AnonymBruker Skrevet 16. februar 2019 #21 Skrevet 16. februar 2019 19 timer siden, AnonymBruker skrev: Det er alltid interessant å diskutere diverse obervasjoner, men en ting som er kjedelig er at det i mange debatter er det mangel på linker, så når jeg diskuterer liker jeg å backe det opp med linker. Men selvsagt, man må også forvente et visst nivå i debatten, slik at de fleste er noenlunde på samme "debattnivå". Du tar opp et tema som var diskutert for et par - tre år siden, og det ble konkludert med at Norge - iallfall ikke ennå - er rammet av den såkalte mastersyken. https://www.dn.no/ingen-mastersyke-i-norge/1-1-5514590 Det er flere som tar mastergrad i Sverige, Danmark og spesielt Polen. I tillegg ligger Norge under OECD-snittet. Mange har det inntrykket av at vi har en "mastergrad" syke, og jeg kan si meg enig i at du beskriver noen tendenser som går den veien. Men på et generelt grunnlag er vi ikke der ennå, ikke engang i nærheten av det man kan betegne som "mastersyken". Det har seg nemlig slik at for å kunne ta en mastergrad, må man ha bachelor, så logisk sett burde man først diskutere "bachelorsyken", og ikke "mastersyken". Du som studerer økonomi kan lese dette der økonomiretninger blir nevnt - det er en klar fordel å ha mastergrad pga lønn. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/mastergrad-gir-hoyere-lonn Det samme gjelder retningen min (statsvitenskap), nemlig at det lønner seg mer med en mastergrad. Så det blir litt rart å snakke om "mastersyke", når det er mer riktig å si at vi har "bachelorsyke" i Norge. Jeg opplever altså ofte at det er bachelor som "ikke er nok", og ikke det at mastergrad "ikke er nok". Faktisk kan jeg strekke dette litt lenger, og si at det er bedre å ha mastergrad enn PhD, for Norge har en del PhD-utdannede siden det er såpass "godt" betalt i forhold til andre land - altså det å være stipendiat. Men å jobbe med PhD er ikke lenger så gøy, da hverdagen årene består av å være på den ene midlertidige kontrakten etter den andre. Det er selvsagt ingen tvil i at flere tar mastergrad idag sammenlignet med 15 - 20 år siden. Men som sagt, man må først ha bachelor, for å komme seg inn på master - det gjelder iallfall din og min fagretning. Du kan se på denne her, så ser vi tallene for 2017: https://www.ssb.no/utdanning/statistikker/utuvh Vi ser av tabell 5, at "forholdstallene" mellom bachelor og master er 2 VS 1. Tabell 5 har ikke alle tallene, men har valgt å gå ut med de "største tallene", siden det er nesten 300 000 studenter. Men vi ser et forholdstall der det er dobbelt så mange med bachelor i forhold til mastergrad. Sagt på en annen måte - det kan aldri bli like mange (eller flere) med mastergrad enn det er med bachelorgrad, for det er alltid bachelor som kommer først, før man kan bevege seg over til mastergrad. Så jeg vil si at vi har en bachelorsyke innenfor flere retninger, men "mastersyke" er vi ennå et godt stykke unna. Men det er klart, hvis tendensen fra de siste 15 årene fortsetter, så er vi der også i 2030 - 2035. Som nevnt tidligere så har dobbelt så mange i Polen en mastergrad sammenlignet med Norge (prosentandel av befolkningen), mens i Sverige og Danmark er de noen få prosentpoeng over Norge hva gjelder prosentandel av befolkningen med mastergrad. Jeg forstår selvsagt dilemmaet der noen mener at man kan gjøre de samme arb.oppgavene med bachelor og uten master, men jeg tenker at så lenge det faktisk ligger en fordel i det å ta mastergrad (bedre jobbmuligheter, lavere arb.ledighet og høyere lønn), så kunne jeg faktisk ikke brydd meg katta om arb.oppgavene kan gjøres med en som har bachelor, så lenge man har en klar fordel av å ta den mastergraden. For vi har det problemet i Norge at det er enten å velge 3 eller 5 år - det er ikke noe "4 år" lenger, og da får man denne utviklingen hvor flere ser en klar fordel av å gå for totalt "5 år" istedet for "3 år". Det blir liksom enten eller, der 3 år kan være akkurat nok eller "akkurat for lite", mens 5 år kan være "litt for mye", men likevel går man for "litt for mye" siden det gir en fordel. Et annet problem vi har i Norge er at det er få muligheter til å kombinere diverse fag i langt større grad enn det som er tilfellet idag. Jeg kan ta frem "våre" retninger - økonomi, som du studerer og statsvitenskap, som jeg studerer. Jeg har ikke mulighet til å få "bedriftsøkonomi" eller "Accounting" eller noe lignende inkludert inn i min bachelor statsvitenskap og det er irriterende. Med andre ord, må jeg stresse med idiotiske fag som jeg føler at jeg ikke får brukt (blant annet Ex-Phil og Ex-Fac), i tillegg til tre - fire andre fag, noe som gjør at jeg plutselig har minst 60 studiepoeng som irriterer vettet av meg og som jeg ikke kommer til å bruke til noe som helst, men jeg kan ikke slippe unna dem fordi de er en del av bacheloren. Så har jeg liksom valget i å fordype meg i forskjellige retninger, så jeg tenkte at samfunnsøkonomi er jo interessant, men så har universitetet lagt det opp slik at jeg får også tre andre fag "med på kjøpet", som jeg overhodet ikke har interesse av å ta, så da sitter jeg der slik og kan ikke velge samfunnsøkonomi heller, for jeg får en "heavy load" med annet tull som jeg ikke har lyst å måtte lese veldig mye om. Så mener jeg at vi burde hatt også Microsoft Excel opplæring, enten som fag eller gratis, ekstra tilbud ved siden av, der vi til slutt kunne sitte eksamen i det og få "serifikat" godt bestått eller noe lignende. Men det har vi heller ikke. Men i andre land, derimot, er det fullt mulig å blande diverse fag i langt større omfang og universitetene har også mange ekstra tilbud på kvelden / helgene og i feriene til sine studenter, enten gratis eller til meget lav, subsidiert pris, så tar de heller full pris for de som ikke er studenter ved universitetet. For bare dette her i seg selv, "tvinger" en nærmest mot å gå for mastergrad, der man har noenlunde mer fleksibilitet i forhold til diverse fag, men fortsatt for lite sammenlignet med andre land. Men i det minste, bedre sammenlignet med bachelor "options". Her er et par eksempler som viser hvor irriterende det er å være "blokkert" fra å søke meg til BI og man blir tvunget til å enten gå for "ren" øk.ad bachelor eller "ren" statsvitenskap bachelor, så da faller man mellom to stoler. Jeg synes at denne nye mastergraden ved BI er interessant, men den krever 80 ECTS i økonomiske og juridiske emner, der minst 30 ECTS skal gjelde for begge fagområder. Så det blir komplett umulig å skaffe 80 ECTS ved siden av, når man er tvunget til å studere det jeg føler er iallfall 60 ECTS i mitt eget løp som er lite interessant og nyttig. Så ikke bare er jeg "blokkert" fra å ta de 80 ECTS som BI krever, men er i tillegg tvunget til å lese på minst 60 ECTS som har null betydning. https://www.bi.no/studier-og-kurs/masterstudier/master-i-forretningsjus-og-okonomi/ Det er også slik den andre veien - om du som studerer bachelor økonomi, hadde hatt lyst å gjøre deg mer kjent med "offentlig administrasjon" innenfor statsvitenskap, så er du plutselig mer begrenset på det området, du også. Noe av det samme kravet har man her for denne mastergraden som ville ha vært interessant for min del: https://www.bi.edu/programmes-and-individual-courses/admissions/admission-requirements/master-of-science-in-leadership-and-organisational-psychology/ Men igjen, så kreves det 80 ECTS i tillegg til at Multivariate Data Analysis bør være en del av de 80 ECTS. Her tilbyr BI dette kurset om sommeren før man starter studier. Slike tilbud har ikke universitetet mitt - iallfall ikke for oss i denne retningen vi er i. Så er kravet at de 80 ECTS skal bestå av "various social sciences", noe som er greit - det scorer jeg på, og noe "Economics", altså samfunnsøkonomi kunne jeg tatt, men det hadde medført igjen som fortalt over, en "heavy load" med ekstra fag som er lite interessante. Selv om jeg hadde tatt noe Economics, så mangler jeg fortsatt de to andre retningene "Psychology og Organisation Studies", som ikke kan gjøres om til en del av min bachelor. Så når reglene er satt opp slik, så blir det fort ikke "kun" 5 år man bruker på studier, men gjerne 7 eller 8 år, der minst ett år skyldes forsinkelser - noe som er blitt ganske vanlig nå for tiden - samtidig som man eventuelt stresser med å ta disse ekstra fagene som kreves etter at man er ferdig med bachelor, slik at man kan ta mastergraden man selv ønsker til slutt. Mens mange andre igjen, gidder ikke stresse så mye med dette, og går bare rett på mastergrad og håper i det minste å få noen fag som virker interessante og "nyttige" for dem på masternivå, som ikke er "more of the same". Så da må jeg se etter mastergrader i statsvitenskap som tilbyr noe mer fleksibilitet i forhold til fagsammensettingen, men det blir sikkert aldri like interessant som ett av de to mastergradene fra BI som jeg kunne tenkt meg, men som tar veldig lang tid med stress og penger / energi å få på plass ytterliggere 80 ECTS poeng, som gjør at jeg kunne ha vært kvalifisert. Så poenget er, hadde vi hatt mer "robuste" og bedre bachelorer som tillater større fagblanding og mye mer, så ville vi ikke hatt det man kan idag kalle for "bachelorsyke". Så vi har ikke "mastersyke" ennå, men slik systemet er idag, (og ikke minst teknologien som ødelegger for arb.plasser, og dette er et eget kapittel i seg selv som jeg skulle ha kritisert), så er man i mange tilfeller "tvunget" til å ta mastergrad, for man føler at man sitter med enten 50% eller 66,7% "bachelor" etter 3 år, fordi resten av bacheloren (minst 60 ECTS) er bare lite nyttige og brukbare fag i sin helhet som ikke er annet enn ren irritasjon og massiv sløsing med tid. Samtidig ser vi at det lønner seg i mange tilfeller (men ikke alle) å ta mastergrad, så da går en del for det, uansett om de vil eller ikke, men fortsatt er det slik at folk som tar bachelor er det minst dobbelt så mange av som med mastergrad. Anonymkode: 706d6...716 Dette må være det lengste innlegget på KG. Håper påstandene dine stemmer, så ikke hele innlegget var bortkastet 😅 Anonymkode: 594c5...bf3 2
AnonymBruker Skrevet 16. februar 2019 #22 Skrevet 16. februar 2019 På 14.2.2019 den 23.06, AnonymBruker skrev: Jeg (student) har observert et part ting de siste åra: 1) Flere og flere jobber, som før krevde en Bachelorgrad, virker i dag å "foretrekke" en Mastergrad. Altså, de skriver jo i kravene "Bachelor eller Mastergrad", men spesielt i statlige annonser, så ønsker de folk med Mastergrad. Enda verre er det med Universitet, der vil de nesten ekslusivt ha folk med Master - til og med i generelle administrative jobber. (Regnskapsfolk virker å være unntak) 2) Jeg studerer Økonomi, og spesielt der virker det å være en selvfølge at man skal ta Master. Dette har jeg også hørt på flere karrieredager, intervju, og lignende. Når jeg sier "Jeg er snart ferdig med Bachelor i Øk.Ad" så har jeg veldig mange ganger fått svar "Ok, du skal ta Master til høsten da?" og variasjoner på dette. 3) Det virker å være veldig mange studenter som studerer Master - da er det jo også naturlig at krava blir høyere, rett og slett fordi flere søkere har høyere grad, og det kanskje blir lettere å filtrere ut folk på grunnlag av ting som utdanning. Anonymkode: 84f57...c56 Kommer an på bransje. Sykepleiere, førskolelærer og IT folk er det et underskudd på i norge. Da får man seg greit jobb med en bachelor. Regnskap, økonomi, flere typer ingeniører, samfunnvitere er det veldig mange av. Da blir det veldig tøft å få jobb som nyutdannet bachelor. Anonymkode: ad1b4...3c7
AnonymBruker Skrevet 16. februar 2019 #23 Skrevet 16. februar 2019 1 time siden, AnonymBruker skrev: Dette må være det lengste innlegget på KG. Håper påstandene dine stemmer, så ikke hele innlegget var bortkastet 😅 Anonymkode: 594c5...bf3 Heh, men det er jo et viktig tema, og da må man svare skikkelig. Så for å oppsummere, så har vi nok "bachelorsyke" innenfor en del retninger, men ikke noe "mastersyke". Nå er mine linker ganske nye, så det burde stemme det jeg sier. Man kan også sjekke ut Kandidatundersøkelsen for mastergrader fra 2017, utgitt av NIFU. Så dette er en ganske ny undersøkelse: https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2558181 Her dreier undersøkelsen seg om både ledighet og mistilpasning 6 måneder etter studiene, og ikke minst 2 - 3 år etter studiene. Så det er mange gode detaljer her å se på. Jeg husker så tidlig som i 2007, og da gikk økonomien ganske godt i Norge, men likevel slet de med bachelorgrad med å finne relevant jobb. Kun 13% fant relevant jobb med bachelor, dette var altså meldt allerede i 2008, (undersøkelse fra 2007). Det har ikke akkurat blitt bedre for "bachelor" kandidater de siste 11 - 12 årene. https://www.nrk.no/norge/bachelorgrad-gir-ikke-jobb-1.6058178 Noen vil alltid si at "fagbrev" er veldig bra, men mange glemmer at det er isåfall snakk om en håndfull fagbrev, slik som elektro, kjemiske prosessfag, samferdsel- og sikkerhet og lignende. Men det er stort sett det - lista er ganske kort her, så de fleste fagbrev har begrenset verdi, på samme måte som mange bachelorgrader nå også har begrenset verdi. Der arb.givere mangler folk med fagbrev, så henter de billig arb.kraft fra Øst-Europa, og disse bransjene er også kjent for å ikke følge arb.miljøloven noe særlig. Så man bør passe seg for når arb.givere som er i en maktposisjon og tenker på kun profitt og ingenting annet, "forteller oss" at de trenger "flere med fagbrev". Det er for at det skal være billigere for dem å ansette og kaste bort igjen kandidater med fagbrev. De tenker: "Hvorfor ansette en fra Øst-Europa og betale han lønn til 400 000, når jeg kan ansette og herje med en som kan flytende norsk og gi han samme lønn". Så jeg vil si at vi har en "bachelorsyke" i en del retninger, (men ikke alle selvsagt) og vi har også "fagbrevsyke" i mange retninger. Men det er klart at det å ha som mål å ta mastergrad er ikke "selve billetten" til "suksess". For mange vil det heller passe å bli entreprenør og ta sjansen på det. For andre mennesker igjen vil det være bedre å heller ta en helt annen bachelor enn å fortsette å studere "mye av det samme" på masternivå. Men mitt poeng er iallfall å slå mange hull inn i de mytene de som mener at vi har "mastersyke", holder på med. Som sagt i innlegget mitt, så kan det aldri bli flere eller like mange med mastergrad som det er kandidater med bachelor. Ergo blir det ikke logisk å snakke om "mastersyke", for hvis man hypotetisk sett har en "mastersyke" (noe vi ikke har), så betyr det også at vi automatisk har bachelorsyke også, for det vil alltid være mange flere med bachelor enn med master. Slik situasjonen er nå, så er det ingen tvil i at det blir mer riktig å si at vi har en "bachelorsyke" på en del områder. Det er dermed ikke sagt at mastergrad vil alltid være "bedre" i alle tilfeller, men iallfall i de fleste tilfellene vil det være bedre. Men det finnes unntak selvsagt - det er bedre å bli sykepleier enn å studere mastergrad i afrikanske studier eller arkeologi, men du skjønner sikkert hva jeg mener med tanke på det generelle bildet, så må man se selv hvilken kategori man selv er i. Anonymkode: 706d6...716 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå