Finnes det liv etter døden?

[AnonymBruker]

Tror det er liv etter døden ja. Det er ihvertfall mer mellom himmel og jord enn vi tror, det vet jeg med 99% sikkerhet.

Min tante har mange ganger fortalt historien om den gangen hun var barn og gikk på besøk hos nabokjerringa. Hun var på besøk der ofte. 

En dag min tante gikk inn der oppdaget hun et grønt selvlysende kors liggende på divanen i stuen. Hun spurte naboen om de hadde fått et nytt kors, men naboen skjønte ingenting. Da tanten min gikk bort for å ta i det, forsvant det i løse luften.

Senere den dagen druknet mannen til denne nabokjerringa på havet rett bortenfor dette huset.

Jeg har spurt min tante utallige ganger opp igjennom årene om dette, men hun husker det klinkende klart. Hun er en av mine aller nærmeste, så jeg tviler ikke et sekund på henne, men jeg forstår jo at andre som ikke kjenner henne gjør det.

Anonymkode: d3634...ada

[AnonymBruker]

Jeg har en far som snart dør av kreft, og jeg er helt sikker på at han havner i Åndeverden. Har hatt kontakt med ånder, den døde broren til venninna mi og opplevelsene var "Vi var helt alene hjemme, hun har evner til å se han, det har ikke jeg, så da ba vi han mens vi snakket i løse lufta om å skrive, jeg hørte det trykket på pcen og den avdøde broren besvarte spørsmål på notatene mine uten at noen var i nerheten av oss eller vi var borti tastaturet. Han satte også på stereoanlegget og jeg testet han med å be han sette på ulike sanger og han gjorde det. Har også sett klokka mi flyttet på seg, hørt stemmer osv. Er helt oppegående, og kjenner mange som har opplevd åndelige aktiviteter

Anonymkode: c4de0...33f

[grease80s]

Nei! Etter døden er det ikke noe!

[AnonymBruker]

Det som skjer er at den energien som er i din kropp forvandler seg og gr tilbake inn i strømmen av energier. Det er alt. Det er et sort tomt hull av sort energi. Ingenting der som er "jeg" eller noe som helst annet.

Magien, om dere vil, eksisterer kun når vi lever. Da skaper vi det vi vil se og oppleve.

Anonymkode: 5def5...c46

[Silva Pluvialis]

Ja. Jeg tror på himmelen  ❤️
 

 

[hlidskjalf]

Jeg er selvfølgelig ikke sikker, men det kan jo hende. Det er så mye mystisk og uforklarlig over vår eksistens, bevissthet osv. at det ikke skulle forundre meg. Er ikke redd for å innrømme at døden skremmer meg. Om det er et etterliv blir det ikke like skremmende. 

Se filmen I Origins da den tar for seg tematikken på en svært god måte etter min mening. Kanskje ikke så realistisk, men god film ihvertfall.

https://m.imdb.com/title/tt2884206/?ref_=fn_al_tt_0

[PokemonGone]

Jeg vet ikke, jeg er vel ikke død.

[bullehurk]

På 3.5.2020 den 2.17, AnonymBruker skrev:

Det som skjer er at den energien som er i din kropp forvandler seg og gr tilbake inn i strømmen av energier. Det er alt. Det er et sort tomt hull av sort energi. Ingenting der som er "jeg" eller noe som helst annet.

Magien, om dere vil, eksisterer kun når vi lever. Da skaper vi det vi vil se og oppleve.

Anonymkode: 5def5...c46

Noe sånt tror jeg og, ville være rart om jeg skulle møte tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-oldefar/mor i f.eks. 8 generasjoner bakover i sin da fysiske skikkelse ???   

[AnonymBruker]

Min mormor fortalte historier fra pleiehjemmet hun jobbet på i 30 år. Eldre mennesker som lå for døden og plutselig kviknet til, "Der er du jo mamma" rett før de døde. De så noe hun ikke så. Hun var overbevist om at det var noe mer, og det har gitt meg trøst merker jeg. Min mormor døde i 1999, og jeg håper jeg kan treffe henne igjen i en annen dimensjon. 

 

 

Anonymkode: 1b3d4...3b9

[AnonymBruker]

Jeg tror svaret på hva som skjer når man dør er ganske enkelt at det blir det samme som før du ble født. Så på en måte vet vi alle hvordan det er å ikke eksistere, og akkurat slik som det var før vi ble født, tror jeg det blir igjen når vi dør. Jeg ser hvertfall på det som en beroligende tanke, og ikke skremmende i det hele tatt. Eksisterer man ikke, kan man jo heller ikke vite at man ikke gjør det, og derfor er det jo egentlig grunn til å frykte døden. Når det er sagt er det jo helt naturlig å frykte døden, og det er et helt essensielt instinkt designet for å holde kroppen i live så lenge som mulig. Og man er vel egentlig ikke helt borte så lenge det er mennesker der ute som husker deg og tenker på deg. 

Anonymkode: 3e032...9fd

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det. Er nesten sikker på det ikke er noe etter døden, da jeg kjenner mennesker som er døde, som hadde sagt i fra hvis de hadde en mulighet til det. Så nei, tror og håper ikke på liv etter døden. Det holder jaggu meg med en omgang..

Anonymkode: 6bfbb...9e1

[AnonymBruker]

Jeg tror på liv etter døden. Har selv merket energier i mitt eget hus og andre plasser. Jeg har aldri pratet direkte, men sett skikkelser og blitt strykt på kinnet da jeg skulle sov - var da bare 8år. 

Det er min tro. Ingen kan endre på det. ❤

Anonymkode: 9f028...0d2

[AnonymBruker]

På 7.8.2019 den 19.56, AnonymBruker skrev:

Om du tror på et liv etter døden blir det jo lettere for deg å ta imot døden. Selv tror jeg man bare sovner inn, samme som når man får narkose

Jeg ser også på døden som målet i livet, dit skal alle. Befrielsen, da er slaveriet over. Så det gjelder virkelig å tenke på hvordan man lever livet sitt, svært få gjør dette. De tenker aldri på at livet er en gang, lever ofte etter kravene og forventingene av samfunnet. Vi er ekstremt styrt av sosial kontroll i norge, ramaskrik så fort vi ikke følger flokken eller såkalt konformitet.

Selv valgte jeg å bryte helt ut av flokkmentalitet å ble fri som menneske.

Anonymkode: 7ff5e...eea

Mister foreldre og har tenkt som deg. Holdt lenge på med lønnskrav, skulle bytte arbeidsgiver,påta meg mer ansvar. Brukte mye av tiden min på å kjempe en kamp i et selskap. Aldri fornøyd med kroppen min, livet mitt. Jeg har i grunn konkludert med at:

Jeg skal aldri ofre helse over jobb og karriere. Det vil også si at en stilling som leder er uaktuelt fordi jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at jeg kom til å løpe forbi meg selv i stress. 

Jeg vil nok ikke påta meg ekstra oppgaver, for foretrekker så mye fleksibilitet i kalenderen at jeg kan spise lunsj i ro og fred på en soskinnsdag

Jeg skal trene for helsas del, ene og alene. Jeg skal nyte hvert steg jeg kan gå eller løpe

Jeg skal kun ha gode folk rundt meg og gjøre ting som vi liker.

Jeg skal huske hvor viktig mannen min er for meg og sette pris på han og det lille jeg har igjen av familie

Jeg skal prøve å ikke ha mer enn jeg trenger. Vil ikke være fanget i vedlikehold av båter, hus og hytter. En bolig og kanskje en enkel hytte eller en utleiehybel får være nok.

Barna mine skal aldri presses inn i et karrierejag eller idretrspress. 

 

Anonymkode: f84f1...a9e

[Gjest bienvilleparish]

Det er jeg nødt til å tro når man har mistet noen man er glad i, ellers blir sorgen forferdelig 

[Anonymburker]

På 3.5.2020 den 2.20, Uatskillelig skrev:

Ja. Jeg tror på himmelen  ❤️
 

 

Døden er uansett himmelen, fordi selve livet er helvetet på jord.

[AnonymBruker]

På 6.5.2020 den 15.25, AnonymBruker skrev:

Min mormor fortalte historier fra pleiehjemmet hun jobbet på i 30 år. Eldre mennesker som lå for døden og plutselig kviknet til, "Der er du jo mamma" rett før de døde. De så noe hun ikke så. Hun var overbevist om at det var noe mer, og det har gitt meg trøst merker jeg. Min mormor døde i 1999, og jeg håper jeg kan treffe henne igjen i en annen dimensjon. 

 

 

Anonymkode: 1b3d4...3b9

Dette har faktisk en logisk forklaring. Men man tror det man vil tro

Anonymkode: 9d974...2c0

[AnonymBruker]

På 6.2.2019 den 20.22, AnonymBruker skrev:

Er det noen andre her inne som tror på dette - altså liv etter døden?

Anonymkode: 2ca7a...c40

Ja, det livet kalles døden. Og der samles alle døde. Hvis du ønsker å tro at de sitter rundt et bord og kniser og ler av hverandres vitser og historier samtidig som de drikker rosévin og mørk øl så tro gjerne på det også. 

Ingen kan ta fra deg noen tro. 

Om det er slik i virkeligheten er det ingen som vet, selv om de mener å vite det. De kalles overtroiske, og/eller så  har de gjerne en historikk u mental helse. 

Anonymkode: 4b3d6...cb9

[AnonymBruker]

Definer liv? 

du er energi. Energi bytter bare fasong. Det forsvinner aldri og du veier 0.00000004 mindre i det du dør noe som kan indikere sjelen som forlater kroppen. 

be good and do good. Så vil du ikke ha noe å frykte:) så enkelt er det faktisk å du vil høste god karma i dette livet også. 

Anonymkode: 49302...f60

[AnonymBruker]

På 6.5.2020 den 15.25, AnonymBruker skrev:

Min mormor fortalte historier fra pleiehjemmet hun jobbet på i 30 år. Eldre mennesker som lå for døden og plutselig kviknet til, "Der er du jo mamma" rett før de døde. De så noe hun ikke så. Hun var overbevist om at det var noe mer, og det har gitt meg trøst merker jeg. Min mormor døde i 1999, og jeg håper jeg kan treffe henne igjen i en annen dimensjon. 

 

 

Anonymkode: 1b3d4...3b9

har selv hørt flere ligende historier.

min søster tok livet sitt å da kjente jeg det i rommet og en negativ energi dagen etter. 
jeg krevde at hun skulle bli gravlagt under korset da vi er en gammel familie med tilknytning til korsfarerne og etter begravelsen så jeg et kors i himmelen som Konstantin gjorde og han som satt ved siden av meg har hvert innlagt på psykiatrisk siden. (Konstantin er mannen som gjorde at søndag er hviledag)

vi har gjort 0 forskning på temaet så vi vet faktisk ikke hva som ligger bortenfor i de spirituelle områdene mennesket har hatt en tilknytning til i flere tusen år. 
 

Eneste jeg har skjønt er at det er mer mellom himmel å jord en vi har utforsket og i dag vet man best. Akkurat som jorden var rund, deretter var den flat i følge «eliten» å i dag er den rund. 
 

vi beveger oss i 22.000 km på en rund ball som roterer rundt en ildkule. Fortell meg gjerne hva magi er:)

Anonymkode: 49302...f60

[AnonymBruker]

Morsomt at det fortsatt er liv i denne tråden. Jeg slet med en stor sorg når jeg laget denne, og den sitter enda i, men har tatt en annen form. For min del er den eneste måten jeg klarer å leve videre med sorgen å leve i håpet om at vi en dag møtes igjen, og at jeg har personen med meg, men i en annen dimensjon. Det er vanskelig å se for seg at man aldri skal se noen man er så ufattelig glad i igjen, så selv om jeg ikke vet svaret på hva som finnes der ute og etter vår bortgang, er det lettere å holde fast i noe slikt enn å grave seg ned i sorgen. ☺️

Anonymkode: 2ca7a...c40