Slå av bekymringsknappen?

[AnonymBruker]

Jeg er en bekymrer. Har alltid vært det, kommer sikkert alltid til å være det. Det varierer hvor tyngende det er, men nå er jeg i en tung periode. Jeg bekymrer meg for alle rundt meg (barn, mann, foreldre, søsken, venner, barnas venner, kattene og i grunnen alt som kan krype og gå som jeg på en eller annen måte får nyss om). Det er tanker som går og går og går, og jeg klarer ikke stenge det ute. Vet at bekymringene ikke hjelper noen, og at det bare er tanker og ikke virkelighet. Men jeg klarer ikke slå av! For min del blir trykket så stort at jeg blir deprimert i perioder.

Er det noen som kjenner seg igjen, og som har noen praktiske tips til hvordan man får en pause fra sånne tanker?

Anonymkode: ee4e1...740

[AnonymBruker]

Gå til psykolog

Anonymkode: c8d48...f00

[Gjest AthenaRavenLuna]

Snakk med legen din og få henvisning til psykolog.

[AnonymBruker]

Lettere sagt enn gjort:-). Henvist og avvist mange ganger.

Anonymkode: ee4e1...740

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Lettere sagt enn gjort:-). Henvist og avvist mange ganger.

Anonymkode: ee4e1...740

Finnes det ikke noe lavterskeltilbud på psykisk helse i din kommune? Psykiatrisk sykepleier, terapaut i kognitiv terapi etc? I min kommune har vi et  det, og det er veldig fint. Man burde jo få hjelp før man er helt på randen! Jeg har gått på et kurs for å lære meg mestringsgteknikker mot stress, bekymring, milde former for angst og depresjon osv. Det har vært utrolig hjelpsomt for min del. 

Selv har jeg hatt god hjelp av ABC-skjema (det kan sikkert googles, det handler om å ta tak i hver enkelt bekymring/negativ tanke og prøve å tenke «alternative tanker»), og noe terapeutene kaller «kontortid», at man øver seg på å «si til» bekymringene at kontortiden er klokka 18 (feks) og prøve å utsette det til da. Eller bare utsette fem minutt hvis det et alt som går i starten. 

Fysisk aktivitet hjelper meg også. Blir mindre bekymret når jeg får beveget meg. 

Anonymkode: 9b506...a8c

[AnonymBruker]

Har det på samme måte. Et viktig steg for å få hjelp er å innse at man har et problem, og det gjør jo du. Jeg er så heldig at jeg har en tålmodig, klok og sindig mann, så det hjelper å snakke med ham for å komme litt ned på jorda igjen. Har du noen du kan prate med? Ellers er dagslys, være i aktivitet og kosthold viktig for både kropp og sjel, og slike tanker. For meg hjelper det også å skrive ned hva man tenker og bekymrer seg for. Da blir det mer konkret, og lettere å få oversikt over.

Anonymkode: 47d03...da1

[AnonymBruker]

En ting til: ta en blodprøve å sjekk vitamin-nivå, stoffskifte osv. Jeg hadde skummelt lavt d-vitaminnivå. Det forklarte nok ikke depresjonssymptomene - men det hjalp sikkert heller ikke ☺️

Anonymkode: 9b506...a8c

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd alt som er nevt over her. Noen har bekymringstanker i hodet hele tiden av natur. Jeg fikk medisin som hjelper meg   gullverd for min del

Anonymkode: a37c7...1f9

[AnonymBruker]

Har du prøvd mindfullness? Vet det kan hjelpe enkelte. Det finnes kurs, men det finnes også apper med «guided meditations» som du kan lytte til. 

https://www.mindful.org/5-steps-to-worrying-less/

https://www.google.no/amp/s/www.psychologytoday.com/us/blog/urban-survival/201702/new-research-finds-mindfulness-reduces-worry%3famp

 

 

 

Anonymkode: da7eb...d21

[AnonymBruker]

Jeg fikk diagnosen GAD - generalisert angstlidelse, og fant en psykolog som var god på akkurat det. I dag har jeg det veldig bra, men det ligger alltid og murrer rett under overflaten. Jeg slipper det ikke til.

Lykke til, ts. Dette er forferdelig utmattende ❤️

Anonymkode: 969a6...277

[AnonymBruker]

Google metakognitiv terapi for generalisert angstlidelse. Den behandlingen er utviklet for å hjelpe med akkurat ditt problem. Kan være verdt det å gå privat.

Anonymkode: 99073...2d5