Hva syns dere om vennegrupper?

[AnonymBruker]

Jeg var veldig positiv, men det snudde fort.

En gang kom jeg og hentet datteren min, og hun var den eneste som var der. Gutten som bodde der hadde tatt med seg de andre guttene til en kompis som ikke var med i gruppa. Jenta mi, og ei til måtte bli igjen. Denne jenten ble hentet tidlig, og min var igjen alene med moren hans nesten en time.

Gangen etter skulle vi ha vennegruppen hjemme. En gå ikke beskjed om at han ikke kom. To gå beskjed samme dag at de ikke kom, så hun ente opp med ei jente på besøk, og var kjempe skuffet.

Jeg satt meg på bakbena og nektet flere vennegruppe besøk, og heldigvis var lærer enig, og alt ble avskaffet.

Anonymkode: fa103...c58

[ekkoet]

Da er det tydeligvis ganske ulikt fra sted til sted.

Har vært igjennom 3 runder, alle 3 besøkene var kjekke. Tror det er kjekt for både barn og foreldre.

 

[AnonymBruker]

Jeg kan huske vi hadde dette da jeg gikk på barneskolen. Jeg kan bare huske det var positivt. Barna her har ikke hatt det på skolen, har aldri vært snakk om.

Jeg forstår godt at det kan oppleves som mas for foreldrene, jeg vet at mamma ikke var fan akkurat. 

Anonymkode: 336fe...799

[AnonymBruker]

Jeg er imot dette. Jeg mener at dersom barna går i 3-4-5 klasse,må de selv få lov til å bestemme hvem de vil omgås med. Er selvfølgelig greit å prøve å involvere andre barn dersom de ikke har noen venner,men ut i fra det syns jeg barna selv må avgjøre hvem de «klikker» best sammen med.

Anonymkode: 0fcd5...140

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Personlig lkke fan. Ungene gleder seg, de opplever det positivt. Men. Jeg er alenemor med full jobb og deltidsstudier. Vi har leilighet i et strøk med store dyre eneboliger, der flesteparten er gift. Foreldre ønsker «foreldrekaffe» ved henting. Jeg finner det så nedverdigende. Alle med store fine hus, god tid etc. Så kommer de inn til oss😞Ungene føler det og. De skammer seg over å ikke ha like stor plass, etc. Jeg har ikke så verst økonomi,men likevel- det er synlig. 

Anonymkode: 8e891...001

Har bare lyst til å skrive til deg at jeg er oppvokst i enebolig i er «typisk enebolig» miljø, økonomien var god, men jeg trivdes aller best hos en klassevenninne som bodde i en toroms med mor, søster og halvsøster; så det er ikke alltid det materielle det kommer an på. 

Anonymkode: 67d8f...3f7

[AnonymBruker]

Har alltid vært veldig OK, littegranne stress å ha det selv,barna sure når vi har avlyst (pga oppussing ol), de er superfornøyde når de skal til andre. Oppmøtet blant foreldre har variert ekstremt fra ingen- til alle, - alke +full middag+ en kake pers. Det er også en del av det å bli kjent. 

Vi går på en 1-10 skole, jeg tror det er gull verdt å ga tatt en kopp kaffe med de fleste av foreldrene, og for barna er det veldig fint å ha vært hjemme hos hverandre. 

Anonymkode: 963c6...885

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Personlig lkke fan. Ungene gleder seg, de opplever det positivt. Men. Jeg er alenemor med full jobb og deltidsstudier. Vi har leilighet i et strøk med store dyre eneboliger, der flesteparten er gift. Foreldre ønsker «foreldrekaffe» ved henting. Jeg finner det så nedverdigende. Alle med store fine hus, god tid etc. Så kommer de inn til oss😞Ungene føler det og. De skammer seg over å ikke ha like stor plass, etc. Jeg har ikke så verst økonomi,men likevel- det er synlig. 

Anonymkode: 8e891...001

Vet du hva jeg tenker når jeg møter alenemødre? Jeg tenker: "For en utrolig kvinne hun er som jobber/studerer OG forsørger barn på egenhånd!" All ære til deg, det står det stor respekt av! Selv sitter jeg i stor enebolig hvor vi kan tilby vennegruppene både bading i basseng og snekkerverksted i garasjen, men jeg liker aller helst å ta dem med ut i et skogsholt og brenne bål og spikke barkbåter. Den "hentekaffen" tilbyr jeg ikke foreldrene, da jeg er introvert, og dessuten er det ikke foreldrene det handler om. Barna er jo glade bare man finner på noe med dem. Én gang var jeg og en vennegruppe ute i nabolaget for å leke, og plutselig kom vi over en ødelagt tennisball. Den fikk rollen som fotball, og denne sparket vi rundt på i nærmere en time. Spiller ingen rolle hvor rike foreldrene er; barna hadde det kjempegøy. Og til syvende og sist er det det som betyr noe.

Anonymkode: 58f17...389

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Personlig lkke fan. Ungene gleder seg, de opplever det positivt. Men. Jeg er alenemor med full jobb og deltidsstudier. Vi har leilighet i et strøk med store dyre eneboliger, der flesteparten er gift. Foreldre ønsker «foreldrekaffe» ved henting. Jeg finner det så nedverdigende. Alle med store fine hus, god tid etc. Så kommer de inn til oss😞Ungene føler det og. De skammer seg over å ikke ha like stor plass, etc. Jeg har ikke så verst økonomi,men likevel- det er synlig. 

Anonymkode: 8e891...001

jeg kjenner på det samme selv. Vi bor og i et dyrt strøk, og riktignok har vi hus og kjernefamilie, men vi har ikke god økonomi, og huset er synlig slitt og trenger oppussing, og bilen er kjempegammel. Så jeg kjenner veldig på dette sammenligningssyndromet når det er bursdag og vennegruppe. Men - det er jo ganske viktig tenker jeg, at barna får se at der er mange måter å bo på, og mange måter og leve på, og særlig her hvor forskjellene er store så er det ganske viktig å vise at det ikke nødvendigvis er det største huset og den fineste bilen som er normalen, selv om det er mest synlig. Jeg blir så glad når de som bor i enklere boliger likevel inviterer vennegruppen hjem - at de ikke drar på skogstur eller på lekeplassen, men at de har det hjemme og er med å bidra til at ungene i klassen ser at der finnes mange slags hjem. At vi hjelper hverandre å normalisere det litt enklere hjemmet.

Anonymkode: b5fb8...de3

[AnonymBruker]

Liker det ikke. Synes det er kjempeslitsomt å komme hjem fra jobb og stå der med en stor gruppe gira unger. Her er gruppene gjerne 6-7 pers. Jeg er ikke overvettes begeistra for andres barn, og her er det gjerne satt sammen barn som ikke leker sammen, og begge kjønn. Jeg har to jenter, lite erfaring med gutter. Jeg synes ikke relasjonen mellom barna endrer seg etter besøk, de har jo sine gjenger fra før. Barnet mitt er supersosial, og jeg synes vi har mer enn nok besøk som det er. Dessuten synes jeg det er en uting her at folk leverer ungene sine i vennegrupper hos andre og lar oss pliktoppfyllende stå i det, mens halve gruppen «glemmer» når det er sin tur til å arrangere. Glad de droppet det dette skoleåret, jeg har bedre ting å bruke tid og krefter på enn å være barnevakt for fremmede unger mine barn ikke leker med. 

Anonymkode: 99bb5...bb7

[Gjest Line1301]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Liker det ikke. Synes det er kjempeslitsomt å komme hjem fra jobb og stå der med en stor gruppe gira unger. Her er gruppene gjerne 6-7 pers. Jeg er ikke overvettes begeistra for andres barn, og her er det gjerne satt sammen barn som ikke leker sammen, og begge kjønn. Jeg har to jenter, lite erfaring med gutter. Jeg synes ikke relasjonen mellom barna endrer seg etter besøk, de har jo sine gjenger fra før. Barnet mitt er supersosial, og jeg synes vi har mer enn nok besøk som det er. Dessuten synes jeg det er en uting her at folk leverer ungene sine i vennegrupper hos andre og lar oss pliktoppfyllende stå i det, mens halve gruppen «glemmer» når det er sin tur til å arrangere. Glad de droppet det dette skoleåret, jeg har bedre ting å bruke tid og krefter på enn å være barnevakt for fremmede unger mine barn ikke leker med. 

Anonymkode: 99bb5...bb7

Lager dere middag til hele «vennegjengen» som kommer på besøk? Her skal vi også ha vennegruppe denne våren. 

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Personlig lkke fan. Ungene gleder seg, de opplever det positivt. Men. Jeg er alenemor med full jobb og deltidsstudier. Vi har leilighet i et strøk med store dyre eneboliger, der flesteparten er gift. Foreldre ønsker «foreldrekaffe» ved henting. Jeg finner det så nedverdigende. Alle med store fine hus, god tid etc. Så kommer de inn til oss😞Ungene føler det og. De skammer seg over å ikke ha like stor plass, etc. Jeg har ikke så verst økonomi,men likevel- det er synlig. 

Anonymkode: 8e891...001

Jeg må bare si at som barn så tenkte jeg aldri over hvor folk bodde, to av de jentene jeg lekte mest med bodde i kjellerleiligheter, syns det var så kult at jeg trygla mamma om å flytte i leilighet. Tenkte aldri over at de bodde der fordi de hadde dårlig råd, tenkte bare de bodde der fordi de hadde lyst. Syns ikke du burde bekymre deg for det, alle bor og har det forskjellig!

Anonymkode: 05989...0a0

[AnonymBruker]

28 minutter siden, Line1301 skrev:

Lager dere middag til hele «vennegjengen» som kommer på besøk? Her skal vi også ha vennegruppe denne våren. 

Når du henter en hel gjeng med unger på sfo og skal ha den i flere timer er det klart de må få middag. 

Anonymkode: 579e2...d83

[Gjest Line1301]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når du henter en hel gjeng med unger på sfo og skal ha den i flere timer er det klart de må få middag. 

Anonymkode: 579e2...d83

Det var snakk om at vi skulle ha gruppene kun en time fra f.eks. 18-19. Barna blir kjørt og hentet av egne foreldre, så vi får vel bare forhøre oss litt ang. middag/ kveldsmat på forhånd. 

[AnonymBruker]

Synes vennegrupper var ok.  Slik det var lagt opp hos oss var det 4 barn på gruppa. Barna på gruppa var de som i utgangspunktet ikke lekte mye sammen. Det var meningen at alle foreldrene skulle være med for å bli kjent. Synes det var litt pesete å få til disse tingene midt i uka, men det gikk greit og det var faktisk ganske koselig. Ungene var som sagt veldig forskjellig, og min sønn er fortsatt mest med sin vennegjeng og ikke de fra vennegruppa. 

Anonymkode: 3f9ab...b00

[AnonymBruker]

Stress, ja, men superviktig. En mor gråt ved henting da jeg fortalte at hennes sønn med Downs syndrom hadde lekt kjempefint med de andre. Det hadde hun aldri opplevd før. 

For de som faller litt utenfor er det kjempeviktig og for de andre då får de utvidet horisonten sin litt og sett at drt går an å leke med barn de ellers ikke leker med. 

Anonymkode: 84546...8c6

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har alltid vært veldig OK, littegranne stress å ha det selv,barna sure når vi har avlyst (pga oppussing ol), de er superfornøyde når de skal til andre. Oppmøtet blant foreldre har variert ekstremt fra ingen- til alle, - alke +full middag+ en kake pers. Det er også en del av det å bli kjent. 

Vi går på en 1-10 skole, jeg tror det er gull verdt å ga tatt en kopp kaffe med de fleste av foreldrene, og for barna er det veldig fint å ha vært hjemme hos hverandre. 

Anonymkode: 963c6...885

Det tror jeg også. Det minsker mobbing og utestengelse at også foreldrene kjenner hverandre litt. Og så finner man ut at det ikke er sant at «alle andre får spille det dataspillet, eller får være ute til 21.»🤣

Anonymkode: 84546...8c6

[Sylveon]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke noe fan. Det forventes at man skal ta i mot 4-6 unger på fritida. Unger av begge kjønn og unger som ikke nødvendigvis har så mye kjemi (er jo ofte slik gruppene blir satt sammen). De klarer ikke leke ordentlig sammen og lager bare bråk og leven. Det har heller ikke blitt observert den store effekten av disse gruppene.

Anonymkode: 8c11b...a40

Positivt og godt for klassemiljøet. Etablering av vennskap, hygge og i tillegg så kan man snakke med foreldre som man kanskje ikke har truffet så mye før. 

Men ja, det er et hodepineøyeblikk med 5-6 høylytte unger.

Endret 19. februar 2019 av Sylveon

[Vera Vinge]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var veldig positiv, men det snudde fort.

En gang kom jeg og hentet datteren min, og hun var den eneste som var der. Gutten som bodde der hadde tatt med seg de andre guttene til en kompis som ikke var med i gruppa. Jenta mi, og ei til måtte bli igjen. Denne jenten ble hentet tidlig, og min var igjen alene med moren hans nesten en time.

Gangen etter skulle vi ha vennegruppen hjemme. En gå ikke beskjed om at han ikke kom. To gå beskjed samme dag at de ikke kom, så hun ente opp med ei jente på besøk, og var kjempe skuffet.

Jeg satt meg på bakbena og nektet flere vennegruppe besøk, og heldigvis var lærer enig, og alt ble avskaffet.

Anonymkode: fa103...c58

Det høres ut som det er på et slikt kull man hadde trengt vennegrupper, eller hvertfall jobbet aktivt med klassemiljøet. Men skjønner godt at du ble skeptisk etter den opplevelsen, da. 

[Vera Vinge]

Jeg er positiv til vennegrupper. Dvs vi har ikke hatt dem hjemme hos oss ennå, men har vært hos andre, også med foreldrekaffe. At det er en tilfeldig sammensatt gruppe er det som gjør det bra, syns jeg. Det å jobbe med et godt skolemiljø handler jo om å legge til rette for gode vennskap, men jeg syns det er like viktig at barna kjenner godt til også de som de ikke naturlig klikker med. Det tror jeg er mobbeforebyggende bl.a.

Og så kan jeg forstå at de som bor trangt eller ønsker å pusse opp, kan kjenne på det, når andre bor i store hus. Men, sånn for fellesskapets del syns jeg det er positivt at barn og foreldre ser at det fins mange forskjellige hjem. Jeg syns det er utrolig synd hvis noen føler de må gjemme bort hjemmet sitt ved å ha vennegruppe et annet sted. Jeg tenker bare på et par diskusjoner som har vært på foreldremøter om pris på bursdagsgaver. Man kan jo tenke seg at slike diskusjoner tar en annen retning når flere vet at ikke alle er to foreldre som bor i stort hus, for å ta et eksempel. 

[AnonymBruker]

33 minutter siden, Vera Vinge said:

Det høres ut som det er på et slikt kull man hadde trengt vennegrupper, eller hvertfall jobbet aktivt med klassemiljøet. Men skjønner godt at du ble skeptisk etter den opplevelsen, da. 

Jobbet med klassemiljøet, ja, men ikke vennegruppen. Når vennegruppen FÅR barn til å føle seg utenfor, så er det ikke ett godt tiltak.

Vennegruppen er ett flott tiltak hvis alle foreldre er interessert i å følge det opp. Både ha grupper, sørge for at barna er sammen på en positiv måte når man har grupper, og sørge for å prioritere å sende barna sine når det er gruppe.

Er ikke alle foreldre interessert i dette fører det fort mot sin hensikt dessverre.

Anonymkode: fa103...c58