Frekke barn i bursdag eller??

[AnonymBruker]

Min erfaring med barnebursdag er at mat og drikke er lite viktig. Gjør det enkelt -pølser eller pizza (men pølser er enklest), samt sjokoladekake av enkleste sort, evt gelé eller muffins i tillegg om man skal være litt vågal. Ofte er de så gira at de uansett ikke får i seg stort. Jeg tenker det viktigste er at de får noe servert, ikke at de spiser så mye. Det er lov å si at man ikke liker noe, da sier jeg at de ikke trenger å spise opp. 

Ble litt irritert på en gutt som en gang tok flere muffins bare for å spise av glasuren, så han fikk korreks 😀

Ellers er banankake grøss og gru selv for meg som er voksen... Jeg er veldig glad i kaker, men mange kaker er skikkelig ekle og nesten umulige å spise opp. Har lært meg til å se kakene an og bare ta smaaaale stykker av de som ser ekle ut, mens jeg sier at jeg egentlig er sååå mett. Men det er jo et triks 6-åringer ikke har lært seg ennå...

Anonymkode: 2e605...d74

[AnonymBruker]

Helt normalt 

Anonymkode: f4982...015

[AnonymBruker]

Dere snakker som om banankake er en kuriositet kun voksne (og knapt nok det) kan like, på linje med rakfisk, oliven og blåmuggost. Men det stemmer da ikke? Banankake er så søtt at de færreste voksne setter pris på det, men min erfaring er at for barn er det et trygt valg, nesten på linje med langpanne sjokoladekake. Aldri noensinne har jeg møtt et barn som ikke har spist med god appetitt når banankake er blitt servert. 

Anonymkode: e15ef...26e

[Gjest Peanut]

Som regel har jeg spist det jeg får, og jeg har aldri oppført meg som en drittunge («æsj, jeg liker ikke!»)  

 Kaker for min del er i hovedsak digg, med mindre de er ekstremt tørre (= kake med sukkerpasta/ fondant uten fyll og uten å ha blitt dynket) 

Apropos banankake= yums! Gimme! 

Endret 3. mars 2019 av Peanut

[AnonymBruker]

11 hours ago, Måbarefåsiat... said:

Jeg husker en gang i den lille barnehagen til guttungen de første årene. De hadde fått kake, og min gutt satt og koste seg og var veldig glad for kake. Så sier en av de andre æsj...  Og den kaken som min gutt syntes var så deilig og som han koste seg sånn med, ville han plutselig ikke ha mer. Mammahjertet sprenges bare jeg tenker på det. Han var tre år, denne andre gutten var et år eldre. Han plaget og mobbet...så om min gutt ble påvirket eller ikke turde si i mot, vet jeg ikke. Men unger som sier æsj ved bordet, slenger jeg i veggen. 

Dette har jeg også lagt merke til. Ting blir ekkelt og feil fordi «lederen» i gruppa syns det. Så kan det bli en sånn kjedereaksjon om flere barn får det med seg.

Det er jo naturlig at man ønsker å mene det samme som «lederen» eller resten av gjengen. Små barn klarer jo ikke å reflektere så mye over dette på egenhånd. 

Derfor viktig at vi voksne lærer barn at man skal være høflige uansett. Selv om andre sier æsj og bæsj, så betyr det ikke at det er riktig. Det er mange barn som gjør ting som ikke er greit, men mener at de er unnskyldt fordi «Ole gjorde det også/ Ole gjorde det først!» 

Anonymkode: c3198...6f0

[Arkana]

Det høres faktisk helt normalt ut. En seksåring er liten og kan ikke forventes å opptre høflig til enhver tid og i tillegg har det en viss effekt å være flere samlet. Man blir tøffere og de egger hverandre opp. Jeg skjønner at bursdagsbarnet her ble såret, men å si "æsj" om noe man ikke liker er sånn mindre barn gjør og det var neppe ment for å såre. Dette var små barn og de kommer noen ganger med sin umiddelbare reaksjon og sånn er det bare. Det betyr ikke at de er dårlig oppdratt eller mener noe vondt. 

 

Personlig hadde jeg forøvrig aldri servert banankake i en barnebursdag, jeg er 100% sikker på at maks en eller to hadde prøvd seg på den. Om bursdagsbarnet insisterte hadde jeg laget en sjokoladekake i tillegg. Det er rett og slett det tryggeste her og med tre barn og utallige bursdager har jeg aldri opplevd at sjokoladekake har slått feil. Personlig synes jeg også banankake er grusomt, men jeg er selvfølgelig voksen og lar bare diskret være å forsyne meg når jeg ser det er noe jeg ikke liker.

[Gjest Anonymus Notarius]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Enig i at barn på 6 bør ha lært å ikke annonsere høyt hva de ikke lilkrr, si æsj og slikt. Synes ikke dette er vanlig atferd, enkelte kanskje, men ikke hele hurven. Mange slappe foreldre synes jeg (har selv en på fem, så har førstehåndserfaring).

Det sagt, synes jeg mor her, burde vist datteren at dette må hun ta med godt humør. Sagt at kaken var jo fin, det var bare ikke alle som likte banan og det burde mamma tenkt på, men tenk på alt det høye dere gjorde, så mye fint du fikk og at SÅ mange kom for å feire deg. Når mor lar dette liksom få dominere datterens følelser når hun er trett og utmattet etter bursdag og ikke klarer å få datteren til å glede seg over en bursdag med så mange oppmøtte pga en kake, da synes jeg hun er med på å skape noen bortskjemte persilleblad av barna sine.

Anonymkode: 00b11...7fd

Enig med deg, spesielt i det siste. Moren skulle ikke ha fyrt oppunder datterens følelser på den måten, da lar hun jo dette ødelegge hele dagen hennes.

 

Jeg vet at jeg aldri hadde våget å si noe sånt borte da jeg var barn, men husker at det var nok av frekke unger på den tida også. Det med "kjedereaksjoner" er nok veldig vanlig blant barn. Når jeg har hatt barnebursdager, er det veldig vanlig at "alle" plutselig skal ha det samme. F.eks ett barn vil ha Fanta, og da vil plutselig ingen ha Cola osv. Det er sånn unger fungerer, spesielt når de er utenfor vante rammer. Jeg hadde irettesatt både mine egne og andres barn dersom noen sa æsj til maten i en bursdag (og irettesetter mine egne barn om de sier det til maten hjemme), men jeg synes heller ikke man skal lage noen stor krise utav det.

[AnonymBruker]

Jeg tror nok det barna sa ikke var vondt ment. Men skjønner veldig godt at dere ble såret. Jeg tenker det at dersom barna ikke har fått lært andre mer hyggelige alternative måter å si æsj og jeg liker ikke på., ja så er det det de sier. Jeg har aldri kunne fordratt at barn hyler utover matbordet: Jeg liker ikke !!! Så jeg lærte tidlig mine at det er ikke greit å si, det er lov å ikke like, men da lar man bare vær å spise det man ikke liker på tallerkenen, ikke hyle ut jeg liker ikke. Eller så kan man også si at man syntes ikke det var så godt, på en vanlig normal måte.
Opplevde også når de begynte å ha venner på besøk og det ble mat, og noen hylte og gjorde et stort nummer ut av hva de ikke likte. Så sa jeg bare helt rolig at det er helt greit, bare la det ligge på tallerkenen, vi andre trenger ikke vite det. Så nå når jeg serverer ett eller annet, også i bursdager, så har jeg sagt tydelig i fra rett før de spiser, at det er greit hvis dere ikke liker alt, da kan dere bare la det dere ikke liker ligge på tallerkenen og ikke rope det høyt. Prøver å komme i forkant. Jeg sier ikke dette alltid virker, og heller ikke at mine barn nødvendigvis oppførerer seg til en hver tid. Men jeg synes dog dette har gitt endel effekt.

Anonymkode: ceb3f...370

[Gjest Bilbao7]

Barna er ikke så interessert i maten i en bursdag. Det er leken som er viktig. En enkel sjokoladekake med nonstop er som regel midt i blinken. 

Uansett er det vel ingen krise om banankaka gikk i søpla. Sikker på at det var andre ting som var fint med bursdagen. 

Barna burde ikke sagt æsj, men sånt kan skje. Banankake er ikke akkurat bankers heller. Det er sjeldent at et selskap blir helt perfekt. Tror det er greit å prøve å ha en avslappet holdning til det som voksen. Vise at det trenger ikke å være perfekt for at det skal bli bra. 

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Med mange guttebursdager i vente bør du være forberedt på mer enn dette. "Æsj" blir en fillesak i sammenligning.. 

Anonymkode: 5abee...4d7

Det skal virkelig ikke være sånn... jeg har to gutter som begynner å blir store så har endel bursdager bak meg og jeg synes unger blir frekkere og frekkere😔 

Anonymkode: 9f5fe...aa2

[AnonymBruker]

Banankake har en veldig spesiell smak. Jeg lager bananbrød eller banankake når jeg har brune bananer, barna min liker det ikke. Det er ett fåtall av vennene som har fått smake som liker denne kaken. 

Absolutt ikke ett trygt valg. Skjønner at 6åringene ble skuffet. Hadde blitt skuffet selv. 

Synes dere er lite rause ovenfor en gjeng seksåringer, man kan forklare dem hva som er riktig å gjøre uten å stemple dem og foreldrene, egentlig en hel generasjon  .... 

Mine barn har også vært fantastisk eksemplariske og altetende som små, for så å få en periode der alt er æsj. De har tidvis oppført seg som krapyl i sosiale lag, andre ganger er de som små engler.

Det jeg har lagt merke til er at de fleste barn har en eller annen forholdsvis slitsom og usosial oppførsel. Helt normalt, det er vel derfor vi oppdrar dem (og i lange perioder føler jeg at jeg snakker til en vegg med mine, før de plutselig viser at de har hørt etter allikevel) 

Jeg velger å være raus ovenfor slik oppførsel hos andre, og lærer barna  å empatisere og skjønne hvorfor barnet handlet som det gjorde og hva dette barnet kunne gjort annerledes. 

Anonymkode: 8aba8...65b

[Perle]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mine barn vil ikke ha bursdag hjemme lenger på grunn av dette. I fjor, da var de 11, var det flere av barna som var gjester som satt og æsjet seg gjennom maten og fortalte hvor vond og stygg kaken var, sammenlignet med andre kaker og bursdager osv. 

Det er flaut og trist og frekt. 

Selvsagt sier man fra om slik oppførsel, men det hjelper jo ikke. Man blir bare den sure kjipe mora som ikke bare lager dårlig kake, men som også er streng og lager dårlig stemning. 

Anonymkode: cf1bf...0dc

Hadde ringt foreldrene og bedt de hente avkommet. Helt seriøst. Så kunne du og barnet ditt dratt på kino i stedet.  

Endret 3. mars 2019 av Perle

[AnonymBruker]

Før jeg fikk barn trodde jeg at unger på den alderen gjenspeilet foreldrenes oppdragelse, eller mangel på oppdragelse. Etter å ha fått noen barn selv har jeg lært på den harde måten. Noen foreldre lærer ikke, fordi de har unger som f.eks tar irettesettelser lett, er beskjedne, eller lignende.

Jeg er langt over gjennomsnittet opptatt av høflighet og sosiale koder, og jeg passer på som en hauk når jeg er til stede. Før bursdager har jeg prat med ungene om hva man sier når man får en gave - uansett om man liker den eller ikke. Og etter. Etc. Og om jeg er til stede gjør jeg det klart at man hilser, sier ha det, sier takk, ikke sier æsj om mat, vasker hendene, oppfører seg ordentlig ...

Man skulle tro jeg hadde verdens høfligste barn utfra innsatsen, for å si det sånn. Jeg har ikke det. De er absolutt ikke verdens mest uhøflige heller, men de er unger, ja.

 

Anonymkode: 8ad3a...bcb