Sliter med å takle barnefar

[AnonymBruker]

Greier ikke takle barnefaren. 

For å gjøre en lang historie kort... jenta er 8 år og faren bor så langt unna at hun må ta fly for å være med han. Jeg har hatt mange mange krangler med han hvor jeg prøver å få han til å se og prioritere hennes neste fremfor sitt eget. Men han greier ikke det. Alt handler om at hun skal reise til han ofte koste hva det koste vil mener han, fordi HAN ønsker det. Det er veldig ugunstig for henne med så hyppige besøk, og hun ønsker ikke det selv heller. 

Han presser igjennom samvær på samvær, han mener hun skal ta fri fredager fra skolen så hun kan være hos han lenger. Han vil ha henne ned til seg hver 3.-4 uke. 

Han betaler i tillegg bare 1500kr i bidrag (privat avtale) og jeg har tenkt å gå til nav Med dette for endring. For føler jeg har vært alt for grei med han disse årene. Har unngått krangler med og latt han få viljen sin. Men føler jeg må kjempe hennes sak nå. Men kvier meg for å gå til NAV for han kommer til å KLIKKE..! Det er også et problem at flybillettene jeg betaler koster det samme som et barnebidrag, så egentlig er det ikke noe bidrag hver måned fordi pengene går på å ha samvær med faren.  

Han evner ikke å se egne feil, han har aldri greid det, og sier aldri unnskyld hvis han har driti seg ut eller noe. Legger seg aldri flat, men fortsetter i sitt eget løp og nekter å føye seg. 

Han er veldig VELDIG dominerende som person, kjører over meg og alt som kommer i veien for han, og alt i livet for han handler om «meg, meg og meg» og ser ikke behovet til jenta si. Eller så ser han det men han bryr seg ikke nok til å ta hensyn til det. Jeg synes han er en dårlig omsorgsperson når han holder på sånn, rett og slett. 

Vi har hatt masse krangler siste årene, noe som startet den dagen jeg faktisk begynte å sette krav til han. Da klikket det for han og han har vært et mareritt å ha med å gjøre siden. Han har forsøkt å ødelegge familien vår med ulike metoder, men uten hell. Problemet er bare at jeg er så sykt sliten av han og han greier faktisk å ødelegge en hel dag for meg bare med å gi lyd fra seg. En simpel melding fra han gjør meg deprimert, lei meg og sliten og føler jeg ikke greier å leve dette livet når han skal stikke kjepper i hjulene mine. Bare tanken på han gjøre meg dårlig og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å håndtere han. Har lyst til å gråte bare ved å tenke på at det er enda mange år i livet jeg må håndtere han. Det gjør meg helt maktesløs å tenke på og aner ikke hva jeg skal gjøre. Gråter ofte pga dette fordi det gjør meg så forferdelig sliten. Er så lei av å være dørmatten hans, men når jeg sier fra så blir jeg fortsatt ikke hørt. Fordi han fokuserer mest på egne behov og ikke jentas. 

kan en psykolog hjelpe meg? Fvk har vi vært innom men jeg synes ikke det er så mye hjelp å få der. 

Altså hovedproblemet mitt er håndteringen av han, vet ikke hva jeg skal gjøre lenger...er ingen i familie eller venner som greier hjelpe meg heller:( 

Anonymkode: 3aed7...be6

[AnonymBruker]

Hei TS,

Jeg anbefaler deg at dere kutter ut ALL kontakt utenom det som gjelder barnet deres. Meldinger som han sender ellers er det bare å ignorere. For meg virker det som at du viser svakhet, og det utnytter han. Du må gjøre det tydelig at nok er nok, og han kan gjerne klikke såmye han vil! Hvorfor trur du han holder på slik? Joo... fordi han kan! Rett og slett.

Steg for steg:

• Kommuniser med han KUN det som gjelder barnet.
• Barnebidrag ordner du via NAV, uansett hva han måtte mene.
• Flybiletter hver gang han skal ha samvær? Vel.. si at han skal betale 50%. Nekter han, lar du bare være å kjøpe flybilett. Ha dette skriftlig i tilfelle senere konflikt.

Det viktigste du må gjøre er å vise styrke og sette ned forten. Han vil nok klikke fordi han set at hans dominans ikke fungerer lenger, men dette vil gi seg etterhvert når han infører alvoret. Og igjen: Ta vare på alle meldingen, ta gjerne opp telefonsamtalene med han. Du kan ha bruk for dette senere om konflikten eskalerer.

Anonymkode: 36c21...236

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei TS,

Jeg anbefaler deg at dere kutter ut ALL kontakt utenom det som gjelder barnet deres. Meldinger som han sender ellers er det bare å ignorere. For meg virker det som at du viser svakhet, og det utnytter han. Du må gjøre det tydelig at nok er nok, og han kan gjerne klikke såmye han vil! Hvorfor trur du han holder på slik? Joo... fordi han kan! Rett og slett.

Steg for steg:

• Kommuniser med han KUN det som gjelder barnet.
• Barnebidrag ordner du via NAV, uansett hva han måtte mene.
• Flybiletter hver gang han skal ha samvær? Vel.. si at han skal betale 50%. Nekter han, lar du bare være å kjøpe flybilett. Ha dette skriftlig i tilfelle senere konflikt.

Det viktigste du må gjøre er å vise styrke og sette ned forten. Han vil nok klikke fordi han set at hans dominans ikke fungerer lenger, men dette vil gi seg etterhvert når han infører alvoret. Og igjen: Ta vare på alle meldingen, ta gjerne opp telefonsamtalene med han. Du kan ha bruk for dette senere om konflikten eskalerer.

Anonymkode: 36c21...236

Takk for svar. Men jeg gjør alle punktene du nevner. Snakker ikke med han på telefon lenger fordi jeg blir overkjørt om vi snakker på tlf, sendes det meldinger får jeg i det minste sagt det jeg skal si uten å bli avbrutt. Flybillettene betaler vi hver vei. Og det med barnebidragete med nav et jeg redd skal ødelegge hele samværsopplegget. Han har snudd helt tidligere og gått vekk fra avtaler vi har hatt fordi han har blitt sur på meg, altså han har gjort det som hevn på meg. 

Ja skulle jo tro han ville gi seg når jeg står foten ned, men han står fortsatt i det. Skulle bare så ønske jeg hadde litt mer kampånd og kampmodus men jeg kjenner jeg blir bare svakere jo mer han holder på. Og det merker han jo sikkert du har nok sikkert rett i det. Hilsen Ts 

Anonymkode: 3aed7...be6

[VoodooChild]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Men jeg gjør alle punktene du nevner. Snakker ikke med han på telefon lenger fordi jeg blir overkjørt om vi snakker på tlf, sendes det meldinger får jeg i det minste sagt det jeg skal si uten å bli avbrutt. Flybillettene betaler vi hver vei. Og det med barnebidragete med nav et jeg redd skal ødelegge hele samværsopplegget. Han har snudd helt tidligere og gått vekk fra avtaler vi har hatt fordi han har blitt sur på meg, altså han har gjort det som hevn på meg. 

Ja skulle jo tro han ville gi seg når jeg står foten ned, men han står fortsatt i det. Skulle bare så ønske jeg hadde litt mer kampånd og kampmodus men jeg kjenner jeg blir bare svakere jo mer han holder på. Og det merker han jo sikkert du har nok sikkert rett i det. Hilsen Ts 

Anonymkode: 3aed7...be6

Hvis dette skjer, hvem er det værst for? Far eller datter? Du skriver at barnet ikke ønsker å ha så hyppig samvær.

Jeg har vært i en nesten tilsvarende situasjon, med en fryktelig sint og bitter eks jeg måtte forholde meg til pga. barn og samvær. Tilslutt må man bare innse at man kan ikke endre andre personer , men man kan endre på hvordan man lar seg påvirke. Jeg begynte også å ta igjen, og ikke la meg bli overkjørt. Det hjalp, tilslutt! Du må rett og slett bare stå i det en stund til tenker jeg.

 

Endret 5. februar 2019 av VoodooChild

[AnonymBruker]

1) Hvis du vil endre samværet, må du ta tak i det og ha en konkret plan for hvordan det bør være framover de neste årene. Hva ønsker du, hvordan er det praktisk mulig? Så har du et (gjennomførbart) forslag på bordet som du kan sende ham, og dere kan diskutere det på familievernkontoret.

2) Jobb med hvordan du takler ham. Ikke la ham ha så mye makt over deg at han ødelegger hverdagen din. La barnet facetime med ham til faste tider, for eksempel en gang i uka eller to, ta resten på melding, det må da være begrenset hva dere skal meldes om hvis samvær for øvrig er bestemt. Gi barnet en enkel telefon der hun kan sende meldinger.

3) La NAV ta utregningen med bidrag, etter at dere har ny samværsavtale på plass. Men for redelighets skyld, syns jeg du skal nevne det når dere ser på nye samværsordninger.

Anonymkode: a96ab...5bc