra et krevende barn gitt både meg og resten av familien veldig mye i form av innsikt i barns behov, forståelse og aksept for at vi er forskjellige. Det har også tvunget frem en stå på vilje og evne til å finne kreative løsninger på de fleste  områder her i livet.

Til ts, jeg mener ikke å være negativ eller pessimistisk, men faktum er at de aller fleste med ADHD har en mer trøblete vei i livet enn normalt. At folk kaller ADHD en "gave" undergraver alvorlighetsgraden og behovet for hjelp og tilrettelegging. For ikke å snakke om alt det vanskelige barnet opplever, fortvilte foreldre og gjerne søsken også, som ofte blir " oversett" så lenge de ikke utagerer eller klager.

Mitt barn med ADHD var ekstremt krevende, og tok alt jeg hadde av krefter. I dag fungerer barnet greit, men jeg ser klart at det har godt på bekostning av det andre barnet, som har måttet tilpasse og tilpasse i det uendelige. Forhåpentligvis har hjelpeapparatet et mer helhetlig tilbud til hele familen i dag en tidligere. Hvis ikke vil jeg råde deg til å være oppmerksom på eventuelle søsken, ADHD barnet vet man som regel når det trenger deg. Søsken lærer gjerne å være usynlige, de vil ikke belaste foreldrene, de synes synd i søskenet som har det vanskelig og holder tilbake egne følelser.

 

 

Endret 9. mars 2019 av Menchit

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Menchit skrev:

Dette er noe nav det verste jeg leser og hører om ADHD, det er en diagnose, det gir barnet såpass store vansker at det er behov for å gi både navn, medisiner, ekstra ressurser og tilrettelegging.

Barna har mange vansker, som i forskjellig grad kommer til uttrykk ved læring, sosial tilpasning,  regulering av emosjoner, osv osv Det er virkelig ikke noe man ønsker, føler seg takknemlig for eller ser som en styrke for barnet.

Har selv et barn med "alvorlig ADHD", itillegg fikk jeg selv samme diagnose i voksen alder. Er det noe jeg ikke føler meg takknemlig for er det ADHD. ADHD gir ikke barnet positive egenskaper, de er der fra før. ADHD gjør det bare mye vanskeligere for barnet å utnytte de styrkene og ressursene det har.

Når det er sagt har diagnosen, eller det å oppdra et krevende barn gitt både meg og resten av familien veldig mye i form av innsikt i barns behov, forståelse og aksept for at vi er forskjellige. Det har også tvunget frem en stå på vilje og evne til å finne kreative løsninger på de fleste  områder her i livet.

Til ts, jeg mener ikke å være negativ eller pessimistisk, men faktum er at de aller fleste med ADHD har en mer trøblete vei i livet enn normalt. At folk kaller ADHD en "gave" undergraver alvorlighetsgraden og behovet for hjelp og tilrettelegging. For ikke å snakke om alt det vanskelige barnet opplever, fortvilte foreldre og gjerne søsken også, som ofte blir " oversett" så lenge de ikke utagerer eller klager.

Mitt barn med ADHD var ekstremt krevende, og tok alt jeg hadde av krefter. I dag fungerer barnet greit, men jeg ser klart at det har godt på bekostning av det andre barnet, som har måttet tilpasse og tilpasse i det uendelige. Forhåpentligvis har hjelpeapparatet et mer helhetlig tilbud til hele familen i dag en tidligere. Hvis ikke vil jeg råde deg til å være oppmerksom på eventuelle søsken, ADHD barnet vet man som regel når det trenger deg. Søsken lærer gjerne å være usynlige, de vil ikke belaste foreldrene, de synes synd i søskenet som har det vanskelig og holder tilbake egne følelser.

 

 

Vet du det er synd st du ikke kan mer om din og dine barns diagnose at du klarer å se nytten i det jeg skriver. Det handler om innstilling til livet og gjøre det beste ut av situasjonen. Her er vi flere med adhd diagnosen, og det har gitt oss ekstreme utfoedringer, så jeg vet veldig godt hva det vil si. Jeg vet og at ved å fokusere på muligheter, fremfor begrensninger så er det en enorm støtte. Faktisk så var det takket være det at min sønn overlevde alt han ble utsatt for i skolesammenheng. Det er aldri snakk om å undergrave alvorlighetsgraden, det er din tolkning av det jeg skriver. 

 

Anonymkode: d03fe...5dd

[AnonymBruker]

Min sønn er til utredning for ADHD hos BUP, og vi er temmelig sikre på at han får diagnosen.

De vi har fått mest hjelp av i forhold til skolen er vernepleier fra tilrettelagte tjenester i kommunen. De kan mye om utfordrende atferd, og vet hva som skal til for å bedre det. De fokuserer på å lage avtaler mellom lærer og elev og så får han belønning når han klarer de. Alt skal være positivt, - ingen negative tilbakemeldinger. Negative konsekvenser gjør bare atferden verre.

Det ble sendt bekymringsmelding til barnevernet pga. atferden hans, og det var de som satte oss i kontakt med dem. Mulig PPT kan ordne det hos dere, men her var de ikke mye til hjelp. 

Han har fått en mye bedre hverdag på skolen etter at vernepleier kom inn i bildet!

Veiledning til foreldre har BUP. Vi kunne fått det hos barnevernet også, men de anbefaler heller BUP da de har mye bedre kompetanse på ADHD-barn.

Anonymkode: f735a...6a4

[AnonymBruker]

Et lite tillegg til det jeg skrev over: Vernepleier prøver også å finne ut hva den utfordrende atferden kommer av. Det er alltid en årsak til at et barn reagerer som det gjør. Det kan være en negativ kommentar eller at det blir utsatt for noe av en elev. Min sønn reagerer ikke alltid med en gang, men kanskje i friminuttet etter og mot noen andre. Da er det viktig at lærerne vet at det er en reaksjon på noe vondt den har blitt utsatt for. Alt jeg skriver her er iflg. vernepleier.

Anonymkode: f735a...6a4

[Menchit]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet du det er synd st du ikke kan mer om din og dine barns diagnose at du klarer å se nytten i det jeg skriver. Det handler om innstilling til livet og gjøre det beste ut av situasjonen. Her er vi flere med adhd diagnosen, og det har gitt oss ekstreme utfoedringer, så jeg vet veldig godt hva det vil si. Jeg vet og at ved å fokusere på muligheter, fremfor begrensninger så er det en enorm støtte. Faktisk så var det takket være det at min sønn overlevde alt han ble utsatt for i skolesammenheng. Det er aldri snakk om å undergrave alvorlighetsgraden, det er din tolkning av det jeg skriver. 

 

Anonymkode: d03fe...5dd

Å kalle ta heldig er ikke å ha en positiv innstilling. Å være heldig er som flaks, noe man får, uten at man har hatt muligheten til å direkte påvirke resultatet, som feks å vinne i lotto, å overleve en alvorlig bilulykke eller få drømmejobben fordi noen andre takket nei. Å få en sykdom, eller et sett med utfordringer er ikke å være heldig. Man kan fint ha et positivt syn på tilværelsen, gjøre det beste ut av en vanskelig situasjon selv om man ikke tenker på situasjonen som en gave eller  noe positivt i seg selv.

Jeg har også fokusert på muligheter istedenfor begrensninger, men å si til mitt barn at hen er heldig som har ADHD kunne ikke falle meg inn. Heldig er ikke det som slår meg når jeg leser om barn som har store utfordringer. Det er tvert imot å ikke ta barnet på alvor. 

Jeg kjenner ikke et sted at ADHD har gitt meg noe positivt. Må si jeg er oppriktig nyskjerrig på hva du mener er positivt med ADHD som er ADHD, og ikke et positivt trekk ved personen som er der uansett ADHD eller ikke.