Hva er greit ved delt omsorg?

[eller]

25 minutter siden, Anonymus Notarius skrev:

Barna bestemmer ikke selv hvor de vil bo før de er 18. De har medbestemmelsesrett fra de er 12. Tror ikke dette er en barnevernssak, men ville absolutt kontaktet familievernkontoret for å bli enige om en løsning. Det er ikke greit at en 15-åring er så mye alene i hverdagen. Ikke fordi han/hun ikke klarer å være alene, men ungdommen trenger fortsatt mor/far i hverdagen. De må jo føle at mor/far (fikk ikke helt med meg hvem av foreldrene TS er) har gitt dem opp og prioriterer kjæresten foran dem...

Nei, det er klart det ikke er en barnevernssak. Spørsmålet er om barnevernet kan fortelle oss hva som er greit. Det handler om omsorg.

Noe annet er om forelderen som eier hjemmet der barna bor kan klage på skeivfordeling av utgifter når det kommer til mat, samtidig som forelderen som har akseptert at barna skal slippe å bo i to hjem har døren stående åpen og lager middag til dem hver dag de ønsker det.

 

[eller]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor mener dere det er viktigere at barna har et hjem, enn å se begge foreldrene like mye? Det skjønner jeg ikke. 

Hvor lenge er de hjemme alene når far er borte er vesentlig. 

Hvem du skal ta det opp med? Eksen din så klart! 

Anonymkode: 64cf0...ae3

Vi flyttet ut og inn av barndomshjemmet til barna i fem år. Det var å leve i et parentes. Tanken var at barna skulle slippe å leve slik. Eldste har flyttet hjemmefra, mellomste hadde ett år igjen på vgs og yngste ett år igjen på ungdomsskolen. Planen var å videreføre ordningen i ett år til. Selv hadde jeg verken råd eller lyst til å overta huset. Eksen var i banken i fjor vinter og sa at nå gikk det an å gjøre opp. Da skjedde det ikke noe, men etter samme meldingen i fjor vår, gjorde jeg noe med det og kjøpte leilighet et år før planlagt.

Jeg driter i om barna ser foreldrene like mye. De må se foreldre som ser dem, tenker jeg. Om eksen gjør det og barna har det bra, så roer jeg meg. Om eksen, som eier huset der de bor, ikke ser dem, så blir jeg grinete. Da er det en dårlig avtale jeg har gått inn på, for de vil ha det bedre med meg.

[Sylveon]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Usikker på om jeg skjønte problemet? Om eksen din lar barna på 15 og 18 være alene med katter i en hel uke når den nye kjæresten hans har sine unger skjønner jeg at det ikke er greit men det bør løses internt og ikke med barnevernet i mine øyne. 
Om eksen din lar barna på 15 og 18 være alene hjemme noen timer om dagen eller kvelden eller ei natt i uka fordi han er på besøk hos kjæresten er helt innafor for meg. Det er ganske voksne barn! 

Anonymkode: f3e60...b99

Ja. Jeg ble litt usikker selv. Er kjernen i saken at de er alene hjemme, helt og fullstendig, 14 dager i løpet av en måned....? 

[AnonymBruker]

Jeg flyttet for meg selv når jeg var 15, bare for å ha sagt det. Barna er store, du kan ikke kreve noe som helst. Spør hva de ønsker, er det å være  alene hjemme(noe jeg vil tro i den alderen) taper du mye(!) på å tvinge dem til å bo hos deg. Tenk langsiktig.

Anonymkode: 9f3db...567

[AnonymBruker]

9 minutter siden, eller skrev:

Vi flyttet ut og inn av barndomshjemmet til barna i fem år. Det var å leve i et parentes. Tanken var at barna skulle slippe å leve slik. Eldste har flyttet hjemmefra, mellomste hadde ett år igjen på vgs og yngste ett år igjen på ungdomsskolen. Planen var å videreføre ordningen i ett år til. Selv hadde jeg verken råd eller lyst til å overta huset. Eksen var i banken i fjor vinter og sa at nå gikk det an å gjøre opp. Da skjedde det ikke noe, men etter samme meldingen i fjor vår, gjorde jeg noe med det og kjøpte leilighet et år før planlagt.

Jeg driter i om barna ser foreldrene like mye. De må se foreldre som ser dem, tenker jeg. Om eksen gjør det og barna har det bra, så roer jeg meg. Om eksen, som eier huset der de bor, ikke ser dem, så blir jeg grinete. Da er det en dårlig avtale jeg har gått inn på, for de vil ha det bedre med meg.

Men vis det er flyttingen som er viktigst ser jeg ikke helt problemet. 

Hvorfor svarer du ikke noen på hvor lenge de er alene? 

Anonymkode: 64cf0...ae3

[eller]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg flyttet for meg selv når jeg var 15, bare for å ha sagt det. Barna er store, du kan ikke kreve noe som helst. Spør hva de ønsker, er det å være  alene hjemme(noe jeg vil tro i den alderen) taper du mye(!) på å tvinge dem til å bo hos deg. Tenk langsiktig.

Anonymkode: 9f3db...567

Kødder du? Jeg har et nært forhold til barna, men hadde ikke råd til å kjøpe eksen ut av barndomshjemmet. De ønsker ikke å være alene hjemme, de ønsker å være midtpunktet i foreldrenes liv. Så handler det om å velge dem bort, samtidig som de er viktigst. Det har jeg selv kjent en del på. Jeg ga dem opp og kjøpte leilighet en halv mil unna. Døren er alltid åpen, men det beste jeg har kunnet gjort for dem er å telle til ti og ta det med ro.

Kan en forelder seriøst la ungdommene være alene hjemme, mens den andre forelderen, som det antydes kan betale mer av matutgiftene, ikke en gang blir informert? Og som gjerne lager mat i bøtter og spann, om bare ungene kommer?

[duplexx]

Øh hva skjer i denne tråden? Er «eller» eksen til TS?

[eller]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men vis det er flyttingen som er viktigst ser jeg ikke helt problemet. 

Hvorfor svarer du ikke noen på hvor lenge de er alene? 

Anonymkode: 64cf0...ae3

Jeg har ikke helt oversikt. Den uken eksens kjæreste har barna, er de i hovedsak der. Den uken eksens kjæreste ikke har sine barn, er de i hovedsak hos eksen og mine barn.

I forrige uke, da det var en uke da kjærsten ikke hadde barn under 18 hjemme, måtte de likevel være hos henne en ettermiddag og natt, for hennes tjue år gamle student var alene hjemme, og det ble litt for mye. Så da dro de til henne for å passe på denne tjueåringen en ettermiddag og kveld. Og det var da jeg sa at det faen ikke er greit at han velger bort egne barn, så nå har vi fått på plass en midlertidig avtale der yngstemann skal sove hos meg om faren ikke sover hjemme.

 

[eller]

3 minutter siden, duplexx skrev:

Øh hva skjer i denne tråden? Er «eller» eksen til TS?

Jeg er åpenbart ts. Jeg tror ikke eksen er her. Det er ingen krise om han er.

[duplexx]

4 minutter siden, eller skrev:

Jeg er åpenbart ts. Jeg tror ikke eksen er her. Det er ingen krise om han er.

Ok, jeg henger ikke helt med i tråden... for meg var det ikke åpenbart.

Jo, nå forstod jeg. My bad. Må lese denne tråden på nytt. Men er for øvrig enig - jeg hadde satt ned foten. 

Endret 10. februar 2019 av duplexx

[Zienna]

Som jeg forstår saken har du og din ex bodd i felles hus i 5 år for å forhindre at barna måtte skifte bosted.  Nå er barna blitt 18 og 15 år, og dere kom dit at dere burde flytte fra hverandre.  Du verken ønsket eller hadde økonomi nok til å overta huset, og kjøpte i stedet en leilighet i nærheten. 
Dere har delt omsorg 50/50, men du opplever nå at barna heller vil være i sitt barndomshjem framfor sammen med deg i din leilighet.  Du mener at du har mer å tilby barna dine enn faren. Du synes bl.a. at faren lager for lettvint mat til dem.  At han lar dem være alene i flere dager mens han er hos sin nye kjæreste, synes du er uansvarlig. 

Har jeg forstått riktig? 

Hvis det er slik, tror jeg du er på tynn is.  Hadde barna vært 5 og 8 år, muligens.  Men er de 15 og 18 år er problemstillingen i 50/50 ganske annerledes. 

[eller]

9 minutter siden, Zienna skrev:

Som jeg forstår saken har du og din ex bodd i felles hus i 5 år for å forhindre at barna måtte skifte bosted.  Nå er barna blitt 18 og 15 år, og dere kom dit at dere burde flytte fra hverandre.  Du verken ønsket eller hadde økonomi nok til å overta huset, og kjøpte i stedet en leilighet i nærheten. 
Dere har delt omsorg 50/50, men du opplever nå at barna heller vil være i sitt barndomshjem framfor sammen med deg i din leilighet.  Du mener at du har mer å tilby barna dine enn faren. Du synes bl.a. at faren lager for lettvint mat til dem.  At han lar dem være alene i flere dager mens han er hos sin nye kjæreste, synes du er uansvarlig. 

Har jeg forstått riktig? 

Hvis det er slik, tror jeg du er på tynn is.  Hadde barna vært 5 og 8 år, muligens.  Men er de 15 og 18 år er problemstillingen i 50/50 ganske annerledes. 

Vi flyttet ut og inn av et felles hus i fem år. Barna skulle slippe og flytte ut og inn og dermed bo ett sted - etter de fem årene, altså. Jeg ønsket ikke å bo i felles bolig resten av livet - ei heller kunne jeg kjøpe eksen ut. At barna ville bo i barndomshjemmet var et utgangspunkt for ordningen. Klart jeg synes det er uansvarlig at barna bor i barndomshjemmet, som vi var enige om, uten en ansvarlig forelder hjemme, som var implisitt. 

[Peter007]

Er ikke far noe hos barnet (15 åringen ) den omtalte uken?