Hvordan bli en mildere person?

[AnonymBruker]

Jeg er en av disse store personlighetene med sterke meninger som jeg står for til alle. Jeg har forventninger til folk rundt meg og er real ovenfor de med å være mot de som de er mot meg. Jeg godtar ikke dritt, jeg setter ned foten tidlig for meg selv i ufine situasjoner. For mange får jeg mye respekt, men andre kan se meg som å være for mye. 

Hvordan kan jeg oppleves mildere for andre?

Anonymkode: 519ce...fc1

[AnonymBruker]

Ved å ikke være høylydt og brautende, og ved å være åpen og lyttende og ikke ta deg selv for seriøst. 

Anonymkode: 03678...49d

[AnonymBruker]

Jeg er ganske kvass selv men har moderert meg etter at jeg ble eldre. For meg hjalp det å lære å holde kjeft, meditere og trene. I den rekkefølgen: 

Hold kjeft når du egentlig ville sagt i fra. Ignorer situasjonen, bytt samtaletema, hva som helst

Mediter minst en gang daglig i 20 min, på morgen eller kvelden - sorter tankene. Gi slipp på det som er utenfor din kontroll. Vurder nøye hva som er utenfor din kontrollevne, ofte tror vi at vi kan kontrollere eller ønsker å kontrollere ting som er helt forbi oss. Tenk nøye gjennom dette. Gi slipp, jobb med pusten. 

Tren. Dersom du fremdeles er sint, irritert, kvass, hårsår, sjalu - tren. Ta deg helt ut på trening. Det skiller ut stoffer i hjernen som fortrenger disse mørke skyene. 

Anonymkode: 3a010...58c

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ganske kvass selv men har moderert meg etter at jeg ble eldre. For meg hjalp det å lære å holde kjeft, meditere og trene. I den rekkefølgen: 

Hold kjeft når du egentlig ville sagt i fra. Ignorer situasjonen, bytt samtaletema, hva som helst

Mediter minst en gang daglig i 20 min, på morgen eller kvelden - sorter tankene. Gi slipp på det som er utenfor din kontroll. Vurder nøye hva som er utenfor din kontrollevne, ofte tror vi at vi kan kontrollere eller ønsker å kontrollere ting som er helt forbi oss. Tenk nøye gjennom dette. Gi slipp, jobb med pusten. 

Tren. Dersom du fremdeles er sint, irritert, kvass, hårsår, sjalu - tren. Ta deg helt ut på trening. Det skiller ut stoffer i hjernen som fortrenger disse mørke skyene. 

Anonymkode: 3a010...58c

Gode tips! Folk som blir oppfattet som milde smiler gjerne mye også, så det går an å øve seg på. (Bare du ikke fremstår som en kvass, smilende psyko da - pass deg for det.. )

Anonymkode: b3605...a7d

[AnonymBruker]

Skjønner ikke helt hva som er problemet? Syns egenskapene dine høres ut som gode overlevelsesmekaninsmer og ingen blir likt av alle uansett hva man gjør? Hvis det er kosemose-folkene som får mentalt sammenbrudd av flau vind i en meningsutveksling som ikke tåler deg, så er jo ikke de noe tap akkurat.

Anonymkode: 1352d...3e5

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ganske kvass selv men har moderert meg etter at jeg ble eldre. For meg hjalp det å lære å holde kjeft, meditere og trene. I den rekkefølgen: 

Hold kjeft når du egentlig ville sagt i fra. Ignorer situasjonen, bytt samtaletema, hva som helst

Mediter minst en gang daglig i 20 min, på morgen eller kvelden - sorter tankene. Gi slipp på det som er utenfor din kontroll. Vurder nøye hva som er utenfor din kontrollevne, ofte tror vi at vi kan kontrollere eller ønsker å kontrollere ting som er helt forbi oss. Tenk nøye gjennom dette. Gi slipp, jobb med pusten. 

Tren. Dersom du fremdeles er sint, irritert, kvass, hårsår, sjalu - tren. Ta deg helt ut på trening. Det skiller ut stoffer i hjernen som fortrenger disse mørke skyene. 

Anonymkode: 3a010...58c

Jeg øver på å gi fra meg kontrollen i situasjoner, for hver situasjon jeg klarer det så blir det lettere og skumlere på samme tid. Prøver ofte å tenke at alt jeg tenker trenger ikke bli sagt, at selv om jeg har en mening så trenger ikke alle andre å få den samme.

Ignorere en tøff situasjon syns jeg er veldig vanskelig, spesielt om noen er frekk/ufine så er det vanskelig å ignorere. Jeg har begynt med håndarbeid på kveldene for å koble av! Haha. 

Ellers har jeg mye selvironi, smiler mye, ler mye - men mange mener at jeg ler for høyt da. Mest sannsynlig begynner jeg i en ny jobb snart og jeg ønsker å fremstå som litt mildere. Øver mye på å lytte også, men skravla går fortere enn jeg tenker meg om litt ofte. 

Anonymkode: 519ce...fc1

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner ikke helt hva som er problemet? Syns egenskapene dine høres ut som gode overlevelsesmekaninsmer og ingen blir likt av alle uansett hva man gjør? Hvis det er kosemose-folkene som får mentalt sammenbrudd av flau vind i en meningsutveksling som ikke tåler deg, så er jo ikke de noe tap akkurat.

Anonymkode: 1352d...3e5

Nei, jeg ser det veldig slikt selv også, men det er mange situasjoner i livet der man har bruk for å fremstå som litt mildere likevel.

Anonymkode: 519ce...fc1

[Nuttery]

Jeg er lik som deg, og har gjort meg selv mildere. For å være ærlig angrer jeg, for nå føler jeg har blitt til en nikkedukke som ikke får sagt stort. 

Men første steg var å lære å tenke, "er dette verdt det?" - og hvis ja, "hvordan kan jeg si dette på en penere måte?"

F.eks sluttet jeg med anklagende former "Nå syntes jeg du..." og sier heller "Jeg føler at" - som et eksempel.

En annen ting jeg begynte med var å ta en timeout - hvis det fortsatt er viktig om 5-10 minutter så kan jeg si det da. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg ser det veldig slikt selv også, men det er mange situasjoner i livet der man har bruk for å fremstå som litt mildere likevel.

Anonymkode: 519ce...fc1

Kan du gi et eksempel på situasjoner der du føler du er for hard mot andre? Jeg blir ekstremt irritert på personer som "alltid sier hva de mener" hvis de er mer som illsinte misjonerende ildere (gjerne med intelligens som en ilder på toppen). Men ellers syns jeg det er positivt og beroligende men mennesker som sier hva de mener: fordi man vet hvor man har dem. 

Anonymkode: 1352d...3e5

[SoWhat?]

Vet ikke helt hvordan du fremstår med sterke meninger? Er det sånn at du til enhver tid må si hva du mener når andre sier meningen sin? Akkurat det kan bli oppfattet som for mye ja 🙂 som om du er innstilt på en diskusjon hele tiden, mens det er bedre å bare høre på andres uten å alltid markere sine synspunkt. Holde munn iblant rett og slett.

At du setter ned benet er jo helt ok! Men veldig mange undervurderer eller vet rett og slett ikke at tonefall har så utrolig mye å si. Det er derfor mennesker som har lederposisjoner og som er politikere lærer seg stemmebruk. Veldig viktig, og om en lærer seg det så kan en faktisk si det meste på en måte som går inn hos andre, uten å virke for aggresiv, fornærmet eller klandrende.

At du ler høyt og tar litt mer plass enn andre uansett er jo din personlighet. Ser ikke at det er noe problem. 

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan du gi et eksempel på situasjoner der du føler du er for hard mot andre? Jeg blir ekstremt irritert på personer som "alltid sier hva de mener" hvis de er mer som illsinte misjonerende ildere (gjerne med intelligens som en ilder på toppen). Men ellers syns jeg det er positivt og beroligende men mennesker som sier hva de mener: fordi man vet hvor man har dem. 

Anonymkode: 1352d...3e5

Situasjoner med min samboer blant annet der vi mener ulikt om hvordan vi skal håndtere situasjoner. Han mener at vi hele tiden skal heve oss over hvordan andre behandler oss. Mens jeg helst vil be folk om å kutte ut. 

Anonymkode: 519ce...fc1

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Situasjoner med min samboer blant annet der vi mener ulikt om hvordan vi skal håndtere situasjoner. Han mener at vi hele tiden skal heve oss over hvordan andre behandler oss. Mens jeg helst vil be folk om å kutte ut. 

Anonymkode: 519ce...fc1

Middelveien: fortelle folk at man føler seg dårlig behandlet pga av sånn og sånn, uten å støte dem fra seg med med å gi meldingen med masse aggresjon. Samboer tar definitivt feil: man oppnår ingenting annet med å "heve seg over ting" enn å gjøre det svært behagelig for andre å være kjip. 

Anonymkode: 1352d...3e5

[Trolltunge]

18 minutter siden, Nuttery skrev:

Jeg er lik som deg, og har gjort meg selv mildere. For å være ærlig angrer jeg, for nå føler jeg har blitt til en nikkedukke som ikke får sagt stort. 

Men første steg var å lære å tenke, "er dette verdt det?" - og hvis ja, "hvordan kan jeg si dette på en penere måte?"

F.eks sluttet jeg med anklagende former "Nå syntes jeg du..." og sier heller "Jeg føler at" - som et eksempel.

En annen ting jeg begynte med var å ta en timeout - hvis det fortsatt er viktig om 5-10 minutter så kan jeg si det da. 

Jeg har også øvd på dette, og angrer ikke. For meg var problemet egentlig mest i forhold til min mann, men også ovenfor familie forøvrig kunne jeg fort være litt for kvass. Å tenke litt bedre over hvordan jeg sier ting har bedret situasjonen mye. Å ta et lite innpust og tenke  "Hvordan hadde jeg formulert dette ovenfor en kollega jeg har stor respekt for? ", og så ordlegge meg mer diplomatisk, har bedret kommunikasjonen mye. Det blir ikke unødvendig krangel og surhet, på grunn av at det fremlegges som et krav, stor misnøye, et angrep eller tilsvarende som føles veldig "ovenfra og ned ".

Jeg har ennå en del å gå på, for selv om jeg merker at jeg får bedre respons på ting når jeg fremlegger det på en bedre måte, så synder jeg likevel innimellom når jeg er stresset og sliten spesielt. Man kan si at jeg er i læringsprosessen ennå, og at jeg får bedre respons hjelper til med å få meg til å være bevisst på hva som er rett måte, og å tenke meg litt om før jeg sier noe.

Jeg føler meg likevel ikke som noe nikkedukke når jeg lykkes med det. Jeg sier jo fremdeles ting, bare på en mer fruktbar måte. En måte som fører til dialog heller enn krangel.