Silikonpupper.

[AnonymBruker]

Hei! 

Vet at det er mange innlegg om dette, men håper noen inderlig kan svare meg. 

Jeg har født to vakre, nydelige barn. (8 og 5 år). Dem har blitt ammet som bare det og puppene mine var blitt GRUSOMME. Skinnfiller!! Strekkmerker O.V.E.R.A.L.T.

På sett og hvis har jeg alltid hatt et godt selvbilde til en viss grad.

Men, jeg hatet puppene mine! Min mann fikk ikke se på dem/studere dem, til tross for han sa han elsket dem! 

Så han støttet meg fullt og helt til å t silikon.

Så, til spørsmålet mitt. Jeg tok silikon under muskelen med brystløft for 11 dager siden.

Det er det største smerteh*lvete jeg noen gang har opplevd. Jeg gråt av smerte og anger den første uka. HVER eneste dag. 

Jeg bodde hos min mor den første uken, for jeg ville jo ikke at mine barn skulle oppleve dette. Og fordi jeg var 100% invalid. 

Og jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle forklare det. Altså, til mine barn. 

Jeg har alltid tenkt at man skal være fornøyd med seg selv. Jeg ønsker at mine barn skal elske seg selv og aldri føle på uroen ved å forandre noe. 

Men så leste jeg en annen tråd, der ei hadde fått hjelp av barnet sitt til å vaske håret sitt. Veldig søtt, men hva fortalte dere til barna?

Kjenner jeg sliter med å fortelle hvorfor jeg har så vondt, og hvorfor dem må være forsiktig med mamma en liten stund. Jeg har bevisst unngått spørsmålet, fordi jeg vet ikke heeeelt hvordan jeg skal svare på det😞 

 

Takker veldig for svar!

klem!

 

 

Anonymkode: d86cf...1c4

[exictence]

Jeg synes man skal være fornøyd med seg selv. Og jeg er veldig enig med deg at man skal lære barna sine at de skal være fornøyd med seg selv.

Den beste oppdragelsen er å være en god rollemodell. Du må jobbe med deg selv og godta den du er. Det er den beste rollemodellen. 

Din mann er fornøyd. Prøv å lær deg også å være fornøyd.

Endret 2. mars 2019 av exictence

[AnonymBruker]

Jeg sa at jeg hadde brekt et ribbbein å derfor hadde veldig vondt, men nå dusjer jeg med de to minste å de ser jo at puppene mine er forandret men de bryr seg ikke om det. 

For min del så tror jeg at det var bedre å fikse på puppene enn å gå rundt å ha store kroppskomplekser. 

Anonymkode: e5ea4...f3f

[AnonymBruker]

Du sier bare rett ut at du har operert puppene dine, og at du gjorde det av kosmetiske årsaker som IKKE er nødvendig, ikke viktig og IKKE noe alle skal gjøre. Også poengterer du at det beste er å elske sin egen kropp som den er.

At du understreker hvor viktig det å elske kroppen sin slik den er, tenker jeg er veldig viktig å regelmessig gjøre uansett.

Anonymkode: 6c57d...c5a