Alenemor og sosiallivet

[OhGawdNo]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Livet som alenemor er temmelig trist og ensomt. 

Hver dag, kveld og helg er jeg alene sammen med barnet. Aldri mulighet til å være med på noe. Alltid hjemme. 

Anonymkode: d7a8e...4f0

Da burde du kanskje ha fått deg en hund istedenfor et barn. Så kunne du ihvertfall ha gått tur med hunden.

Alternativt kan du kjøpe en barnevogn og gå ut av leiligheten og ned på en lekeplass og snakke med andre mødre. Mange måter man kan skjerpe seg på og slutte å syte.

[AnonymBruker]

Jeg er også alenemor, på heltid. Kan føles veldig ensomt ja. Og det jeg synes er trist er at man ikke blir så lett inkludert blant dem som er par, med barn. Vet at folk rundt oss finner på ting sammen, de som er par, men ingen spør om vi vil være med. Vi er normale personer. Vi er alene søndag etter søndag etter søndag, og ikke er det noen som tenker på oss på nyttårsaftenen. Vi har ikke så stor plass så her hjemme er det vanskelig å invitere til nyttårsaften. Jeg forsøkte en tid å spørre om søndager, men andre har stort sett andre planer, med andre venner, eller familie. Kveldene liker jeg å ha for meg selv så det går helt fint. 

Jeg mener ikke å sutre her. Jeg har avfunnet meg med situsjonene, og i stedenfor å ha fokus på alt det vi ikke har og alle de som ikke tar kontakt, så planlegger vi nå hva vi har lyst til uavhengig alle andre. Kjenner at det er faktisk godt å ha en enorm frihet, en frihet en familie på fem ikke kan ha. Vi er kun to som skal enes, setter oss inn i bilen og farter avgårde og oppdager nye steder og folk. Vi har begge lett for å komme i kontakt med andre, så vi møter mange hyggelig mennesker og barn. Og jeg tenker barna våre er heldige som har en foreldre som har tid til dem. Ville ikke vært mulig å gitt samme oppmerksomhet til barn med mange andre voksne rundt som når man er sammen med flere familier.

Og hvis barnet er lite, og hvis du bare har ett barn, så hvorfor ikke kle på dere og gå en kveldstur. Jeg gjorde det mye. Når leggetid kom var jeg så sliten i hodet at det gjorde meg godt å gå en kveldstur, få litt frisk luft. Da la jeg ungen i vogna til vanlig leggetid og trillet ute. Ungen her sovnet alltid i vogn, sjelden i senga, så igrunn vinn vinn for oss. Gjorde dette til ungen var 3-4 år. 

Anonymkode: 587a8...3ea

[AnonymBruker]

2 timer siden, OhGawdNo skrev:

Da burde du kanskje ha fått deg en hund istedenfor et barn. Så kunne du ihvertfall ha gått tur med hunden.

Alternativt kan du kjøpe en barnevogn og gå ut av leiligheten og ned på en lekeplass og snakke med andre mødre. Mange måter man kan skjerpe seg på og slutte å syte.

Så unødvendig å si. 

Anonymkode: 2c33b...b6a

[OhGawdNo]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Så unødvendig å si. 

Anonymkode: 2c33b...b6a

Det er 'unødvendig' å minne en voksen-person på at når man har ansvaret for et barn, så plikter man å ivareta det med å sørge for at det får sosial omgang, og ikke minst at man tar vare på sitt eget sosiale liv og sin modne psykiske utvikling?

Ja.

Det har du helt rett i.

[AnonymBruker]

22 minutter siden, OhGawdNo skrev:

Det er 'unødvendig' å minne en voksen-person på at når man har ansvaret for et barn, så plikter man å ivareta det med å sørge for at det får sosial omgang, og ikke minst at man tar vare på sitt eget sosiale liv og sin modne psykiske utvikling?

Ja.

Det har du helt rett i.

Uansett hvordan du vrir å vender på det, er det ensom å være helt alene med ansvaret for et barn. Vet du i det hele tatt hvordan det er å være alenemor? 

En vesentlig ting å lære seg i oppveksten er også empati og forståelse for andre mennesker. 

Anonymkode: 2c33b...b6a

[Gjest Skogholt]

11 timer siden, CosimaJettaSpencer skrev:

Dette burde du vel tenkt på før du valgte å få barn med noen som enten ikke ønsket å være far, eller som ikke egnet seg som det.

Men på den positive siden blir barnet eldre, mer selvstendig, og da får du mer frihet.

Er du 8 år eller?

[AnonymBruker]

11 timer siden, CosimaJettaSpencer skrev:

Dette burde du vel tenkt på før du valgte å få barn med noen som enten ikke ønsket å være far, eller som ikke egnet seg som det.

Men på den positive siden blir barnet eldre, mer selvstendig, og da får du mer frihet.

Haha, jeg kunne ikke vite at faren ikke egnet seg som far da jeg fikk barn med han. Det kom ikke frem før barnet ble 4 år. Lett å sitte der å dømme enslige mødre, sikkert, men da burde alle tenke den tanken før de velger å få barn med noen. Og de færreste tenker vel igjennom at noe sånt skulle oppstå.. 

Det er innimellom kjipt når man ser bilder av venner i sosiale sammenkomster. Jeg er helt alene med barnet mitt, og har vært det i ca. 9 år. Det blir enklere jo mer selvstendig barnet blir. Men som enslig forelder må man lære seg å bli glad i eget selskap. Når man lærer det, går det bra Jeg føler meg sjeldent ensom lengre, og har det faktisk ganske bra alene. Også får jeg jo besøk av venner eller familie innimellom, selv om det ikke er så ofte. 

Anonymkode: d26f4...dd3

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er også alenemor, på heltid. Kan føles veldig ensomt ja. Og det jeg synes er trist er at man ikke blir så lett inkludert blant dem som er par, med barn. Vet at folk rundt oss finner på ting sammen, de som er par, men ingen spør om vi vil være med. Vi er normale personer. Vi er alene søndag etter søndag etter søndag, og ikke er det noen som tenker på oss på nyttårsaftenen. Vi har ikke så stor plass så her hjemme er det vanskelig å invitere til nyttårsaften. Jeg forsøkte en tid å spørre om søndager, men andre har stort sett andre planer, med andre venner, eller familie. Kveldene liker jeg å ha for meg selv så det går helt fint. 

Jeg mener ikke å sutre her. Jeg har avfunnet meg med situsjonene, og i stedenfor å ha fokus på alt det vi ikke har og alle de som ikke tar kontakt, så planlegger vi nå hva vi har lyst til uavhengig alle andre. Kjenner at det er faktisk godt å ha en enorm frihet, en frihet en familie på fem ikke kan ha. Vi er kun to som skal enes, setter oss inn i bilen og farter avgårde og oppdager nye steder og folk. Vi har begge lett for å komme i kontakt med andre, så vi møter mange hyggelig mennesker og barn. Og jeg tenker barna våre er heldige som har en foreldre som har tid til dem. Ville ikke vært mulig å gitt samme oppmerksomhet til barn med mange andre voksne rundt som når man er sammen med flere familier.

Og hvis barnet er lite, og hvis du bare har ett barn, så hvorfor ikke kle på dere og gå en kveldstur. Jeg gjorde det mye. Når leggetid kom var jeg så sliten i hodet at det gjorde meg godt å gå en kveldstur, få litt frisk luft. Da la jeg ungen i vogna til vanlig leggetid og trillet ute. Ungen her sovnet alltid i vogn, sjelden i senga, så igrunn vinn vinn for oss. Gjorde dette til ungen var 3-4 år. 

Anonymkode: 587a8...3ea

Det finnes da nok av frivillige barnløse som du kan prøve å bli venn med. De inkluderer andre.

Anonymkode: d5dd6...869

[AnonymBruker]

10 timer siden, Bamselita skrev:

Samme her 🙁 her følte meg ensom før , men føler meg ironisk nok mer ensom og alene nå som jeg har et barn. Jeg elsker hun over alt på jord og hun er det beste som har skjedd meg , likevel har jeg aldri følt meg så ensom som nå. Bf er ute av bildet , familien bor langt unna og jeg har aldri hatt mange venner. I bursdagen min er det kun to som venner. De stiller heldigvis opp når det er noe , men i hverdagen er jeg også siste valget for de. Det er trist 😢

Men hvordan hadde du vært mindre ensom uten barnet? Du sier du ikke har mange venner og de du har prioriterer deg ikke. Nå har du jo hvertfall barnet.

Anonymkode: 63c5a...5a8

[Bamselita]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men hvordan hadde du vært mindre ensom uten barnet? Du sier du ikke har mange venner og de du har prioriterer deg ikke. Nå har du jo hvertfall barnet.

Anonymkode: 63c5a...5a8

Er det og ikke ha noen far til barnet som forsterker ensomheten av og til. Det å være alene om alt til enhver tid. Tror du må være i den situasjonen for å forstå det. Ikke bare enkelt når bf stikker halen mellom beina og forsvinner fra alt. 

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det finnes da nok av frivillige barnløse som du kan prøve å bli venn med. De inkluderer andre.

Anonymkode: d5dd6...869

Takk for innspill. Jeg dessverre ingen. Men jeg ville jo tro de ikke var så interessert i aktiviteter der man må ta hensyn til barn..?

Anonymkode: 587a8...3ea