AnonymBruker Skrevet 11. februar 2019 #1 Skrevet 11. februar 2019 Kan jeg spørre hva dere tenker og føler når dere gjør dette? Gråter dere? Er det selvhat? Er det et plutselig innfall eller delvis planlagt til en tid dere er alene? Liker dere smerter generellt? Gir det følelse av kontroll? Hva føler dere når skadingen er gjort? At det er fortjent? Vil dere søkt trøst? Jeg er oppriktig nysgjerrig. På en ikke- fordømmende måte. Anonymkode: f17b8...c11
AnonymBruker Skrevet 11. februar 2019 #2 Skrevet 11. februar 2019 Føler et sterkt hat mot meg selv. Alle slags vonde og selvsentrerte tanker går igjennom hodet mitt: At jeg er stygg, et dårlig menneske, fortjener ikke å bli elsket, osv. Som ofte føler jeg for å skade meg etter perioder jeg har hatt det vanskelig psykisk. Gjerne der jeg har vært under press. Har ikke alltid hatt det så bra i tidligere forhold, og det preger meg fortsatt. Spesielt når det kommer til sex. Det er nok den største utløsende faktoren for meg, fordi jeg prøver så hardt å fortrenge mine problemer rundt det. Selvskadingen skjer som regel plutselig. Gjerne i kombinasjon med et angstanfall og mye gråt. Det er veldig befriende mens det skjer. Den fritar meg fra alle vonde følelser. Som om jeg gjør psykisk smerte om til fysisk smerte - noe som er mye lettere å håndtere. Etter selvskadingen føler jeg meg først avslappet og bra. Så kommer det en STOR skam. Så innser jeg hva jeg har gjort... at jeg igjen har laget nye sår på meg selv som jeg nå må skjule og skamme meg over. Forteller det ikke til noen. Jeg angrer mye. Heldigvis er det lenge siden jeg skadet meg sist. Jobber hardt med meg selv slik at jeg ikke skal gjøre sånt tull igjen. (Nei, jeg liker ikke smerte generellt). Anonymkode: 5cca5...804
AnonymBruker Skrevet 11. februar 2019 #3 Skrevet 11. februar 2019 31 minutter siden, AnonymBruker skrev: Kan jeg spørre hva dere tenker og føler når dere gjør dette? Som regel smerte, fortvilelse, selvhat, desperasjon eller tomhet. Kan tenke at jeg fortjener å bli mer ødelagt, at ingen bryr seg om meg, at jeg er til bry, at smerten aldri går vekk. At jeg er ekkel og ødelegger livene til folk ved å eksistere. Gråter dere? Er det selvhat? Er det et plutselig innfall eller delvis planlagt til en tid dere er alene? Liker dere smerter generellt? Gir det følelse av kontroll? Hva føler dere når skadingen er gjort? At det er fortjent? Vil dere søkt trøst? Gråter som regel ikke da, kan være et innfall eller delvis planlagt. Er paradoksalt nok redd for fysisk og psykisk smerte. Det varierer mye hva jeg føler når det er gjort. Det kan være redsel for å få kjeft av helsepersonell, mestringsfølelse, anger og sinne. Det siste jeg ønsker er trøst. Jeg er oppriktig nysgjerrig. På en ikke- fordømmende måte. Anonymkode: f17b8...c1 Anonymkode: 18d15...826
Perelandra Skrevet 11. februar 2019 #4 Skrevet 11. februar 2019 Jeg må dessverre stenge tråden din fordi vi ikke tillater at man skriver om selvskading på Kvinneguiden. Dette er ikke for å tabubelegge disse følelsene, men fordi vi ikke kan vite hvem som har kompetanse til å hjelpe og hvilke svar som kan være skadelig Minner om følgende regel: Sitat Du kan ikke poste innhold med * Selvmordstanker, selvmords- og selvskadingsmetoder, samt tanker om spiseforstyrrelser. Slike tråder vil kunne bli stengt, og vi henviser til steder der man kan prate med noen som har kompetanse til å håndtere slike situasjoner. Se dette innlegget for utfyllende forklaring. Vi anbefaler dere som ønsker å diskutere disse temaene å ta kontakt med Mental helse på 116 123 benytte nettsiden deres Sidetmedord.no, eller kontakte Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. Er du under 18 år kan du også kontakte Kors På Halsen. Til deg som eventuelt sliter med selvskading, oppfordrer vi å ta kontakt med Mental Helse. De har en telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf 116117 eller ringe nødnummer 113. Det skal også være et psykiatritilbud i alle landets kommuner. Hvis du ringer din kommunes servicetorg eller ser på hjemmesiden til hjemkommunen din, skal du finne info om dette. Her skal man kunne få noen å snakke med og hjelp videre. Du kan også be om hjelp til dette fra fastlegen, og be om henvisning videre. Med vennlig hilsen Perelandra, mod.
Fremhevede innlegg