Antidepressiva

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har slitt en del de siste årene og har endelig fått summet meg til å snakke med en lege. Hun mener jeg har en moderat depresjon, og mener jeg kan ha god nytte av å bruke antidepressiva i tillegg til å gå til samtaler. Hun har skrevet en resept på en type som skal ha få bivirkninger, og som hun mener kan hjelpe meg med å stabilisere humøret og slappe av mer i kroppen. Jeg fungerer godt i hverdagen, står opp, dusjer og er på jobb hver dag, men alt føles fullstendig meningsløst og utrolig tungt. Jeg prøver å trene et par dager i uken, men jeg hater vinteren og beveger meg utendørs så lite som mulig. 

 

Jeg er veldig skeptisk til slike medisiner, og har aldri egentlig tatt noe sterkere enn Ibux eller Paracet så jeg er nok mest redd for at jeg skal få sterke bivirkninger eller vektøkning (ja, jeg vet det er overfladisk). Spørsmålet mitt er derfor: siden jeg fungerer relativt i hverdagen, selv om alt føles uendelig tungt, bør jeg forsøke antidepressiva? Har ikke resepten foran meg nå, men jeg mener det var snakk om Cipralex. 

Takk!

Anonymkode: af915...0ef

[AnonymBruker]

Jeg fikk Cipralex av samme årsak for ett år siden. Kjente ingen stor forskjell humør/depresjonsmessig etter et par måneders bruk, men sexlyst og lyst-til-å-gjøre-ting generelt sank drastisk, omtrent til minussiden!! Slutta på antidepressiva i samråd med legen, og går kun til samtalebehandling, og er veldig bevisst på eksempelvis kosthold, aktivitet og rutiner. Fungerer ok og blir bedre for hver uke som går, pluss at jeg er glad for at jeg ikke går på medisiner.

 

Anonymkode: 9f53a...67e

[Becka]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg har slitt en del de siste årene og har endelig fått summet meg til å snakke med en lege. Hun mener jeg har en moderat depresjon, og mener jeg kan ha god nytte av å bruke antidepressiva i tillegg til å gå til samtaler. Hun har skrevet en resept på en type som skal ha få bivirkninger, og som hun mener kan hjelpe meg med å stabilisere humøret og slappe av mer i kroppen. Jeg fungerer godt i hverdagen, står opp, dusjer og er på jobb hver dag, men alt føles fullstendig meningsløst og utrolig tungt. Jeg prøver å trene et par dager i uken, men jeg hater vinteren og beveger meg utendørs så lite som mulig. 

 

Jeg er veldig skeptisk til slike medisiner, og har aldri egentlig tatt noe sterkere enn Ibux eller Paracet så jeg er nok mest redd for at jeg skal få sterke bivirkninger eller vektøkning (ja, jeg vet det er overfladisk). Spørsmålet mitt er derfor: siden jeg fungerer relativt i hverdagen, selv om alt føles uendelig tungt, bør jeg forsøke antidepressiva? Har ikke resepten foran meg nå, men jeg mener det var snakk om Cipralex. 

Takk!

Anonymkode: af915...0ef

Dette innlegget kunne vært nøyaktig meg for noen år siden. Første gang jeg fikk depresjon skikkelig, og legen foreslo medisiner. Som deg, ville jeg egentlig ikke. Så første gangen sa jeg nei. Men så ble jeg så elendig, at jeg gikk "krypende" tilbake. Så her er jeg, en del år senere, forsatt på medisiner. Men har forsøkt å slutte 2 ganger. 

Om medisiner hjalp meg da, det er nok ganske sikkert. Men jeg tror jeg har vært for dårlig på å virkelig ta tak i kjernen av depresjonen min. Jeg har "lent" meg for mye på at medisinene skal bære meg. Når man har opplevd å miste livsgnist og være så nedfor, så aksepterer man at man har det stabilt og greit. Så når man da forsøker å slutte, så får man kanskje et tilbakefall, og det blir for ubehagelig, så begynner man igjen. 

Prøv å ikke havne i den fellen.  Bruk gjerne medisiner som anbefalt av legen. Men kjempe viktig at du også jobber med deg selv, og det i sammen med en psykolog e.l. Forsatt gjerne å jobb, selvom du også skulle kjenne på bedring. 

Jeg hater også denne tiden btw. Så vi får se frem til litt lysere tider snart. Jeg lider av vinterdepresjon, samt tilbakevendende depresjon. Men dette er ikke en diagnose jeg har akseptert jeg bare må ha resten av livet... Jeg er selv nå i terapi igjen, og leser mye, og tar selvhjelpskurs på nett. Man må stadig finne måter/teknikker/læring for å bli bedre... For noen går det lettere enn andre, noen må bruke mer tid. 

 

Dette ble lengre enn planlagt.  

Klem til deg 

[AnonymBruker]

Har prøvd flere, null effekt og null bivirkninger

Anonymkode: 70514...015

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg fikk Cipralex av samme årsak for ett år siden. Kjente ingen stor forskjell humør/depresjonsmessig etter et par måneders bruk, men sexlyst og lyst-til-å-gjøre-ting generelt sank drastisk, omtrent til minussiden!! Slutta på antidepressiva i samråd med legen, og går kun til samtalebehandling, og er veldig bevisst på eksempelvis kosthold, aktivitet og rutiner. Fungerer ok og blir bedre for hver uke som går, pluss at jeg er glad for at jeg ikke går på medisiner.

 

Anonymkode: 9f53a...67e

Hei. Takk for svar! Hvordan er det egentlig å gå til samtalebehandling? Jeg og legen min prøver å finne gode alternativer for meg. Jeg begynner å gråte hver gang jeg prøver å snakke om hvor tungt jeg egentlig har det, så det er derfor jeg har brukt så mange år på å ta steget og snakke med lege.. 

Anonymkode: af915...0ef

[AnonymBruker]

1 hour ago, Becka said:

Dette innlegget kunne vært nøyaktig meg for noen år siden. Første gang jeg fikk depresjon skikkelig, og legen foreslo medisiner. Som deg, ville jeg egentlig ikke. Så første gangen sa jeg nei. Men så ble jeg så elendig, at jeg gikk "krypende" tilbake. Så her er jeg, en del år senere, forsatt på medisiner. Men har forsøkt å slutte 2 ganger. 

Om medisiner hjalp meg da, det er nok ganske sikkert. Men jeg tror jeg har vært for dårlig på å virkelig ta tak i kjernen av depresjonen min. Jeg har "lent" meg for mye på at medisinene skal bære meg. Når man har opplevd å miste livsgnist og være så nedfor, så aksepterer man at man har det stabilt og greit. Så når man da forsøker å slutte, så får man kanskje et tilbakefall, og det blir for ubehagelig, så begynner man igjen. 

Prøv å ikke havne i den fellen.  Bruk gjerne medisiner som anbefalt av legen. Men kjempe viktig at du også jobber med deg selv, og det i sammen med en psykolog e.l. Forsatt gjerne å jobb, selvom du også skulle kjenne på bedring. 

Jeg hater også denne tiden btw. Så vi får se frem til litt lysere tider snart. Jeg lider av vinterdepresjon, samt tilbakevendende depresjon. Men dette er ikke en diagnose jeg har akseptert jeg bare må ha resten av livet... Jeg er selv nå i terapi igjen, og leser mye, og tar selvhjelpskurs på nett. Man må stadig finne måter/teknikker/læring for å bli bedre... For noen går det lettere enn andre, noen må bruke mer tid. 

 

Dette ble lengre enn planlagt.  

Klem til deg 

Hei! Tusen takk for svar. Jeg kjenner meg veldig igjen, vinteren er ekstra tungt. Men synes sommeren er tung også. Alle er liksom så sosiale og glade, og jeg bare klarer ikke å kose meg. 

Jeg tenker kanskje at medisinene kan hjelpe meg i gang, og holde meg gående til vi finner en psykolog eller terapeut som fungerer for meg. Følte du det var sånn? 

Anonymkode: af915...0ef

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i det som du beskriver. Jeg hadde slitt i lang tid og kviet meg virkelig for å dra til lege. Fikk meg bare ikke til å be om hjelp og fortelle noen om hvordan jeg hadde det. Ventet så lenge at jeg tilslutt måtte ha en akuttime hos fastlegen. Selv om jeg også (såvidt) kom meg gjennom dagene på jobb. Jeg klarte ikke tanken på sykemelding og var villig til å prøve hva som helst annet for å få det bedre.

Fastlegen foreslo cipralex og jeg takket ja. Hadde god effekt av denne, men det tok nok ca 3-4 uker med forsiktig opptrapping fra laveste styrke før psyken ble bedre. Jeg var ofte hos fastlegen i starten og hadde mye støtte fra han.

Medisinene gav meg litt urolig mage helt i begynnelsen, ellers ingen bivirkninger, heller ikke økt apetitt eller vektøkning som noen sier at de har opplevd. Humøret ble deilig mye flatere. Så fikk jeg time hos privat psykolog etter noe ventetid (betalte selv, hadde vel totalt 8-9 timer totalt utover våren), og det var virkelig verdt det! Ble rundt 8-9000 kroner over 3-4 måneder og det er den beste investeringen i egen helse som jeg noensinne har gjort. Ingen problemer med å trappe ned og slutte med cipralex, men jeg ventet til sommeren etter, dvs at jeg brukte cipralex i ca 1,5 år, til jeg var sikker på at dette var tilbakelagt. 

Lykke til ts! Om du tror at medisin kan hjelpe deg gjennom dette, så er det bare å prøve. Jeg har aldri angret.

Anonymkode: b8530...5c8

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg har slitt en del de siste årene og har endelig fått summet meg til å snakke med en lege. Hun mener jeg har en moderat depresjon, og mener jeg kan ha god nytte av å bruke antidepressiva i tillegg til å gå til samtaler. Hun har skrevet en resept på en type som skal ha få bivirkninger, og som hun mener kan hjelpe meg med å stabilisere humøret og slappe av mer i kroppen. Jeg fungerer godt i hverdagen, står opp, dusjer og er på jobb hver dag, men alt føles fullstendig meningsløst og utrolig tungt. Jeg prøver å trene et par dager i uken, men jeg hater vinteren og beveger meg utendørs så lite som mulig. 

 

Jeg er veldig skeptisk til slike medisiner, og har aldri egentlig tatt noe sterkere enn Ibux eller Paracet så jeg er nok mest redd for at jeg skal få sterke bivirkninger eller vektøkning (ja, jeg vet det er overfladisk). Spørsmålet mitt er derfor: siden jeg fungerer relativt i hverdagen, selv om alt føles uendelig tungt, bør jeg forsøke antidepressiva? Har ikke resepten foran meg nå, men jeg mener det var snakk om Cipralex. 

Takk!

Anonymkode: af915...0ef

Høres omtrent ut som meg. Jeg fikk tilbud om medisiner, cipralex, men hadde ikke lyst til å starte på det. Etter å ha fått totalt sammenbrudd for et eller annet med en tannlegetime, bestemte jeg meg for å gå på medisinene en periode. Opplevde få bivirkninger, bare noe småtteri under opptrapping. Fikk 10 timer hos psykolog gjennom bedriftshelsetjenesten, og gikk dit samtidig som jeg gikk på medisiner. Med den kombinasjonen gikk jeg fra 100% sykemelding til 100% jobb (byttet jobb, riktignok) på 3-4 mnd. Da hadde jeg vært sykmeldt i varierende grad i ca 9 mnd til sammen. 

Jeg hadde en fantastisk fastlege som virkelig så meg, og jeg hadde en fantastisk psykolog som stilte de rette spørsmålene. Cipralexen holdt med unna de dypeste dalene, jeg utforsket de heller hos psykologen. Gråt hver time og var helt utslitt i etterkant, men SÅ verdt det. 

Anonymkode: 0d256...536

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fungerer godt i hverdagen, står opp, dusjer og er på jobb hver dag, men alt føles fullstendig meningsløst og utrolig tungt. Jeg prøver å trene et par dager i uken, men jeg hater vinteren og beveger meg utendørs så lite som mulig. 

Hvis du fungerer såpass godt, så er det vel kanskje ikke behov med behandling. Synes ikke det passer helt med "diagnosen" moderat deprimert. 

Anonymkode: 39a7b...2d7

[østfolding]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg har slitt en del de siste årene og har endelig fått summet meg til å snakke med en lege. Hun mener jeg har en moderat depresjon, og mener jeg kan ha god nytte av å bruke antidepressiva i tillegg til å gå til samtaler. Hun har skrevet en resept på en type som skal ha få bivirkninger, og som hun mener kan hjelpe meg med å stabilisere humøret og slappe av mer i kroppen. Jeg fungerer godt i hverdagen, står opp, dusjer og er på jobb hver dag, men alt føles fullstendig meningsløst og utrolig tungt. Jeg prøver å trene et par dager i uken, men jeg hater vinteren og beveger meg utendørs så lite som mulig. 

 

Jeg er veldig skeptisk til slike medisiner, og har aldri egentlig tatt noe sterkere enn Ibux eller Paracet så jeg er nok mest redd for at jeg skal få sterke bivirkninger eller vektøkning (ja, jeg vet det er overfladisk). Spørsmålet mitt er derfor: siden jeg fungerer relativt i hverdagen, selv om alt føles uendelig tungt, bør jeg forsøke antidepressiva? Har ikke resepten foran meg nå, men jeg mener det var snakk om Cipralex. 

Takk!

Anonymkode: af915...0ef

Hei ! Hvis du fungerer godt i hverdagen da er det mye bedre uten medisiner fordi alle antidepressiver  er vanedannende !!

Kanskje du er i overgangsalder og lave østrogen fordi det er det same simtomer og da trenger du å få bare hormonspiral eller hormonplaster . Men for å være sikker at du har lave hormon så må du ta blodprøve . 

[AnonymBruker]

Gikk på cirpalex, jeg fikk forverring i depresjonen. Gikk fra å føle meg mye trist og stresset, til å føle meg likegyldig og mangle gledesfølelse og tristhetsfølelse. Kunne le og like ting (filmer, spill) før jeg begynte på cipralex, men etterpå ble jeg ganske likegyldig til alt og selv år etter slutt sliter jeg med å like filmer, serier, spill, være sosial eller noe som helst. Føles som om noen har fjernet mye av følelsene mine. For det meste sløver jeg foran pc-en for det er det eneste jeg har så vidt interesse i

Anonymkode: 6607b...a9b

[temolitus]

1 time siden, østfolding skrev:

Hei ! Hvis du fungerer godt i hverdagen da er det mye bedre uten medisiner fordi alle antidepressiver  er vanedannende !!

Kanskje du er i overgangsalder og lave østrogen fordi det er det same simtomer og da trenger du å få bare hormonspiral eller hormonplaster . Men for å være sikker at du har lave hormon så må du ta blodprøve . 

Det er ikke sant.

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Hvis du fungerer såpass godt, så er det vel kanskje ikke behov med behandling. Synes ikke det passer helt med "diagnosen" moderat deprimert. 

Anonymkode: 39a7b...2d7

Det er vel mer riktig å si at jeg fungerer i hverdagen, i at jeg alltid på en eller annen måte kommer meg opp og ut og gjør det jeg skal. Men på innsiden er alt forferdelig tungt. Men som du sier, noe av grunnen til at jeg er skeptisk til medisiner er at jeg jo faktisk fungerer, selv om jeg sitter med en forferdelig tung følelse innvendig i all min våkne tid og ikke har kjent noe virkleig glede på en lang, lang stund.

Anonymkode: af915...0ef

[AnonymBruker]

Jeg gikk på antidepressiva da jeg var deprimert, det fungerte bra for meg. Jeg fikk ingen bivirkninger.

Anonymkode: 7d0c1...2c3

[AnonymBruker]

5 hours ago, østfolding said:

Hei ! Hvis du fungerer godt i hverdagen da er det mye bedre uten medisiner fordi alle antidepressiver  er vanedannende !!

Kanskje du er i overgangsalder og lave østrogen fordi det er det same simtomer og da trenger du å få bare hormonspiral eller hormonplaster . Men for å være sikker at du har lave hormon så må du ta blodprøve . 

Hei! Tror det hadde vært mer riktig av meg å si at jeg fungerer i hverdagen, i at jeg på en eller annen måte alltid står opp, dusjer og drar på jobb uansett dagsform. Hvordan jeg har det på innsiden stemmer ikke overens med hvordan jeg fremstår utad. Legen tenker at antidepressiva kan stabilisere dette mer, og få meg til å senke skuldrene litt etter hvert. Vi har tatt blodprøver så legen har sjekket alle verdier og ingenting var utenom det normale. Jeg er også for ung til at det kan være overgangsalder (jeg vet at det kan komme i veldig ung alder for noen, men da måtte jeg ha vært i overgangsalderen i hele tyveårene). 

Anonymkode: af915...0ef

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Kjenner meg igjen i det som du beskriver. Jeg hadde slitt i lang tid og kviet meg virkelig for å dra til lege. Fikk meg bare ikke til å be om hjelp og fortelle noen om hvordan jeg hadde det. Ventet så lenge at jeg tilslutt måtte ha en akuttime hos fastlegen. Selv om jeg også (såvidt) kom meg gjennom dagene på jobb. Jeg klarte ikke tanken på sykemelding og var villig til å prøve hva som helst annet for å få det bedre.

Fastlegen foreslo cipralex og jeg takket ja. Hadde god effekt av denne, men det tok nok ca 3-4 uker med forsiktig opptrapping fra laveste styrke før psyken ble bedre. Jeg var ofte hos fastlegen i starten og hadde mye støtte fra han.

Medisinene gav meg litt urolig mage helt i begynnelsen, ellers ingen bivirkninger, heller ikke økt apetitt eller vektøkning som noen sier at de har opplevd. Humøret ble deilig mye flatere. Så fikk jeg time hos privat psykolog etter noe ventetid (betalte selv, hadde vel totalt 8-9 timer totalt utover våren), og det var virkelig verdt det! Ble rundt 8-9000 kroner over 3-4 måneder og det er den beste investeringen i egen helse som jeg noensinne har gjort. Ingen problemer med å trappe ned og slutte med cipralex, men jeg ventet til sommeren etter, dvs at jeg brukte cipralex i ca 1,5 år, til jeg var sikker på at dette var tilbakelagt. 

Lykke til ts! Om du tror at medisin kan hjelpe deg gjennom dette, så er det bare å prøve. Jeg har aldri angret.

Anonymkode: b8530...5c8

Hei! Takk for svar. Så fint å høre det fungerte for deg. Det kan nok bli det som er løsningen for meg også, medisin i kombinasjon med terapi. Det kan jo ta en stund før man får tid hos psykolog så jeg vil egentlig tro det er lurt av meg å starte så smått med Cipralex.. 

Anonymkode: af915...0ef

[Becka]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Tusen takk for svar. Jeg kjenner meg veldig igjen, vinteren er ekstra tungt. Men synes sommeren er tung også. Alle er liksom så sosiale og glade, og jeg bare klarer ikke å kose meg. 

Jeg tenker kanskje at medisinene kan hjelpe meg i gang, og holde meg gående til vi finner en psykolog eller terapeut som fungerer for meg. Følte du det var sånn? 

Anonymkode: af915...0ef

Ja på en måte. Jeg visste jeg måtte gå i terapi i tillegg, og det ønsket jeg også. Men da jeg begynte å føle meg så mye bedre, så droppet jeg terapien. Jeg klarte ikke helt ta tak i ting på det tidspunktet. Nå, er jeg der hvor jeg ønsker å kommer mer til bunns i hva som gjør at jeg stadig kommer tilbake hit. Hit, som i "kjelleren." Hvor livet føles veldig tungt. Jeg er inneforstått med at stress, og hendelser kan få meg dit. Men mer hva som er kjernen. Og enda viktigere, hva jeg kan gjøre når det skjer. 

Det er ikke lett. Og når man har det såpass kjipt, så er det å ha motivasjon kanskje det vanskeligste. Man kan få motivasjon, men så lett miste den. Så man må vite at veien kan være lang... Man må ha tålmodighet. Man vil kanskje føle seg bedre et øyeblikk, så kan man gå ned igjen. Medisinene kan hjelpe deg å holde deg mer stabil. Men som med meg som når har gått på de i noen år, så har jeg nok fått mer "svi" for at jeg ikke har jobbet mer med meg selv. For nå har ikke medisinene lenger sin effekt på meg. ( Er det jeg selv tror da. ) 

 

[Becka]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel mer riktig å si at jeg fungerer i hverdagen, i at jeg alltid på en eller annen måte kommer meg opp og ut og gjør det jeg skal. Men på innsiden er alt forferdelig tungt. Men som du sier, noe av grunnen til at jeg er skeptisk til medisiner er at jeg jo faktisk fungerer, selv om jeg sitter med en forferdelig tung følelse innvendig i all min våkne tid og ikke har kjent noe virkleig glede på en lang, lang stund.

Anonymkode: af915...0ef

Kjenner meg igjen i dette også. 

Selv om jeg går på jobb, og gjør de tingene jeg må, så sliter jeg innvendig. At jeg har noe å gå til er faktisk svært viktig for meg. Og det er bra du går på jobb. 

 

[oysterlover]

Magic mushrooms viser seg å ha svært god effekt mot behandlingsresistent depresjon. Psilocybin er og et naturlig stoff som sannsynligvis ikke er assosiert med økt selvmordsrisiko som SSRI er. Kommer om et par-tre år. Anbefales. 

[AnonymBruker]

Jeg har gått på antidepressiva siden slutten av november. Jeg har tilbud om det med ujevne mellomrom de siste fire årene. Men jeg har vært skeptisk og ikke ønsket det. Likevel, etter så mange år i terapi innså jeg at antidepressiva kanskje ikke er så dumt. Jeg har absolutt fått bivirkninger. Etter oppstart varte de ca tre uker. Nå er det tre uker siden dobling av dosen og jeg har hatt færre bivirkninger enn ved oppstart,men noe føles veldig merkelig med hjernen min når det gjelder søvn. Jeg drømmer så virkelig og blir usikker på hva som var drøm og hva som er virkelighet. Veldig spesielt! Ellers, hm... Jeg synes konsentrasjonen og hukommelsen min er sterkere og bedre nå. Det er også tidvis lettere å starte med ting. Så alt i alt ser jeg nå positivt på medisinene og er glad jeg startet på dem. 

Anonymkode: 0b2fd...209