Pappa er syk.

[AnonymBruker]

On 2/17/2019 at 12:00 PM, Ulrikke said:

Det kommer jo an på barna, modenhet, hvor mye de lurer på osv. Noen barn slår seg til ro med det og regner med at han kommer hjem når han er frisk igjen. Andre blir utrygge, lurer på mye.

Mitt barn ville nok spurt mer da hun var 8. Jeg ville nok i så fall fortalt at det finnes ulike måter å bli syk på, at noen blir syk i tanker og følelser osv. 5-åringen er jeg mer usikker på.

Tenk om du tror det betyr pappaen har blitt ond eller noe sånt...

Anonymkode: 82c94...356

[Gjest Yng Plyng]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenk om du tror det betyr pappaen har blitt ond eller noe sånt...

Anonymkode: 82c94...356

Du må jo forklare begrepet.

 

Pappa er syk i tankene sine, han er kjempelei seg og klarer ikke bli glad selv igjen. Det er mange som blir syk på den måten og det finnes sykehus for det. Der får han snakke med en doktor som hjelper han å bli glad i tankene igjen. Han er veldig glad i deg lille venn og han gleder seg til å se deg når han blir frisk. 

 

 

[AnonymBruker]

Han har blitt lagt inn på lukket avdeling. 

Dette er så tungt. Han drakk antibakterie middel han fant på toalettet. Nå er jeg bare der at hvis han vil dø, så la han dø da. Hvor viktig er vi? Ikke. Jeg har gått fra å hjelpe han til....Hvis han ønsker å dø. 

Anonymkode: f556f...bd4

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ungene har garantert fanget opp at faren har vært annerledes, og jeg tenker de garantert føler en uro. Viktig å snakke med dem om det. Kanskje har de ikke ord å sette på følelsene sine omkring det, da må du hjelpe dem med det. Forklar hva som feiler pappa, at han må på sykehus. Og la de spørre om alt de lurer på. Ingen forklarte meg noe da min mor fikk jevnlige akutte psykoser, det står tvert i mot i journalen hennes at min far og min bestemor "har bestemt seg for å ikke snakke med barna om det". Det har skapt varige sår for meg. Om de bare hadde pratet med meg om det, så hadde jeg følt meg mindre alene om det jeg var vitne til og følelsene som oppstod på grunn av det. 

Anonymkode: 32dfe...9ee

Dette! Det ble ikke snakket om det i det hele tatt hjemme her heller, bare at "pappa var syk".(bipolar her også) Men jeg merket  både i forkant av innleggelsen og når vi besøkte han at noe var galt. Og om mannen din blir på psykiatrisk i mndsvis, vil barna dine bli urolige og tenker at pappa kanskje kan dø, hvorfor ser ikke dette sykehuset ut som et vanlig sykehus osv. Det verste du kan gjøre TS er å ikke forklare mer enn at han er syk. Unger sanser og fanger opp mye mer enn vi tror, de er ikke dumme. Jeg følte meg så utrolig alene med alle tankene mine, torte ikke spørre mamma, det skulle jo ikke snakkes om. Det ble forventet at jeg skulle akseptere at pappa var syk og slik var det. Resultatet ble at jeg utviklet spiseforstyrrelser. Det var det jeg hadde kontroll på.  

vær veldig åpen med barna om hva sykdommen til pappaen deres går ut på. Jeg ble veldig redd når pappa forandret seg, alt ble usikkert. Hadde jeg visst mye mer om hva han feilte hadde jeg kunnet forstått bedre. Barn trenger direkte forklaringer, og så godtar de vanligvis. Jeg hadde selvfølgelig ikke sagt at noe om selvmordstankene. Vær nøye med å snakke ofte om pappa, ikke gjør det til et tabutema. Jeg er bitter på min mor ennå, jeg slet med ettervirkningene i mange år. Pga hemmelighetskremmeriet. 

Anonymkode: 7c54c...391

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han har blitt lagt inn på lukket avdeling. 

Dette er så tungt. Han drakk antibakterie middel han fant på toalettet. Nå er jeg bare der at hvis han vil dø, så la han dø da. Hvor viktig er vi? Ikke. Jeg har gått fra å hjelpe han til....Hvis han ønsker å dø. 

Anonymkode: f556f...bd4

Han er syk, vær den klippen han trenger nå. Men oppsøk gjerne psykolog så du kan ta vare på deg selv og ungene. Dette er tøft å stå i! Er dette første gang han har hatt selvmordstanker i forholdet?? Om du har innsikt i psykiske lidelser og setter deg inn i det vil du oppdage at selv den flotteste mest empatiske og kjærlighetsfulle personen kan velge døden fremfor de han eller hun elsker. Fordi sinnet er svart. Døden er eneste utvei. Tror du virkelig alle foreldre som tar selvmord ikke elsker barna sine?? 

Dette var slik pappa forklarte meg etter han var innlagt. Og jeg har skjønt at om han noensinne tar livet sitt, vil jeg ikke sitte bitter tilbake og tenke at det var egoistisk. Sykdommen tar over. Aldri om jeg hadde gitt ham skylden for sin egen sykdom. Det virker som du vet veldig lite om bipolaritet og depresjon siden du greier lire dette ut av det. Jeg blir faktisk ganske sint.  

Anonymkode: 7c54c...391

[Noname55]

Kjære deg, for en tøff periode for dere alle. Og så vondt å høre om mannen din. Han er et sted han får hjelp og forhåpentligvis kommer han seg ut av det tunge stedet han er nå. 

Så må du ta vare på deg og barna som best du kan. Om du trenger hverdag og rutiner så prøv å gå på jobb, men forklar for arbeidsplassen at tankene dine ikke er helt der de normalt sett er.

Jeg levde i flere år med en psyskisk syk mann, og fikk barn med han. Da barnet var ca. 4-5 år kjøpte jeg boken "Pappa'n min er syk i tankene sine" og leste høyt for og med barnet. For barnet visste jo om en pappa som lå på sofaen og som ikke alltid deltok, og han ble også innlagt på sykehus. Jeg opplevde at boken hjalp meg med verktøyet jeg trengte for å snakke om det vanskelige, kanskje det kan hjelpe dere også?

Det ble dessverre skilsmisse her, og tamkene du gjør deg vedr hvordan du kunne bli sammen med han når du visste hvordan han slet - de er normale. Du ble glad i han, du håpet og du trodde. Tro, håp og kjærlighet. Sterkere blir det ikke. Men en sykdom er likevel en splittelse, og det er aldri en garanti for at en blir bedre eller frisk.

Eksmannen min valgte å avslutte livet sitt. Forhåpentligvis skjer ikke det med din mann, men jeg vil anbefale deg  - både for din egen del men også for barna- å lese Magne Raundalen sin artikkel - Hva skal vi si til barn om selvmord. 

Mye av innholdet hadde jeg hørt før, men det hjalp meg med å forklare barna at når man er syk i tankene så forvandler alle de grønne tankene seg og visner og blir mørke. Til slutt er det bare noen få sterke grønne streker igjen, det er tankene på barna (og deg som kone). Så er det slik at der mannen din er nå så er han så syk at selv de siste grønne tankene er i ferd med å visne. Han tror at dere har det bedre uten han 😢❤ 

Her tok barnet mitt blyanten da og forklarte videre at nå har pappa det bare grønt igjen, der han er nå. Med blomster og ingen visne tanker. Og de sterkeste grønne tankene er tilbake og han følger med oss fra himmelen ❤

Jeg håper du får noen du kan snakke med, for din del. Det har hjulpet meg mye.

Send gjerne PM om du vil.

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han er syk, vær den klippen han trenger nå. Men oppsøk gjerne psykolog så du kan ta vare på deg selv og ungene. Dette er tøft å stå i! Er dette første gang han har hatt selvmordstanker i forholdet?? Om du har innsikt i psykiske lidelser og setter deg inn i det vil du oppdage at selv den flotteste mest empatiske og kjærlighetsfulle personen kan velge døden fremfor de han eller hun elsker. Fordi sinnet er svart. Døden er eneste utvei. Tror du virkelig alle foreldre som tar selvmord ikke elsker barna sine?? 

Dette var slik pappa forklarte meg etter han var innlagt. Og jeg har skjønt at om han noensinne tar livet sitt, vil jeg ikke sitte bitter tilbake og tenke at det var egoistisk. Sykdommen tar over. Aldri om jeg hadde gitt ham skylden for sin egen sykdom. Det virker som du vet veldig lite om bipolaritet og depresjon siden du greier lire dette ut av det. Jeg blir faktisk ganske sint.  

Anonymkode: 7c54c...391

Jeg beklager at jeg gjorde deg sint. Det innlegget ble skrevet i frustrasjon i går. Selv har jeg vokst opp uten en far, han døde da jeg var 7. Så ja, jeg ble sint på min mann fordi han vil sette våre barn i den samme situasjonen jeg var i. Jeg har tenkt igjen og igjen om hva jeg har gjordt galt. Jeg gir han ikke skylden i sykdommen sin. Han kan ikke noe for det. Men av og til gjør det meg frustrert. Ja, jeg er egoistisk. Beklager....

Anonymkode: f556f...bd4

[AnonymBruker]

Ting går litt bedre nå. Jeg vet og innser at det lett kan gå verre veldig fort.

Jeg besøkte han i går. Først så jeg den stakkars mannen som lå i senga, han hadde fått beroligende medisin. Så så jeg den mannen jeg forelsket meg i og som jeg valgte å gifte meg med og få barn med. Jeg lå sammen med han i senga i rundt en time, bare holdt rundt hverandre. Vi kan klare dette. 

Jeg vet som sagt at det kan snu seg veldig raskt, at denne gode stunden i går kan bli krise i dag.  Det kan snu på minuttet. Vi tar en dag av gangen.  Jeg har ikke sagt så mye til barna, annet at pappa er syk og må være på sykehus en stund. Jeg har ett møte med en psykolog senere i dag hvor vi skal snakke om hvordan vi/jeg skal informere barna våres. De har tatt det ganske så greit så langt. Den eldste lurer på om pappa har brukket beinet. (Det er den erfaringen han selv har med sykehus. Han brakk beinet rundt ro år siden). 

Anonymkode: f556f...bd4

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ting går litt bedre nå. Jeg vet og innser at det lett kan gå verre veldig fort.

Jeg besøkte han i går. Først så jeg den stakkars mannen som lå i senga, han hadde fått beroligende medisin. Så så jeg den mannen jeg forelsket meg i og som jeg valgte å gifte meg med og få barn med. Jeg lå sammen med han i senga i rundt en time, bare holdt rundt hverandre. Vi kan klare dette. 

Jeg vet som sagt at det kan snu seg veldig raskt, at denne gode stunden i går kan bli krise i dag.  Det kan snu på minuttet. Vi tar en dag av gangen.  Jeg har ikke sagt så mye til barna, annet at pappa er syk og må være på sykehus en stund. Jeg har ett møte med en psykolog senere i dag hvor vi skal snakke om hvordan vi/jeg skal informere barna våres. De har tatt det ganske så greit så langt. Den eldste lurer på om pappa har brukket beinet. (Det er den erfaringen han selv har med sykehus. Han brakk beinet rundt ro år siden). 

Anonymkode: f556f...bd4

Så godt å høre at du er ved bedre mot.

Jeg undrer meg likevel over at barna ikke er bedre kjent med, og er blitt forklart bedre, farens sykdomsbilde - og på et tidligere tidspunkt enn nå. Jeg håper du får gode råd fra psykolog om hvordan du skal snakke med barna, evt. om de kan hjelpe deg. Jeg får vondt inni meg at de nå kan tro at de kan havne på sykehus over lang tid dersom en f.eks. brekker en fot. Jeg håper du klarer å ta tak i dette oppi alt annet du står i.

Anonymkode: 84307...651

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

På 19.2.2019 den 10.56, AnonymBruker skrev:

Jeg beklager at jeg gjorde deg sint. Det innlegget ble skrevet i frustrasjon i går. Selv har jeg vokst opp uten en far, han døde da jeg var 7. Så ja, jeg ble sint på min mann fordi han vil sette våre barn i den samme situasjonen jeg var i. Jeg har tenkt igjen og igjen om hva jeg har gjordt galt. Jeg gir han ikke skylden i sykdommen sin. Han kan ikke noe for det. Men av og til gjør det meg frustrert. Ja, jeg er egoistisk. Beklager....

Anonymkode: f556f...bd4

Jeg føler virkelig med deg. Må være grusomt tøft å stå i denne situasjonen. 

Hvordan gikk møtet med psykologen? ❤️

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

På 19.2.2019 den 8.05, Noname55 skrev:

Kjære deg, for en tøff periode for dere alle. Og så vondt å høre om mannen din. Han er et sted han får hjelp og forhåpentligvis kommer han seg ut av det tunge stedet han er nå. 

Så må du ta vare på deg og barna som best du kan. Om du trenger hverdag og rutiner så prøv å gå på jobb, men forklar for arbeidsplassen at tankene dine ikke er helt der de normalt sett er.

Jeg levde i flere år med en psyskisk syk mann, og fikk barn med han. Da barnet var ca. 4-5 år kjøpte jeg boken "Pappa'n min er syk i tankene sine" og leste høyt for og med barnet. For barnet visste jo om en pappa som lå på sofaen og som ikke alltid deltok, og han ble også innlagt på sykehus. Jeg opplevde at boken hjalp meg med verktøyet jeg trengte for å snakke om det vanskelige, kanskje det kan hjelpe dere også?

Det ble dessverre skilsmisse her, og tamkene du gjør deg vedr hvordan du kunne bli sammen med han når du visste hvordan han slet - de er normale. Du ble glad i han, du håpet og du trodde. Tro, håp og kjærlighet. Sterkere blir det ikke. Men en sykdom er likevel en splittelse, og det er aldri en garanti for at en blir bedre eller frisk.

Eksmannen min valgte å avslutte livet sitt. Forhåpentligvis skjer ikke det med din mann, men jeg vil anbefale deg  - både for din egen del men også for barna- å lese Magne Raundalen sin artikkel - Hva skal vi si til barn om selvmord. 

Mye av innholdet hadde jeg hørt før, men det hjalp meg med å forklare barna at når man er syk i tankene så forvandler alle de grønne tankene seg og visner og blir mørke. Til slutt er det bare noen få sterke grønne streker igjen, det er tankene på barna (og deg som kone). Så er det slik at der mannen din er nå så er han så syk at selv de siste grønne tankene er i ferd med å visne. Han tror at dere har det bedre uten han 😢❤ 

Her tok barnet mitt blyanten da og forklarte videre at nå har pappa det bare grønt igjen, der han er nå. Med blomster og ingen visne tanker. Og de sterkeste grønne tankene er tilbake og han følger med oss fra himmelen ❤

Jeg håper du får noen du kan snakke med, for din del. Det har hjulpet meg mye.

Send gjerne PM om du vil.

❤️❤️❤️

[AnonymBruker]

Vi har kommet frem til at barna våres blir fortalt at pappa er syk. Han har det vondt inni seg nå. Han er veldig trist og lei seg. 

Nå er han på sykehuset hvor de tar vare på han og hjelper han til å bli bedre. Bli glad igjen. Hvis alt gåt bra, så besøker vi han, med barna, i morgen. Jeg har første dag tilbake på jobb på fredag. 

Anonymkode: f556f...bd4

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har kommet frem til at barna våres blir fortalt at pappa er syk. Han har det vondt inni seg nå. Han er veldig trist og lei seg. 

Nå er han på sykehuset hvor de tar vare på han og hjelper han til å bli bedre. Bli glad igjen. Hvis alt gåt bra, så besøker vi han, med barna, i morgen. Jeg har første dag tilbake på jobb på fredag. 

Anonymkode: f556f...bd4

Masse lykke til ❤️ hvordan går det med barna?

[AnonymBruker]

Håper det går bra med dere alle sammen ❤️ 

Anonymkode: 84307...651