Hva ser du på som omsorgssvikt?

[AnonymBruker]

11 timer siden, SoWhat? skrev:

Mye tullete som nevnes her. Fordi dere har mot ikke-vaksinasjon, veganere og religiøse, så er det ikke dermed sagt at det er omsorgssvikt å være slike foreldre. Nå må dere rulle inn! 

Barn skal ha mat, klær og det ellers nødvendige. De skal ikke være overlatt til seg selv, men ha voksne som viser at de setter barnas behov først. Som i å se dem, ta vare på den og vise at de er elsket.

Dere må slutte å se på alt mulig rart for omsorgssvikt. Selv om dere har mot ting, så trenger det ikke å være galt! Skjerp dere. 

 

Jeg ser ikke på det som omsorgssvikt å være religiøse foreldre, snakker om seriøs indoktrinering. 

Veganere er ikke på lista mi, men mener at barn bør få spise det de blir servert (om de vil ha det) når de er på besøk hos andre og på skoletur- så tenker at man kanskje ikke bør kjøre ren veganer-kost så de kan spise lapskaus uten å bli syke hvis det blir servert på leirskolen. Mener ikke at barn skal spise akkurat det de vil hele tiden, men tenker at det er viktig at barna ikke føler seg «utenfor» og veldig anderledes fra andre i deres nettverk.

At barn må spise ekstrem lavkarbo, uten noen karbohydrater ser jeg på som svikt hos foreldre ... Men å leve moderat på lavkarbo som familie ser jeg ikke på som problematisk så lenge barna får den næringen de trenger, og igjen kan få spise normalt om de er på besøk hos andre uten å bli syke. Tror også det ikke er feil at barn kan spise frukt og poteter liksom. 😅

Anonymkode: fc6c9...d43

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Ts her! Det jeg mente med religiøs indoktrinering er at man presser barnet til å tro det samme som seg. F.eks nekter barnet å bli med på en leirskole eller skolearrengement som ikke er en del av samme tros-samfunn. Presser barnet til å delta i kirken... Pressing kan man gjøre på mange måter med å utrykke skuffelse, sorg og spre frykt for barnet.

Eks: Har en venninne som vokste opp i en kristen familie hvor de lærte om helvete og synd. Hun trodde Gud leste tankene og fikk angst og mye vonde tanker når hun tenkte «forbudte tanker» som man kan gjøre ved sjalusi, seksuelle tanker og slemme tanker for mennesker man er sint på. Hun gråt hver natt for læreren sin som hun var ekstrem glad i og venner fordi de ikke trodde på Gud og at de ville komme til helvete - i hvertfall ikke til himmelen. Så hun var redd hele tiden. Når hun delte bekymringen for vennene som ikke trodde på Gud, ba mor jenta om å fortelle dem om Gud og «hjelpe dem» til å kjenne Guds kjærlighet eller noe sånt. Så da ga hun et lite stakkars barn det ansvaret. Jenta fikk heller ikke delt kritiske spørsmål fordi det var syndig og det kunne ikke snakkes om, så jenta bar på mye skam, syndefulle tanker, frykt for gud og frykt for vennene. Hun følte at det var noe galt med henne fordi hun var så syndig. Foreldrene hennes hadde bare gode intensjoner men det ble veldig skadelig for henne. I voksen alder bærer hun på mye sinne over barndommen. Flere av tingene hun lærte ligger godt «plantet» så hun f.eks føler skam etter hun har hatt sex. I det kristne nettverket blir homofili sett på som en sykdom og det blir vist filmer beregnet til barn om helvete og feilen med å være homofil. Det vises nå i dag!

Jeg synes det ikke er feil at mor og far lever ut religionen men jeg synes det er feil å påtvinge barna sin religion. Barna burde få være «åpne» til de er modne nok til å ta stilling, lære om at man kan få tro på det man vil, få lov til å stille kritiske spørsmål og slippe å leve i synd, skam og paranoia fordi Gud ser alt. Som forelder bør man stille seg litt mer nøytral ovenfor barn, og skåne dem for slikt. (Mener jeg.) Et barn må få lov til å utforske, finne sin egen person og få bygge sin identitet - og bli elsket av foreldrene for den man er uansett. 

Å lære barna grunnleggende gode verdier er å være god forelder. Man trenger ikke å være kristen for å ha en gode verdier. Å lære seg å fungere sosial og i samfunnet er helt grunnleggende for å fungere i samfunnet. Være et godt medmenneske er viktig. 

Hemmeligholdelse av din personlige tro tenker jeg ikke er bra, for lær dem om deg. (tenker at det er viktig at barn kjenner sin mor og far.) Men tenker at man skal ha i bakhodet at det er sin PERSONLIGE tro også kan barna utforske sin egen. 😊

 

 

Anonymkode: fc6c9...d43

Er mye enig i det du sier, så fint at du forklarte det! 

Jeg er veldig for at man lærer barna om religionen i hjemmet, og vi følger den..at her hjemme gjør vi sånn og sånn, vi lærer dem å be, lærer dem religiøse tekster og historier. Men- jeg kommer aldri til å tvinge datteren min til å tro, be, gå kledd som meg. Jeg kommer aldri til å dømme henne for å velge en annen vei enn det jeg har gjort selvom jeg kanskje ikke liker det hun velger. Ja, jeg kommer til å si hva vi står for, jeg kommer til å oppmuntre henne til å følge religionen vår, men aldri noe negative konsekvenser om hun velger noe annet. Hvorfor? Jeg har selv gått imot min familie, de er utrolig dømmende for veien jeg har valgt, de skal krangle om det og er nedlatende overfor meg, de blir flau over meg og viser det.. det har gitt meg utrolig mye negative følelser og dårlig selvtillit... og det har skapt avstand. De tror jeg er dum. 

Jeg kommer aldri til å gjøre det mot datteren min, uansett hvor uenig jeg måtte være. Fordi når man tror noe, eller finner ut av noe som skaper endring i livet som man kanskje er "alene" om, er det man trenger trygghet. Og da er foreldre best. Og tror man, så tror man. Motstand trenger man ikke fra sine nærmeste. 

 

 

Anonymkode: 8a05f...162

[Kontorotta]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke for å være slem, men har du sterk psyke som følge av denne religiøse oppveksten? Har den kristne oppdragelsen gitt deg et sunt selvbilde og gode forutsetninger i livet?

Anonymkode: 5d8bc...bfa

Jeg er ganske så lite religiøs. Har vokst opp med barnetro, uten at den har blitt prakket på meg. Gått på bedehuset og søndagsskolen som barn. Jeg kan ikke si at dette har gjort meg noen skade. Opp gjennom ungdomsåra fant jeg ut at jeg ikke trodde på gud. Tror fremdeles ikke, men vil ikke nekte mine barn å tro. Når de har kommet hjem fra skolen, og de har snakket om Gud og Jesus, så har jeg lyttet til dem. Har de spurt, har jeg svart hva jeg tror. Har de snakket om å be, har jeg sagt at det er fint. Det kan være trygt å be til Gud, Jesus eller andre religiøse skikkelser. Det er noen å "snakke" med. De kan få ut tanker som kanskje er vonde.

Jeg har sett mange som har blitt kuet i den kristne tro, eller muslimer som lider under troa si. Mennesker som er redde på grunn av troa. Men man skal ikke slå alle under en kam. Tro kan også være bra. Så om man har vokst opp med en ganske så normal barnetro, uten trusler, så trenger man ikke gå ut med dårligere psyke. Og man kan gjerne ha et godt selvbilde og gode forutsetninger for livet.

[Kontorotta]

Hva som er omsorgssvikt for meg, er å ikke være der for barnet. Det å ikke være en tydelig voksen som er kjærlig når det er behov for det, men som også setter grenser når det er behov. En voksen som bygger opp barnet og ikke river det ned, men heller ikke digger barnet for mye.

Det nevnes mange punkter i TS sitt innlegg. Så klart vaksinerer man barna, om det ikke er en medisinsk grunn for å la være. Så klart ser man ikke på porno med barn. Man snakker ikke nedlatende om partner eller mennesker generelt. Man saboterer ikke samvær mellom barn og foreldre, eller besteforeldre for den saks skyld.

Ser mange snakker om overvekt. Og ja, det er trist når man ser små overvektige barn, men det kan finnes mange grunner til denne overvekten. Kosthold er en grunn, gener er en annen, sykdom en tredje og det finnes sikkert enda flere. Det er heller ikke noe bedre om barnet stadig får høre om hva som er sunt og usunt. Trening er bra, men overdreven trening er ikke bra.

Å tvinge et barn til en hobby det ikke trives i, kan oppfattes som omsorgssvikt, men noen barn trenger også litt hjelp til å finne riktig vei.

Det finnes mange gråsoner innenfor området omsorgssvikt. Og det som for et barn er en ille ting, som føles veldig feil og dermed kan komme inn under fanen omsorgssvikt, kan for et annet barn være en super ting, der barnet blir sett og føler seg stolt.

[WhiteSwan]

Å ikke beskytte barnet mot farer, å ikke gi barnet omsorg, psykisk mishandling, krenke barnet med vilje og få hen til å føle seg dårlig. 

[Mamina]

Å ikke vise noen hengivenhet / kjærlighet, dvs. ikke klemme, trøste eller gjengjelde tegn på hengivenhet tilbake til barnet er svikt av omsorg.