Mastersyken - er den reell?

[AnonymBruker]

Jeg (student) har observert et part ting de siste åra: 

1) Flere og flere jobber, som før krevde en Bachelorgrad, virker i dag å "foretrekke" en Mastergrad. Altså, de skriver jo i kravene "Bachelor eller Mastergrad", men spesielt i statlige annonser, så ønsker de folk med Mastergrad. Enda verre er det med Universitet, der vil de nesten ekslusivt ha folk med Master - til og med i generelle administrative jobber. (Regnskapsfolk virker å være unntak)

2) Jeg studerer Økonomi, og spesielt der virker det å være en selvfølge at man skal ta Master. Dette har jeg også hørt på flere karrieredager, intervju, og lignende. Når jeg sier "Jeg er snart ferdig med Bachelor i Øk.Ad" så har jeg veldig mange ganger fått svar "Ok, du skal ta Master til høsten da?" og variasjoner på dette. 

3) Det virker å være veldig mange studenter som studerer Master - da er det jo også naturlig at krava blir høyere, rett og slett fordi flere søkere har høyere grad, og det kanskje blir lettere å filtrere ut folk på grunnlag av ting som utdanning. 

Anonymkode: 84f57...c56

[AnonymBruker]

Det har gått inflasjon i utdanning, det betyr ikke at flere er mer kompetente, det betyr at kvaliteten på utdanningen er blitt lavere. Flere folk bundet opp i lengre løp får arbeidsledighetsstatistikken til å se penere ut.

Anonymkode: 09b4f...2cc

[Gjest Fjeud]

Du har helt rett. Supply and demand, flere kompetente folk som søker på stillinger hvor den som er mest kompetent får stillingen. Det kan også delvis være en naturlig følge av at vi stadig blir flere mennesker som konkurrerer i arbeidsmarkedet.

[Gjest Fjeud]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det har gått inflasjon i utdanning, det betyr ikke at flere er mer kompetente, det betyr at kvaliteten på utdanningen er blitt lavere. Flere folk bundet opp i lengre løp får arbeidsledighetsstatistikken til å se penere ut.

Anonymkode: 09b4f...2cc

Forklar gjerne hvorfor mennesker med mer utdanning ikke er mer kompetente? Personlig ville jeg foretrukket en lege som hadde studert medisin i 6 år framfor 2.

[AnonymBruker]

27 minutter siden, Fjeud skrev:

Forklar gjerne hvorfor mennesker med mer utdanning ikke er mer kompetente? Personlig ville jeg foretrukket en lege som hadde studert medisin i 6 år framfor 2.

Ja, det er åpenbart at jeg mente at medisinstudiet kan gjøres unna på to år! Fortell meg, hvor lang tid trenger man på en master i hersketeknikk?

Anonymkode: 09b4f...2cc

[Gjest Fjeud]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er åpenbart at jeg mente at medisinstudiet kan gjøres unna på to år! Fortell meg, hvor lang tid trenger man på en master i hersketeknikk?

Anonymkode: 09b4f...2cc

Å avise et argument på bakgrunn av at en påstår at det er en hersketeknikk er en hersketeknikk i seg selv. Videre sier du jo direkte at til tross for mer utdanning (inflasjon) blir ikke folk mer kompetente. Mitt argument illustrerte hvor irrasjonelt det er å si at en lengre utdannelse ikke medfører at en blir mer kompetent.

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det har gått inflasjon i utdanning, det betyr ikke at flere er mer kompetente, det betyr at kvaliteten på utdanningen er blitt lavere. Flere folk bundet opp i lengre løp får arbeidsledighetsstatistikken til å se penere ut.

Anonymkode: 09b4f...2cc

At kvaliteten har blitt lavere stemmer ikke. I hvert fall ikke generelt. Verden er blitt mer komplisert og arbeidslivet krever mer kompetanse. Men enig i at kompetansen burde vært mer tilpasset og at bachelor ofte er nok. 

Anonymkode: 1d0f9...2d0

[AnonymBruker]

Jeg er økonom med bachelor i bunn og fikk en godt betalt jobb i kommunen rett etter jeg var ferdig. Jeg bor nå i Nord-Norge, og ser at for tilsvarende stillinger sørpå krever de mastergrad for akkurat samme type jobb. Jeg kommer fra Oslo og innser at jeg bør ta masteren snart for å få meg jobb når jeg flytter sørover..

Tro meg, det er unødvendig at man MÅ master for å fungere med disse arbeidsoppgavene. Til tross for at jeg jobber med årsregnskapet, investeringsanalyser, lønn osv. Det aller meste lærer man etterhvert, noen lærer vel fortere enn andre uavhengig av grad. Dessuten så lærer man minimalt om et kommunalt regnskap på studiene, så det var en bratt læringskurve uansett. Visma og SAP kunne jeg overhodet ikke fra før av.

Jeg er den eneste på økonomiavdelingen som har formell utdannelse, men de andre gjør en vel så bra (om ikke bedre) jobb enn meg. Jeg er enig at det skaper unødvendige høye forventinger med mastergrad.

Dog, gjennom arbeidserfaringen har jeg blitt inspirert til å skrive masteroppgave om kommuneøkonomi, og gleder meg til det😄 for min egen del.

Anonymkode: 0b29d...682

[Alivamale]

10 timer siden, Fjeud skrev:

Forklar gjerne hvorfor mennesker med mer utdanning ikke er mer kompetente? Personlig ville jeg foretrukket en lege som hadde studert medisin i 6 år framfor 2.

Eksempelet ditt er dårlig. Trenger du en lege (master) for å fjerne suturene dine, eller kan en sykepleier (bachelor) gjøre jobben minst like godt? Hvor skal de utdannede ressursene brukes? 

For å inneha en konsulentstilling eller økonomiadministrativ stilling på et fakultet er virkelig ikke en mastergrad nødvendig. Å kreve en mastergrad, er sløsing med ressurser.

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

At kvaliteten har blitt lavere stemmer ikke. I hvert fall ikke generelt. Verden er blitt mer komplisert og arbeidslivet krever mer kompetanse. Men enig i at kompetansen burde vært mer tilpasset og at bachelor ofte er nok. 

Anonymkode: 1d0f9...2d0

For mange har ikke verden blitt mer komplisert syntes jeg. Ja, for noen spesialister innen faget sitt så har det nok det. Men veldig mange jobber med oppgaver som er mer eller mindre rutiner, og jeg ser jo at mange av de hadde i praksis ikke behøvd høyere utdanning i det hele tatt (hverken bachelor eller master). Når det likevel kreves for slike stillinger, så er det et sterkt tegn på at det har gått inflasjon i utdanning. Det er rett og slett flere med høyere utdanning enn før, noe som fører til mer konkurranse om stillingene. Vi ser også at det er flere søkere per stilling av den enkle grunn at det har blitt flere hoder per ledige stilling med tanke på befolkningsøkning, samt at effektivisering og digitalisering samtidig har fjernet mange stillinger. 

Så ja, jeg mener mastersyken i høyeste grad er reell. Og det er synd, for det er en vanvittig sløsing med ressurser. Mange som tidligere kanskje ikke hadde behøvd å ta høyere utdanning i det hele tatt, må nå ta minimum tre år, helst fem, der de både er ute av arbeidslivet og fyller studieplasser som mest rasjonelt skulle vært besatt av de som faktisk har et behov for det. 

Anonymkode: fe61c...5c0

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke dy meg, så selv om dette ikke er relevant for tråden så kanskje det kan hjelpe deg når du skal skrive jobbsøknader i fremtiden. Det er bachelor, mastergrad og du studerer økonomi, ikke Bachelor, Mastergrad og Økonomi med store forbokstaver. Det er like viktig med rettskriving som å ha en mastergrad.

Anonymkode: d66b4...ef8

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er økonom med bachelor i bunn og fikk en godt betalt jobb i kommunen rett etter jeg var ferdig. Jeg bor nå i Nord-Norge, og ser at for tilsvarende stillinger sørpå krever de mastergrad for akkurat samme type jobb. Jeg kommer fra Oslo og innser at jeg bør ta masteren snart for å få meg jobb når jeg flytter sørover..

Tro meg, det er unødvendig at man MÅ master for å fungere med disse arbeidsoppgavene. Til tross for at jeg jobber med årsregnskapet, investeringsanalyser, lønn osv. Det aller meste lærer man etterhvert, noen lærer vel fortere enn andre uavhengig av grad. Dessuten så lærer man minimalt om et kommunalt regnskap på studiene, så det var en bratt læringskurve uansett. Visma og SAP kunne jeg overhodet ikke fra før av.

Jeg er den eneste på økonomiavdelingen som har formell utdannelse, men de andre gjør en vel så bra (om ikke bedre) jobb enn meg. Jeg er enig at det skaper unødvendige høye forventinger med mastergrad.

Dog, gjennom arbeidserfaringen har jeg blitt inspirert til å skrive masteroppgave om kommuneøkonomi, og gleder meg til det😄 for min egen del.

Anonymkode: 0b29d...682

Nå har du jo erfaring da, jeg vil tro det veier opp en del for å ha mastergrad når du søker en stilling, kontra kandidater som har mastergrad, men null erfaring. Men det er helt klart, at er du motivert og klar for en master nå så stiller du jo selvsagt sterkere om du velger å ta den masteren. Høres ut som du er motivert og har tenkt hva du vil med masteren, det er iallfall veldig viktig skal man begi seg ut på det!

Anonymkode: d66b4...ef8

[AnonymBruker]

Jeg er sykepleier og ser at mastersyken har tatt helsevesenet med storm! Det er ikke måte på hva man nå kan ta master i. Og de får ikke høyere lønn når de er ferdig, for arbeidsgiver krever ikke utdanningen.  Og da snakker jeg selvfølgelig ikke om videreutdanninger som jordmor, anestesi, operasjon ol. 

Kan ikke si om de har lært noe mer fornuftig eller om det bare er prestisje. Jeg har ihvertfall ikke sett at det lønner seg for arbeidsplassen, kompetansen ser ut til å være relativt lik som før de tok master. 

Anonymkode: 9630c...363

[AnonymBruker]

11 timer siden, Fjeud skrev:

Forklar gjerne hvorfor mennesker med mer utdanning ikke er mer kompetente? Personlig ville jeg foretrukket en lege som hadde studert medisin i 6 år framfor 2.

Jeg syntes ikke en lege (som har tatt medisinstudiet) er spesielt representativt for hva som kreves av kompetanse. Leger har så lang utdannelse fordi det er svært mye teori og praksisarbeide underveis, noe som er nødvendig for å bli trygg i en jobb der man har behandlingsansvar for andre mennesker. Det kan ikke sammenlignes med de fleste andre stillinger egentlig. 

Anonymkode: fe61c...5c0

[Gjest Fjeud]

2 timer siden, Alivamale skrev:

Eksempelet ditt er dårlig. Trenger du en lege (master) for å fjerne suturene dine, eller kan en sykepleier (bachelor) gjøre jobben minst like godt? Hvor skal de utdannede ressursene brukes? 

For å inneha en konsulentstilling eller økonomiadministrativ stilling på et fakultet er virkelig ikke en mastergrad nødvendig. Å kreve en mastergrad, er sløsing med ressurser.

Eksempelet er godt, fordi det illustrerer hvorfor lengre utdanning faktisk medfører mer kompetanse. Om det er behov for den økte kompetansen er irrelevant for relevansen av det argumentet.

Du velger å lage en stråmann, hvor du argumenterer mot behovet for den økte kompetansen. Jeg er ikke uenig i at det i noen yrker ikke er nødvendig med den økte kompetansen, og det har jeg aldri argumentert mot heller. Grunnen for at dette skjer kan forklares på andre måter. Når flere konkurrerer om jobber vil de som er best egnet få jobben, og da blir det naturlig at de med master velges framfor de med lavere utdanning.

[AnonymBruker]

Da virker det som at vi er enige, prinsipielt.

Jeg reagerte på at eksemplet med lege var dårlig. En lege som har studert i to år, har en mengde basiskunnskap om anatomi, kjemi og biokjemi, men kan ikke bruke den til noe etter to år. En profesjonsutdanning legger et annet løp enn enn andre utdanninger der bachelor kan gi grunnlag for en master, men bachelor burde stå sterkt i seg selv. En som studerer økonomi har en basiskunnskap som er verd noe, etter bachelor. Det finnes få leger som tenker de  er kompetente til å ha et økonomi-/personalansvar i et annet fakultet selv etter seks år. 

18 minutter siden, Fjeud skrev:

Eksempelet er godt, fordi det illustrerer hvorfor lengre utdanning faktisk medfører mer kompetanse. Om det er behov for den økte kompetansen er irrelevant for relevansen av det argumentet.

Du velger å lage en stråmann, hvor du argumenterer mot behovet for den økte kompetansen. Jeg er ikke uenig i at det i noen yrker ikke er nødvendig med den økte kompetansen, og det har jeg aldri argumentert mot heller. Grunnen for at dette skjer kan forklares på andre måter. Når flere konkurrerer om jobber vil de som er best egnet få jobben, og da blir det naturlig at de med master velges framfor de med lavere utdanning.

 

 

Anonymkode: c5c9c...628

[AnonymBruker]

30 minutter siden, Fjeud skrev:

Eksempelet er godt, fordi det illustrerer hvorfor lengre utdanning faktisk medfører mer kompetanse. Om det er behov for den økte kompetansen er irrelevant for relevansen av det argumentet.

Du velger å lage en stråmann, hvor du argumenterer mot behovet for den økte kompetansen. Jeg er ikke uenig i at det i noen yrker ikke er nødvendig med den økte kompetansen, og det har jeg aldri argumentert mot heller. Grunnen for at dette skjer kan forklares på andre måter. Når flere konkurrerer om jobber vil de som er best egnet få jobben, og da blir det naturlig at de med master velges framfor de med lavere utdanning.

Nei, lengden på utdanningen sier ikke nødvendigvis noe om kompetanse. Medisinstudiet er et profesjonsstudium som regnes som et av de mer krevende med tanke på det man skal gjennom, men det samme kan ikke sies om alle utdannelser. Det er innholdet som betyr noe i lengden, og det er ikke helt uvanlig at det f. eks. i min bransje finnes mange utenlandske med bachelor, som er teorietisk sterkere enn de med master her hjemme, rett og slett fordi de har et tøffere løp i sine hjemland der kravene er høyere til hva de ulike gradene skal inneholde. 

Anonymkode: fe61c...5c0

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg (student) har observert et part ting de siste åra: 

1) Flere og flere jobber, som før krevde en Bachelorgrad, virker i dag å "foretrekke" en Mastergrad. Altså, de skriver jo i kravene "Bachelor eller Mastergrad", men spesielt i statlige annonser, så ønsker de folk med Mastergrad. Enda verre er det med Universitet, der vil de nesten ekslusivt ha folk med Master - til og med i generelle administrative jobber. (Regnskapsfolk virker å være unntak)

2) Jeg studerer Økonomi, og spesielt der virker det å være en selvfølge at man skal ta Master. Dette har jeg også hørt på flere karrieredager, intervju, og lignende. Når jeg sier "Jeg er snart ferdig med Bachelor i Øk.Ad" så har jeg veldig mange ganger fått svar "Ok, du skal ta Master til høsten da?" og variasjoner på dette. 

3) Det virker å være veldig mange studenter som studerer Master - da er det jo også naturlig at krava blir høyere, rett og slett fordi flere søkere har høyere grad, og det kanskje blir lettere å filtrere ut folk på grunnlag av ting som utdanning. 

Anonymkode: 84f57...c56

Det er alltid interessant å diskutere diverse obervasjoner, men en ting som er kjedelig er at det i mange debatter er det mangel på linker, så når jeg diskuterer liker jeg å backe det opp med linker. Men selvsagt, man må også forvente et visst nivå i debatten, slik at de fleste er noenlunde på samme "debattnivå". 

Du tar opp et tema som var diskutert for et par - tre år siden, og det ble konkludert med at Norge - iallfall ikke ennå - er rammet av den såkalte mastersyken.

https://www.dn.no/ingen-mastersyke-i-norge/1-1-5514590

Det er flere som tar mastergrad i Sverige, Danmark og spesielt Polen. I tillegg ligger Norge under OECD-snittet. 

Mange har det inntrykket av at vi har en "mastergrad" syke, og jeg kan si meg enig i at du beskriver noen tendenser som går den veien. Men på et generelt grunnlag er vi ikke der ennå, ikke engang i nærheten av det man kan betegne som "mastersyken".

Det har seg nemlig slik at for å kunne ta en mastergrad, må man ha bachelor, så logisk sett burde man først diskutere "bachelorsyken", og ikke "mastersyken".

Du som studerer økonomi kan lese dette der økonomiretninger blir nevnt - det er en klar fordel å ha mastergrad pga lønn.

https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/mastergrad-gir-hoyere-lonn

Det samme gjelder retningen min (statsvitenskap), nemlig at det lønner seg mer med en mastergrad.

Så det blir litt rart å snakke om "mastersyke", når det er mer riktig å si at vi har "bachelorsyke" i Norge.

Jeg opplever altså ofte at det er bachelor som "ikke er nok", og ikke det at mastergrad "ikke er nok". 

Faktisk kan jeg strekke dette litt lenger, og si at det er bedre å ha mastergrad enn PhD, for Norge har en del PhD-utdannede siden det er såpass "godt" betalt i forhold til andre land - altså det å være stipendiat. Men å jobbe med PhD er ikke lenger så gøy, da hverdagen årene består av å være på den ene midlertidige kontrakten etter den andre. 

Det er selvsagt ingen tvil i at flere tar mastergrad idag sammenlignet med 15 - 20 år siden. Men som sagt, man må først ha bachelor, for å komme seg inn på master - det gjelder iallfall din og min fagretning.

Du kan se på denne her, så ser vi tallene for 2017:

https://www.ssb.no/utdanning/statistikker/utuvh

Vi ser av tabell 5, at "forholdstallene" mellom bachelor og master er 2 VS 1. Tabell 5 har ikke alle tallene, men har valgt å gå ut med de "største tallene", siden det er nesten 300 000 studenter. Men vi ser et forholdstall der det er dobbelt så mange med bachelor i forhold til mastergrad.

Sagt på en annen måte - det kan aldri bli like mange (eller flere) med mastergrad enn det er med bachelorgrad, for det er alltid bachelor som kommer først, før man kan bevege seg over til mastergrad.

Så jeg vil si at vi har en bachelorsyke innenfor flere retninger, men "mastersyke" er vi ennå et godt stykke unna. Men det er klart, hvis tendensen fra de siste 15 årene fortsetter, så er vi der også i 2030 - 2035.

Som nevnt tidligere så har dobbelt så mange i Polen en mastergrad sammenlignet med Norge (prosentandel av befolkningen), mens i Sverige og Danmark er de noen få prosentpoeng over Norge hva gjelder prosentandel av befolkningen med mastergrad.

Jeg forstår selvsagt dilemmaet der noen mener at man kan gjøre de samme arb.oppgavene med bachelor og uten master, men jeg tenker at så lenge det faktisk ligger en fordel i det å ta mastergrad (bedre jobbmuligheter, lavere arb.ledighet og høyere lønn), så kunne jeg faktisk ikke brydd meg katta om arb.oppgavene kan gjøres med en som har bachelor, så lenge man har en klar fordel av å ta den mastergraden.

For vi har det problemet i Norge at det er enten å velge 3 eller 5 år - det er ikke noe "4 år" lenger, og da får man denne utviklingen hvor flere ser en klar fordel av å gå for totalt "5 år" istedet for "3 år". Det blir liksom enten eller, der 3 år kan være akkurat nok eller "akkurat for lite", mens 5 år kan være "litt for mye", men likevel går man for "litt for mye" siden det gir en fordel.

Et annet problem vi har i Norge er at det er få muligheter til å kombinere diverse fag i langt større grad enn det som er tilfellet idag.

Jeg kan ta frem "våre" retninger - økonomi, som du studerer og statsvitenskap, som jeg studerer. Jeg har ikke mulighet til å få "bedriftsøkonomi" eller "Accounting" eller noe lignende inkludert inn i min bachelor statsvitenskap og det er irriterende. Med andre ord, må jeg stresse med idiotiske fag som jeg føler at jeg ikke får brukt (blant annet Ex-Phil og Ex-Fac), i tillegg til tre - fire andre fag, noe som gjør at jeg plutselig har minst 60 studiepoeng som irriterer vettet av meg og som jeg ikke kommer til å bruke til noe som helst, men jeg kan ikke slippe unna dem fordi de er en del av bacheloren.

Så har jeg liksom valget i å fordype meg i forskjellige retninger, så jeg tenkte at samfunnsøkonomi er jo interessant, men så har universitetet lagt det opp slik at jeg får også tre andre fag "med på kjøpet", som jeg overhodet ikke har interesse av å ta, så da sitter jeg der slik og kan ikke velge samfunnsøkonomi heller, for jeg får en "heavy load" med annet tull som jeg ikke har lyst å måtte lese veldig mye om.

Så mener jeg at vi burde hatt også Microsoft Excel opplæring, enten som fag eller gratis, ekstra tilbud ved siden av, der vi til slutt kunne sitte eksamen i det og få "serifikat" godt bestått eller noe lignende. Men det har vi heller ikke. 

Men i andre land, derimot, er det fullt mulig å blande diverse fag i langt større omfang og universitetene har også mange ekstra tilbud på kvelden / helgene og i feriene til sine studenter, enten gratis eller til meget lav, subsidiert pris, så tar de heller full pris for de som ikke er studenter ved universitetet.

For bare dette her i seg selv, "tvinger" en nærmest mot å gå for mastergrad, der man har noenlunde mer fleksibilitet i forhold til diverse fag, men fortsatt for lite sammenlignet med andre land. Men i det minste, bedre sammenlignet med bachelor "options". 

Her er et par eksempler som viser hvor irriterende det er å være "blokkert" fra å søke meg til BI og man blir tvunget til å enten gå for "ren" øk.ad bachelor eller "ren" statsvitenskap bachelor, så da faller man mellom to stoler.

Jeg synes at denne nye mastergraden ved BI er interessant, men den krever 80 ECTS i økonomiske og juridiske emner, der minst 30 ECTS skal gjelde for begge fagområder.

Så det blir komplett umulig å skaffe 80 ECTS ved siden av, når man er tvunget til å studere det jeg føler er iallfall 60 ECTS i mitt eget løp som er lite interessant og nyttig. Så ikke bare er jeg "blokkert" fra å ta de 80 ECTS som BI krever, men er i tillegg tvunget til å lese på minst 60 ECTS som har null betydning.

https://www.bi.no/studier-og-kurs/masterstudier/master-i-forretningsjus-og-okonomi/

Det er også slik den andre veien - om du som studerer bachelor økonomi, hadde hatt lyst å gjøre deg mer kjent med "offentlig administrasjon" innenfor statsvitenskap, så er du plutselig mer begrenset på det området, du også. 

Noe av det samme kravet har man her for denne mastergraden som ville ha vært interessant for min del:

https://www.bi.edu/programmes-and-individual-courses/admissions/admission-requirements/master-of-science-in-leadership-and-organisational-psychology/

Men igjen, så kreves det 80 ECTS i tillegg til at Multivariate Data Analysis bør være en del av de 80 ECTS. Her tilbyr BI dette kurset om sommeren før man starter studier. Slike tilbud har ikke universitetet mitt - iallfall ikke for oss i denne retningen vi er i.

Så er kravet at de 80 ECTS skal bestå av "various social sciences", noe som er greit - det scorer jeg på, og noe "Economics", altså samfunnsøkonomi kunne jeg tatt, men det hadde medført igjen som fortalt over, en "heavy load" med ekstra fag som er lite interessante. Selv om jeg hadde tatt noe Economics, så mangler jeg fortsatt de to andre retningene "Psychology og Organisation Studies", som ikke kan gjøres om til en del av min bachelor. 

Så når reglene er satt opp slik, så blir det fort ikke "kun" 5 år man bruker på studier, men gjerne 7 eller 8 år, der minst ett år skyldes forsinkelser - noe som er blitt ganske vanlig nå for tiden - samtidig som man eventuelt stresser med å ta disse ekstra fagene som kreves etter at man er ferdig med bachelor, slik at man kan ta mastergraden man selv ønsker til slutt. Mens mange andre igjen, gidder ikke stresse så mye med dette, og går bare rett på mastergrad og håper i det minste å få noen fag som virker interessante og "nyttige" for dem på masternivå, som ikke er "more of the same". Så da må jeg se etter mastergrader i statsvitenskap som tilbyr noe mer fleksibilitet i forhold til fagsammensettingen, men det blir sikkert aldri like interessant som ett av de to mastergradene fra BI som jeg kunne tenkt meg, men som tar veldig lang tid med stress og penger / energi å få på plass ytterliggere 80 ECTS poeng, som gjør at jeg kunne ha vært kvalifisert. 

Så poenget er, hadde vi hatt mer "robuste" og bedre bachelorer som tillater større fagblanding og mye mer, så ville vi ikke hatt det man kan idag kalle for "bachelorsyke". 

Så vi har ikke "mastersyke" ennå, men slik systemet er idag, (og ikke minst teknologien som ødelegger for arb.plasser, og dette er et eget kapittel i seg selv som jeg skulle ha kritisert), så er man i mange tilfeller "tvunget" til å ta mastergrad, for man føler at man sitter med enten 50% eller 66,7% "bachelor" etter 3 år, fordi resten av bacheloren (minst 60 ECTS) er bare lite nyttige og brukbare fag i sin helhet som ikke er annet enn ren irritasjon og massiv sløsing med tid.

Samtidig ser vi at det lønner seg i mange tilfeller (men ikke alle) å ta mastergrad, så da går en del for det, uansett om de vil eller ikke, men fortsatt er det slik at folk som tar bachelor er det minst dobbelt så mange av som med mastergrad.

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 706d6...716

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er økonom med bachelor i bunn og fikk en godt betalt jobb i kommunen rett etter jeg var ferdig. Jeg bor nå i Nord-Norge, og ser at for tilsvarende stillinger sørpå krever de mastergrad for akkurat samme type jobb. Jeg kommer fra Oslo og innser at jeg bør ta masteren snart for å få meg jobb når jeg flytter sørover..

Tro meg, det er unødvendig at man MÅ master for å fungere med disse arbeidsoppgavene. Til tross for at jeg jobber med årsregnskapet, investeringsanalyser, lønn osv. Det aller meste lærer man etterhvert, noen lærer vel fortere enn andre uavhengig av grad. Dessuten så lærer man minimalt om et kommunalt regnskap på studiene, så det var en bratt læringskurve uansett. Visma og SAP kunne jeg overhodet ikke fra før av.

Jeg er den eneste på økonomiavdelingen som har formell utdannelse, men de andre gjør en vel så bra (om ikke bedre) jobb enn meg. Jeg er enig at det skaper unødvendige høye forventinger med mastergrad.

Dog, gjennom arbeidserfaringen har jeg blitt inspirert til å skrive masteroppgave om kommuneøkonomi, og gleder meg til det😄 for min egen del.

Anonymkode: 0b29d...682

Man trenger ikke master for å jobbe med regnskap. Kjenner ingen som har tatt master som jobber med det. Det er jo autoriserte som er foretrukket i de yrkene og det er bachelor. Man lærer mer å jobbe med regnskap i 2 år enn å gå på skole i 2 år. 

Anonymkode: a0644...769

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man trenger ikke master for å jobbe med regnskap. Kjenner ingen som har tatt master som jobber med det. Det er jo autoriserte som er foretrukket i de yrkene og det er bachelor. Man lærer mer å jobbe med regnskap i 2 år enn å gå på skole i 2 år. 

Anonymkode: a0644...769

Jeg jobber ikke bare med regnskap, jobber med både mikro- og makroøkonomi.

 

ellers helt enig.

Anonymkode: 0b29d...682