Gå til innhold

Hvordan ikke forskjellsbehandle barn m/u barn


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hei. 

Jeg og mannen min har tre flotte barn. Vår eldste har to barn i skolealder vi tilbringer mye tid med og vår yngste har nettopp fått 1 mann og vi har bidratt med mye av utstyret, stilt bil til disposisjon osv. Foreløpig er hun forliten til at det er aktuelt å være barnevakt, men vi gleder oss til det. Vi er begge spreke pensjonister og de to barna med barn bor rett ved oss, mens de andre besteforeldrene bor langt unna. Jeg ser vi bruker både mye tid og penger på barna, de to eldste var med oss på hytta hele vinterferien mens foreldrene var igjen å jobbet. I tillegg har vi hjulpet de begge med å få kjøpt passende bolig her i området, som de ellers ikke hadde hatt mulighet til. Så vi bruker både mye tid, men også penger på ting og opplevelser til de. Begge parene er i jobb, men som ganske ny utdannede tjener de ikke allverdens og det koster å etablere seg og vi har muligheten.

Men så er det den midterste da, som voldet meg så mye bekymringer i tenårene, men som endte opp men en sikkelig karriere og tjener langt over sine søsken. Hun har fra hun var liten sagt hun aldri skulle hatt barn. Og selv etter 10 år med en som for oss fremstod som en kjernekar, forlot hun han «sånn ut av det blå får vårt vedkommende» men har skjønt via søsteren at han slet med alkohol og depresjoner og at hun hold på p knekke sammen av det. Jo fant det ut fordi hun plutselig hadde kjøpt bolig ett stykke unna. Som dere skjønner er vi dessverre ikke nære, selv om jeg virkelig ønsker det. Hun har ved flere anledninger sagt hun ikke passer inn i familien og trekker seg i stor grad unna. 

Jeg før ikkw gjort noe med skjevdelingsn av tiden, men ønsker iallefall at set skal være nogen Lunde rettferdig økonomisk. Hvordan kan det mulig løses. Tipper det fort kan bli 20’ pr familie i året. Har luftet tanken on å overføre den summen til henne pr år, men hun avfeier det. Jeg føler lkksom ikke jeg er mamman hennes og det gjør vondt å være ekludert fra livet hennes. 

Hva gjør man? Bruker tid og penger på de som vil være med oss, eller gir henne tilsvarende beløp?? Alle tips mottas med takkø 

 

 

Anonymkode: ad861...b19

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Du drar å besøker datteren din og prater med henne å forteller henne at du savner henne og ønsker å se henne mer. 

Anonymkode: b3bad...7e8

  • Liker 34
Skrevet (endret)

Feil teåd

Endret av Dixie
Feil teåd
AnonymBruker
Skrevet

Ts her. Jeg inviterer stadig til middag, hun kjører omtrent forbi på vei hjem fra jobb. Men det passer aldri. Hun ber aldri om hjjelp til oppussing ect. Når hun var yngre snakket hu mye om middel choose syndrom og at hun kjente veldig på det. Med ett unntak har hun aldri tillatt oss å hjelpe henne. Men da hennes kjære hest døde tok hun i mot hjelp til å kjøpe ny. Hun har jobbet og vært selvstendig hele livet...

 vi har to store hytter der det er plass til alle, men hun benytter de kun når ingen andre skal dit. Skulle så gjerne vært henne nære. Det det greit å overføre 20.000 til hemme hvert så så det veier opp for hva vi bruker på barnebarna selv om hun sier hun ille bryr seg om dette og at vi kan bruke pengene våre på hva vi vil. Hun har et Ok forhold til søsteren og de omgås til en viss grad. Broren treffer hun bare i obligatoriske familietreff

 

trist mor

Anonymkode: ad861...b19

AnonymBruker
Skrevet

Ts igjen. Rettelse 

middel child syndrom. 

Anonymkode: ad861...b19

AnonymBruker
Skrevet
25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Jeg inviterer stadig til middag, hun kjører omtrent forbi på vei hjem fra jobb. Men det passer aldri. Hun ber aldri om hjjelp til oppussing ect. Når hun var yngre snakket hu mye om middel choose syndrom og at hun kjente veldig på det. Med ett unntak har hun aldri tillatt oss å hjelpe henne. Men da hennes kjære hest døde tok hun i mot hjelp til å kjøpe ny. Hun har jobbet og vært selvstendig hele livet...

 vi har to store hytter der det er plass til alle, men hun benytter de kun når ingen andre skal dit. Skulle så gjerne vært henne nære. Det det greit å overføre 20.000 til hemme hvert så så det veier opp for hva vi bruker på barnebarna selv om hun sier hun ille bryr seg om dette og at vi kan bruke pengene våre på hva vi vil. Hun har et Ok forhold til søsteren og de omgås til en viss grad. Broren treffer hun bare i obligatoriske familietreff

 

trist mor

Anonymkode: ad861...b19

Hvorfor bare invitere hjem til dere? Kan du ikke dra dit, spørre om hun har en kaffekopp, bruke tid på det? Min mor er fæl til å kun invitere til besøk hjemme hos seg, fremfor å komme rundt til oss barna. Hvis du vil treffe henne, så er det jo fint at det er du som får "jobben" med det, dvs du som må dra et sted, ikke at hun må reise til deg. 

Har du forresten snakket med henne om det? At du føler det slik? Det burde jo være førstepri. Hun føler seg sikkert ekskludert på et vis, og da må jo du som er mor her ta i et tak og snakke om det. 

Anonymkode: 7bfd3...e8e

  • Liker 8
AnonymBruker
Skrevet
28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Jeg inviterer stadig til middag, hun kjører omtrent forbi på vei hjem fra jobb. Men det passer aldri. Hun ber aldri om hjjelp til oppussing ect. Når hun var yngre snakket hu mye om middel choose syndrom og at hun kjente veldig på det. Med ett unntak har hun aldri tillatt oss å hjelpe henne. Men da hennes kjære hest døde tok hun i mot hjelp til å kjøpe ny. Hun har jobbet og vært selvstendig hele livet...

 vi har to store hytter der det er plass til alle, men hun benytter de kun når ingen andre skal dit. Skulle så gjerne vært henne nære. Det det greit å overføre 20.000 til hemme hvert så så det veier opp for hva vi bruker på barnebarna selv om hun sier hun ille bryr seg om dette og at vi kan bruke pengene våre på hva vi vil. Hun har et Ok forhold til søsteren og de omgås til en viss grad. Broren treffer hun bare i obligatoriske familietreff

 

trist mor

Anonymkode: ad861...b19

Banker du på hos ho da? Siden du bør så nærme?

Jeg er også barnløs unge i midten. Hadde jeg prøvd å avvise familien min sånn som hu gjør så hadde de klort seg inn kledninga på huset tror jeg. 

Jeg tror det er en dårlig idé å gi ho penger. Om hun ennå har hest ville jeg kjøpt ett skikkelig godt dekken i stede, eller en ny sal (med byttelapp siden de må passe perfekt) ett flott hodelag, varmedress til stallen eller noen gode varme ridesko eller liknende. Noe skikkelig personlig for å vise henne at dere ser henne. Penger er så....kaldt. 

Anonymkode: b3bad...7e8

  • Liker 16
Skrevet

Som det midterste barnet og den eneste i søskenflokken uten barn ha det aldri falt meg inn at det skulle værer urettferdig at foreldrene våre bruker penger på mine søskens barn. Hadde jeg hatt barn ville de helt sikkert fått sin del av både tid, penger og oppmerksomhet, men jeg ha da ikke noe krav på det mine ikke-eksisterende barn ikke kan få. Hadde foreldrene mine ville kompensere meg økonomisk for at jeg ikke hadde barn ville jeg, etter å ha lurt på hva de egentlig snakket, blitt såret over at de trodde det var viktig for meg.

  • Liker 10
AnonymBruker
Skrevet

Jeg og pappaen foreslår oftere å komme, men passer aldri. Tror jeg har vært i leiligheten 2 ganger. Hun bor ikke i samme området som resten av familien, men ca 20 min unna. Men kjører omtrent forbi hver dag i forhold til jobb. Eneste hun inviterer oss på er enten i stallen med barnebarna, eller å komme å se på henne på ridestenvner (som vi ofte gjør, for å treffe henne og vise at vi bryr oss...)

Anonymkode: ad861...b19

AnonymBruker
Skrevet

Ts igjen. Hun har alltid vært veldig selvstendig og er ulik resten av familien personlighestmessig. Men er jo like glad i henne sommer andre og skulle så gjerne vært mer delaktig i hennes liv...

Anonymkode: ad861...b19

Skrevet (endret)
7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og pappaen foreslår oftere å komme, men passer aldri. Tror jeg har vært i leiligheten 2 ganger. Hun bor ikke i samme området som resten av familien, men ca 20 min unna. Men kjører omtrent forbi hver dag i forhold til jobb. Eneste hun inviterer oss på er enten i stallen med barnebarna, eller å komme å se på henne på ridestenvner (som vi ofte gjør, for å treffe henne og vise at vi bryr oss...)

Anonymkode: ad861...b19

Da ville jeg gjort som brukeren over foreslår. Engasjer dere i hestehobbyen hennes. Kan hun trenge avlastning i stallen innimellom? Om dere vil jevne det ut økonomisk, så gi heller gaver til hesten enn penger på konto. Om hun tjener bra med penger selv, kan en overførsel av penger føles som at dere bare skal ha regnskapet til å gå opp og prøver å kjøpe dere god samvittighet på et vis. Jeg ser du prøver å ha kontakt og finner det vanskelig å komme til, men om hun føler seg som utenforstående i familien, tror jeg ikke penger på konto reparerer noe. Heller nesten motsatt.

Endret av Hactar
  • Liker 6
Skrevet

Jeg hadde blitt fornærmet om moren min overførte penger jeg hadde takket nei til. 

Kan du dra å besøke henne? 

  • Liker 1
Skrevet

Hvorfor vil du gi henne penger når hun tydelig ønsker å klare seg selv? Og tror du en pengegave ville fått henne til å tilbringe mer tid med dere? I såfall synes jeg du skal la det være. Å gi gaver med en (uttalt eller ikke) forventning om at mottaker skal endre adferd er faktisk en form for manipulasjon, selv om man ikke mener det slik.

Støtter forslaget om å snakke med henne, men vær forberedt på tilbakemeldinger som kan være vanskelig å håndtere. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger mine foreldre har klaget eller spurt meg om hvorfor jeg ikke ønsker å tilbringe mer tid sammen med dem, men uansett hvor mye jeg pakker det inn og ordlegger meg blir de like dypt skuffet og såret hver eneste gang. De mener jo bare godt. Og det tviler jeg ikke på, jeg er bare lei av å få deres måte å leve på tredd ned over hodet som det eneste riktige.

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Husker du også å skryte av at hun klarer seg selv? At hun kjøpte bolig uten hjelp? At du viser at du er stolt av henne, som er den eneste av barna dine som står helt på egne ben? Det er jo noe dere bør verdsette, og vise at det skiller henne fra de andre, og at det er noe dere skryter av. De to andre måtte jo ha hjelp, og attpåtil økonomisk hjelp når de valgte å få barn. Så kanskje dere bør vise og si høyt hvor stolte dere er av at hun faktisk ikke har gått i samme fella med dårlig økonomi og barn?

Anonymkode: 7bfd3...e8e

  • Liker 10
Skrevet

Kanskje du kan bruke pengene på å dra på tur med henne. Det vil kunne forsterke relasjonen for fremtiden. Turen bør være rettet mot hennes interesser, f.eks noe med hest. 

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet

Hei igjen. Takk for alle svar.  

Jeg mener ikke at jeg vil gi henne penger for å tilbringe tid med oss. Men jeg vokste opp med en mor som forskjellsbehandlet oss barna veldig forskjellig og er nok veldig var på at jeg ikke skal gjøre det. Og når jeg ser at våre andre barn og tilhørende barnebarn både får mer av vår tid (valgfritt), men også at vi bruker adskillig mere penger på de i forbindelse med utstyr, reiser ect vil jeg i det minste utjevne den forskjellen. 

Når de var yngre var hun den som fikk desidert mest, både av tid og penger da det kostet av begge deler å følge opp ridningen. Hun fikk egen komkurranseponny når hun var 13 og vi betalte mesteparten av dette frem til hun var ferdig med studiene. Det at våre andre barn ikke hadde så tidkrevende eller dyre hobbyer gjorde dette mulig. Så at vi hjalp søsknene med å etablere seg var egentlig en del av å utjevne denne forskjellen. Men nå er jo dette såpass lenge siden at jeg føler det er ferdig fordelt og at hun nå er den som har fått minst. 

Jeg tror ikke hun ønsker å reise på noen ferie med oss, de får alle stadig tilbudet men hun ønsker aldri å delta. Hun har en god relasjon til sin søster men ikke noe spesiell kontakt med broren. Hun har alltid uttrykt en anderledesfølelse ovenfor familien, og vi andre er nok mer like uten at det er noe galt. Jeg synes det er synd hun ikke ønsker å tilbringe mer tid med oss, men respekterer det valget. Samtidig ønsker jeg jo ikke at hun skal føle at hun ikke «tilhører» eller får mindre en søsknene. Derfor jeg er opptatt av at totalsummen vi bruker skal bli nogenlunde lik, men mulig det er feil av meg å tenke slik???

Anonymkode: ad861...b19

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er selv barnløs, mens mine søsken har barn. Og ja, det blir ganske «skjevt». Jeg har i tillegg flyttet ganske langt unna foreldrene mine for jobb, så der mine foreldre er barnevakt, hjelper til med oppussing og så videre for mine søsken (og ja, det har vært mye, for begge har flere barn og kjøpte oppussingsobjekt), så blir det mindre både hjelp, tid og penger på meg og mannen. 

Men... sånn er det jo bare, tenker jeg. Det var mitt valg å flytte. Jeg er ikke misunnelig eller lei meg, for jeg vet at vi hadde fått det samme hvis vi hadde bodd nærmere. Når foreldrene mine bruker mye penger på ting barna trenger, så synes jeg det er ok - for jeg trenger jo ingenting. Jeg vet foreldrene mine har litt dårlig samvittighet for dette, så de prøver å jevne ut ved å gi oss dyre gaver når vi trenger noe og sånn. Det er jeg kjempetakknemlig for, men det er altså ikke slik at jeg går å tenker over at det er «urettferdig». 

Jeg vet ikke om dette er sammenliknbart, jeg vil bare si at det ikke er gitt at man føler det som urettferdig, selv om det er ulikt.Jeg synes det er mye viktigere med den personlige kontakten.

Så jeg ville tenkt mer på det enn på pengene! Tipper jeg hadde vært mye surere hvis ikke foreldrene ikke hadde vært så inkluderende og omtenksomme som de er. Ringer, gir gaver som betyr noe og som de vet vi trenger, bryr seg....

 

Anonymkode: 8f6dd...165

AnonymBruker
Skrevet

Hva med å sette av penger til henne i en sparekonto? Så får hun den når dere er borte. 

Anonymkode: e3bbf...9ce

  • Liker 3
Skrevet

Det virker jo som om dere faktisk har prøvd, og hun får mange av de samme tilbudene som søskenene. Det blir alltid forskjell i fordeling når noen bor nærmere og/eller har barn. Hvis du likevel føler for å gi henne et tilsvarende beløp som søskenene får, så tror jeg faktisk jeg ville gått for ideen om å sette dem på egen sparekonto som skal gå til henne når dere går bort. Sørg bare for å ha et skikkelig testamente så det ikke blir hennes "eneste" arv. 

Hvis du vil tilbringe mer tid med henne må du nok bruke en annen tilnærming. Det er ikke så lett å føle at alle de andre i familien er veldig like og liker de samme tingene, mens en selv har andre interesser og tanker. Det er vanskelig å skulle prøve å vise interesse for andres interesse, men kanskje du kan prøve å bli mer interessert i hesten?

Skrevet

Jeg skjønner ikke hva som gjør at hun føler seg som «dritten i midten», hvis det betyr det samme som middle child syndrom, hvis dere egentlig brukte mest tid på henne i tenårene. 

Det må være noe som trykker her. Hvis hun ikke vil snakke om det så er det vel egentlig opp til henne. Men leit, ja. Dere har jo også følelser. 

Men ville ikke overført penger om hun har takket nei. Lag heller et slags regnskap som utjevner seg ved arv. Så blir det likt til slutt. 

Tror skulle ville rensket luften. Ikke sikkert det er noe galt. Kanskje hun bare foretrekker det slik? Det er jo greit det også, selv om leit. Men viktig at dere ikke heller går å føler at dere ikke strekker til. Det er jo veldig unødvendig. 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...