Barn i sorg

[AnonymBruker]

Hei 🌹

Skal inn i en ny jobb, der jeg møter barn i sorg. Har lest faglitteratur om dette, men ønsker å høre erfaringer. Jeg har stor respekt for alle dere flotte mennesker her inne, om har opplevd det værste i livet. Derfor er det ikke bare lett å stille dere et slikt spørsmål, for det er et utrolig sårbart tema for mange. Men jeg lurer på om dere har noen tanker om hvordan barn og voksnes sorg er ulik?

Takk 🌟

Anonymkode: 7daf7...24d

[AnonymBruker]

Barn har en egen evne til å "glemme" ting, og leve i nuet. På godt og vondt. De kan stenge inne tanker de burde få snakket ut om, samtidig kan det være godt å få pauser fra sorgen innimellom. 

Anonymkode: 54df1...328

[AnonymBruker]

De barna jeg har kjent som har gått igjennom sorg har i alle fall hatt «evnen» til å gå mye mer ut og inn av sorgen enn voksne. Det kan være lek og moro i det ene øyeblikket, og tårer i det neste. Det er helt normalt, og det betyr ikke at de ikke sørger ☺️

Men barn er vel også ulike, slik som de voksne. 

Anonymkode: c3d70...488

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar! ❤️

Anonymkode: 7daf7...24d

[Magalu]

På 18.2.2019 den 22.57, AnonymBruker skrev:

Barn har en egen evne til å "glemme" ting, og leve i nuet. På godt og vondt. De kan stenge inne tanker de burde få snakket ut om, samtidig kan det være godt å få pauser fra sorgen innimellom. 

Anonymkode: 54df1...328

Enig med deg der ja. Som oftest glemmer de det (ikke akkurat, men de har kanskje et annet synspunkt og skjønner ikke like mye) og lever i nuet. Men ja, for noen renner mange tårer og de kan hyle eller bare rett og slett falle sammen. Det mange gjør feil her er å fortelle barna hva de trenger. "Du må snakke om det", "du må snakke med noen", "det er ikke bra å holde alt inne" siar man. Jeg er jo forsåvidt enig der, men det jeg alltid bruker å si til folk som ikke har det bra er så enkelt som det, "trenger du noe?", "Vil du snakke om det? Si ifra hvis du vil snakke om det" eller "hva kan jeg gjøre nå for at du skal få det bedre?". Men selvsagt så må man jo noen ganger "tvinge" folk til å snakke ut hvis det begynner å bli virkelige dårlige forhold. 

Det er jo ikke alle som vil ha en eller flere personer dinglende rundt seg som vil vite absolutt hva du føler nå. Noen trenger litt alenetid til å skrike og hyle og få alt av sinne og frustrasjon ut av seg uten at noen kommer og ser på og sier at alt kommer til å gå bra. Jeg f.eks. har alltid under sorg måtte hatt en dag alenetid for å skrike, hyle og se på triste filmer og spise sjokolade for så å skrike i armene til noen. Sån fungerer det for meg. Som liten når jeg skrek kom alltid mamma og sa "Skriker du? Nei, ikke skrik. Alt kommer til å gå bra". Jeg fikk høre hvordan jeg skulle takle og bearbeide sorgen min. Jeg fikk aldri sjansen til å finne ut hvordan jeg skulle klare å takle sorgen min. 

Så mine nærmeste nå vet hvordan jeg takler sorg, og de respekterer det. Sorg er menneskelig og alle går gjennom det. 

Endret 22. februar 2019 av Magalu