Skal bli bonusforelder

[Ulrikke]

Vent!!! 

Og når dere alle kjenner hverandre godt om et år eller to, så er du deg selv når du flytter dit. Ikke vær brautende og ta stor plass, men ikke unnskyld at du eksisterer, vær blid og imøtekommende. Bygdetrollet kan være overalt, men de kjenner deg ikke, så ikke ta det personlig evt! 

Ellers kan du jo være der en del før du flytter dit, og på den måten bli kjent. 

Men som sagt : til sommeren er for tidlig når dere ikke har begynt å være sammen alle sammen enda! Jeg er stemor til tre selv, og flyttet dit barna bodde! 

[AnonymBruker]

På 20.2.2019 den 12.55, Liven_ skrev:

Jeg syns at det er ikke noe som heter bonus.  Ville ikke rådet til en fiende engang.  

Kjør på folkens, bare å reagere på det jeg har skrevet og si hvor forferdelig person jeg er:-)

Er alt annet enn bonus. "Bonus" er så misvisende og feil. For de fleste en stebarn en byrde - sånn er det bare. 

Anonymkode: e7cbb...49c

[AnonymBruker]

Kjære deg..tenk deg GODT om. Og bestill time før familiekontoret allerede nå:) ingenting er umulig.men dette livet kommer til å kreve mye av deg. Tøft som fy å være stemor. Sliter på parforholdet også. Vær bevisst ditt valg- Lykke til uansett hva du gjør

Anonymkode: e7cbb...49c

[AnonymBruker]

Hvorfor tror dere at det er best for barna at dere flytter sammen så kort tid etter at du introduseres for dem? Å flytte sammen uten at barn og voksne kjenner hverandre godt og går godt overens, virker ikke så lurt.

Anonymkode: 1ef55...01b

[AnonymBruker]

Kjære du! 

Dette likner vår situasjon, slik som den var da vi flyttet sammen. 

Det blir i begynnelsen svært fint; nyhetens interesse osv. Men så kommer hverdagen og jeg lover deg at du vil kjenne på utfordringer med å ha hans tenåringer i hus. Alle tenåringer skal «sparke fra», men det er vanskeligere når de ikke er dine egne. Jeg angrer veldig på at ikke jeg og mitt barn heller bodde alene noen år til, for så å flytte sammen med mann når barna var eldre. Jeg elsker ham høyt, og er glad i barna hans, men nå ser jeg at den beste løsningen for alle hadde vært å tilbringe for eksempel annenhver helg sammen med alle barna, og så ha våre egne barn alene annenhver uke (ukedagene), for så å ha en aleneuke bare oss to. Da får du god kvalitetstid med jenta di/han med hand barn osv, og barna får treffes litt, samt dere får egentid. Mer enn godt nok. 

 

 

 

Anonymkode: 77645...2a8

[AnonymBruker]

Og bo i hver deres leilighet/hus!! 

Anonymkode: 77645...2a8

[AnonymBruker]

På 20.2.2019 den 12.51, AnonymBruker skrev:

Ca 1 år  

Anonymkode: 8382a...120

Jeg har kjent kjæresten i 15 mnd, dvs da begynte vi å date. Barna ble kjent med hverandre i høst men er ikke komfortable med hverandre enda. Vi har snakket om samboerskap til høsten, men uaktuelt sålenge barna ikke er komfortabel med det. Du bør ikke bo med han enda, du kjenner jo ikke engang ungene hans.. 

Anonymkode: de477...9c7

[AnonymBruker]

For guds skyld, vent. For alles skyld ! Barnas liv datt fra hverandre for 2 år siden og far gikk rett til ny kjæreste som nå vil flytte inn uten å bli kjent med barna først? Hører du ikke hvor feil dette er? Høres ut som trøbbel for meg.

Anonymkode: 4f2f1...cd2

[AnonymBruker]

Det kan gå veldig bra og det kan gå veldig dårlig. Min eks introduserte ungene våre for sin nye kjæreste etter 1 mnd: Dvs 2 mnd etter at vi hadde gått fra hverandre. 4 mnd senere flyttet de sammen. Ungene var der en helg i mnd det første halvåret. Etter det var de der annenhver uke. Det gikk veldig greit. Bonusmamma er ei hyggelig jente. Jeg har alltid fremsnakket henne ovenfor ungene. På tross av «situasjonen». Ungene var 5 og 9 år gamle. Trygge barn. Hverdagsproblemer er det. Men bonusmamma har fått beskjed om å behandle ungene som sine egne barn og setter grenser og passer på like godt som meg og ex’n. Barna til bonusmamma er der når barna våre er hos meg: innimellom får de en helg sammen. Men hun har nesten voksne jenter og det blir ikke noe «vennskap» der uansett når aldersspennet er så stort, så det fungerer best sånn. 

Uansett..

Ingen barn er like. Og noen ganger kan det godt være de du tror skal takle det greit som reagerer uventet.. 

så ta det i det tempoet dere synes er greit. Få gjerne litt alenetid sammen du og kjæresten din og et av «bonusbarna» om gangen, og bygg relasjoner med dem..

lykke til.

 

Anonymkode: c45ae...dd5

[Rotemor]

Dette er jo altfor tidlig!!

Jeg har problemer med at definerer deg som bonusforelder. Du kjenner ikke familien du hevder å bli en bonus for!

[AnonymBruker]

På hvilken måte tenker kjæresten din at han skal bli en bonus for ditt barn? Og disse bonussøsknene, de har altså aldri møtt hverandre? Barnet ditt skal måtte flytte, og dele deg med en fremmed mann (komme godt overens med betyr ikke «elsker som en far og ønsker å tilbringe resten av barndommen sammen med i samme hus») og ikke mindre enn 3 andre, fremmede barn. Pluss et etterlengtet «fellesbarn» somkommer til neste år kanskje? Så: fra mor og enebarn blir man en seksmannsfamilue i en bygd, med eks og tenåringer og nye venner og langt fra mors familie, ny jobb for deg(?). 

Håper dere har god nok råd til minst fem soverom, ukentlig vaskehjelp, romslig til ferieturer deg og barnet og barnet og din far, og barnet til din familie, og gjesterom til dem når de kommer til dere. 

Kan du ikke kjøpe en egen bolig rett i nærheten, eller denne mannen rett og slett bare fortsette å besøke deg der du bor?

 

Anonymkode: 0c351...617