Hvordan klarer folk så mye?

[AnonymBruker]

I 20-årene. Skriver masteropgave, jobber, har et barn på 13 mnd. Jobber vanlige tider, kommer hjem og lager middag/leker med barnet. Skriver om kvelden. Er totalt demotivert for både masteren og jobben, egentlig fordi det er for mye å kombinere. Men på grunn av økonomiske grunner, så kan jeg ikke velge bort noe. Sliter med hodepine hver dag, pg vondt i kropp og nakke. Og jeg føler meg trøtt hele tiden. Er egentlig veldig glad i å trene, men nå har jeg ikke energi til det. Har bare lyst til å spole fra til jeg får mindre å gjøre. Er det noen som kan komme med noen motiverende ord, slik at jeg kan klare det jeg skal?

Anonymkode: 62c95...853

[AnonymBruker]

Skaff all hjelp og avlastning du kan. Kan du få noen til å hjelpe deg med rydding hjemme, s gjør det. Kan noen hente i bhg av og til, så benytt deg av det. Kan du legge deg tidlig, så gjør det. Benytt ALT av alle midler overhodet mulig for å få alt til å gå opp i opp. 

Husk å fore sinnet med noe gøy også, for du trenger påfyll. Av og til må du ta sårt trengte pauser, snakke med folk, kanskje ta en drink osv. Du er bare menneske. 

Men dette kommer til å gå fint! Bare ta veeeeldig godt vare på deg selv i prosessen. Gjør self care til en egen oppgave, sånn at du får påfyll også, og ikke bare blir tappet. Vet det hørtes rart ut kanskje, men det gjør noe med en. Feks ta hår og ansiktsmaske mens du skriver, eller hør på en podcast du liker på vei fra bhg til jobb. Et eller annet som gir deg noe. 

Anonymkode: ad422...fb8

[AnonymBruker]

Har det likt som deg, men har i tillegg en på to år i tillegg til ettåringen. Kanskje det kan være en motivasjon at vi er flere i samme båt? Jeg tenker det er en unntakstilstand og at ting vil antagelig bli bedre.

Vet ikke med deg, men jeg misliker jobben min i tillegg som sliter på meg psykisk. Det er i grunn det mest slitsomme. Og den dårlige samvittigheten for at jeg tenker jeg kunne vært en bedre mor om jeg bare hadde barn og jobb og tenke på. 

Anonymkode: 428bf...c3e

[AnonymBruker]

Imponerende at dere fortsatt står på to bein !

Anonymkode: cdf01...377

[Trøndere1]

Et helt vanlig og normalt liv i perioder. Ingen ting med dette som er noe over det som generasjoner har klart før. 

[AnonymBruker]

Jeg tror dere må innse at dere har tatt på dere for mye. Små barn krever mye, derfor er det lurt å utsette mastergrad til de blir litt større og mer selvgående. Eller vente med å få barn, eller gi far mer ansvar. Sikkert ikke pk å si, men det er en grunn til at småbarnsforeldre er konstant utslitt. Man velger selv hvor stor belastning man ønsker å ha, og må tilrettelegge deretter. Det betyr prioriteringer.

En annen ting jeg tenker er viktig er å oppsøke stillhet. Vi legger ikke merke til all støyen vi har rundt oss til enhver tid. Det fører også til at vi blir mer slitne, fordi vi hele tiden må forholde oss til det. 

Anonymkode: d1b29...c42

[AnonymBruker]

Fjern alle tidstyver

Prioriter bort alt som ikke trengs å brukes tid på

Finn ut hva som egentlig er viktig å gjøre

Få avlasting der det er mulig, noen som kan være med barnet litt i helgene på dagen?

Gjør husarbeid mens barnet er våkent

Handle en dag i uken

Prat med arbeidsgiver om det er mulig å ta ut ferie litt etter litt nå mens det står på

.. og tell ned til master er over

Anonymkode: f6ef4...4b3