Alenemor og sosiallivet

[AnonymBruker]

Livet som alenemor er temmelig trist og ensomt. 

Hver dag, kveld og helg er jeg alene sammen med barnet. Aldri mulighet til å være med på noe. Alltid hjemme. 

Anonymkode: d7a8e...4f0

[AnonymBruker]

Er barnet noen ganger hos far?

Anonymkode: 8a564...26c

[CosimaJettaSpencer]

Dette burde du vel tenkt på før du valgte å få barn med noen som enten ikke ønsket å være far, eller som ikke egnet seg som det.

Men på den positive siden blir barnet eldre, mer selvstendig, og da får du mer frihet.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Livet som alenemor er temmelig trist og ensomt. 

Hver dag, kveld og helg er jeg alene sammen med barnet. Aldri mulighet til å være med på noe. Alltid hjemme. 

Anonymkode: d7a8e...4f0

Samme her. 5 av 7 dager i uka er det bare jeg og barnet etter jobb og barnehage. Har du et ganske lite barn, slik som jeg, sånn at mulighetene er begrensede? Men jeg har skjønt at jo mer jeg fokuserer på at livet er trist og ensomt, så blir det det. Det blir bare verre og jeg forsøker derfor å vri hjernen til alle mulighetene som fins.

Vi inviterer ofte folk hjem, fordi jeg ser at hvis jeg ikke inviterer, blir det ikke noe. Men folk har sin egen familie, og derfor begrenset tid til oss. Jeg forsøker likevel. Vi drar på aktiviteter mange dager i uka. Svømming, åpen gård, de dager jeg har fri fra jobb drar vi i åpen barnehage. Jeg har hørt med Røde Kors om vi kan få en besøksvenn. Når barnet blir større skal jeg melde barnet på en musikk- aktivitet som også foreldre kan være med på, moro for både meg og barnet  Når barnet blir enda større kommer vi til å reise oftere på telt/ hyttetur i marka (Dnt- hytter) i helgene. 

Men som oftest er ettermiddagene helt ordinære og det er meg og barnet som spiser middag, ser barne-tv og så er det kveldsstell og legging. Jeg tenker at barnet iallefall ikke skal føle på at dette er trist og ensomt. Det vet jo ikke annet liv, og er veldig blid der det leker, babler, synger og roter ut huset  Så jeg tenker ts, at forsøk å sett til side dine egne følelser og fokuser på at du og barnet skal ha det godt sammen. Lag en ekstra god middag (i morgen skal vi ha viltgryte! Nam), tenn et lys under middagen.

I kveld var barnet mitt ekstra lekent da jeg skulle kle på pysjen og ville at jeg skulle fange det, og vi sprang rundt i huset og jeg fikk liksom ikke tak i det- barnet lo en slik trillende latter over noe så enkelt at jeg ble helt varm inni meg og tenkte at barnet mitt er faktisk lykkelig. Denne tiden får jeg aldri tilbake. Jeg må ikke kaste den bort på tunge tanker bare fordi jeg er alenemor- jeg er ikke alene, det er meg og barnet mitt og vi har det veldig fint sammen. 

Anonymkode: 4e1aa...982

[Sylveon]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Livet som alenemor er temmelig trist og ensomt. 

Hver dag, kveld og helg er jeg alene sammen med barnet. Aldri mulighet til å være med på noe. Alltid hjemme. 

Anonymkode: d7a8e...4f0

Bor du i Oslo? Ta deg en tur på Marte.  

Men ja, livet som alenemor er utrolig ensomt og trist. Mennesker er sosiale kryp og de trenger gjerne å treffe andre voksne mennesker på egen alder for å holde seg litt oppe. 

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Livet som alenemor er temmelig trist og ensomt. 

Hver dag, kveld og helg er jeg alene sammen med barnet. Aldri mulighet til å være med på noe. Alltid hjemme. 

Anonymkode: d7a8e...4f0

❤️❤️❤️ Skjønner at det er trist og ensomt. Kan kanskje alene foreldre foreningen være noe? Finnes det noen forumer for aleneforeldre kan du kanskje bli kjent med noen der? 

Det hjelper kanskje å chatte med andre også, så føler du deg kanskje ikke då alene. 

Anonymkode: 2c33b...b6a

[AnonymBruker]

Bor ikke i oslo. 

Barnet er ikke hos far. 

Hadde jeg visst at barnefar ikke var noe å få barn sammen med så hadde jeg selvfølgelig ikke fått barn🙄🤦🏽‍♀️

Anonymkode: d7a8e...4f0

[AnonymBruker]

Det er kvelder og helgene som er verst. 

Da er det familietid og familiekos for alle kjernefamiliene. 

Anonymkode: d7a8e...4f0

[Sylveon]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bor ikke i oslo. 

Barnet er ikke hos far. 

Hadde jeg visst at barnefar ikke var noe å få barn sammen med så hadde jeg selvfølgelig ikke fått barn🙄🤦🏽‍♀️

Anonymkode: d7a8e...4f0

Er det barn i barnehagealder? Har dere Home-Start der du bor? Kan du be om litt avlastning fra barnevernet så du får noen timer her og der evt.?

[Sylveon]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er kvelder og helgene som er verst. 

Da er det familietid og familiekos for alle kjernefamiliene. 

Anonymkode: d7a8e...4f0

Enig med deg i den. Spesielt om vi snakker om et barn i barnehagealder. Det er litt lettere med barn og få være sosial når de begynner på skolen for da går de gjerne på overnatting konstant. 

[AnonymBruker]

Og det å kunne bli med på en bytur eller en fest er ikke praktisk mulig når ingen vil være barnevakt. 

Skjer det noe så kan jeg aldri være med, sitter skuffet igjen hver gang og ser på facebook på morroa alle andre er med på. 

Alle sosiale aktiviteter for voksne er på kveldstid, igjen noe jeg ikke får blitt med på. 

Anonymkode: d7a8e...4f0

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Bor ikke i oslo. 

Barnet er ikke hos far. 

Hadde jeg visst at barnefar ikke var noe å få barn sammen med så hadde jeg selvfølgelig ikke fått barn🙄🤦🏽‍♀️

Anonymkode: d7a8e...4f0

Skjønner at det er tungt. Det er vanskelig å leve med lite voksenkontakt, som fører til lengsel etter å bli sett, og den lengselen og smerten tar noen ganger overhånd. Gjerne i helgene, når man for 8. gang må planlegge aktiviteter alene og det er ingen som inviterer med på noe fordi de er opptatte med seg selv og sitt kjernefamilieliv.  

Men du velger selv hva slags følelser du velger å mate og gi fokus til. Legg en plan for i morgen. Gjør en aktivitet sammen med barnet og fokuser på å gi det glede. Så får dere en struktur på dagen, barnet får en opplevelse, og selv om det er tungt ts, så opplever du også noe, som gjør at du kanskje får pause fra de tunge tankene. Lev et aktivt liv og bruk de mulighetene nærområdet gir deg.

Anonymkode: 4e1aa...982

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er kvelder og helgene som er verst. 

Da er det familietid og familiekos for alle kjernefamiliene. 

Anonymkode: d7a8e...4f0

Ja, jeg er enig, jeg og barnet mitt er der vi også. Men! Husk at det kan være familiekos også for familier på to. Dekk eventuelt på en middagstallerken til bamsen til ungen, så blir dere tre  

Anonymkode: 4e1aa...982

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og det å kunne bli med på en bytur eller en fest er ikke praktisk mulig når ingen vil være barnevakt. 

Skjer det noe så kan jeg aldri være med, sitter skuffet igjen hver gang og ser på facebook på morroa alle andre er med på. 

Alle sosiale aktiviteter for voksne er på kveldstid, igjen noe jeg ikke får blitt med på. 

Anonymkode: d7a8e...4f0

Altså når folk tar seg tida til å legge ut bilder av seg selv for å vise morroa de er med på, så er det ganske opplagt iallefall for meg at det i realiteten ikke er så veldig morro. Jeg har skjult alle som bare skryter på facebook, jeg orker ikke forholde meg til det, å sammenligne livssituasjonen min med deres gjør meg ikke glad. 

Men ja, de fleste sosiale aktiviteter for voksne er på kveldstid etter arbeid. Jeg synes også det er kjipt. Men forsøk Home Start som noen her sier, det er frivillige som kan passe barnet ditt 2-4 timer i uka. I tillegg er det Røde Kors som har besøksvenn, også med hund. Bibliotekene pleier ofte å ha aktiviteter for barn, feks lesestunder eller konserter. 

 

Anonymkode: 4e1aa...982

[Gumman87]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Samme her. 5 av 7 dager i uka er det bare jeg og barnet etter jobb og barnehage. Har du et ganske lite barn, slik som jeg, sånn at mulighetene er begrensede? Men jeg har skjønt at jo mer jeg fokuserer på at livet er trist og ensomt, så blir det det. Det blir bare verre og jeg forsøker derfor å vri hjernen til alle mulighetene som fins.

Vi inviterer ofte folk hjem, fordi jeg ser at hvis jeg ikke inviterer, blir det ikke noe. Men folk har sin egen familie, og derfor begrenset tid til oss. Jeg forsøker likevel. Vi drar på aktiviteter mange dager i uka. Svømming, åpen gård, de dager jeg har fri fra jobb drar vi i åpen barnehage. Jeg har hørt med Røde Kors om vi kan få en besøksvenn. Når barnet blir større skal jeg melde barnet på en musikk- aktivitet som også foreldre kan være med på, moro for både meg og barnet  Når barnet blir enda større kommer vi til å reise oftere på telt/ hyttetur i marka (Dnt- hytter) i helgene. 

Men som oftest er ettermiddagene helt ordinære og det er meg og barnet som spiser middag, ser barne-tv og så er det kveldsstell og legging. Jeg tenker at barnet iallefall ikke skal føle på at dette er trist og ensomt. Det vet jo ikke annet liv, og er veldig blid der det leker, babler, synger og roter ut huset  Så jeg tenker ts, at forsøk å sett til side dine egne følelser og fokuser på at du og barnet skal ha det godt sammen. Lag en ekstra god middag (i morgen skal vi ha viltgryte! Nam), tenn et lys under middagen.

I kveld var barnet mitt ekstra lekent da jeg skulle kle på pysjen og ville at jeg skulle fange det, og vi sprang rundt i huset og jeg fikk liksom ikke tak i det- barnet lo en slik trillende latter over noe så enkelt at jeg ble helt varm inni meg og tenkte at barnet mitt er faktisk lykkelig. Denne tiden får jeg aldri tilbake. Jeg må ikke kaste den bort på tunge tanker bare fordi jeg er alenemor- jeg er ikke alene, det er meg og barnet mitt og vi har det veldig fint sammen. 

Anonymkode: 4e1aa...982

Nå ble jeg faktisk helt rørt av å lese dette, det siste du skrev ga meg klump i halsen. Herregud så nydelig! Trillende latter og denne tiden får man ikke tilbake! Det er så utrolig godt å høre at du skyver bort tunge tanker! Klart barnet ditt er lykkelig, barnet ditt har jo deg! Mammaen sin! Og kjærlighet! Det er jo faktisk dwt viktigste av alt. Jeg har selv små barn og jeg ble bare helt varm av å lese dette. Nydelige små skapningene våre! Man skal virkelig nyte småbarnstida og småbarn er virkelig ikke kravstore heller. Det må ikke skje så mye hele tiden hit og dit. Det blir det nok av når de blir eldre og starter på skolen. Nyyyyt tiden alle sammen som leser denne tråden❤️😍

[Gumman87]

Og til deg TS : Inviter folk hjem til deg på kveldene noen ganger, kanskje barnevakt innimellom hvis det er mulig? Chatte/snappe med folk om kveldene? 

[AnonymBruker]

Jeg er også alenemamma og vi er mye alene selv om han er begynt på skole. Men lørdagen er min absolutt favorittdag med sønnen min Da koser vi oss med pizza,ser en koselig film som begge liker,spiser godteri og potetgull.Søndagen derimot synes jeg blir lang ettersom det meste er stengt og vi ikke har noen å være med. Den dagen syns jeg er verst.

Anonymkode: 7e7ea...e7a

[AnonymBruker]

2 timer siden, CosimaJettaSpencer skrev:

Dette burde du vel tenkt på før du valgte å få barn med noen som enten ikke ønsket å være far, eller som ikke egnet seg som det.

Men på den positive siden blir barnet eldre, mer selvstendig, og da får du mer frihet.

Denne drittkommentaren kunne du ha spart deg for. Alle forhold kan briste og noen ganger bare er det slik at folk finner ut at de ikke passer sammen etter at barnet er satt til verden.

Anonymkode: d5dd6...869

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Denne drittkommentaren kunne du ha spart deg for. Alle forhold kan briste og noen ganger bare er det slik at folk finner ut at de ikke passer sammen etter at barnet er satt til verden.

Anonymkode: d5dd6...869

Det er neppe en drittkommentar.

Anonymkode: 25624...213

[Bamselita]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Livet som alenemor er temmelig trist og ensomt. 

Hver dag, kveld og helg er jeg alene sammen med barnet. Aldri mulighet til å være med på noe. Alltid hjemme. 

Anonymkode: d7a8e...4f0

Samme her 🙁 her følte meg ensom før , men føler meg ironisk nok mer ensom og alene nå som jeg har et barn. Jeg elsker hun over alt på jord og hun er det beste som har skjedd meg , likevel har jeg aldri følt meg så ensom som nå. Bf er ute av bildet , familien bor langt unna og jeg har aldri hatt mange venner. I bursdagen min er det kun to som venner. De stiller heldigvis opp når det er noe , men i hverdagen er jeg også siste valget for de. Det er trist 😢