Evig singel, på tide å gi opp. Fyller 30

[AnonymBruker]

I hele mitt liv så har jeg følt at jeg ikke fortjener noen. Alltid sagt at jeg ikke vil ha en kjæreste, jeg vil være alene. Sannheten er, jeg føler jeg ikke fortjener noen og føler mine drømmer er for store. Jeg vil aldri finne den jeg leter etter, og om jeg finner han så fortjener jeg han ikke. Aldri hatt noen drømmer eller ønsker om utsende til den typiske drømme mannen, for meg så er det så mye mer enn det.

Jeg ønsker meg en å dele livet mitt. Jeg søker en som jeg kan tagge i dumme videoer på facebook og som ler med meg. En som vil bli med å snike oss ut klokken 4 om natten for å kjøpe mcflurry fordi vi får ikke til å sove. En som vil bli med på en hopp-på tur til Kino bare for å spise den gode bacon snacksen fordi vi ikke har noe bedre å gjøre en søndagskveld. En som ligger i andre enden av sofaen og sender med snapper mens vi begge ser hver vår film på laptopen. En som vil ligge i sengen med meg til klokken 4 på dagen, bare ligge der og være sammen, uten noen mål og mening. En som vil bygge et hjem sammen med meg, med barn og hund og kanskje en katt eller to. En å dele livet mitt med.

En drøm som aldri vil skje. Og det er litt vondt å tenke på. Føler det er på tide å gi opp nå. Begynner å bli for gammel. Bare gi opp å lete etter det uoppnåelige. 
Andre evige single som føler det slik?

Anonymkode: 749b3...7d8

[AnonymBruker]

Du er 30 år og drømmer om å spise mcFlurry om natten, og ligge i sengen hele dagen. Og dere skal se hver deres film på laptop og sende snapper til hverandre.

Høres ut som en tenåring, men det finnes vel en del forvokste tenåringer, så det er ikke urealistisk. Men spørs om den fyren du beskriver er klar for barn med det første.

Anonymkode: c1dc6...194

[Gjest ThotSlayer]

Hva nøyaktig er det en mann får ut av å være i et forhold med deg?

Begynn heller der. Du har allerede tenkt deg ut hvordan livet skal være og venter på at en mann skal oppfylle den rollen, Det er ikke så enkelt i virkeligheten.

[Gjest Anonymus Notarius]

Selvfølgelig er det ikke for sent å få seg kjæreste når man er 30. Men man må jo være åpen for det. Hvis man sier at man helst vil være alene i tillegg til at man tror at man ikke fortjener kjæreste fremstår man nok ikke som særlig oppnåelig, er jeg redd. 

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er 30 år og drømmer om å spise mcFlurry om natten, og ligge i sengen hele dagen. Og dere skal se hver deres film på laptop og sende snapper til hverandre.

Høres ut som en tenåring, men det finnes vel en del forvokste tenåringer, så det er ikke urealistisk. Men spørs om den fyren du beskriver er klar for barn med det første.

Anonymkode: c1dc6...194

Jeg tror ts bare illustrerte! Hva skal hun ønske? Stasjonsvogn og barn? For da er man liksom voksen. Hvorfor er dere så besatt av å bli voksen? 

Jaja.... jeg har det som deg ts. Jeg er 27 år og føler heller aldri jeg fortjener noen. Jeg har aldri hatt en spesiell forestilling om hvordan han skal se ut eller tjene eller jobbe med. Forelskelsen bare skjer. Men nå blir jeg 28 i høst, og har enda ikke hatt sex eller kjæreste. Mange menn har bydd seg, som både kjæreste og ff, men jeg har ikke fått følelser for dem eller tent på dem. De jeg har forelsket meg i har jeg bare blitt rar rundt. Ungikk dem. Nå tenker jeg fremdeles på han jeg falt for sist, men rives sånn mellom valg. Jeg har vært såpass kald tilbake til han at han nok har "insett" at jeg ikke var interessert. Jeg er redd jeg er der nå at eneste måten min å komme videre på er å skrive til han hvordan det har vært. Vet ærlig talt ikke hvordan jeg vil takle en evt avvisning. Kanskje blir det en lettelse, kanskje blir det litt tungt. Hva om han faktisk vil treffes?! Er jeg interessert nok da, til å ofre flere timer med reising, vudere å flytte dit , lære nytt språk og alt slik..... eller trekker jeg meg fordi jeg rett og slett ikke gidder? 

Men nå ser jeg virkelig ikke hvor jeg skal møte noen snart. Har Asperger, og sliter med relasjoner til folk. Kvier meg også for å måtte si til en partner at jeg har as. For jeg er redd det kan skremme vedkommende vekk. Har heller ikke utdannelse, men har ikke hatt problemer med å få meg jobber. Men flere blir etablert, TIL OG MED broren min har funnet ei han er interessert i nå. Han som aldri har vært oppatt av damer, bare sitter og gamer. 
Jeg føler meg aldri god nok! Utseendet har jeg, tydeligvis, men andre verider er jo lurt. De jeg har datet tidligere, de jeg ble venner/kompiser med osv får seg kjærester, flytter sammen. Jeg går evig singel, "mister" folk og føler jeg alltid må starte jakten på de nye. 

Anonymkode: ab0cb...d66

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er 30 år og drømmer om å spise mcFlurry om natten, og ligge i sengen hele dagen. Og dere skal se hver deres film på laptop og sende snapper til hverandre.

Høres ut som en tenåring, men det finnes vel en del forvokste tenåringer, så det er ikke urealistisk. Men spørs om den fyren du beskriver er klar for barn med det første.

Anonymkode: c1dc6...194

Det ble litt rotete skrevet, ser det. Ble så langt så jeg fjernet mye. For å rette opp. 
Jeg har alltid ønsket en å gjøre slikt med, men aldri funnet han. Jeg har alltid ønsket å ha en å være ung med, men nå er jeg for gammel og må ha en tørr og kjedelig mann. For meg så er det å vokse opp sammen begynnelsen på kjærligheten. Ikke... hopp rett inn i voksenlivet sammen og bare være voksen. Om du forstår. Jeg har alltid savnet det å være ung med en annen, å gjøre slike ting sammen, å bare være sammen. Hvor samtalene ikke handler om hvem som skal støvsuge i dag og hva vi skal ha til middag, men dumme, barnslige, uskyldige og enkle ting, som det å dra på mcdonalds klokken 4 om natten for å kjøpe is, bare fordi vi kan og vi vil. 

Til deg som spør. Jeg har mye å gi en mann. Jeg har gode, sunne, voksne interesser (vil ikke si hva, på grunn av anonymitet). Jeg er forbi fyll og faenskap og er voksen, Det er bare det savnet jeg har, og at det nå er for sent. Nå må jeg bare finn en mann å få barn med og ikke den store kjærligheten, den drømmen jeg alltid har hatt er nå for sent. Og det er litt vondt å tenke på. 

TS

Anonymkode: 749b3...7d8

[Hadley]

Fortjene synes jeg blir feil ord å bruke. Hitler fikk seg kone han også, har han fortjent det? Ingen fortjener noe her i livet. Hvis du tror på karma, så er det for ditt neste liv, ikke nå.

Drit i disse negative tankene, det er helt naturlig å ville søke en livspartner. Det vil de aller fleste mennesker og dyr. Så du trenger ikke unnskylde deg eller si du ikke fortjener en partner. Bare søk!

Det er mulig du har litt for urealistiske forventninger, det fins ingen Mr Perfect. Kanskje han ikke liker McFlurry og liker å sove på natta? Det kan jo hende han er en god mann likevel.  

[Gjest Anonymus Notarius]

Det går da an å finne "den store kjærligheten" selv om man er forbi ungdomsforelskelses-stadiet! Du virker veldig negativ?

[Aragorn ll Elessar]

Det er ikke verdens ende å være singel.  

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Det ble litt rotete skrevet, ser det. Ble så langt så jeg fjernet mye. For å rette opp. 
Jeg har alltid ønsket en å gjøre slikt med, men aldri funnet han. Jeg har alltid ønsket å ha en å være ung med, men nå er jeg for gammel og må ha en tørr og kjedelig mann. For meg så er det å vokse opp sammen begynnelsen på kjærligheten. Ikke... hopp rett inn i voksenlivet sammen og bare være voksen. Om du forstår. Jeg har alltid savnet det å være ung med en annen, å gjøre slike ting sammen, å bare være sammen. Hvor samtalene ikke handler om hvem som skal støvsuge i dag og hva vi skal ha til middag, men dumme, barnslige, uskyldige og enkle ting, som det å dra på mcdonalds klokken 4 om natten for å kjøpe is, bare fordi vi kan og vi vil. 

Anonymkode: 749b3...7d8

Man er da ikke gammel som 30-åring, og menn i den alderen oppfører seg stort sett ikke som gamle gubber. Er det ikke slik at 30-årene er de nye 20-årene? Jeg er 27 år gammel, og har aldri hatt kjæreste. Men jeg dater, og jeg har datet menn som både er like gamle som meg, noen år yngre og som er 30 - 31 år. Om man så er 45 år gammel så begynner normalt sett en forelskelse "sukkersøtt", og det er ikke slik at man går rett å støvsugingen og synkroniserer middags-appene sine. De mennene du ser etter finnes jo der ute, men du må gjøre noe for å komme i kontakt med dem. De dukker ikke bare opp på døren. 

Anonymkode: 6ecf2...0a4

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er 30 år og drømmer om å spise mcFlurry om natten, og ligge i sengen hele dagen. Og dere skal se hver deres film på laptop og sende snapper til hverandre.

Høres ut som en tenåring, men det finnes vel en del forvokste tenåringer, så det er ikke urealistisk. Men spørs om den fyren du beskriver er klar for barn med det første.

Anonymkode: c1dc6...194

Alt jeg ser er: Misunnelse, misunnelse, misunnelse.

Anonymkode: bb42a...43f

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

I hele mitt liv så har jeg følt at jeg ikke fortjener noen. Alltid sagt at jeg ikke vil ha en kjæreste, jeg vil være alene. Sannheten er, jeg føler jeg ikke fortjener noen og føler mine drømmer er for store. Jeg vil aldri finne den jeg leter etter, og om jeg finner han så fortjener jeg han ikke. Aldri hatt noen drømmer eller ønsker om utsende til den typiske drømme mannen, for meg så er det så mye mer enn det.

Jeg ønsker meg en å dele livet mitt. Jeg søker en som jeg kan tagge i dumme videoer på facebook og som ler med meg. En som vil bli med å snike oss ut klokken 4 om natten for å kjøpe mcflurry fordi vi får ikke til å sove. En som vil bli med på en hopp-på tur til Kino bare for å spise den gode bacon snacksen fordi vi ikke har noe bedre å gjøre en søndagskveld. En som ligger i andre enden av sofaen og sender med snapper mens vi begge ser hver vår film på laptopen. En som vil ligge i sengen med meg til klokken 4 på dagen, bare ligge der og være sammen, uten noen mål og mening. En som vil bygge et hjem sammen med meg, med barn og hund og kanskje en katt eller to. En å dele livet mitt med.

En drøm som aldri vil skje. Og det er litt vondt å tenke på. Føler det er på tide å gi opp nå. Begynner å bli for gammel. Bare gi opp å lete etter det uoppnåelige. 
Andre evige single som føler det slik?

Anonymkode: 749b3...7d8

Oi. Du høres virkelig ut som en drit kjedelig og uambisiøs dame!!!

Anonymkode: e3922...d5d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Alt jeg ser er: Misunnelse, misunnelse, misunnelse.

Anonymkode: bb42a...43f

Hæ? Hva mener du?

Anonymkode: e3922...d5d

[Eplekaka]

Det er ikke for sent. Det er faktisk aldri for sent! Det kan være for sent etterhvert å få barn, men for deg er det kanskje 10-15 år til.

Ikke ta sorgene på forskudd! Vær en blid og hyggelig person, som lever et aktivt og godt liv, med fine sosiale relasjoner. Ikke stress med å finne en kjæreste, for det stresset kan faktisk stå i veien for at du virkelig finner noen.

Men mest av alt: Det er ikke for sent!

 

[AnonymBruker]

Hva med å ta litt lett på ting? Jeg legger mye i det, men samtidig ikke noe spesielt. Jeg ønsker bare at de som sliter med ting prøvde å ikke ta det så alvorlig som en av måtene å håndtere det på. Ikke at det passer alle og alt da..

Men jeg ville prøvd å ha sex. Jeg ville prøvd å være kjæreste. Prøvd for å finne ut hva som er bak den definisjonen. Og fordi dette: Tenk om du møter drømmemannen, og så har du null erfaring med andre i en sånn situasjon, og så går han? Men det er en veldig dyster tanke da.

Min erfaring er at de som har as ikke er så vanvittig annerledes altså, og at de har nytte av å bare si ting, heller enn å hinte eller antyde ting. Så hvorfor ikke bare være ærlig? Velg en prøvekanin og vær ærlig. Gjør det sånn som det funker for deg.

Husker ei jeg hadde som ff før hun fikk as-diagnosen. Hun bare spurte om vi skulle pule når hun var på besøk. Da var hun jo allerede tent og slapp stresse med å trigge meg. Jeg var og er fryktelig lett trigget. Det var utrolig befriende. Jeg adopterte den fremgangsmåten, fremfor å knote med kleine hint og sånn. Ei lynende smart dame, med sin egen måte å gjøre ting på. Hun tok litt lett på evt avvisninger, det var ikke verdens undergang.

Erfaring fryder sa en mann til meg en gang. Det var veldig smart sagt.

Anonymkode: 7106e...acb

[solmåneogstjerner]

Du har 60 år igjen av livet ditt. Kanskje ti år for å få barn. Hvorfor skal du gi opp nå?

Sjelden at  ting blir helt perfekt. Kanskje noen av dine drømmer ikke blir oppfylt. Men du har absolutt mulighet til å oppnå en del av dem. Og når kjæresten din ikke har lyst på is fra McDonalds kl 4 på natten, så vet du uansett at han gir deg alt det andre. 

Ingen grunn til å gi opp nå ❤

[Horten Market]

Du er ikke for gammel, og de barnslige tingene du lengter etter å gjøre sammen med en kjæreste, tilhører ikke bare tenåringer. Folk i alle aldre som forelsker seg, blir litt tullete igjen. En mann i 40-50-årene kan være like leken og spontan. Sitter mer i hodet enn i alder.

Men nå lever vi i et samfunn hvor kvinner ikke lenger kan forvente at menn banker på døren. Det er ikke tillatt for menn å være pågående som i de gode, gamle eventyrene om prinsen og prinsessen. Så romantisk som det enn høres ut i fortellingen, i dag ender prinsen opp som trakasserer dersom tilnærmelsen er uønsket, og kongeriket inndratt til støtte for de forsmådde frøkener.

Så du må ta litt initiativ selv. Det skal saktens ikke mye til. Menn er veldig var på interesse fra det motsatte kjønn, så var at de gjerne feiltolker til egen fordel. Ingen mann blir fornærmet om du snakker til ham, og mer skal det kanskje ikke til.

[McMary]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det ble litt rotete skrevet, ser det. Ble så langt så jeg fjernet mye. For å rette opp. 
Jeg har alltid ønsket en å gjøre slikt med, men aldri funnet han. Jeg har alltid ønsket å ha en å være ung med, men nå er jeg for gammel og må ha en tørr og kjedelig mann. For meg så er det å vokse opp sammen begynnelsen på kjærligheten. Ikke... hopp rett inn i voksenlivet sammen og bare være voksen. Om du forstår. Jeg har alltid savnet det å være ung med en annen, å gjøre slike ting sammen, å bare være sammen. Hvor samtalene ikke handler om hvem som skal støvsuge i dag og hva vi skal ha til middag, men dumme, barnslige, uskyldige og enkle ting, som det å dra på mcdonalds klokken 4 om natten for å kjøpe is, bare fordi vi kan og vi vil. 

Til deg som spør. Jeg har mye å gi en mann. Jeg har gode, sunne, voksne interesser (vil ikke si hva, på grunn av anonymitet). Jeg er forbi fyll og faenskap og er voksen, Det er bare det savnet jeg har, og at det nå er for sent. Nå må jeg bare finn en mann å få barn med og ikke den store kjærligheten, den drømmen jeg alltid har hatt er nå for sent. Og det er litt vondt å tenke på. 

TS

Anonymkode: 749b3...7d8

Jeg forstår fremdeles ikke hele HI + dette innlegget ditt. Du har hatt en drøm, men hva har du gjort med den? Har du datet? Som andre skriver så gir det mye erfaring å treffe menn selv om det ikke blir noe stort ut av det. Bare å chatte med noen på en dating app og så treffes vil sende deg nærmere målet enn å ikke gjøre noe! Kanskje er drømmemannen blant dem også?   Å gi opp som 30-åring uten å ha prøvd er bare rart.

Dette med å fortjene noen etc. kommer av dårlig selvfølelse. Som det har blitt skrevet andre steder her på KG bør man trives med seg selv og i eget selskap før man går inn i et forhold. Men å chatte og date vil kanskje vise deg at du er en interessant og fin person som flere menn faktisk har lyst til å bli kjent med og være med. 

Jeg har passert 40 men kunne gjerne vært med en kjæreste ut midt på natten elle gudvethva og har møtt 15 år yngre menn som er langt mer satt og "seriøse" enn meg. Alder er ikke alt, det er type personlighet som teller mest.

Du har et langt liv foran deg, lev det!

 

[AnonymBruker]

Jeg var 29 da jeg traff mannen jeg giftet meg med, og 33 da jeg fikk barn.

Din tid er enda ikke over. Slapp av og gå på dates. Plutselig møter du en du liker og som liker deg. Livet er for kort til å sitte hjemme og grine over det man ikke får. Du må oppsøke det selv. En drømmemann kommer ikke og ringer på døra di ut av det blå.

 

Anonymkode: 3886c...c88

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Jeg har alltid savnet det å være ung med en annen, å gjøre slike ting sammen, å bare være sammen. Hvor samtalene ikke handler om hvem som skal støvsuge i dag og hva vi skal ha til middag, men dumme, barnslige, uskyldige og enkle ting, som det å dra på mcdonalds klokken 4 om natten for å kjøpe is, bare fordi vi kan og vi vil. 

TS

Anonymkode: 749b3...7d8

Altså, det går fint an å kombinere voksenlivet med morsomme, dumme ting altså. Jeg håper virkelig ikke at alle voksne i forhold bare snakker om middagsmat og støvsuging. Både jeg og mannen har passert 30, og vi har ikke barn ennå. Vi drar riktig nok ikke på McDonalds midt på natten (for langt til McDonalds og ingen døgnåpne butikker her...), men vi gjør masse annet moro, dumt og uskyldig. Vi har det generelt kjempegøy sammen, selv om vi er voksne. Å ha det gøy slutter man jo ikke med selv om man blir voksen, selv om man på prioritere kjedelige ting innimellom. Du må bare finne en som deler ditt syn på hva som er moro. 

 Det er ikke for sent, men hvis du går rundt å tenker at du ikke fortjener en kjæreste eller at han ikke finnes, så vil du jo heller ikke finne noen. Du vil sabotere for deg selv. Hva med å snakke med en psykolog om disse tingene? Du har nok noen sprekker i selvverdet ditt, hvis du går rundt å tenker at du ikke fortjener en kjæreste. 

Anonymkode: 96779...dc7