Skjermtid/spilling

[AnonymBruker]

Jeg har en 8 åring som liker å spille Playstation/ spille på pad/se på tv. 

Han har aktiviteter 2 dager i uken. 

Jeg er bekymret over hvor opptatt/ viktig skjermtid er for han. Når han har kompiser på besøk vil de helst spille. Vi har masse brettspill, masse leker, men nei, det blir lite brukt. 

 

Når de leker på skolen /sfo leker de spill, snakker om spill, planlegger å spille. 

 

Jeg syns det har tatt helt overhånd. Jeg forstår at verden vi lever i dag er annerledes, men hvor mye spill/tv skal man godta? På sommeren er det enklere, da er ungene ute i gatene å leker. Han har heller ikke typiske hobbyer/ aktiviteter som fotball etc. Opplever at han vil velge bort familietur, grillturer i skog og mark etc. Med mindre vi har med kompiser. Føler I stor grad at venner og spill er viktigst. Hvordan endre denne trenden? 

 

Jeg ønsker ikke at han skal bli en ungdom som lever for spill. Som spiller døgnet rundt, slik man leser om. Men det er vanskelig, til tross for at vi foreldre er aktive og har sunne interesser så "smitter" ikke dette over på barnet. Opplever det også som vanskelig å sette grenser da vennene hans har stor frihet når det kommer til dette. 

 

Nå høres det ut som at han spiller utrolig mye, han får lov en time hver dag. Men alt er mas etter spill, alt som lekes og prates om er spill. Hva gjør vi? 

Anonymkode: ca557...348

[AnonymBruker]

Er dette et typisk guttefenomen? 

Anonymkode: f4270...eb4

[AnonymBruker]

Sliter med de samme utfordringene her. Andre familier har det såpass fritt mtp skjermtid i sine hjem, at det har blitt et salig mas og tjas her også. Spille til eksakte tider fordi da kan han spille sammen med kompisene over øretelefoner/mic, osv. Og alt dreier seg om å komme seg så fort hjem som mulig fra andre aktiviteter, fordi skjermen "ligger å venter". Og så blir han utenfor når han ikke får spille så mye som de andre, eller om jeg nekter de å spille så mye sammen når de er på/har besøk... jeg hadde for 2 år siden en gutt som bare var ute å lekte seg, og som knapt hadde tid til å komme inn å spise. Nå kunne han sittet foran skjermen 24/7, som 9 åring, HVIS jeg hadde tillatt det. Hva skjer med verden

Anonymkode: 79129...d23

[Megplussto]

Tror dette er veeeeldig vanlig. Spesielt om vinteren når det ikke er like lett og behagelig å være ute.

Jeg er 30, og husker selv jeg løp hjem og satt endeløse timer med sims på PC og etterhvert div PlayStation og Nintendo spill. Vi var også veldig mye på msn chat, og det var der alt det sosiale samspillet etter skolen skjedde. Vi spilte også ofte sammen med venninner og venner, og det var like sosialt som det et brettspill er. Vi satt sammen og spilte mens vi snakket og hadde det gøy. Spiller faktisk mye i dag også med venner og samboer. Er faktisk veldig sosialt!

Har selv barn, og jeg tenker vi kommer til å gjøre som dere - sette regler for spilling. Tror allikevel på at det er viktig å sette seg ned og prate med barnet/ungdommen, kanskje med andre foreldre, når man lager reglene. Finne ut av når og kanskje hvor mye de andre barna spiller. Mye av det sosiale i dag skjer over online spill hvor man chatter/prater samtidig, jobber sammen i team osv og det er veldig uheldig om barnet/ungdommen blir utestengt fra en så viktig sosial plattform. Hvis det viser seg at «alle» er på og spiller rett etter skolen, så hva med regel om at det er lov med spilling frem til mor og far kommer hjem eller noe slikt? Så gjøres lekser mens middagen lages..? Bare et eksempel der altså.

Ellers tror jeg man alltids må belage seg på noe mas rundt det. Det som er gøy vil man ha mer av - så enkelt er det. Har allikevel troa på at dersom man tilrettelegger litt og lager reglene sammen med barnet/ungdommen så langt det lar seg gjøre, så vil det bli mindre mas.

Vil også legge til en ting til! En bekjent av oss har regel om 1 t spilletid om dagen på hverdagen på sine barn, og 2 timer i helgen (her vet jeg det sklir ut litt, spesielt om vinteren, men det er ikke poenget). Utover disse timene så «sparer» barna opp spilletid over en uke ved å gjøre oppgaver hjemme. Ta ut søpla - 10 min. Rydde rommet - 20 min. Støvsuge - 30 min. Osv osv. De har en stor whiteboard hvor barna krysser av hva de har gjort av ting i løpet av uken, og tiden oppspart kan brukes til spilling i den kommende uken. Barna der er bittelitt eldre enn ditt barn, men kan jo kanskje funke i en litt tilpasset verson?😊

[AnonymBruker]

Forstår meg ikke på foreldre som kjøper spillkonsoller til barna sine for så å se på det som et problem at de bruker dem.

Gutten din spiller EN time om dagen. Det er NULL stress. Han har venner han er sammen med og de har en felles interesse. 

Du skaper et problem av ingenting. Godta gutten din som han er.

Anonymkode: 82f88...afc

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sliter med de samme utfordringene her. Andre familier har det såpass fritt mtp skjermtid i sine hjem, at det har blitt et salig mas og tjas her også. Spille til eksakte tider fordi da kan han spille sammen med kompisene over øretelefoner/mic, osv. Og alt dreier seg om å komme seg så fort hjem som mulig fra andre aktiviteter, fordi skjermen "ligger å venter". Og så blir han utenfor når han ikke får spille så mye som de andre, eller om jeg nekter de å spille så mye sammen når de er på/har besøk... jeg hadde for 2 år siden en gutt som bare var ute å lekte seg, og som knapt hadde tid til å komme inn å spise. Nå kunne han sittet foran skjermen 24/7, som 9 åring, HVIS jeg hadde tillatt det. Hva skjer med verden

Anonymkode: 79129...d23

Akkurat slik det er her også, hadde han valgt selv hadde han sittet der til enhver tid.. Vanskelig dette her. Ts

Anonymkode: ca557...348

[AnonymBruker]

 Her er det foreldrene som må sette grenser. Hvis spill preger hverdagen så mye at det går ut over alt annet så har det allerede blitt et problem. Jeg kjenner til foreldre som har valgt å ta bort alt av muligheter for spill, både barna og foreldrene har fått en bedre hverdag etter det. 

 

Anonymkode: 05bd7...15f

[AnonymBruker]

Har en gutt på 8 selv! Og vi har det HELT likt! Jeg er helt fortvilet:( 

Følger tråden videre!

Anonymkode: 1017e...5f4

[AnonymBruker]

Nå er vi foreldre som liker å spille selv, så vet hva det går i liksom.. men guttene våre har spilt mye, og vi satte nok mye mindre strenge grenser enn de fleste andre foreldre.  Vi forlangte at lekser skulle gjøres, at plikter ble gjort og at man la seg om kvelden når det var skole. Spiste måltider sammen. Komme seg ut og få d-vit om sommeren. Ha en aktivitet pr uke. Bli med på utflukt/tur med familien. Ellers var fritiden deres til å disponere som de ville. Som det sies kan man være sosial i dataspill like mye som over et brettspill. Og de har blitt velbalanserte gutter/ menn, hvor eldste nesten ikke har spilt etter at han begynte på vgs, har nå samboer og studerer, og koser seg med å spille litt en lørdag kveld eller på en rolig søndag. Mange av de som skriker opp over dataspill i dag, hvor mange timer kan man ha brukt på mtv eller annen søple-TV som ung? Eller lese romantikk? Eller hesteblader? Eller samle på glansbilder, all verdens mindre meningsfulle hobbyer. Og bare fordi det heter dataspill så er det super-ille? Har dere prøvd å sitte ned og interessere dere for hva de spiller? Hva ser de på YouTube underveis? Yngste min er utrolig kunnskapsrik om alt mulig, fordi han gjør research og ser på fakta-/ educational YouTube-channels svært ofte når han sitter og spiller. Lager egne filmer og legger ut, redigerer og ordner, og kan såå mye mer om data som arbeidsverktøy enn jeg noengang vil kunne. Men vis interesse og vit litt om hav de holder på med!

Anonymkode: 1b7c2...9df

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå er vi foreldre som liker å spille selv, så vet hva det går i liksom.. men guttene våre har spilt mye, og vi satte nok mye mindre strenge grenser enn de fleste andre foreldre.  Vi forlangte at lekser skulle gjøres, at plikter ble gjort og at man la seg om kvelden når det var skole. Spiste måltider sammen. Komme seg ut og få d-vit om sommeren. Ha en aktivitet pr uke. Bli med på utflukt/tur med familien. Ellers var fritiden deres til å disponere som de ville. Som det sies kan man være sosial i dataspill like mye som over et brettspill. Og de har blitt velbalanserte gutter/ menn, hvor eldste nesten ikke har spilt etter at han begynte på vgs, har nå samboer og studerer, og koser seg med å spille litt en lørdag kveld eller på en rolig søndag. Mange av de som skriker opp over dataspill i dag, hvor mange timer kan man ha brukt på mtv eller annen søple-TV som ung? Eller lese romantikk? Eller hesteblader? Eller samle på glansbilder, all verdens mindre meningsfulle hobbyer. Og bare fordi det heter dataspill så er det super-ille? Har dere prøvd å sitte ned og interessere dere for hva de spiller? Hva ser de på YouTube underveis? Yngste min er utrolig kunnskapsrik om alt mulig, fordi han gjør research og ser på fakta-/ educational YouTube-channels svært ofte når han sitter og spiller. Lager egne filmer og legger ut, redigerer og ordner, og kan såå mye mer om data som arbeidsverktøy enn jeg noengang vil kunne. Men vis interesse og vit litt om hav de holder på med!

Anonymkode: 1b7c2...9df

Ts her. 

 

Jeg viser interesse for det han driver med, og vi spiller også sammen. Det jeg ikke liker er at det tar overhånd på alle mulige plan. Som en annen her beskriver det, at andre aktiviteter osv kan ikke bli avsluttet fort nok fordi han vil hjem å spille. Er vi nede i fjæra å griller maser han bare om at vi skal bli ferdig. Er vi i svømmehallen gleder han seg til det er ferdig så han kan spille. Når vi snakker om hva vi har gjort og hvordan vi har det (vi forteller på tur når vi spiser middag sammen) så forteller han hva han har bygd og gjort på minecraft. Ikke hva han har lekt med venner, opplevd i løpet av dagen. Ser han på YouTube så ser han på andre som spiller minecraft. 

Anonymkode: ca557...348

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har en gutt på 8 selv! Og vi har det HELT likt! Jeg er helt fortvilet:( 

Følger tråden videre!

Anonymkode: 1017e...5f4

Jeg er "glad" for å se at det er flere som har det slik. Kanskje vi får noen gode råd her!

 

Ts 

Anonymkode: ca557...348

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Her er det foreldrene som må sette grenser. Hvis spill preger hverdagen så mye at det går ut over alt annet så har det allerede blitt et problem. Jeg kjenner til foreldre som har valgt å ta bort alt av muligheter for spill, både barna og foreldrene har fått en bedre hverdag etter det. 

 

Anonymkode: 05bd7...15f

Det er vel det som frister aller mest. Vi har planlagt å fjerne Playstation i sommerferien. Problemet med å gjøre det nå er jo at det er for han mye sosialt i dette. Jeg ser jo det, og jeg forstår at vennene er ikke ute å leker i gata i slapsevær og kulde, de er hjemme å spiller. 

Ts

Anonymkode: ca557...348

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ts her. 

 

Jeg viser interesse for det han driver med, og vi spiller også sammen. Det jeg ikke liker er at det tar overhånd på alle mulige plan. Som en annen her beskriver det, at andre aktiviteter osv kan ikke bli avsluttet fort nok fordi han vil hjem å spille. Er vi nede i fjæra å griller maser han bare om at vi skal bli ferdig. Er vi i svømmehallen gleder han seg til det er ferdig så han kan spille. Når vi snakker om hva vi har gjort og hvordan vi har det (vi forteller på tur når vi spiser middag sammen) så forteller han hva han har bygd og gjort på minecraft. Ikke hva han har lekt med venner, opplevd i løpet av dagen. Ser han på YouTube så ser han på andre som spiller minecraft. 

Anonymkode: ca557...348

So what?

Han GJØR faktisk en hel masse andre ting, men elsker Minecraft! Gjennom YouTube lærer han dessuten engelsk. Og det er et kreativt og sosialt spill. Selv bibliotek har Minecraftdager!

Dere må ta fra han alt sammen da, om det er så farlig med EN time om dagen. Og slutte å lage et problem ut av ingenting.

Anonymkode: 82f88...afc

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel det som frister aller mest. Vi har planlagt å fjerne Playstation i sommerferien. Problemet med å gjøre det nå er jo at det er for han mye sosialt i dette. Jeg ser jo det, og jeg forstår at vennene er ikke ute å leker i gata i slapsevær og kulde, de er hjemme å spiller. 

Ts

Anonymkode: ca557...348

Snakk om å ødelegge for guttungen.

Anonymkode: 82f88...afc

[AnonymBruker]

Fri tilgang her.. 8 og 11 år. 

men vi er en spill familie.

Laget eget gaming rom. Vi spiller med barna. Dei bygger sine egne gamer data. 

Men selv om dei har fri tilgang betyr ikke det at dei sitter der 24/7. Dei må jo på trening 2 ganger i uka. Hunden må dei vere med å lufte, ofte dei blir med oss på trening og. Men 1t per dag synst jeg er lite, når det er der alle vennene møtes nå. Du finner dei ikke ute i gata med olabilen lenger. Den tid er desverre forbi. 

Anonymkode: 26193...88e

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. 

 

Jeg viser interesse for det han driver med, og vi spiller også sammen. Det jeg ikke liker er at det tar overhånd på alle mulige plan. Som en annen her beskriver det, at andre aktiviteter osv kan ikke bli avsluttet fort nok fordi han vil hjem å spille. Er vi nede i fjæra å griller maser han bare om at vi skal bli ferdig. Er vi i svømmehallen gleder han seg til det er ferdig så han kan spille. Når vi snakker om hva vi har gjort og hvordan vi har det (vi forteller på tur når vi spiser middag sammen) så forteller han hva han har bygd og gjort på minecraft. Ikke hva han har lekt med venner, opplevd i løpet av dagen. Ser han på YouTube så ser han på andre som spiller minecraft. 

Anonymkode: ca557...348

Så det at har har en hobby han er helt opphengt i er et problem, altså. En venn har en guttunge på den alderen som har helt dilla på fotball. Snakker om det hele tiden. Sover med fotballdrakt. Vil på ferie til favorittklubben. Har ikke tid til å gjøre lekser grunnet fotball. Ser fotball på YouTube hele tiden. Er det greit fordi det er mer «høyverdig»?  Skjønner virkelig ikke problemet. 

Anonymkode: 1b7c2...9df

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så det at har har en hobby han er helt opphengt i er et problem, altså. En venn har en guttunge på den alderen som har helt dilla på fotball. Snakker om det hele tiden. Sover med fotballdrakt. Vil på ferie til favorittklubben. Har ikke tid til å gjøre lekser grunnet fotball. Ser fotball på YouTube hele tiden. Er det greit fordi det er mer «høyverdig»?  Skjønner virkelig ikke problemet. 

Anonymkode: 1b7c2...9df

Samme inntrykk har jeg. Bare de henger på fotballbanen og snakker fotball så er alt i orden. 

Anonymkode: 82f88...afc

[AnonymBruker]

Spille FIFA er visst også bedre enn Minecraft, siden det naturlig nok springer ut av fotballinteressen. 

Anonymkode: 82f88...afc

[AnonymBruker]

Har en gutt på 10 år. Han får spille relativt mye. Men her er det strenge regler likevel. Hos oss fungerer spillingen veldig bra, men har tidligere vært et stort problem. Det var ikke før vi begynte å slippe litt opp, forstå situasjonen og sette klare grenser med konsekvenser vis han brøt disse. 

Når vi sier at han skal avslutte gjør han det uten problemer. Vis det blir problemer rundt dette får han ikke lov å spille på en stund. Når vi sier at han må ut å leke gjør han det uten problemer. Men han får lov å avslutte det han driver med. 

Han har plikter han må gjøre før han får spille. Lekser, fylle på mat til dyrene og ta dokassen, rydde sekken og matpakken og holde rommet ryddig. Blir ikke dette gjort får han ikke lov å spille. 

Han blir med oss på ting av egen vilje. Vi har snakket mye med han at det er viktig å bevege seg og få frisk luft vis man ønsker å bli god i spilling. Vi støtter han, engasjerer oss og hjelper han med spillingen. Vi skryter av han når han gjør noe bra med spilling. I tillegg hjelper han andre i klassen. Mek vi er også tydelig på at spilling ikke er alt. 

Vi har også en regel at vis man blir sur eller utolmodig når man spiller så legger man det fra seg. Det følger han noenlunde. 

Det er ikke lett å balansere dette og hver familie må finne løsninger som fungerer for dem. 

Anonymkode: f117a...1dc

[AnonymBruker]

Jeg har gutt på 9,5 år. Ser også at spillingen er altoppslukende. Skjønner jo godt sydet er gøy å spille. Det som er mer slitsomt er at de er så opptatt av det også når de ikke spiller. 

Jeg mener ikke at vi kan late som om dataspill ikke finnes, men synesdet er trist om det er det eneste som kan gjøre barna fornøyde. 

Her har vi som regel at det er lov å spille fredag, lørdag og søndag, ikke ukedagene. Og i helgene er det som regel idrettsarrangementer, så det er ikke mulig å spille fra morgen til kveld. Hvis vi ikke hadde satt grenser, hadde han spilt døgnet rundt.

Anonymkode: f02c6...15a