Bedre av å avslutte hos psykolog

[AnonymBruker]

Etter at jeg brått avsluttet hos psykologen så er jeg så mye bedre, jeg smiler igjen å selvmords tankene har delvis forsvunnet, jeg har fått sykt mye energi, vasker å ordner huset, slipper dagslys inn i huset igjen. Jeg føler meg så mye bedre.

det eneste er at jeg har isolert meg mye mer,  jeg gidder/ vil ikke møte andre mennesker så mye lengere. Men kan det være at jeg nå ikke stresser med relasjoner med andre som gjør meg bedre eller er det å slutte hos psykologen som har gjort meg bra? Jeg hadde ikke mye utbytte av timene jeg fikk. 

 

Anonymkode: e6b5d...dc5

[AnonymBruker]

Du kan ha fått bedre utbytte enn du tror. 

Anonymkode: 51ef7...eb9

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan ha fått bedre utbytte enn du tror. 

Anonymkode: 51ef7...eb9

Tviler, vi pratet nesten ikke om noe av det som plaget meg, var kun utredning, pga mye sykdom så hadde jeg 5 timer fordelt på 8 mnder. Sykdom hos psykolog. 

Anonymkode: e6b5d...dc5

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Kanskje du ble veldig tappet for energi av å gå inn i det vanskelige? 

Jeg gjør hvertfall det. Merker jeg har lite igjen til andre ting og sliter med å fullføre studiet. Bare i går snakket jeg om et svært betent emne, og jeg sov 13 timer i natt. Trodde jeg hadde feber pga utmattelsen... 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Kjærlighetsbarn98 skrev:

Kanskje du ble veldig tappet for energi av å gå inn i det vanskelige? 

Jeg gjør hvertfall det. Merker jeg har lite igjen til andre ting og sliter med å fullføre studiet. Bare i går snakket jeg om et svært betent emne, og jeg sov 13 timer i natt. Trodde jeg hadde feber pga utmattelsen... 

Ja jeg hadde kjempe angst før vær time, men jeg pratet aldri med han om vanskelige tema, men jeg hadde dem i hodet konstant.  

Nå hvis jeg kjenner at jeg holder på å ramle over så tenker jeg bare, ikke føl,å, ikke nå. Å så distraherer jeg med andre ting, jeg kan vakse å rydde eller trene i mange timer i strekk, det har funket bedre en psykolog. 

Anonymkode: e6b5d...dc5

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja jeg hadde kjempe angst før vær time, men jeg pratet aldri med han om vanskelige tema, men jeg hadde dem i hodet konstant.  

Nå hvis jeg kjenner at jeg holder på å ramle over så tenker jeg bare, ikke føl,å, ikke nå. Å så distraherer jeg med andre ting, jeg kan vakse å rydde eller trene i mange timer i strekk, det har funket bedre en psykolog. 

Anonymkode: e6b5d...dc5

Tror det er viktig å øve på å tørre og gå inn i de vanskelige temaene, og ikke distrahere seg. Om du presser følelsene vekk så kommer de tilbake, ofte enda sterkere. Frykten for følelser gjør enda mer vondt enn godt. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg hadde kjempe angst før vær time, men jeg pratet aldri med han om vanskelige tema, men jeg hadde dem i hodet konstant.  

Nå hvis jeg kjenner at jeg holder på å ramle over så tenker jeg bare, ikke føl,å, ikke nå. Å så distraherer jeg med andre ting, jeg kan vakse å rydde eller trene i mange timer i strekk, det har funket bedre en psykolog. 

Anonymkode: e6b5d...dc5

Dette er å tisse i buksa for å holde seg varm. Det kan fungere en tid men det er som en trykkkoker, å undertrykke følelser fungerer ikke i det lange løp. 

Høres ut som du har vært uheldig med psykologen. Det tar tid å utvikle et godt tillitsforhold, 5 timer er absolutt ikke nok. 

 

Anonymkode: e3fe5...74e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Kjærlighetsbarn98 skrev:

Tror det er viktig å øve på å tørre og gå inn i de vanskelige temaene, og ikke distrahere seg. Om du presser følelsene vekk så kommer de tilbake, ofte enda sterkere. Frykten for følelser gjør enda mer vondt enn godt. 

Er redd for at det skal smelle sikkelig , men jeg tar hver dag som et pluss. Jeg har ikke et hjelpeapparat å støtte meg til så jeg håper at dette skal funke, jeg føler meg så bra akkurat nå å vil ikke tilbake der jeg var for bare en mnde siden. 

Anonymkode: e6b5d...dc5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dette er å tisse i buksa for å holde seg varm. Det kan fungere en tid men det er som en trykkkoker, å undertrykke følelser fungerer ikke i det lange løp. 

Høres ut som du har vært uheldig med psykologen. Det tar tid å utvikle et godt tillitsforhold, 5 timer er absolutt ikke nok. 

 

Anonymkode: e3fe5...74e

Ja jeg var uheldig føler jeg, jeg trodde når jeg begynte der at kanskje jeg skulle få det bra. 

Jeg er så hyper for tiden, jeg klarer ikke å sitte i ro, har sån indre uro men jeg føler meg så bra, jeg smiler å livet føler faktisk levbart, jeg har lagt planer for sommeren noe som er supert, for jeg trodde ikke jeg kom til å oppleve sommeren. 

Anonymkode: e6b5d...dc5

[AnonymBruker]

Høres jo egentlig ganske manisk ut...

Anonymkode: 3d5d0...d44

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Høres jo egentlig ganske manisk ut...

Anonymkode: 3d5d0...d44

Jeg har ikke diagnosen bipolar

Anonymkode: e6b5d...dc5

[AnonymBruker]

Det kan jo bare hende at du er en type personlighet som har det bedre med å ikke stadig bli minnet på vanskelige ting. Vi får høre hele tiden at vi må grave i ting, bearbeide, ikke undertrykke følelser. Greit nok, men iblandt er det også greit å si til seg selv at ikke alt trenger å være så forbanna sårt helt tiden. Det er like sunt å fnyse litt av vanskelige ting og smile til livet. Trenger ikke være noen tikkende bombe fordet. Heller ha litt galgenhumor med det som er vanskelig. Det hjelper hvertfall meg. Og jeg har rimelig grusomme traumer med meg i kofferten. Vi er forskjellige alle sammen, terapi hjalp ikke meg heller. Det som hjelper meg er faktisk å gå inn for at ting ikke trenger å være så sårt. Ja vel, så oppevde jeg det jeg gjorde, men jeg overlevde. Ja vel, så ble jeg skadet for livet, men humoren og humøret kan ingen ta fra meg.

Anonymkode: 425e7...a4b

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan jo bare hende at du er en type personlighet som har det bedre med å ikke stadig bli minnet på vanskelige ting. Vi får høre hele tiden at vi må grave i ting, bearbeide, ikke undertrykke følelser. Greit nok, men iblandt er det også greit å si til seg selv at ikke alt trenger å være så forbanna sårt helt tiden. Det er like sunt å fnyse litt av vanskelige ting og smile til livet. Trenger ikke være noen tikkende bombe fordet. Heller ha litt galgenhumor med det som er vanskelig. Det hjelper hvertfall meg. Og jeg har rimelig grusomme traumer med meg i kofferten. Vi er forskjellige alle sammen, terapi hjalp ikke meg heller. Det som hjelper meg er faktisk å gå inn for at ting ikke trenger å være så sårt. Ja vel, så oppevde jeg det jeg gjorde, men jeg overlevde. Ja vel, så ble jeg skadet for livet, men humoren og humøret kan ingen ta fra meg.

Anonymkode: 425e7...a4b

Ja kanskje jeg er sån, jeg og har mye traumer i bagasjen fra barndommen. 

Anonymkode: e6b5d...dc5

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det kan jo bare hende at du er en type personlighet som har det bedre med å ikke stadig bli minnet på vanskelige ting. Vi får høre hele tiden at vi må grave i ting, bearbeide, ikke undertrykke følelser. Greit nok, men iblandt er det også greit å si til seg selv at ikke alt trenger å være så forbanna sårt helt tiden. Det er like sunt å fnyse litt av vanskelige ting og smile til livet. Trenger ikke være noen tikkende bombe fordet. Heller ha litt galgenhumor med det som er vanskelig. Det hjelper hvertfall meg. Og jeg har rimelig grusomme traumer med meg i kofferten. Vi er forskjellige alle sammen, terapi hjalp ikke meg heller. Det som hjelper meg er faktisk å gå inn for at ting ikke trenger å være så sårt. Ja vel, så oppevde jeg det jeg gjorde, men jeg overlevde. Ja vel, så ble jeg skadet for livet, men humoren og humøret kan ingen ta fra meg.

Anonymkode: 425e7...a4b

Dette kjente jeg meg og igjen i!! Jeg har og opplevd noen traumer som barn og ung voksen. Men det å grave og gå så veldig inn i det har ikke gjort meg noe bra. Jeg ga opp terapi etter 3 år, for jeg ble bare dårligere. Tenker som deg, jaja, så skjedde det en del som ikke burde skjedd, men nå er jeg nå her likevel. Jeg er voksen, jeg er mor, jeg vil se framover. 

Anonymkode: 8ad10...0d1

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Etter at jeg brått avsluttet hos psykologen så er jeg så mye bedre, jeg smiler igjen å selvmords tankene har delvis forsvunnet, jeg har fått sykt mye energi, vasker å ordner huset, slipper dagslys inn i huset igjen. Jeg føler meg så mye bedre.

det eneste er at jeg har isolert meg mye mer,  jeg gidder/ vil ikke møte andre mennesker så mye lengere. Men kan det være at jeg nå ikke stresser med relasjoner med andre som gjør meg bedre eller er det å slutte hos psykologen som har gjort meg bra? Jeg hadde ikke mye utbytte av timene jeg fikk. 

 

Anonymkode: e6b5d...dc5

det er kontrasten at man opplever seg isolert der det andre steder vil være naturlig å besøke hverandre. Før tok man av hverandre, men i nåtidens liv så lever mennesker kun igjennom internett, og trenger ikke med mennesker. Dessuten er mange avhengig av engelsk fotball, dermed blir man enda mer utsatt.

Anonymkode: 70e88...6f2

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er å tisse i buksa for å holde seg varm. Det kan fungere en tid men det er som en trykkkoker, å undertrykke følelser fungerer ikke i det lange løp. 

Høres ut som du har vært uheldig med psykologen. Det tar tid å utvikle et godt tillitsforhold, 5 timer er absolutt ikke nok. 

 

Anonymkode: e3fe5...74e

Uheldig? Da må man vel først komme lenger enn til utredningen, før kvaliteten kan avgjøres.

Anonymkode: 51ef7...eb9

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Uheldig? Da må man vel først komme lenger enn til utredningen, før kvaliteten kan avgjøres.

Anonymkode: 51ef7...eb9

Når psykologen er konstant syk så er man uheldig føler jeg, altså psykologen kan ikke noe for det men man får uansett et dårlig helsetilbud. 

Anonymkode: e6b5d...dc5

[AnonymBruker]

Det kan være godt med noen pauser fra behandling innimellom... Ta en pust i bakken, holde på med noe annet en stund.

Anonymkode: f0bd7...7d8

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Høres jo egentlig ganske manisk ut...

Anonymkode: 3d5d0...d44

Det synes jeg ikke. Det er naturlig å reagere med oppspilthet og indre uro i perioder uten at det går under mani. Jeg blir hypoman til tider og kjenner igjen mye av det ts skriver, men med mindre det er et mønster hvor ts opplever å ha svingninger mellom høyt og lavt, hvor høyt oppe er på et slikt nivå at hun overvurderer seg selv og til slutt blir utslitt av det for så å gå ned i depresjon igjen så er det neppe bipolar. Ofte når man har vært nede over lengre tid så vil man kunne oppleve seg selv som i overkant oppspilt når det man egentlig opplever bare er et lette i depresjonen og et mer normalt nivå i stemningsleie. 

Anonymkode: 5f0a2...ed6

[AnonymBruker]

Psykolog fungerer nok best for de som har milde problemer. For å bli frisk er det nok mer effektivt å sette mennesker i sosiale grupper der de kan være seg selv og knytter bånd til andre mennesker. Ikke gruppeterapi, men en naturlig gruppe av mennesker der alle er velkomne og der man får positive inntrykk og erfaringer

Anonymkode: 5ca32...0f6