Slette tinder for godt og erstatte det med hva?

[AnonymBruker]

Hei

Jeg er en kvinne på 26 år, og har vært singel i 5 år. Tinder var den første appen jeg installerte, og til nå har jeg vært gjennom følgende faser: 

1. Tinder er gøy. Sveipingen er spennende. Ny date hver uke, men ingen ligner seg selv i virkeligheten eller det er fullstendig mismatch, men håpet er der

2. Tinder begynner å skuffe. Det er ikke mangel på matcher, men ingen starter en samtale, og når man prøver, så får man ofte svar om "hva skjer" klokken 03 på en lørdag. Noen ganger sender jeg "Hei, hvordan er det med deg?" til 20 fyrer bare for å sjekke om alle er døde eller hva som er greia (og det er kanskje 1 av 20 som svarer). 

3. Avinstallere tinder pga punkt nr. 2

4. Installere på nytt igjen fordi det er umulig å vite hvem som er single i det "virkelige liv", og kanskje jeg bare må gi det en sjanse til.

5. Avinstallere tinder, av grunn nr.4

6. Installere på nytt igjen pga grunn nr. 2

7. Nå er jeg vært singel 5 år, og hele sirkelen gjentar seg. Skal jeg bare gi opp for godt for en gang skyld? Men hva er alternativet? Før tinder var jeg i et forhold 5,5 år, og VIPS når jeg ble singel hadde dating-verden skiftet både farge, språk, kultur og formål.

 

Jeg passer ikke inn i denne type dating-verden, der følelser og respekt anses som uviktig, og der alt handler om å "pule på 1.date", eller generelt møtes, men for å så aldri svare deg igjen. I starten gikk jeg selv i fella og hadde sex men noen av de, men etterhvert sluttet jeg. Nå lever jeg så å si i sølibat (har hatt sex 1g/år siden 2016).  Jeg verdsetter gode relasjoner, og fokuserer på en mann om gangen, og jeg vil helst bli kjent før noe skjer. Men dette er unntaket, og ikke normalen slik jeg har skjønt. På dater har jeg observert at mennene sitter å chatter med andre damer på tinder, og får snapper fra alle type damenavn (hvor det er rimelig å anta at disse er noe annet enn søster, venninne osv). Altså, selv om du er på date med meg, så er de ikke det for oppmerksomheten er rettet ut mot markedet "kanskje noe bedre der ute.." 

Jeg er 26 år for svingende og er fullstendig hjelpesløs for hvordan man skaffer seg kjærlighet uten skjerm. Og det er ingenting åpenbart feil med meg, men det begynner jo å fremstå sånn når jeg er singel på 5.året, og alle rundt meg klarer å finne kjærligheten.

Jeg får høre at jeg er både vakker, smart og morsom. Jeg har mange gode venner, egen leilighet, utdannet ingeniør og har en master, fast jobb med god lønn, i god form, frisk, og jeg har gode verdier. Jeg er glad i livet og meg selv, men jeg merker at livet begynner å føles tomt.. Jeg har "alt" jeg trenger, men savner å dele det med noen. Jeg er absolutt ikke desperat, men jeg begynner å miste tålmodigheten og nå må jeg skifte kurs. Denne tinder-skuta tar meg ingen steder. Jeg ga tinder makta uten å blunke, og her er jeg. 

Jeg har virkelig mistet evnen til å sjekke opp menn og nå har jeg begynt å lure på om jeg er blitt aseksuell, men det er vel ikke vanlig at man blir? (det er vel noe som er medfødt). 

 

Hva er alternativene? Hvordan treffe mennesker uten skjerm? Må jeg melde meg på disse TV-programmene for å få frem at jeg er singel? Må jeg lage sånn plakat på facebook som folk skal dele videre? Mange tanker, men jeg er vel ikke alene heller. 

 

Hilsen frustrert

Anonymkode: 4f673...678

[AnonymBruker]

Har ikke svar til deg, men er i akkurat samme båt. Slettet tinder for 5-6 mnd siden da, men har ikke funnet noe alternativ. 

Har også tenkt at jeg har blitt aseksuell, pga det plager meg ikke lenger å leve uten. Men tenker det kommer tilbake når noen finner meg (jeg finner ihvertfall ingen).

lykke til

Anonymkode: 5ff63...e04

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Har ikke svar til deg, men er i akkurat samme båt. Slettet tinder for 5-6 mnd siden da, men har ikke funnet noe alternativ. 

Har også tenkt at jeg har blitt aseksuell, pga det plager meg ikke lenger å leve uten. Men tenker det kommer tilbake når noen finner meg (jeg finner ihvertfall ingen).

lykke til

Anonymkode: 5ff63...e04

Velkommen i livbåten for oss som har forlatt tinder-skuta, men som ikke ser land noe sted

For det finnes ingen som arrangerer eller setter opp dater for folk? (sånn som millionare matchmaker, bare Ola Nordmann-versjon.. Haha). 

TS

Anonymkode: 4f673...678

[Lisa2400]

søk på google? bedre enn tinder, norsk dating apper

denne eller denne siden kommer med anbefalinger

[AnonymBruker]

Jeg kjenner flere som har funnet seg en partner gjennom å delta i aktiviteter via klubb/organisasjoner. Møtes ved felles hobby, rett og slett.

Anonymkode: 1a61d...9c8

[AnonymBruker]

Just now, Lisa2400 said:

søk på google? bedre enn tinder, norsk dating apper

denne eller denne siden kommer med anbefalinger

Takk for tips, men jeg vil ikke prøve mer online-dating.. Det er ingen bilder eller fine ord som får frem karisma, personlighet eller sjarm slik som virkeligheten.  Det er min konklusjon etter alle datene jeg har hatt gjennom årene.. Dette er gjerne menn jeg aldri hadde snudd meg etter, og det viser bare "ok, jeg likte bildet ditt, og syns bildet var fint, ikke du". Tenk så mange jeg har sveipet bort som ikke hadde fine bilder?

 

TS 

Anonymkode: 4f673...678

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg kjenner flere som har funnet seg en partner gjennom å delta i aktiviteter via klubb/organisasjoner. Møtes ved felles hobby, rett og slett.

Anonymkode: 1a61d...9c8

Det er jo en mulighet, men hvor mange klubber/organisasjoner skal man være med på? Og hva slags typer organisasjoner?

(jeg syns feks det er gøy å sy, strikke osv, så jeg går på den type kurs, men det er ikke akkurat manne-mekka). Eller trener jeg på treningssenter.. Resten av tiden går til jobb, familie, venner og husarbeid. 

TS

Anonymkode: 4f673...678

[Lisa2400]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er jo en mulighet, men hvor mange klubber/organisasjoner skal man være med på? Og hva slags typer organisasjoner?

(jeg syns feks det er gøy å sy, strikke osv, så jeg går på den type kurs, men det er ikke akkurat manne-mekka). Eller trener jeg på treningssenter.. Resten av tiden går til jobb, familie, venner og husarbeid. 

TS

Anonymkode: 4f673...678

hva med nye interesser? der det er både kvinner og menn, som du kan tenke deg ?

[AnonymBruker]

Godt spørsmål ts, er i samme båt selv. Jeg har holdt på i like mange år og er i samme båt, ser ingen løsning dessverre. 

Anonymkode: e993d...e72

[AnonymBruker]

Just now, Lisa2400 said:

hva med nye interesser? der det er både kvinner og menn, som du kan tenke deg ?

Kom gjerne med råd, for jeg er helt blank  

Anonymkode: 4f673...678

[Lisa2400]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Kom gjerne med råd, for jeg er helt blank  

Anonymkode: 4f673...678

hva skrev du på Tinder for intereseer da ?

Turer er jo sunt og kjekt syns jeg, og du har stikk ut turer, der er det god blanding med kjønn https://www.stikkut.no/

[McMary]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo en mulighet, men hvor mange klubber/organisasjoner skal man være med på? Og hva slags typer organisasjoner?

(jeg syns feks det er gøy å sy, strikke osv, så jeg går på den type kurs, men det er ikke akkurat manne-mekka). Eller trener jeg på treningssenter.. Resten av tiden går til jobb, familie, venner og husarbeid. 

TS

Anonymkode: 4f673...678

Det finnes hundrevis av ting å gjøre. I en annen tråd ble det foreslått sjakk, mange smarte menn som også likte å gå tur. Men hvilke interesser har du bortsett fra håndarbeid? Kan du begynne med en kampsport i stedet for treningssenter? Klatring? Turvenn.no hvis du liker å være ute ellers finnes det masse grupper her:  https://www.meetup.com/ 

Hvis du vil ha en kjæreste må du legge inn litt innsats på å finne han.

Endret 6. mars 2019 av McMary

[AnonymBruker]

Herregud TS! Er du meg?! Jeg er også i samme situasjon og har helt lik bakgrunn som deg. 26 år, vært singel i snart 5 år, før det igjen var jeg i et langvarig forhold på 4,5 år. Jeg er drittlei av Tinder. Har slettet profilen flere ganger, men ender alltid opp med å opprette en ny for jeg møter jo ikke menn på andre måter. Men drar ofte på byen og blir alltid sjekket opp da. Allikevel føler jeg at de mennene ikke er helt min type. De må være litt oppegående og ha ting på «stell» akkurat som meg. Jeg har møtt 15 fra Tinder og det er kun en av dem jeg har datet seriøst.. Resten var bare meningsløst sex eller missmatch. Er dog fremdeles venn med 2-3 av dem, men jeg trenger en kjæreste. Savner å kunne bygge en meningsfullt relasjon med noen. Kommer liksom aldri lengre enn 1-2 dates. Har dessverre ikke noe råd til deg. Men den lengste perioden jeg gikk uten Tinder var på 6 mnd. Da datet jeg en fyr som jeg møtte gjennom fellesvenner. Kanskje det er veien å gå? 

Anonymkode: 1b107...ff5

[SoWhat?]

Har aldri vært på noen datingsider jeg. Det går fint an å møte andre gjennom venner, på tur ( menn med hunder er lette å komme i snakk med 🙂 siste hadde jeg date med i en lavvo midt på vinteren! Superkoselig! ) så kan en treffe folk på biblioteket, på en pub eller på café. Gå på café en lørdag, så sitter det alltids noen alene der som du kan gi et smil. Hobbyer og div kurs. Har møtt alle de jeg har datet på overnevnte arenaer. Pluss en som hjalp meg da jeg hadde kjørt hjem veninner og bom sto tom for bensin på fuckings E6! Han var snill kl 04 på natten 😄

[Luciddreamer]

Min erfaring etter mange år på jakt som mann, er at man må by på seg selv. Og får man et avslag eller daten ikke er noe tess så prøv igjen med 2 nye. 

Noen forslag er å søke litt på nettet, det finnes flere andre måter å treffe single på. Her må man bruke tid på å gjøre research, også på det personlige plan. Kan det hende at du virker uoppnåelig? Meg hadde du nok skremt med høy utdannelse og alt på stell. Jeg trives best i forhold hvor jeg føler at jeg har noe å tilby. (Ja, det er ikke pent men sånn er det). Tror det lønner seg å finne noen gode coacher og lese litt litereatur om dating. 

Jeg tror du må gro store "baller" og stupe litt mer helhjertet inn i det. Det finnes jo tv programmer osv. også! Hvorfor ikke prøve å snu litt på det. Gjøre sjekking til et spill, hvor du sjekker opp menn for å bygge selvtillit og bygge deg selv opp. På veien er det store sjanser for at du møter en alright fyr. Du må nok by på deg selv mye mer en du gjør, vise at du er tilgjengelig, og lære deg gamet. 

[Gjest Minesveiper]

Forstår deg godt ts. Skulle gjerne ønske at folk var mer tradisjonelle, og holdt seg til en av gangen. Det hadde også vært lettere å møte noen om nordmenn hadde vært mer åpne generelt. Er for eksempel damer på treningssenteret jeg kunne tenkt meg å spørre ut, men så lenge jeg ikke får en invitasjon til å kunne ta initiativ så gjør jeg heller ingenting. Det er ikke så lett å bli klok på en dame som ser bort på deg ved en anledning, mens andre ganger er man bare luft. Vi har rett og slett ikke kultur for hverdags-sjekking i Norge.

Ellers har jeg møtt damer på aktiviteter, men litt av nedsiden med det er at det ikke akkurat blir introdusert mange nye damer av gangen på aktivitetene. Hvis det ikke er noen aktuelle der så er det ikke stort man kan gjøre. Da er det ikke så mange andre arenaer igjen bortsett fra byn. Jeg er ikke så glad i å møte damer på byn. Har bedre erfaringer med de jeg har møtt utenfor. 

Endret 7. mars 2019 av Minesveiper

[AnonymBruker]

Mann her. Er i samme båt. Føler det er ikke settingen lengre å sjekke opp på gymmet, gata eller jobben. "Alle" single er på tinder. Har prøvd et par ganger og alltid er de jeg liker i forhold. Sårende å få den beskjeden så mange ganger. 

Beste rådet jeg har er å være litt på i det virkelige livet og prøve frem til du treffer en som er singel og interessert..

Anonymkode: 785e6...1d4

[WonderWomaan]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei

Jeg er en kvinne på 26 år, og har vært singel i 5 år. Tinder var den første appen jeg installerte, og til nå har jeg vært gjennom følgende faser: 

1. Tinder er gøy. Sveipingen er spennende. Ny date hver uke, men ingen ligner seg selv i virkeligheten eller det er fullstendig mismatch, men håpet er der

2. Tinder begynner å skuffe. Det er ikke mangel på matcher, men ingen starter en samtale, og når man prøver, så får man ofte svar om "hva skjer" klokken 03 på en lørdag. Noen ganger sender jeg "Hei, hvordan er det med deg?" til 20 fyrer bare for å sjekke om alle er døde eller hva som er greia (og det er kanskje 1 av 20 som svarer). 

3. Avinstallere tinder pga punkt nr. 2

4. Installere på nytt igjen fordi det er umulig å vite hvem som er single i det "virkelige liv", og kanskje jeg bare må gi det en sjanse til.

5. Avinstallere tinder, av grunn nr.4

6. Installere på nytt igjen pga grunn nr. 2

7. Nå er jeg vært singel 5 år, og hele sirkelen gjentar seg. Skal jeg bare gi opp for godt for en gang skyld? Men hva er alternativet? Før tinder var jeg i et forhold 5,5 år, og VIPS når jeg ble singel hadde dating-verden skiftet både farge, språk, kultur og formål.

 

Jeg passer ikke inn i denne type dating-verden, der følelser og respekt anses som uviktig, og der alt handler om å "pule på 1.date", eller generelt møtes, men for å så aldri svare deg igjen. I starten gikk jeg selv i fella og hadde sex men noen av de, men etterhvert sluttet jeg. Nå lever jeg så å si i sølibat (har hatt sex 1g/år siden 2016).  Jeg verdsetter gode relasjoner, og fokuserer på en mann om gangen, og jeg vil helst bli kjent før noe skjer. Men dette er unntaket, og ikke normalen slik jeg har skjønt. På dater har jeg observert at mennene sitter å chatter med andre damer på tinder, og får snapper fra alle type damenavn (hvor det er rimelig å anta at disse er noe annet enn søster, venninne osv). Altså, selv om du er på date med meg, så er de ikke det for oppmerksomheten er rettet ut mot markedet "kanskje noe bedre der ute.." 

Jeg er 26 år for svingende og er fullstendig hjelpesløs for hvordan man skaffer seg kjærlighet uten skjerm. Og det er ingenting åpenbart feil med meg, men det begynner jo å fremstå sånn når jeg er singel på 5.året, og alle rundt meg klarer å finne kjærligheten.

Jeg får høre at jeg er både vakker, smart og morsom. Jeg har mange gode venner, egen leilighet, utdannet ingeniør og har en master, fast jobb med god lønn, i god form, frisk, og jeg har gode verdier. Jeg er glad i livet og meg selv, men jeg merker at livet begynner å føles tomt.. Jeg har "alt" jeg trenger, men savner å dele det med noen. Jeg er absolutt ikke desperat, men jeg begynner å miste tålmodigheten og nå må jeg skifte kurs. Denne tinder-skuta tar meg ingen steder. Jeg ga tinder makta uten å blunke, og her er jeg. 

Jeg har virkelig mistet evnen til å sjekke opp menn og nå har jeg begynt å lure på om jeg er blitt aseksuell, men det er vel ikke vanlig at man blir? (det er vel noe som er medfødt). 

 

Hva er alternativene? Hvordan treffe mennesker uten skjerm? Må jeg melde meg på disse TV-programmene for å få frem at jeg er singel? Må jeg lage sånn plakat på facebook som folk skal dele videre? Mange tanker, men jeg er vel ikke alene heller. 

 

Hilsen frustrert

Anonymkode: 4f673...678

Jeg fant typen min på Badoo. En venne/date side. Vet ikke hvor bra den siden er nå, men var bra for 4 år siden.

[AnonymBruker]

Hvordan bilder hadde du i tinderprofilen din? Hva sto det i bioen din?

kanskje du bare har tiltrukket deg feil typer? Husk at det ikke er en skrytearena (jeg har to nedbetalt biler, hus med 3000 kvm tomt, mastergrad og iq på 150), men man skal heller ikke selge seg selv for kort ( feks: om meg: 🍓🌞🏖🗽✈🍹🥂💄💎👑 om deg: 🍻💰💲💲💰🍻) (du skjønner greia 😅) 

for meg fungerte det å skrive kort (!) Om meg selv, og hva jeg var ute etter (at jeg ønsket å bli kjente med nye mennesker, å se hva det kunne bli til, seriøse henvendelser, seriøs dating, eller hvordan man vil skrive det). Men igjen, pass på å ikke skrive for seriøst (ønsker mann og 4 barn nå!) 😅

I tillegg hadde jeg varierte bilder som viste både ansikt og kropp, uten at noe av det var seksuelt. Rett og slett bilder jeg var fornøyd med, som viste litt av hvem jeg er, mine interesser. Ikke en haug av gruppebilder, så en må stå å gjette seg frem til hvem som er hvem.

men selvfølgelig vil jo ikke noe av dette hjelpe for folk som ikke ligner på bildene sine, eller man ikke har kjemi med i virkeligheten 😕eneste tipset jeg kan komme med her, må være å kjapt gå over til Snap, samt avtale et møte etter kort tid, så man kan danne seg inntrykket av personen før det har gått tre uker med chatting (jo lengre man chatter med god tone, ho høyere vil man bygge personen opp, og jo mer skuffet vil man bli). 

Og ja, det er mange useriøse på tinder, mange man ikke har kjemi med, folk som ikke ser i nærheten lik ut som på bilde, osv osv. Men innimellom gruppa, finnes det en og annen ålreit kar. Som en aldri ville møtt, hadde det ikke vært for tinder. så jeg tenkte som så, at det skader meg ikke å ha tinder, så lenge jeg ikke gir det for mye makt, legger alt for mye seriøsitet i det, samt at det ikke hindrer meg fra å gjøre andre ting (som nye aktiviteter, gå på byen, ha øyne åpne andre plasser rett og slett også) og plutselig en dag matchet jeg med det som i dag er samboeren min, som jeg også er forlovet med

men selvfølgelig må du finne ut hva som er riktig for deg, men jeg tenker i alle fall som så at det ikke skader å ha tinder, da

Anonymkode: b9be6...5e2

[Ironically_me]

Etter noen forhold, husbygging, barn og skilsmisse - men aldri noen dating app. Det trenger jeg ikke, for jeg har jo så mange gode historier fra alle jeg kjenner. Jeg møtte kjærester og den jeg var gift med i studiemiljø, i et bryllup, i butikken eller hos venner.  Tenker at noen generasjoner tilbake var det 'prosjekt overlevelse' som gjaldt når man hadde funnet seg en partner. Etter å ha gått gjennom de fleste programmene i 'vaskemaskina' Prosjekt 'samme interesser' , prosjekt 'renovere hus, leilighet eller hytte'. Prosjekt 'lyst på barn' .... Etterhvert går en tom for prosjekter og forholdet glir naturlig nok over. Man trenger jo faktisk ikke hverandre lenger. Dessuten har det i større grad kommet til nye former for prosjekter de siste årene. Nå er det 'finne feilen' og 'finne den perfekte' som gjelder. Jeg får et flashback tilbake til den gangen min mor smakte på all konfekten i esken, for så å legge de tilbake. Syntes det var rart som syvåring, og synes mønsteret som har oppstått de siste 20 årene er like rart. Dette har jo blitt normen for en stor andel av en generasjon. Når jeg ser venners mønster på Tinder, er det ikke spesielt fristende å logge på.