Noen som sliter med angst ved innsovning?

[AnonymBruker]

Hver eneste kveld jeg skal sovne, slapper jeg av i kroppen. I det jeg gjør det snevrer halsen seg inn, og jeg hiver etter pusten. Det er liksom som om lufta går ut av meg når jeg prøver slappe av i kroppen, og når jeg da endelig holder på å sovne snører det seg helt sammen, og jeg må kaste etter pusten. Jeg blir like redd hver gang, og må sette meg opp i senga med hjertebank. Jeg hater nettene... 

Legen har tatt blodprøver, sett meg i halsen med slange (spesialist), utredet for lavt stoffskifte, astma, etc.. Ingenting. Det er konkludert med angst. Hadde 2-3 panikkanfall i høst også. Det er så forferdelig å ha en ræva søvnkvalitet - mange netter sover jeg kun 2-3 timer. Fungerer selvsagt svært svært dårlig på morgenen,og skjønner ikke hvordan jeg skal greie være funksjonell de ukene jeg har barna og dagvakter på jobb. I mine verste perioder er jeg langt nede psykisk, og før jul og for rundt en mnd siden hadde jeg faktisk selvmordstanker. Tankene bare datt inn i hodet mitt. Dette er ikke meg i det hele tatt, egentlig... 

Andre her med lik erfaring? 

Anonymkode: 4eef8...9a7

[AnonymBruker]

Jepp. Har hatt akkurat det samme den siste måneden. Forferdelig ubehagelig. Sliter med å sovne, og når jeg først gjør det så våkner jeg helt «uthvilt» etter 3-4 timer, men helt umulig å sove igjen. Skulle tro jeg fryktet å sove. Jeg er mye trøtt, for å si det sånn. Aldri vært sånn før.

Anonymkode: 80a02...236

[AnonymBruker]

Ja, men kan du tenke om det skjedde noe i forkant før det startet. Du har nok en trigger. Ble personlig utsatt for noe og sliter nå med det

Anonymkode: a8516...695

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, men kan du tenke om det skjedde noe i forkant før det startet. Du har nok en trigger. Ble personlig utsatt for noe og sliter nå med det

Anonymkode: a8516...695

Nei, har aldri blitt utsatt for noe før jeg skal sove?... Ikke noe jeg kommer på. Ingenting som skulle tilsi at jeg sliter når jeg skal sove.

Det mest traumatiske jeg har opplevd er kanskje at jeg var i et forhold med psykisk vold i 5 år. Men det er nå 8 år siden det forholdet tok slutt. Symptomene på angsten kom samme året jeg avsluttet forholdet, men jeg unnskyldte det alltid med at det måtte være noe fysisk galt med meg. Hadde ikke de klassiske symptomene som hjertebank, svette mm. Jeg slet derimot med pusten og med svelgevansker og stadig sår og vond hals. Jeg trodde i mange mange år (inntil nylig, i fjor) at jeg slet med tilbakevendende halsbetennelser. Men i fjor kom panikkangst anfallene etter perioder med litt mer stress en hva jeg er vant til og jeg bestemte meg for at jeg nå MÅTTE få fiksa halsen. Så sa legen det måtte være angst.. 

Anonymkode: 4eef8...9a7

[Jodaneida]

Ja, jeg har reell lakenskrekk og hater å sovne. Født slik, og gått på medisiner fast i nange år. Jeg kaldsvetter bare av tanken på å sovne. Helt latterlig 😂 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei, har aldri blitt utsatt for noe før jeg skal sove?... Ikke noe jeg kommer på. Ingenting som skulle tilsi at jeg sliter når jeg skal sove.

Det mest traumatiske jeg har opplevd er kanskje at jeg var i et forhold med psykisk vold i 5 år. Men det er nå 8 år siden det forholdet tok slutt. Symptomene på angsten kom samme året jeg avsluttet forholdet, men jeg unnskyldte det alltid med at det måtte være noe fysisk galt med meg. Hadde ikke de klassiske symptomene som hjertebank, svette mm. Jeg slet derimot med pusten og med svelgevansker og stadig sår og vond hals. Jeg trodde i mange mange år (inntil nylig, i fjor) at jeg slet med tilbakevendende halsbetennelser. Men i fjor kom panikkangst anfallene etter perioder med litt mer stress en hva jeg er vant til og jeg bestemte meg for at jeg nå MÅTTE få fiksa halsen. Så sa legen det måtte være angst.. 

Anonymkode: 4eef8...9a7

Altså, ordla meg litt feil. Jeg mistenkte selv ikke angst før i fjor når jeg opplevde panikkangst for første gang (i tillegg til løs mage, svimmel, prikking i bakhodet). Mer klassiske symptomer. Men det med halsen trodde jeg det faktisk var en fysisk greie bak. 

Anonymkode: 4eef8...9a7

[AnonymBruker]

Jepp, har opplevd akkurat det du beskriver, og det var ganske intenst en periode i fjor. Jeg var også engstelig for at noe var galt fysisk, men legen min skisserte det ganske bra for meg: Når vi (spesielt unge) mennesker, opplever fysiske symptomer i hvile, når vi er alene, før vi skal sove ect, så er det som regel et tegn på engstelse og angst. Dersom man "hiver etter pusten", og får urolig hjerte under aktivitet så er det annerledes.

Hos meg hjalp det å begynne å trene. Både fordi jeg da så hvor sterk kroppen egentlig var, og at aktivitet gjør det lettere å falle til ro om nettene.

Anonymkode: 0d32c...4ab

[AnonymBruker]

Slet med dette før, under en tøff periode i livet, det er vel en form for angst. For meg gikk det over av seg selv etter hvert som jeg fikk det bedre på andre områder i livet.

Anonymkode: 1ec3b...778

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jepp, har opplevd akkurat det du beskriver, og det var ganske intenst en periode i fjor. Jeg var også engstelig for at noe var galt fysisk, men legen min skisserte det ganske bra for meg: Når vi (spesielt unge) mennesker, opplever fysiske symptomer i hvile, når vi er alene, før vi skal sove ect, så er det som regel et tegn på engstelse og angst. Dersom man "hiver etter pusten", og får urolig hjerte under aktivitet så er det annerledes.

Hos meg hjalp det å begynne å trene. Både fordi jeg da så hvor sterk kroppen egentlig var, og at aktivitet gjør det lettere å falle til ro om nettene.

Anonymkode: 0d32c...4ab

Jeg trener, men hjelper ikke angsten. 

Anonymkode: 4eef8...9a7

[Snabeltann]

Jeg hadde dette i fjor. Var også til undersøkelser, gikk med ekgmåler osv... Men legen konkluderte med at det var angst (hadde hatt et panikkangstanfall ifb med en kjøretur tidligere) kombinert med ekstremt stress. Han sa at jeg også kunne trigge dette selv, ved at jeg "forventet" eller var redd for at det skulle oppstå. Så da skapte kroppen min selv også disse anfallene. Det som hjalp var at alt alvorlig fysisk ble utelukket ved undersøkelsene, kuttet ned på kaffe, snus, byttet jobb(!) som var ekstremt tøff, og sa til meg selv hver gang det kom "det er ikke farlig! Du kommer ikke til å få hjerteinfarkt! Du dør ikke av dette! Typ. Var en vekker å finne ut hva det var. Jeg fikk også slike hjertebankanfall midt på dagen også, når jeg bare lå og slappet av. Mye bedre nå!!!! Men jeg passer meg for å ikke si ja til for mye, slik at jeg har for mye å tenke på. Trives mye bedre i ny jobb, ogdet tror jeg var utslagsgivende. Ta en tur til legen, bare for å få utelukket alvorlig sykdom. 

[AnonymBruker]

Ja. Hver kveld skvatt hele kroppen til og hev etter pusten, fikk en følelse av at hjertet stoppet og noen ganger var jeg delvis paralysert et par sekunder. Dette skjedde igjen og igjen hver gang jeg holdt på å sovne i 1,5-4 timer. Det var grusomt og gjorde at jeg gruet meg til hver kveld. Det oppstod etter en traumatisk voldshendelse og også innbrudd fra samme person, som var midt på natten. 

Det jeg etter hvert la merke til, var at angsten satte sjeldent i gang før ca 20 min etter jeg hadde tatt kveldsmedisinen. Det fikk meg også til å tenke på at alle gangene jeg har hatt voldsomme panikkanfall så har de kommet først etter jeg har hatt medisin. Man kan si at jeg hadde reelle årsaker til å slite med slik angst, men det virket som at den ble trigget i gang av medisinen. Prøvde derfor å slutte på medisinen, og allerede første natten var denne voldsomme angsten som føltes fysisk, borte. 

Nå har jeg ofte en følelse av indre uro og jeg har angst på den måten en sjelden gang, men det bedret seg også av å høre på podcast når jeg skal sove. 

Det står ikke noe om slik angst i felleskatalogen på den medisinen, men for min del så jeg en klar sammenheng. Så hvis du går på medisiner kan det være lurt å se på akkurat det. 

Jeg hadde gått på medisinen i over ett år da disse plagene oppstod, så jeg synes det hele er veldig merkelig. Heldigvis viste det seg at etter litt avvenning så klarte jeg med kun den andre medisinen jeg bruker som ikke gir slik angst. 

Anonymkode: fa4a1...8cb

[AnonymBruker]

Jeg slet veldig med dødsangst før. Det hendte veldig ofte at jeg prøvde å sove, også fikk jeg en rar følelse i kroppen at jeg kom til å dø en dag, at ingenting er evig. Og rett etterpå hamrende hjerte og jeg ble kjemperedd og måtte gå ut av senga og gå rundt i huset for å prøve å roe meg ned. Hadde også samme følelse at jeg måtte hive etter pusten, nesten som at tankene kom som et realt sjokk for meg.

Nå kan jeg ikke legge meg for å prøve å sove lengre. Har lært meg å kontrollere det til en viss grad men jeg er alltid på telefonen og ser på filmer eller artikler til jeg er så trøtt at jeg sovner av megselv. For av en eller annen merkelig grunn kommer den ekle følelsen bare når jeg skal prøve å få megselv til å sove. 

Eneste som hjalp da var å distrahere megselv og prøve å slite meg ut før jeg skulle sove sånn at jeg kunne sovne med mobilen i hånda til en tid som ikke var så gærn. 

Tror det beste er å snakke med en profesjonell. Jeg fikk masse hjelp av legen min som hadde jobba med pasienter med alvorlig angst før. Det kan også hende at du får angst av tanken på å få angstanfall. Det er ganske vanlig fordi det er såpass ubehagelig og man blir liggende å kjenne etter om det kommer til å komme. Den aller verste følelsen er når man kjenner tegn til at det kan komme, også sitter man å kjenner etter og gruer seg, og det trigger veldig. 

Beste rådet mitt er å finne pusteteknikker og distraheringsmetoder for hjernen din sånn at du i hvert fall kan avverge eventuelle begynnende anfall. Det finnes en teknikk hvor du tegner en liten firkant på hånda di eller på et ark også følger du linjene med pekefingeren og gjør: puster inn og teller til 3, holder pusten og teller til 3. Puster ut og teller til 3, holder pusten og teller til 3 osv. Også må du bare tenke at det ikke er farlig, og at det er hjernen din som tuller med deg. 

Håper det hjelper litt og at du blir bedre igjen snart ❤️

Anonymkode: dc30d...63c

[AnonymBruker]

Ja, har det sånn. I det jeg holder på å sovne inn rykker kroppen inn i full panikk, og jeg hiver etter pusten og må riste på lemmene for å kjenne at jeg enda lever. Ofte kjenner jeg selve innsovningsfasen siden jeg er så bevisst, og det er så skremmende å kjenne at kroppen skrur seg av. Etter årevis med dette helvete og kronisk trøtthet fikk jeg meg ny lege som utskrev tabletter som gjør meg så trøtt at jeg sovner mens jeg leser bok om kvelden. Ikke opplevd dette på disse tablettene, men er jo ikke heldig å gå på tabletter resten av livet egentlig, bare ser ikke at jeg har noe valg da jeg også har barn og tidligvakter, og må fungere normalt i hverdagen. 

Anonymkode: 1e476...a9d

[AnonymBruker]

9 timer siden, Snabeltann skrev:

Jeg hadde dette i fjor. Var også til undersøkelser, gikk med ekgmåler osv... Men legen konkluderte med at det var angst (hadde hatt et panikkangstanfall ifb med en kjøretur tidligere) kombinert med ekstremt stress. Han sa at jeg også kunne trigge dette selv, ved at jeg "forventet" eller var redd for at det skulle oppstå. Så da skapte kroppen min selv også disse anfallene. Det som hjalp var at alt alvorlig fysisk ble utelukket ved undersøkelsene, kuttet ned på kaffe, snus, byttet jobb(!) som var ekstremt tøff, og sa til meg selv hver gang det kom "det er ikke farlig! Du kommer ikke til å få hjerteinfarkt! Du dør ikke av dette! Typ. Var en vekker å finne ut hva det var. Jeg fikk også slike hjertebankanfall midt på dagen også, når jeg bare lå og slappet av. Mye bedre nå!!!! Men jeg passer meg for å ikke si ja til for mye, slik at jeg har for mye å tenke på. Trives mye bedre i ny jobb, ogdet tror jeg var utslagsgivende. Ta en tur til legen, bare for å få utelukket alvorlig sykdom. 

Har vært hos lege og spesialist. Og fått utelukket det meste. 

Anonymkode: 4eef8...9a7

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, har det sånn. I det jeg holder på å sovne inn rykker kroppen inn i full panikk, og jeg hiver etter pusten og må riste på lemmene for å kjenne at jeg enda lever. Ofte kjenner jeg selve innsovningsfasen siden jeg er så bevisst, og det er så skremmende å kjenne at kroppen skrur seg av. Etter årevis med dette helvete og kronisk trøtthet fikk jeg meg ny lege som utskrev tabletter som gjør meg så trøtt at jeg sovner mens jeg leser bok om kvelden. Ikke opplevd dette på disse tablettene, men er jo ikke heldig å gå på tabletter resten av livet egentlig, bare ser ikke at jeg har noe valg da jeg også har barn og tidligvakter, og må fungere normalt i hverdagen. 

Anonymkode: 1e476...a9d

Jeg har circadin på resept, hvilken sovemedisiner bruker du? 

Anonymkode: 4eef8...9a7

[AnonymBruker]

On 2/23/2019 at 5:46 PM, AnonymBruker said:

Jeg har circadin på resept, hvilken sovemedisiner bruker du? 

Anonymkode: 4eef8...9a7

Jeg får quetapin. Selv om disse på en måte har reddet hele hverdagen og livskvaliteten min vil jeg ikke anbefale de pga alvorlige bivirkninger som kan oppstå. Skulle ønske legen ville gitt meg en annen sovemedisin.

Anonymkode: 1e476...a9d