Føler angsten min ødelegger forholdet

[AnonymBruker]

Samboeren har gjort det ganske klart at han synes det er slitsomt og tærende på ham at jeg ikke "tar bedre vare på helsen min". Senest i går hadde vi en diskusjon om dette igjen. Han ønsker ganske spesifikt at jeg bør enten komme meg ut og gå tur, helst hver dag, eller dra på treningssenter mer fast. Mitt problem er at jeg sliter med ekstrem sosial angst (unnvikende personlighetsforstyrrelse), så jeg gruer meg til alt og er ukomfortabel nærmest overalt utenfor huset. Det å gå en tur for meg i nabolaget ville aldri føltes som noen avslappende eller givende event, men bare noe jeg måtte ha gruet meg til og tvunget meg igjennom.

Jeg sa at jeg kunne forsøke å bli flinkere på å dra på treningssenteret, men at jeg ikke kunne garantere at jeg alltid klarte å fullføre en økt der. Nå om dagen trener jeg av og til hjemme. 

Han ble ikke fornøyd med svarene mine og svarer gjerne at "du kan ikke la en dårlig dag styre deg" osv, og det gjør bare at jeg føler meg enda mindre motivert og mer som en stor skuffelse for han som aldri kommer til å bli bra nok. 

Jeg skulle gjerne vært en normal person som fint klarer å ha en fast og sunn rutine, men virkeligheten er jo at jeg styres mye av følelsene mine og mister fort motivasjonen hvis det handler om å gjøre noe bra for meg selv. Har jeg en dårlig dag på senteret så mister jeg all motivasjon, føler meg som en beglodd idiot, og drar nedslått hjem. Sånn er det bare.

Det er så slitsomt å føle at jeg ikke er god nok, og at det ligger krav på skuldrene mine som jeg nok ikke klarer å leve opp til.

Jeg er forresten ikke overvektig, er heller på lav normalvekt. Og vi spiser passe sunt i hverdagen. 

Anonymkode: f4dfe...3be

[AnonymBruker]

Men gjør du noe for å få bukt med angsten da? Kan det være han er frustrert fordi det ikke virker som at du forsøker å komme deg ut av dette her? Går du til psykolog? 

Anonymkode: 7796e...fd7

[Hjertefisk]

.

Endret 30. mai 2019 av Hypnosee

[AnonymBruker]

Han har nok rett i at angsten styrer deg for mye (du kunne like gjerne sonet med fotlenke liksom). Så vile prøvd å skaffe noe hjelp som terapeut, eller psykisk sykepleier som kan komme hjem til deg f.eks. Men hvorfor skal han ha deg til å gjøre disse tingene alene når han vet det er vanskelig for deg? 

Hvorfor kan ikke han bli med deg på tur? Det er jo dødskjedelig å gå tur alene, i tillegg til at det er noe du er redd for?

Anonymkode: 804ac...ce5