Pause fra spl. studiet pga. psykisk syk

[AnonymBruker]

Hei. Jeg går 2. året på sykepleierstudiet, og har opplevd svært traumatiske hendelser i livet mitt siden jeg var liten. Var også sammen med en som banket meg opp flere ganger - men klarte til slutt å komme meg vekk. Jeg sliter veldig med søvn, angst, flashbacks, negative tanker og av og til selvmordstanker. Går til behandling hos psykolog. 

Har praksis nå sykehuset, men står nå i fare for å ikke bestå. Jeg er veldig usikker på meg selv, er nokså ukonsentrert og ting går litt tregt fremover. Jeg ønsker så inderlig å bestå. Merker ting som skjer på sykehuset går ekstra inn på meg, for eksempel folk som er innlagt for selvmordsforsøk. (Har prøvd å tatt livet mitt selv for noen år siden.) Har snakket litt med veilederen min om dette, og det kanskje har vært en ide å ta en pause fra studiet til tanker og ting har komt litt mere på plass. Tar jeg pause fra Lånekassen, så får jeg ikke lån, og jeg trenger penger for å dekke utgiftene mine (leie, bil, mobilregning...mat). Vet noen hvordan dette fungerer? Tar jo en pause fordi jeg er syk og trenger å hente meg inn igjen.. alt av selvfølelse og selvtilitt er bortevekk. Går det ann å få penger fra NAV i mellomtiden, eller andre ordninger? 

Anonymkode: 4ee70...d0c

[AnonymBruker]

Ikke slemt ment, men er du sikker på at sykepleieryrket er noe for deg?

Anonymkode: 70f66...ae3

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Jeg tror du kan ta ut sykemelding og søke om sykestipend? 

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg går 2. året på sykepleierstudiet, og har opplevd svært traumatiske hendelser i livet mitt siden jeg var liten. Var også sammen med en som banket meg opp flere ganger - men klarte til slutt å komme meg vekk. Jeg sliter veldig med søvn, angst, flashbacks, negative tanker og av og til selvmordstanker. Går til behandling hos psykolog. 

Har praksis nå sykehuset, men står nå i fare for å ikke bestå. Jeg er veldig usikker på meg selv, er nokså ukonsentrert og ting går litt tregt fremover. Jeg ønsker så inderlig å bestå. Merker ting som skjer på sykehuset går ekstra inn på meg, for eksempel folk som er innlagt for selvmordsforsøk. (Har prøvd å tatt livet mitt selv for noen år siden.) Har snakket litt med veilederen min om dette, og det kanskje har vært en ide å ta en pause fra studiet til tanker og ting har komt litt mere på plass. Tar jeg pause fra Lånekassen, så får jeg ikke lån, og jeg trenger penger for å dekke utgiftene mine (leie, bil, mobilregning...mat). Vet noen hvordan dette fungerer? Tar jo en pause fordi jeg er syk og trenger å hente meg inn igjen.. alt av selvfølelse og selvtilitt er bortevekk. Går det ann å få penger fra NAV i mellomtiden, eller andre ordninger? 

Anonymkode: 4ee70...d0c

Du vil aldri kunne fungere som sykepleier og bør finne et annet yrke når du har kommet deg i behandling. 

Å godkjenne deg som sykepleier vet du nok selv innerst inne at skolen ikke vil eller bør gjøre. 

Anonymkode: 71380...dc0

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du vil aldri kunne fungere som sykepleier og bør finne et annet yrke når du har kommet deg i behandling. 

Å godkjenne deg som sykepleier vet du nok selv innerst inne at skolen ikke vil eller bør gjøre. 

Anonymkode: 71380...dc0

Jeg er ikke Ts, men hvorfor ikke? Man kan vel være en flink sykepleier til tross for at man er psykisk syk?

Anonymkode: c4609...896

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du vil aldri kunne fungere som sykepleier og bør finne et annet yrke når du har kommet deg i behandling. 

Å godkjenne deg som sykepleier vet du nok selv innerst inne at skolen ikke vil eller bør gjøre. 

Anonymkode: 71380...dc0

Hvordan vet du at hun ikke vil bli godkjent? Hun kan bli frisk. Hun går i behandling og jobber aktivt med seg selv. 

Søstera mi studerte sykepleien med ei som hadde så mye angst at hun brukte sobril mellom eksamenene. Hun ble utdannet sykepleier hun også. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke Ts, men hvorfor ikke? Man kan vel være en flink sykepleier til tross for at man er psykisk syk?

Anonymkode: c4609...896

Er man psyikisk syk så skal man ikke jobbe innen helsevesenet det er grunnleggende for alt helsepersonell og godkjenning av helsepersonell. Ts selv sier jo at hun sliter med fungering.

 

Akkurat nå, Kjærlighetsbarn98 skrev:

Hvordan vet du at hun ikke vil bli godkjent? Hun kan bli frisk. Hun går i behandling og jobber aktivt med seg selv. 

Søstera mi studerte sykepleien med ei som hadde så mye angst at hun brukte sobril mellom eksamenene. Hun ble utdannet sykepleier hun også. 

Flaks for henne at hun ikke ble oppdaget og luket ut av faget. 

Anonymkode: 71380...dc0

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Er man psyikisk syk så skal man ikke jobbe innen helsevesenet det er grunnleggende for alt helsepersonell og godkjenning av helsepersonell. Ts selv sier jo at hun sliter med fungering.

 

Flaks for henne at hun ikke ble oppdaget og luket ut av faget. 

Anonymkode: 71380...dc0

Tror ikke det er noe regel på dette såfremt man ikke er til fare for pasientene. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Kjærlighetsbarn98 skrev:

Tror ikke det er noe regel på dette såfremt man ikke er til fare for pasientene. 

Helt riktig. Dette er ikke en regel. Man kan miste autorisasjonen/ikke få godkjent utdannelsen på grunn av psykisk sykdom, men da skal deg være svært alvorlig, og gå tydelig negativt ut over pasienter og/eller kollegaer. 

Anonymkode: c4609...896

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du vil aldri kunne fungere som sykepleier og bør finne et annet yrke når du har kommet deg i behandling. 

Å godkjenne deg som sykepleier vet du nok selv innerst inne at skolen ikke vil eller bør gjøre. 

Anonymkode: 71380...dc0

Det er nå helt feil! Bare se i denne bloggen, så ser du en som har klart å bli lege selv om hun har vært veldig dårlig psykisk! Og det finnes garantert flere helsepersonell som har hatt det psykisk vanskelig som har klart seg og gjennomført utdanningen sin!

Anonymkode: 8d4d6...1b2

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du vil aldri kunne fungere som sykepleier og bør finne et annet yrke når du har kommet deg i behandling. 

Å godkjenne deg som sykepleier vet du nok selv innerst inne at skolen ikke vil eller bør gjøre. 

Anonymkode: 71380...dc0

TS HER. Jo, jeg vil kunne fungere utmerket som sykepleier når jeg får bearbeidet tingene mine. Jeg sitter inne med mye kunnskap og erfaringer mange andre ikke har - og det kan brukes som noe godt for å hjelpe andre. Det er noe med at når jeg får bearbeidet det jeg har vært utsatt for så kan jeg bruke det som noe godt. Ingen er så gode til å hjelpe en person enn de som faktisk har opplevd ting og kjent det på kroppen selv. Det kan faktisk ofte gi meg en større styrke, kraft og glede - og kan gjøre meg til en bedre terapeut en de som leser i en bok. (Det jeg ønsker å bli). Føler det er mange uvitne folk her, bare fordi man sliter psykisk nå, så betyr ikke det at man kommer til å gjøre en mindre god jobb som sykepleier i fremtiden, eller bør revurdere yrke sitt - man må bare kunne bearbeide tingene sine først - eller få veiledning gjennom dette. 

Anonymkode: 4ee70...d0c

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS HER. Jo, jeg vil kunne fungere utmerket som sykepleier når jeg får bearbeidet tingene mine. Jeg sitter inne med mye kunnskap og erfaringer mange andre ikke har - og det kan brukes som noe godt for å hjelpe andre. Det er noe med at når jeg får bearbeidet det jeg har vært utsatt for så kan jeg bruke det som noe godt. Ingen er så gode til å hjelpe en person enn de som faktisk har opplevd ting og kjent det på kroppen selv. Det kan faktisk ofte gi meg en større styrke, kraft og glede - og kan gjøre meg til en bedre terapeut en de som leser i en bok. (Det jeg ønsker å bli). Føler det er mange uvitne folk her, bare fordi man sliter psykisk nå, så betyr ikke det at man kommer til å gjøre en mindre god jobb som sykepleier i fremtiden, eller bør revurdere yrke sitt - man må bare kunne bearbeide tingene sine først - eller få veiledning gjennom dette. 

Anonymkode: 4ee70...d0c

Bra, Ts. Du kommer til å være en vanvittig god ressurs den dagen du er friskere. Aldri la noen andre få deg til å tro noe annet. Men, det er viktig at du prioriterer deg og din helse først. Masse lykke til!

Anonymkode: 039bd...a98

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS HER. Jo, jeg vil kunne fungere utmerket som sykepleier når jeg får bearbeidet tingene mine. Jeg sitter inne med mye kunnskap og erfaringer mange andre ikke har - og det kan brukes som noe godt for å hjelpe andre. Det er noe med at når jeg får bearbeidet det jeg har vært utsatt for så kan jeg bruke det som noe godt. Ingen er så gode til å hjelpe en person enn de som faktisk har opplevd ting og kjent det på kroppen selv. Det kan faktisk ofte gi meg en større styrke, kraft og glede - og kan gjøre meg til en bedre terapeut en de som leser i en bok. (Det jeg ønsker å bli). Føler det er mange uvitne folk her, bare fordi man sliter psykisk nå, så betyr ikke det at man kommer til å gjøre en mindre god jobb som sykepleier i fremtiden, eller bør revurdere yrke sitt - man må bare kunne bearbeide tingene sine først - eller få veiledning gjennom dette. 

Anonymkode: 4ee70...d0c

❤️ Enig

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Bra, Ts. Du kommer til å være en vanvittig god ressurs den dagen du er friskere. Aldri la noen andre få deg til å tro noe annet. Men, det er viktig at du prioriterer deg og din helse først. Masse lykke til!

Anonymkode: 039bd...a98

TS her. Tusentakk ❤️ 

Anonymkode: 4ee70...d0c

[AnonymBruker]

35 minutter siden, Kjærlighetsbarn98 skrev:

❤️ Enig

Samme her. Jeg har selv slitt med depresjon og PTSD. Tror mennesker som har opplevd ulike belastninger har bedre forutsetninger for å forstå og således hjelpe dem som sliter. 

Jeg heier på deg, TS! Gå til legen og snakk med han/henne om hvordan du kan gå frem.

Anonymkode: b9c87...f72

[AnonymBruker]

Det går fint an å bli sykepleier selv om man har slitt psykisk, men det kommer jo an på diagnose og funksjonsnivå. Noen fungerer, andre fungerer ikke, på lik linje med somatisk sykdom. Snakk med studieveileder om veien videre og hvordan man pleier å gå frem dersom du ikke består praksis, du er nok ikke den første studenten som opplever det. 

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

TS HER. Jo, jeg vil kunne fungere utmerket som sykepleier når jeg får bearbeidet tingene mine. Jeg sitter inne med mye kunnskap og erfaringer mange andre ikke har - og det kan brukes som noe godt for å hjelpe andre. Det er noe med at når jeg får bearbeidet det jeg har vært utsatt for så kan jeg bruke det som noe godt. Ingen er så gode til å hjelpe en person enn de som faktisk har opplevd ting og kjent det på kroppen selv. Det kan faktisk ofte gi meg en større styrke, kraft og glede - og kan gjøre meg til en bedre terapeut en de som leser i en bok. (Det jeg ønsker å bli). Føler det er mange uvitne folk her, bare fordi man sliter psykisk nå, så betyr ikke det at man kommer til å gjøre en mindre god jobb som sykepleier i fremtiden, eller bør revurdere yrke sitt - man må bare kunne bearbeide tingene sine først - eller få veiledning gjennom dette. 

Anonymkode: 4ee70...d0c

Altså dette med at de som har opplevd noe vanskelig er de beste hjelperne er en sannhet med modifikasjoner. Det er mange som sier det, og tror på det, men det stemmer ikke helt. Det er nemlig ganske vanlig å relatere alt til egen situasjon og ikke forstå den adnre sitt ståsted, og da blir ikke hjelpen bra. En del tror også at å hjelpe andre skal være en form for egenterapi, noe som heller ikke stemmer. Men når du allerede i første praksisperiode på sykehus sliter med å møte mennesker med sammensatt sykdom, så kan det bli for mye for deg senere. Du trodde jo du var klar nå, hva skal hindre deg i å gå på den samme smellen senere?

Anonymkode: 28829...4ea

[AnonymBruker]

Hei TS. Så leit å høre at du sliter. Jeg synes du skal ta deg en tur til legen og få en sykemelding 😊 Tenk for en ressurs du kommer til å være når du er ferdig utdannet. Lykke til, klem ❤️

Anonymkode: c9227...49d

[AnonymBruker]

TS HER. Ja, såklart kommer det an på diagnose og funksjonsnivå - er jo mange mekanismer som spiller inn. Jeg mener at de som har erfart mye vondt i livet, og har kjent ting på kroppen selv har mange ganger ofte bedre forutsetninger til å forstå og sette seg bedre inn i andres situasjon, men så er det også mange terapeuter som er fantastiske som ikke har opplevd mye selv som er flink til å støtte og veilede.  Alle har erfaringer i livet, noen mer en andre, og man må bruke det man har så lenge man har bearbeidet det - så tror jeg det vil være til god hjelp.  

Går til psykiatrisk sykepleier selv, og hun sier selv hun får mange gode innspill og andre synspunkter av meg på måten man ser livet på. Jeg har hatt en vanvittig tøff barndom, og så ble jeg uheldigvis sammen med en som fysisk og psykisk dro meg ned. Jeg har lært at livet består av valg -  livet formes etter valgene man tar i livet. Livet handler også om å ta bestemmelser, og jeg har tatt en bestemmelse på at jeg skal fullføre utdanningen til tross for alt det jeg har godt gjennom. Jeg vil bruke det jeg har opplevd selv til å kunne hjelpe andre, som til å med også har vært i samme situasjon som meg. Har alltid blitt kalt et løvetann barn, men selv jeg som alle andre, trenger et ekstra dytt for å komme gjennom vanskelige perioder i livet. Har alltid villet valgt å se på det positive i det negative - og vipps så blir verden plutselig et mye bedre sted! Alt handler jo på måten man tenker, og nå har jeg gått litt på villspor...

For meg er skolen/praksis et fristed, et sted som gjør meg ekstra glad - både for å se at når jeg hjelper andre og de blir glade så blir jeg selv glad - og fordi det er deilig å se å kjenne at man mestrer noe - som igjen fører til økt selvtillit og selvfølelse.  Det som er tingen i dette tilfelle er at jeg er litt tregere, stoler ikke nok på meg selv, og er litt ukonsentrert (Har alså ikke gjort noe feil i prosedyrer). Jeg har nå snakket med praksislærer og vi skal ha et møte om dette på mandag, om hvordan vi kan gjøre det best mulig - har heller ikke hatt den beste veilederen som har dritet meg ut foran alle, og det igjen gjør meg utrygg hvis jeg gjøre noe "galt", eller spør om hjelp (dette vet praksislærer om). 

Jeg er på en avdeling der det kommer inn hva som helst, noe som kan være utfordrende og hektisk til alle slags tider av døgnet - enn hva det er som f.eks på en sengepost. Noen har veldig lyst til å jobbe der det skjer mye akutte og krevende hendelser/pasienter og andre har ikke. Alle er jo forskjellig, og for min del er dette en avdeling som jeg viste ikke falt helt i min smak - men det skal jo gåes gjennom fordeom, blir vel kanskje litt fort stresset på slike avdelinger. Prøver uansett å gjøre det beste ut av situasjonen og det beste jeg kan til tross for ting som skjer rundt meg på privaten, går som sagt i jevnlig behandling. 

Anonymkode: 4ee70...d0c

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei TS. Så leit å høre at du sliter. Jeg synes du skal ta deg en tur til legen og få en sykemelding 😊 Tenk for en ressurs du kommer til å være når du er ferdig utdannet. Lykke til, klem ❤️

hAnonymkode: c9227...49d

Hei. Tusentakk, ble glad nå ❤️ klem!

Anonymkode: 4ee70...d0c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

TS HER. Jo, jeg vil kunne fungere utmerket som sykepleier når jeg får bearbeidet tingene mine. Jeg sitter inne med mye kunnskap og erfaringer mange andre ikke har - og det kan brukes som noe godt for å hjelpe andre. Det er noe med at når jeg får bearbeidet det jeg har vært utsatt for så kan jeg bruke det som noe godt. Ingen er så gode til å hjelpe en person enn de som faktisk har opplevd ting og kjent det på kroppen selv. Det kan faktisk ofte gi meg en større styrke, kraft og glede - og kan gjøre meg til en bedre terapeut en de som leser i en bok. (Det jeg ønsker å bli). Føler det er mange uvitne folk her, bare fordi man sliter psykisk nå, så betyr ikke det at man kommer til å gjøre en mindre god jobb som sykepleier i fremtiden, eller bør revurdere yrke sitt - man må bare kunne bearbeide tingene sine først - eller få veiledning gjennom dette. 

Anonymkode: 4ee70...d0c

Super holdning, det vil hjelpe deg fremover!

Du kan såvidt jeg vet søke sykestipend?

Jeg hadde en periode med langtidssykdom når man ikke fikk noen stipender overhodet. Jeg måtte delvis forsørges av kjæresten, og klarte på et vis å karre meg gjennom.

Nå er jeg frisk, og ferdig utdannet for lenge siden  

Men det skjedde jo ikke over en dag akkurat. 

Ring Lånekassen og forhør deg  

Anonymkode: d3b87...4cb