AnonymBruker Skrevet 21. februar 2019 #1 Del Skrevet 21. februar 2019 Hei, jeg vet igrunn ikke hva jeg vil med det innlegget her.. Kanskje høre noe fra noen andre som har vært eller er i samme båt som meg? Jeg er i 100% jobb med skiftarbeid, har hus jeg holder på å pusse opp, slapp løs fra et svært usunt forhold for noen måneder siden. Jeg har gått på høygir i mange år da min forelder er syk og jeg har fått foreldrerollen ovenfor min forelder. Så traff jeg itillegg han som nå er min eks, som styrte hver minte detalj i livet mitt, og jeg måtte føye meg etter hans humør og hva han ville til enhver tid, hver eneste dag, minutt, sekund. Jeg begynte etterhvert i ny jobb, hvor det er svært hektisk, fysisk tungt og psykisk belastende da det er et svært dårlig arbeidsmiljø. Og nå sitter jeg her. Alvorlig deprimert, forskjellige angster og utbrent. Jeg har ingen energi igjen, føles ut som jorda brenner under føttene mine. Det er så mye jeg må gjøre, skal gjøre, burde gjøre, vil gjøre. Men jeg jobber og sover/ligger på sofaen. Både fastlege og psykolog anbefaller, eller rette sagt, sier jeg må bli sykemeldt og begynne med hvertfall 1 mnd sykemeldt. Men jeg vil ikke, for jeg blir da sykemeldt for noe som er psykisk. Ingen kan se at jeg sliter, de ser ikke at jeg har vondt noen plass, andre ser jo bare at jeg ser normal ut, litt sliten bare, litt bleikere, litt slankere, litt mer negativ. Men ingenting galt i den forstand. Så om jeg da gjør som legen og psykologen vil må jeg bli sittende hjemme dag inn, dag ut, for at mine kollegaer ikke skal se meg som er sykemeldt ute å gjøre noe som gir meg glede eller energi. For hva vil de tenke da? Jo, bare dritt rett og slett. Og til syvende og sist, hva hjelper det meg da å være sykemeldt om jeg så bare må råtne inne uansett? Jeg søker på andre jobber, men det er vanskelig å få jobb i mitt yrke da vi er så mange. Jeg er rett og slett ikke god nok og CV er ikke attraktiv nok. Anonymkode: 5b1a0...6c1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. februar 2019 #2 Del Skrevet 21. februar 2019 Er sykemeldt selv for alvorlig grad av stressymptomer, har vært helt ærlig på hvorfor jeg er sykemeldt fra starten og har kun opplevd det som positivt, selvom om jeg som du var redd for alle fordommene jeg ville møte. Men jeg tenkte at, skitt au -hvorfor skal jeg bry meg om hva andre tenker og jeg har blitt overrasket over hvor mange som kjenner seg igjen og har lignende historier. Man skal være ganske uviten om man ikke skjønner at hvis du er sykemeldt så skal du faktisk gjøre positive ting som hjelper deg raskere tilbake igjen, så sykemeld deg med god samvittighet og gjør de tingene som er godt for deg og din helse, ingen som takker deg om du ødelegger helsa di helt for jobben eller andre sin skyld. Om du ikke ønsker å si at du er sykemeldt pga utbrenthet, så skyld på andre symptomer som du sikkert har. Lykke til -kan virkelig ikke anbefale deg annet en å høre på legen din og ikke bry deg om hva andre tenker -de er ikke deg. Anonymkode: 36d1b...711 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå