Bekymret for kommende foreldre

[AnonymBruker]

Hei. Jeg trenger å forhøre meg og eventuelt få litt tips/råd om hva jeg skal gjøre.

Jeg fikk nylig vite at et ungt par jeg kjenner ganske godt skal bli foreldre. Jeg er en nær venn av familien til den kommende faren. 

Jeg skal prøve å holde meg kort. Jeg er bekymret for at de to skal ha et barn. Den ene av de har et barn fra før som vedkommende har helgesamvær med. Hvordan den situasjonen er vet jeg dessverre ikke så mye om. Begge to sliter psykisk (ikke på papiret så vidt jeg vet), og begge to er svært umodne. De har store pengeproblemer og mye forbruksgjeld. De er i starten av 20-årene begge to. 

Mor har vært innlagt på psykiatrisk avdeling og kommer fra et ressurssvakt hjem hvor hun har blitt utsatt for omsorgssvikt. Jeg opplever også at mor har dårlig hygiene. Det i seg selv er jo ikke det verste, men jeg føler at ingen av de er i stand til å være ansvarlige voksne og gi en god nok omsorgssituasjon for et barn. Det er mye mer jeg kunne tatt med i beregningen, men jeg er redd for å bli gjenkjent. Har diskutert med flere andre som kjenner til situasjonen som er enige i at de er bekymret..

Jeg er litt i villrede om hva jeg skal gjøre for jeg står familien veldig nær og er jo glad i de. Unner de alt vel, men jeg er bekymret for barnet som kommer og mener de trenger veiledning. Hva skal jeg gjøre? Er dette grunnlag nok for å ta kontakt med barnevernet? 

Anonymkode: 2081f...ee8

[AnonymBruker]

Pass dine egne saker. 

Anonymkode: 3b892...ff4

[AnonymBruker]

Jordmor eller heldesykepleier kommer nok til å plukke det opp. 

Hvis ba hen derimot blir født og ingenting skjer hår det an å snakke med barnevernet og si det som det er. 

Anonymkode: 51bdc...63e

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Pass dine egne saker. 

Anonymkode: 3b892...ff4

Hvis alle skal passe sine egne saker er det ikke rart verden går til helvete. 

Anonymkode: 5e12a...382

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Pass dine egne saker. 

Anonymkode: 3b892...ff4

Er pga slik holdning som det der at jeg opplevde grov omsorgsvikt.

Hadde bare noen brydd seg om meg så ville jeg nok vært en helt annen person den dag i dag.

 

Anonymkode: 89997...4fb

[AnonymBruker]

Ville ventet til de får barnet, mange endrer seg først når de må. Kanskje de blir gode foreldre. Men om du møter de etter fødsel og er bekymret bør du sende en bekymringsmelding til BV.

Anonymkode: 936ff...c44

[AnonymBruker]

Barnevernet driver også med veiledning, det er i unntakstilfellene det blir omsorgsovertakelse. 

Hvis du bryr deg om familien sender du bekymringsmelding nå, ikke vent til det har gått for langt og det kanskje ender med omsorgsovertakelse fordi de ikke fikk veiledningen de trengte, ikke vent til det ender i tragedie for hele familien! Ikke anta at andre fanger det opp, ta tak, fordi du bryr deg ❤️

Anonymkode: 3a1af...e36

[Ava Mae]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ville ventet til de får barnet, mange endrer seg først når de må. Kanskje de blir gode foreldre. Men om du møter de etter fødsel og er bekymret bør du sende en bekymringsmelding til BV.

Anonymkode: 936ff...c44

Jeg ser tankegangen din, men om begge to sliter NÅ så er sjansen langt større for at situasjonen blir verre enn bedre når barnet kommer. Det å få barn sammen er noe av det mest belastende man kan oppleve i et parforhold og belastningen kan være stor nok for langt mer oppegående foreldre enn disse tilsynelatende er. Tatt med i betraktningen at det er informasjon her som vi ikke vet så ville jeg tatt dette videre.  

[AnonymBruker]

Denne er vanskelig altså. Jeg har selv vært der, ikke fylt 20 år en gang, fra et ressurssvakt hjem, hatt store gjeldsproblemer, slitt psykisk i mange år og var et skikkelig problembarn involvert i kriminalitet, rus og barnevern siden jeg var født. Ikke hatt noen problemer med hygienen da. Jeg fant sammen med en annen fra en voldelig og ressurssvak familie, pengevansker, barnevernsbarn, osv. 

Utad er jeg sikker på at folk tenkte sitt om at dette aldri kom til å gå bra. 

Men våre barn har de beste foreldrene de kunne hatt. Vi holder sammen enda, 15 år senere. Felles for oss er at vi skulle skape et hjem ulikt hva vi kom fra. Vi har gjort alt for barna, stått på og prøvd å skape et grunnlag for en god fremtid for barna våre. Vi har nå eget hjem, ingen økonomiske vansker, ingen barnevernsbekymringer i løpet av årene, jeg har en mastergradsutdanning og han eier eget firma, og barna klarer seg veldig godt på skolen og generelt i livet. Ingen psykiske vansker hos noen av oss. Det ene barnet har tilleggsvansker som krever ekstra oppfølging og tilbakemelding fra alle instanser involvert er at barnet har de beste forutsetninger takket være oppfølging og innsats fra foreldre. 

Men nå er jo ikke alle situasjoner som oss. Det er jo det som er vanskelig for man vet at mange barn vokser opp under omsorgssvikt. Barnevernet driver jo i første linje med veiledning og vil at barnet skal vokse opp hos egne foreldre. Samtidig så kjenner et par som jeg VET aldri kunne oppdratt barn. Der ville jeg sendt bekymringsmelding på flekken hvis de skulle ha barn. 

Jeg syns du skal følge magefølelsen din TS. Barnevernet er jo ikke farlige, de er der for å hjelpe og hvis det ikke behøves hjelp så trekker de seg ut. Eventuelt så kan du ringe barnevernet anonymt å drøfte dette uten å nevne noen navn, så får du veiledning om de syns dette er verdt å melde inn! 

Anonymkode: d070c...e0a

[AnonymBruker]

Jeg ville avventet litt. Du sier mor har vært innlagt? Da er det jo i systemet, for alt du vet kan det hende de allerede får veiledning. Men føler du at ting ikke er bra, så må du jo si i fra.

Anonymkode: a893f...47f

[AnonymBruker]

"Har diskutert med flere andre".

Får litt kvalm smak i munnen av den infoen. Er man bekymret for noen i en slik situasjon, så holder det lenge at en snakker med en man føler tillit til som vil forstå. Det er ikke en sak man skal drive sladder rundt. Snakk med bv om du er oppriktig bekymret. 

 

Anonymkode: 277a4...d5f

[AnonymBruker]

Overrasket over at så mange av svarene over, kun baserer seg på dette unge parets perspektiv. Som at de må få en sjanse, andre fanger det opp eller Ts må passe sine egne saker.

 

30 minutter siden, AnonymBruker said:

Jordmor eller heldesykepleier kommer nok til å plukke det opp. 

Hvis ba hen derimot blir født og ingenting skjer hår det an å snakke med barnevernet og si det som det er. 

Anonymkode: 51bdc...63e

 

32 minutter siden, AnonymBruker said:

Pass dine egne saker. 

Anonymkode: 3b892...ff4

 

Hva med barnet, og dets behov? Enig med denne: 

13 minutter siden, Ava Mae said:

Jeg ser tankegangen din, men om begge to sliter NÅ så er sjansen langt større for at situasjonen blir verre enn bedre når barnet kommer. Det å få barn sammen er noe av det mest belastende man kan oppleve i et parforhold og belastningen kan være stor nok for langt mer oppegående foreldre enn disse tilsynelatende er. Tatt med i betraktningen at det er informasjon her som vi ikke vet så ville jeg tatt dette videre.  

Det eneste riktige er å varsle barnevernet om en familie som i beste fall kan trenge hjelp, i verste fall ikke klarer oppgaven.

I slike saker vil de unge få god veiledning og støtte og en mye bedre sjanse til å lykkes, enn om de overlates til seg selv. Eneste rette er som ab under skriver:

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Barnevernet driver også med veiledning, det er i unntakstilfellene det blir omsorgsovertakelse. 

Hvis du bryr deg om familien sender du bekymringsmelding nå, ikke vent til det har gått for langt og det kanskje ender med omsorgsovertakelse fordi de ikke fikk veiledningen de trengte, ikke vent til det ender i tragedie for hele familien! Ikke anta at andre fanger det opp, ta tak, fordi du bryr deg ❤️

Anonymkode: 3a1af...e36

 

Anonymkode: ffb0f...cb2

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

"Har diskutert med flere andre".

Får litt kvalm smak i munnen av den infoen. Er man bekymret for noen i en slik situasjon, så holder det lenge at en snakker med en man føler tillit til som vil forstå. Det er ikke en sak man skal drive sladder rundt. Snakk med bv om du er oppriktig bekymret. 

 

Anonymkode: 277a4...d5f

Helt enig i dette! Dersom du er bekymret er det minst nyttige du kan gjøre å sladre om det. Snakk med barnevernet. 

Anonymkode: 943be...923

[Gjest BearMama]

Ville tipset anonymt så har bv i det minste de fått en heads up. Verste fall må barnet fjernes, beste fall så er de skikket.

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis alle skal passe sine egne saker er det ikke rart verden går til helvete. 

Anonymkode: 5e12a...382

 

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er pga slik holdning som det der at jeg opplevde grov omsorgsvikt.

Hadde bare noen brydd seg om meg så ville jeg nok vært en helt annen person den dag i dag.

 

Anonymkode: 89997...4fb

Trenger ikke lage drama før man faktisk ser hva som skjer. For alt vi vet kan foreldrene allerede være i systemet og få hjelp. Trenger ikke bidra til at barnet risikerer å bli tatt fra foreldrene rett etter fødsel. 

Anonymkode: 3b892...ff4

[Måbarefåsiat...]

38 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg ville avventet litt. Du sier mor har vært innlagt? Da er det jo i systemet, for alt du vet kan det hende de allerede får veiledning. Men føler du at ting ikke er bra, så må du jo si i fra.

Anonymkode: a893f...47f

Man et da ikke uegnet som mor fordi man har vært innlagt!? Og nei, vi har ikke samordnet system i Norge. 

Ts, ta kontakt med bv og fortell det du vet og be om råd. 

[Frostrose]

BV kan ikke gjøre noe før barnet er født. Jeg ville ventet til de får barnet. Da er det også lettere å vurdere om de skjerper seg 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at om du er bekymret, så sender du en bekymringsmelding! Bv er kompetente til å finne ut om det er noe i bekymringen eller ikke. 

Når barnet er ufødt, så er det desverre sånn at foreldrene kan takke nei til hjelp, men bv vil jo huske på de når barn er er født, og da kan du sende en melding til. 

Anonymkode: 1733c...db3

[Olsen]

Om dette er så alvorlig at Barnevernet skal kontaktes nå, er vanskelig å vite. Barnevernet kan kontaktes nå. Da vil de vurdere henvendelsen, og evt ta paret inn på en samtale. Barnevernet vil også kunne be helsestasjon være litt ekstra obs, og be om at det meldes hvis det anses som nødvendig når barnet er født.

Det kan faktisk hende det er mindre stressende for foreldrene å snakke med Brnevernet nå, før barnet er født. Kanskje litt lettere å ta til seg informasjon og mulige tilbud?

Skal du melde fra, må du være konkret i dine bekymringer, helst med eksempler.

Det kan jo hende at paret får en oppvåkning når barnet og ansvaret er der. Og det kan hende at de ikke klarer noe særlig av dagliglivets krav som småbarnsforeldre. Eller noe mellom der et sted.

Kjempevanskelig å vite hva man skal gjøre, men jeg heller mot å melde fra ut fra det du beskriver.

[AnonymBruker]

Ts her. 

Det at mor har vært innlagt eller pengeproblemer i seg selv er jo ikke noe å bli hysterisk over. Her synes jeg bare det er en sum av mange ting som gjør at jeg får en vond følelse i magen. Jeg oppfatter de som lite selvbevisste og har på følelsen at de ikke aner hva de begir seg ut på. Jeg tror ikke de kommer til å erkjenne at de trenger hjelp, heller prøve å sette opp en fasade. 

Vet også at det har vært mye problemer i forholdet deres, og de har vært sammen i underkant av et år.

Jeg fikk selv barn som ung, og vet bare hvor tøft jeg synes det var, og jeg hadde ganske mye bedre forutsetninger enn disse to hvis jeg kan si det sånn.

Mor har inget nettverk, ingen familie eller venner. Jo mer jeg tenker på det jo mer bekymret blir jeg.... 

 

Anonymkode: 2081f...ee8