Nummenhet- angst eller legemat?

[AnonymBruker]

Jeg sliter i perioder med nummenhet. Den sitter ikke på ett sted, men flytter seg rundt. Den kan sitte i hodebunnen, ansiktet (eller deler av det) og i blant i hender/ armer. Det rare er at den kan være borte i lange perioder.

Jeg fikk dette første gang for 5 år siden ca. Det varte en måneds tid (ikke konstant, men litt fram og tilbake), for så forsvinne i et par år. Deretter kom det tilbake, før det forsvant i et helt års tid igjen. 

Det siste året har vært litt på og av - to måneders pause -én uke der nummenheten er til og fra osv. 

Første gangen jeg opplevde dette, nevnte jeg det for en sykepleier-venninne. Hun mente at det ikke var noe alvorlig - og ALT forsvant i løpet av minutter og kom ikke tilbake før etter et par år. 

Da jeg fikk det igjen, skrev jeg til Lommelegen- som mente at hvis nummenheten forsvant etter svaret han gav, så kom symptomene av angst/ uro etc. Ja, og de forsvant øyeblikkelig da jeg leste svaret fra ham. 

Men det siste året har det altså kommet tilbake med litt større hyppighet. Jeg ER plaget av angst og uro, og jeg fikk et barn i fjor, noe som gjør at uroen har blitt forsterket. 

 

Spørsmålet er:

Er det noen som har opplevd noe lignende?

Burde jeg oppsøke lege eller anta at dette er angstsymptomer (med tanke på historikken der det tidligere har forsvunnet når jeg har spurt helsepersonell)? 

Jeg er 41 år. 

Anonymkode: 1e70e...832

[blomaden]

Jeg blir ikke nummen, men musklene i kroppen min spenner seg (oftes beinet eller armen, av og til magen) det har for meg blitt en varsellampe «nå er et angstanfall på vei». Det hjelper mye å tenke at det ikke er farlig, for det er det ikke! Men dersom det plager deg veldig så kan du jo snakke med legen din om å prøve ut noe angstdempende medisiner. Jeg syns det hjalp i de verste periodene, angsten ble ikke borte, men lav nok til at jeg klarte å håndtere den.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, blomaden skrev:

Jeg blir ikke nummen, men musklene i kroppen min spenner seg (oftes beinet eller armen, av og til magen) det har for meg blitt en varsellampe «nå er et angstanfall på vei». Det hjelper mye å tenke at det ikke er farlig, for det er det ikke! Men dersom det plager deg veldig så kan du jo snakke med legen din om å prøve ut noe angstdempende medisiner. Jeg syns det hjalp i de verste periodene, angsten ble ikke borte, men lav nok til at jeg klarte å håndtere den.

Takk for svar! Så du tenker at dette antakelig kommer av angsten? For jeg tror jeg kommer i en selvforsterkende spiral der jeg er redd for at nummenheten er et symptom på at noe er galt. 

 

HI

Anonymkode: 1e70e...832

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Takk for svar! Så du tenker at dette antakelig kommer av angsten? For jeg tror jeg kommer i en selvforsterkende spiral der jeg er redd for at nummenheten er et symptom på at noe er galt. 

 

HI

Anonymkode: 1e70e...832

Det er jo ikke verre enn at du får avkreftet hos lege at det kan skyldes noe fysisk.

Sjansen er ganske stor for at det er psykisk, men det er alltid greit å avkrefte om man er usikker. 

Anonymkode: d2044...368

[blomaden]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar! Så du tenker at dette antakelig kommer av angsten? For jeg tror jeg kommer i en selvforsterkende spiral der jeg er redd for at nummenheten er et symptom på at noe er galt. 

 

HI

Anonymkode: 1e70e...832

Ja det ville jeg nok tro. Var her for noen uker siden at jeg plutselig mistet all følelse og kraft i ene hånden. Den ble helt flat. Jeg fikk panikk, ropte til samboer «noe er galt, ring sykebilen!» og datt om på gulvet. Klarte ikke bevege meg, gråt, rommet snurret rundt meg og trodde virkelig jeg skulle dø. Kom meg på legevakten, og de fant ikke noe feil. Mest sannsynlig var det bare en nerve i nakken som hadde vært i klem som gjorde at hånda mi ble slapp, deretter tok angsten over og paralyserte kroppen, fikk rommet til å snurre og alt det andre. Når du kjenner at du starter å bli nummen, pust dypt med magen, tenk «det er ikke farlig, hjernen bare innbiller seg at noe skjer». For meg hjelper det å opp å stå og gjøre noe. Hva som helst. Lage mat, vaske badet, lese en artikkel osv. Distraher deg selv.

helt til slutt så ville jeg anbefale deg å snakke med legen, ikke fordi jeg tror noe er alvorlig galt, men rett og slett for at du skal bli beroliget og høre fra en fagperson at det ikke er noe feil ❤️

[AnonymBruker]

9 minutter siden, blomaden skrev:

Ja det ville jeg nok tro. Var her for noen uker siden at jeg plutselig mistet all følelse og kraft i ene hånden. Den ble helt flat. Jeg fikk panikk, ropte til samboer «noe er galt, ring sykebilen!» og datt om på gulvet. Klarte ikke bevege meg, gråt, rommet snurret rundt meg og trodde virkelig jeg skulle dø. Kom meg på legevakten, og de fant ikke noe feil. Mest sannsynlig var det bare en nerve i nakken som hadde vært i klem som gjorde at hånda mi ble slapp, deretter tok angsten over og paralyserte kroppen, fikk rommet til å snurre og alt det andre. Når du kjenner at du starter å bli nummen, pust dypt med magen, tenk «det er ikke farlig, hjernen bare innbiller seg at noe skjer». For meg hjelper det å opp å stå og gjøre noe. Hva som helst. Lage mat, vaske badet, lese en artikkel osv. Distraher deg selv.

helt til slutt så ville jeg anbefale deg å snakke med legen, ikke fordi jeg tror noe er alvorlig galt, men rett og slett for at du skal bli beroliget og høre fra en fagperson at det ikke er noe feil ❤️

Takk! ❤️ Godt å høre fra noen som sliter med noe lignende! Distraksjon er lurt! Jeg merker at jeg er mindre nummen på dager jeg løper mye rundt på jobb. 

 

HI

Anonymkode: 1e70e...832