Du som har et vakkert jentebarn..

[AnonymBruker]

Ett av mine barn var en veldig vakker baby og vakkert barn, som skilte seg ut. Vi fikk ofte kommentarer på gaten og slikt, av fremmede kvinner, eller andre vi møtte. Verken jeg eller mannen er store skjønnheter, så det var litt morsomt.

Nå er jenta 10 år, og har vokst seg til å bli helt alminnelig, utseendemessig.

Hun var kanskje en early bloomer? Uansett, ting går i bølger. Ser man på barnebilder av flotte voksne folk, var de kanskje ikke spesielt sjarmerende som småbarn. Mens for noen er det omvendt. Trenger ikke å gjøre en big deal utav dette. Nyt det mens det varer, og ta masse bilder

Anonymkode: 0933c...f78

[AnonymBruker]

29 minutter siden, Arkana skrev:

Hvorfor må det være enten-eller? Jeg tror alle har godt av å høre at de er pene. Voksne setter jo også pris på komplimenter og jeg liker nå i alle fall når mannen min sier noe fint om utseendet mitt. Jeg sier til alle barna mine, både guttene og jenta, at de er vakre/pene, men selvsagt gir jeg også komplimenter for alt mulig annet. Alt framstilles så svart/hvitt her på KG, det er tross alt en gylden middelvei mellom "fullt fokus på utseendet" og "aldri kommentere utseendet i det hele tatt". 

Enig. Jeg tror balansen er viktig. Jeg gir datteren min komplimenter for både utseende, egenskaper og handlinger. Alt fra at hun kler en sveis godt, til at hun er flink med tall, til at hun er omtenksom mot andre. Jeg mener at det å være bevisst på hvilke styrker en har, vil gi en god selvfølelse. Ingen kan være god til alt, men det er lettere å være dårlig til å løpe hvis man vet at man har et godt hode. Alle har styrker og alle har svakheter. 

Anonymkode: 262cf...15a

[AnonymBruker]

Mitt barn er helt normalt utseendemessig, men jeg synes selvfølgelig hun er helt nyyydelig.

Jeg har derimot selv opplevd å få veldig mye oppmerksomhet for mitt utseende. Jeg var en late bloomer, men da jeg kom i puberteten sa det boff....og jeg fikk masse oppmerksomhet..

Jeg har opplevd at mitt utseende har blitt en stor del av min identitet. Jeg er nå 35 år og takler dårlig å eldes. Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal takle å ikke være skikkelig pen lenger   

Anonymkode: b08de...2f0

[AnonymBruker]

Jeg ville vært veldig forsiktig med fokus på utseendet, barn trekker ut sin verdi basert på andres vurdering av dem. Trist å bare ha verdi i sitt utseendet. Heller ha fokus på å være en god venn, ha en sterk og kjapp kropp, at man har det gøy, får til ting. Selvsagt kan man si når barnet har pyntet seg at nå var du veldig fin, og si at du liker utseendet deres. Men begrens veldig. Barnet vil alltids oppdage at det har et heldig utseendet i ungdomsårene, og da har det allerede et selvbilde bygget på andre verdier. 

Jeg har en gutt som er veldig pen og har behandlet ham slik. Så fikk jeg en gutt til som er mer alminnelig (selv om hans mor synes han er nydelig søt) og jeg behandler dem likt. Det er godt for dem og meg!

Anonymkode: 91d9c...3fe

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan like gjerne være nettopp det som utløser spiseforstyrrelser, at man aldri har fått høre at man er fin og bra nok som man er.

Anonymkode: 00219...431

Det å være fin og bra nok som man er er to helt forskjellige ting. 

Anonymkode: d0d27...3d0

[AnonymBruker]

Jeg var selv et vakkert barn, men jeg skjønte det aldri selv. Som voksen har jeg fått vite om flere gutter som var forelsket i meg, men jeg skjønte det aldri. 

Jeg ble skikkelig flau når noen påpekte utseendet mitt, og reflekterte aldri over at jeg var penere enn andre. Foreldrene mine har aldri snakket om utseende til oss. 

Anonymkode: d83d0...8d5

[AnonymBruker]

Jeg tror det har en betydning hvor fokuset legges.  Jeg kjenner to søstre hvor den ene er helt gjennomsnittlig, mens den andre alltid har vært veldig vakker.  Hun vakre fikk jo mye oppmerksomhet og komplimenter opp igjennom, og hadde det nok enkelt på mange måter igjennom årene, og var enormt populær.  Hun normale var det mye mer fokus på hva hun fikk til og klarte.  Nå snakker vi ikke om nærmeste familie, men miljøet rundt de.

I voksen alder så har hun vakre slitt mye i møte med krav og forpliktelser, og i stor grad vært avhengig av en mann for å få livet til å gå rundt.  Siden hun er vakker har hun alltid vært populær blant menn og har aldri vært singel.  Sliter med fullføre en utdanning og vite hva hun skal gjøre i livet.  Hun finner liksom ikke sin plass som voksen.

Hun normale har kommet langt.  God utdanning og en jobb få  i hennes unge alder hadde fått med lederansvar.  Kjøpt egen leilighet så fort hun ble gammel nok til å få lån uten hjelp fra foreldrene.  Nå tror jeg det å vokse oppi skyggen av søsteren har gjort at hun kanskje kan være litt for "flink", og tror ikke det er nødvendigvis er heller så bra selv om hun på papiret har alt på plass og litt til.

 

Anonymkode: c5739...bbc

[AnonymBruker]

Jeg har aldri sett barn som ikke er vakre. 

Anonymkode: 48ead...7ad

[Gjest Albbas]

Jeg syns det er vel så viktig å være obs på å ikke for ofte si "så flink du er". Hører at det er noe mitt sønn ofte får høre, men jeg ønsker ikke at flink, tøff og fin skal være det eneste han føler han måles etter. Helst vil jeg ikke at han skal "måles" i det hele tatt! Med dagens flinkisgenerasjon kan det være greit å være obs på at å være flink ikke er et mål i livet det heller. 

Det betyr ikke at han aldri får høre at han er flink eller fin eller tøff - han hører det hver dag. Men jeg er obs på å bruke andre ord også for å beskrive en atferd positivt. "Oi, tegnet du en dinosaur, det er jo gøy!" eller "det er så morsomt å danse med deg" (ikke "så flink å danse"), "se så raskt vi greide å rydde!", "jeg blir glad når du synger" osv. Alt man liker å gjøre trenger jo ikke være fordi man er FLINK, men fordi man liker det. 

Som sagt, han får selvfølgelig høre at han er flink og fin også, det er jo så innarbeidet i oss å si slikt, men jeg prøver å variere. Har man flere barn tror jeg også det er viktig å være obs på at det ikke bare er en den søte jenta i kjole som alltid er fin, mens gutten er tøff. Jenter kan også være tøffe, og gutter fine. 

[AnonymBruker]

Fokuser på hva barnet ditt får til og ikke på utseende. Mine barn er også verdens fineste i mine øyne, mens for andre er det sikkert helt vanlige.

Barnet deres er som alle andre, hverken mer eller mindre.

Anonymkode: 21fca...d16

[AnonymBruker]

Har en gutt som jeg helt objektivt syntes er vakker, men veldig mange andre kommenterer det også. «For en pen gutt!» «Han der blir populær hos jentene» Han blir fem og jeg prøver alltid å gi komplimenter på han som person. Hva andre sier til han kan jeg ikke styre, men jeg prøver lære han at man er så mye mer enn hvordan man ser ut. Vi er alle forskjellig og fine på hver vår måte, men det som er viktig er hvordan vi er som personer. At vi er snille og greie mot andre mennesker og dyr, at vi gjør mot andre som man selv vil bli behandlet. 

Jeg har aldri sagt til han «Du er verdens fineste» Jeg sier at jeg er stolt av han for at han er så snill og skryter masse når han gjør noe fint for andre.

Anonymkode: 7388e...65b

[AnonymBruker]

Har også ei veldig pen datter. Hun er 5. Fra hun var under året kommenterte fremmede mennesker hvor nydelig hun var og ble kalt lano-unge osv. Husker vi fikk ekstremt mye oppmerksomhet da vi var på ferie i utlandet(sånn at det ble plagsomt). Hun får fremdeles kommentarer, men nå egentlig bare når vi snakker om barna uten at de er tilstede. Så her hører hun ikke det til stadighet selv. Men jeg kan jo si til henne «du er så søt» å gi en klem hvis hun tuller eller sier noe fint til meg. Ellers får hun mest kompliment for ting hun stolt viser av tegninger, eller annet hun har lagt eller fått til. Hun er dog allerede veldig opptatt av kjoler, smykker og alt som glitrer og det har hun ikke etter moren sin🤣

så for oss går det fint å ha et vakkert barn da vi ikke til stadighet går rundt å snakker om det. Har også flere barn, som er mindre vakre og de behandles likt. 

Anonymkode: 5479c...f1a

[AnonymBruker]

Bare vær litt bevisst, du kan jo si "JEG syns du er så vakker", sammen med masse annet som "Du er klok", du er modig osv., samt legge vekt på at det er andre ting som er mye viktigere.

Men man behøver ikke problematisere alt. Husker jeg fikk litt sjokk da jeg begynte på ungdomsskolen, og plutselig ble opptatt av utseende som jeg aldri hadde skjenket en tanke, og innså over natten at mine foreldre hadde løyet for meg hele livet For jeg var jo ikke "vakrest i verden"!!! Jeg hadde trodd på dem, jeg. Jeg var ganske ok, men IKKE den peneste i klassen en gang!
Det gikk bra, og jeg innså etter hvert at det ikke var løgn engang,i min gamle mors øyne er jeg fortsatt den vakreste hun vet. Heldigvis.

Anonymkode: 9b508...cbc

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri sett barn som ikke er vakre. 

Anonymkode: 48ead...7ad

Tull!

Anonymkode: 277f1...c9c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Tull!

Anonymkode: 277f1...c9c

Finnes de, mener du? 

Anonymkode: 48ead...7ad

[AnonymBruker]

Jeg forteller sønnen min hvor fin han er, at hsn er flink når han får til noe og hvor stolt jeg er av de personlige egenskapene hans som er gode. Tror det er viktig mrd balanse.

Anonymkode: 90174...893

[AnonymBruker]

Når jeg ser på bilder av meg selv som yngre så ser jeg at jeg var jo pen, dog helt vanlig pen, men pen. Mine foreldre sa aldri noenting om mitt utseende, men jeg hørte de kommentere andre positivt. Så jeg har i hele min oppvekst og tidlig voksen alder trodd at jeg var mindre pen, siden de ikke kkommenterte meg. Jeg nærmest gjemte meg bort og syntes jeg var stygg. Alt jeg følte jeg trengte var at mine foreldre kunne si at jeg var pen eller flott eller ... bare noe positivt om utseende mitt. 
Jeg har selv nå en datter, og hun er ett sånt vakkert barn og mange kommenterer dette til meg, helt fra hun var baby. Og med tanke på min egen opplevelse så har jeg bevist sagt positive ting om utseende hennes uten å overdrive, men mer sånn at hun vet at jeg synes hun er flott. Og selvfølgelig positiv oppmerksomhet rundt egenskaper og hva hun får til, men jeg har da altså bevisst valgt å også si noe om utseende. Så jeg tenker en fin balanse er bra. Og hadde mitt barn kun vært vakkert bare for meg, så hadde jeg sagt det samme om hvor flott jeg synes hun er.
Tror det er viktig jeg at uansett om barn er vakre eller mindre vakre så trenger de å høre at de er flotte.

Anonymkode: 61f2c...58b

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nyt det mens det varer, og ta masse bilder

Anonymkode: 0933c...f78

For når/dersom barnet vokser penheten av seg, er ikke bilder så aktuelt lenger?

Anonymkode: edfa3...8cb

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når jeg ser på bilder av meg selv som yngre så ser jeg at jeg var jo pen, dog helt vanlig pen, men pen. Mine foreldre sa aldri noenting om mitt utseende, men jeg hørte de kommentere andre positivt. Så jeg har i hele min oppvekst og tidlig voksen alder trodd at jeg var mindre pen, siden de ikke kkommenterte meg. Jeg nærmest gjemte meg bort og syntes jeg var stygg. Alt jeg følte jeg trengte var at mine foreldre kunne si at jeg var pen eller flott eller ... bare noe positivt om utseende mitt. 
Jeg har selv nå en datter, og hun er ett sånt vakkert barn og mange kommenterer dette til meg, helt fra hun var baby. Og med tanke på min egen opplevelse så har jeg bevist sagt positive ting om utseende hennes uten å overdrive, men mer sånn at hun vet at jeg synes hun er flott. Og selvfølgelig positiv oppmerksomhet rundt egenskaper og hva hun får til, men jeg har da altså bevisst valgt å også si noe om utseende. Så jeg tenker en fin balanse er bra. Og hadde mitt barn kun vært vakkert bare for meg, så hadde jeg sagt det samme om hvor flott jeg synes hun er.
Tror det er viktig jeg at uansett om barn er vakre eller mindre vakre så trenger de å høre at de er flotte.

Anonymkode: 61f2c...58b

Dette. Alle har en egenverdi, uansett utseende, egenskaper eller bedrifter.

Jeg sier innimellom til vesla hvor glad jeg er for at det er akkurat hun, akkurat som hun er, som er datteren min. For jeg er jo det. Uavhengig av egenskaper og utseende og bedrifter. 

Anonymkode: 262cf...15a

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes min datter er selvsagt den vakreste i hele verden. 

Nå går hun ikke i barnehagen, men jeg sier selvsagt til henne at hun er kjempesøt. Så fin du er, når hun pynter seg osv.. men også flink, smart, kreativ osv:) Men vi passer på å kun bruke positive ord om andre foran henne og aldri sammenligninger med superlativer ala "du er finest av alle her". 

 

Anonymkode: 30da6...396

🙊 Ser for meg det hadde vært populært, levere ungen sin i barnehagen, kaste et blikk på de andre barna og si «du er den aller fineste av alle her jenta mi» 🙈

Anonymkode: c1a11...ea2