Ptsd,tvangstanker,spiseforstyrrelse

[AnonymBruker]

Noen som har noen lignende diagnoser som kunne skrevet litt om hverdagen sin? Har dere klart å få et fint liv til slutt?

Anonymkode: 9845c...62f

[AnonymBruker]

Jeg har hatt spiseforstyrrelser i nesten 15 år og hadde kompleks ptsd i flere år. + tilbakevendende depresjoner og slet med selvskading hver dag like lenge som jeg hadde spiseforstyrrelser. 

Nå har jeg det bedre. Mye bedre. Jeg tror jeg alltid må være bevisst på å ikke falle tilbake til en spiseforstyrrelse, for det krever litt. Jeg faller fort i den spise for mye eller spise for lite-fella når jeg er veldig stresset. Så der må jeg alltid passe på. Samme med selvskadingen. Er som om hjernen minner meg på om at det er en metode som en gang hjalp for å føle meg bedre, så jeg føler for å gjøre det igjen. Men det er årevis siden sist, og den trangen går også over. 

Ptsd symptomene kan blusse opp i korte stunder, men det er ikke sånn som det var før. Før var livet mitt preget av det hver dag, mens nå er det sånn at hvis jeg går igjennom noe veldig triggende så får jeg mareritt feks. Men det er ikke ofte Og når det skjer så klarer jeg som regel å bli trist eller sint en stund (altså å reagere på det på en sunn måte) og så legger følelsene seg fortere. 

Jeg har en unge nå, og fungerer bra så lenge jeg ikke stresser. Stress og mangel på søvn ødelegger meg fort, så jeg har valgt å få mye hjelp med ungen min, og det funker så bra. Jeg er trygdet, og da har jeg energi til barnet mitt også, selv om jeg ikke jobber. Men for meg er ikke jobb i seg selv et mål, da målet er å ha et rolig, innholdsrikt liv fult av kjærlighet og mening. 

Noen funker knallfint i kjølvannet av disse diagnosene. Og generelt virker det som om de som bearbeider mest mulig og konstant er seg selv bevisst og aksepterer følelsene sine får det bedre i det lange (og korte) løp. En annen jeg kjenner er nesten symptomfri og i full jobb selv om hun hadde det vanskelig med Ptsd i årevis. 

Så ikke gi opp håpet om at ting kan rette seg ut. Jeg har det bra nå, selv om ting kan oppleves som tøft enkelte dager. Det er vonde enkeltdager jeg har, ikke vonde uker, måneder og år. Og om enda noen år er jeg sikker på at jeg har det enda bedre og sikkert du også ❤️

 

Anonymkode: 9d64a...d64

[AnonymBruker]

Jeg har ptsd, adhd, spiseforstyrrelser osv. 

Har et dritt liv. Kanskje jeg får det fint en dag. Har håpet på det i flere år, men har nesten ikke håp igjen. 

Noen må vel bare forsone seg med et dritt liv. 

Anonymkode: 86ab4...64e

[AnonymBruker]

jeg er gammel, så det har tatt meg laaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaang tid å få et godt/greit liv. har oppigjennom årene blitt diagnostert med borderline, bipolar 2, schizoid, vært narkoman, hatt spiseforstyrrelser, vært kronisk suicidal, ptsd, dissosiativ identitetsforstyrrelse, depressiv krise, tilbakevendende depresjon, panikkangst, generalistert angst, sosial angst, unnvikende personlighetsforstyrrelse - kort sagt alle traumerelaterte diagnoser man kan ha, i grunn. bortsett fra at jeg drev aldri med selvskading, bare selvmordsforsøk. ikke kutting og sånt.

jeg var dårligst i begynnelsen av 20-årene, typ klarte ikke de mest grunnleggende ting for å bo alene engang. merket stor forbedring som 30-åring, men fortsatt mye ustabilitet og dyp ulykkelighet. ble stabil med alderen og mens jeg gradvis aksepterte begrensningene mine. hatt lite hjelp fra offentlige, fordi jeg også har vært narkoman. man blir lett stempla av sånt.

nå i begynnelsen av 40-årene har jeg det greit. ikke fantastisk, men greit. fortsatt mange tunge perioder, men bedre enn noengang. håper på å fortsette å bli bedre også.
 

lykke til!

Anonymkode: 9e8ae...7e7

[Thjelp]

Spiseforstyrrelse, depresjon og angst.

Mat og kropp har vært et slitsomt punkt i alle år for min del. Har vært igjennom behandling av spiseforstyrrelsen og er nå i fasen om å klare meg selv, og jeg er mye psykisk sliten, men merker at det er veldig fristene å falle tilbake i gamle rutiner når jeg er uten psykolog. Sykdommen er også veldig vanskelig å takle på jobb, jeg er kokk og noenganger kan jeg få angstanfall når jeg ser all smøret og fløten som brukes. Jeg har også stor angst og klarer ikke å spise foran mange folk eller oppholde meg i store folkegrupper(agorafobi), så jeg faller litt utenfor på jobb da jeg ikke makter å ta matpauser med så mange andre...Jeg kan klare å spise ute, men må sitte litt skjult og unngå travle tidspunkter, og helst ikke sitte alene. Spontant kan også være vanskelig å takle, så det tok lang tid og mye jobb fra min side før jeg og kjæresten kunne spise ute.

Depresjonen kommer og går litt, den er kommet seg veldig da forelskelse tok over en del av plassen, men den er til stede... Spesielt om jeg føler meg lubben,tjukk, fæl, o.l. Mye av diagnosene kommer av spiseforstyrrelsen og mitt dårlig selvbilde

Men det går fremover, helt frisk blir jeg nok aldri, men jeg blir litt bedre dag for dag

Endret 8. mars 2019 av Thjelp

[AnonymBruker]

Takk for svar dere, jeg har nok en lang vei å gå. Er litt motløs å klarer ikke helt å se veien framover enda. Har dere noen gang vært lagt inn? 

Anonymkode: 9845c...62f

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Takk for svar dere, jeg har nok en lang vei å gå. Er litt motløs å klarer ikke helt å se veien framover enda. Har dere noen gang vært lagt inn? 

Anonymkode: 9845c...62f

Dette var hi.

Anonymkode: 9845c...62f

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Har du vurdert å søke til Modum Bad? De er ekstremt flinke på traumer, og har to ulike avdelinger for det. De har en for relasjonstraumer i tidlig alder, og en for traumer i voksen alder. Den første avdelingen er traumeavdelingen, og den andre er angstavdelingen. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Kjærlighetsbarn98 skrev:

Har du vurdert å søke til Modum Bad? De er ekstremt flinke på traumer, og har to ulike avdelinger for det. De har en for relasjonstraumer i tidlig alder, og en for traumer i voksen alder. Den første avdelingen er traumeavdelingen, og den andre er angstavdelingen. 

Holder på med stabiliseres nå å skal muligens på en traumeavdeling om et år. Men da må jeg ha kontroll på spiseforstyrrelsen først. Hi

Anonymkode: 9845c...62f

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Holder på med stabiliseres nå å skal muligens på en traumeavdeling om et år. Men da må jeg ha kontroll på spiseforstyrrelsen først. Hi

Anonymkode: 9845c...62f

Så bra at du får god hjelp. Ja, det er bra å få kontroll på spiseforstyrrelsen først. Man må ta er steg om gangen. 

Jeg kjenner folk som har har det litt som deg, og de har kommet langt. Med det mener jeg å si at det finnes håp for deg. Det er en tung prosess, men jeg har tro på deg ❤️

[AnonymBruker]

1 time siden, Kjærlighetsbarn98 skrev:

Så bra at du får god hjelp. Ja, det er bra å få kontroll på spiseforstyrrelsen først. Man må ta er steg om gangen. 

Jeg kjenner folk som har har det litt som deg, og de har kommet langt. Med det mener jeg å si at det finnes håp for deg. Det er en tung prosess, men jeg har tro på deg ❤️

Sliter litt med motivasjonen så det er godt å lese om de som har blitt bedre😊 takk for støtten😊 hi

Anonymkode: 9845c...62f