Pms/Pmdd etter svangerskap??

[AnonymBruker]

Dette blir nok et langt innlegg, men jeg håper noen tar seg tid til å lese og kanskje kan komme med noen erfaringer/råd?

For 2 år siden fikk jeg mitt første barn. Tiden etter fødsel var tung, og jeg var en berg og dalbane av følelser. Slet mye med angst/depresjon de første 8-10mnd. Jeg har hele tiden følt av disse tingene er knyttet opp mot noe jeg ikke kontrollerer, akkurat som humørsvingninger bare mye mye kraftigere. 
ca.1 år etter fødsel begynte jeg på p-piller igjen, og følte at jeg ble VELDIG mye mer stabil. Jeg har fremdeles gode og dårlige perioder, men nå er de mye mer definert. kan gjerne ha noen måneder som er gode, for så å ha noen uker som er dårlige igjen. 
Har også merket at de dårlige periodene ofte begynner når jeg tar siste p-pillen på brettet og varer gjennom mensen. Kvelden før mensen kommer er jeg totalt knekt, alt er vanskelig og jeg mister alt håp. 

Jeg har surret veldig rundt med mine psykiske problemer og forsøkt å finne en forklaring på de.. da jeg synes det har vært veldig skremmende å føle at jeg blir kastet rundt i min egen kropp, uten å vite når neste runde kommer. Mye av angsten jeg har i dag er direkte knyttet opp mot at dette har skremt meg veldig, og jeg har blitt redd for alle mulige alvorlige psykiske lidelser.. redd for at jeg holder på å bli gal osv.. Noe som kanskje ikke er så rart når man ikke forstår hva det er for noe.

Men nå føler jeg at jeg begynner å se et lite mønster. og lurer på om jeg kan ha utviklet kraftig PMS eller PMSD eller svangerskapet. 
Jeg har alltid gått på p-pillen Yasmine. Med unntak av mine 2 første år på prevensjon, da gikk jeg på Mersilon(?) og var mye nedstemt, gråt for alt mulig og hadde det til slutt så vanskelig at jeg forsto at det måtte ha noe med p-pillene og gjøre, så jeg byttet til Yasmine. Etter det gikk problemene over, frem til for noen år siden da jeg hadde noen problemer med syklusen min, som gjorde at jeg var av Yasmine i ca.1 år. Dette året var jeg også mye nedstemt, gråt mye og hadde nok en mild/moderat depresjon. 

Har aldri koblet disse tingene før nå i det siste. og håper derfor at det kanskje er noen der ute som har opplevd noe lignende? eller noen som vet hva som kan hjelpe?

Har bestilt legetime for å ta dette videre, men hadde vært til stor hjelp om noen kanskje har noen erfaringer å dele :) for dette har virkelig vært noen tøffe år. 

Anonymkode: 26048...923

[AnonymBruker]

Dette kjenner jeg godt til!

Jeg har selvdiagnostisert meg selv, det skal sies, fordi det gikk over før jeg rakk å logge episodene lenge nok til å gå til legen med dem, men jeg hadde nok noe som kan minne om alvorlig PMS over noen års tid.

Det tok veldig lang tid før det gikk opp for meg hva det kunne være, og at jeg så et system på det. Jeg trodde det var på grunn av personlige greier i livet mitt som gjorde at jeg ikke så lys i tunnelen innimellom, men har nå altså konkludert for meg selv at det må ha vært alvorlig PMS. Da det gikk opp for meg begynte jeg å skrive dagbok, fargekode kalender med hvordan jeg følte meg osv, og så veldig tydelig et mønster. Syklusen min er på bare 21 dager, så det var ikke så innmari lenge mellom de verste dagene.

Jeg gjorde mye etterforskning på temaet, og prøvde johannesurt, som etter hva jeg klarte å finne var det eneste klinisk beviste naturmiddelet som funket. For meg funket det på depresjonen de dagene det stod på som verst, men resten av tiden ble jeg nærmest en zombie og følte ingenting, hverken høyt eller lavt. Det var nesten like ille som de verste dagene der jeg bare ville ligge under dyna å sove. Så det måtte jeg bare stoppe med. 

Det som hjalp meg var å bytte spiral. Jeg fikk kobberspiral ett år etter at minsten ble født. Jeg valgte denne fordi jeg tidligere aldri hadde mye blødninger eller smerter ifbm mensen, og fordi jeg ikke ville ha hormoner i kroppen (uansett hvor lite det var). Med kobberspiralen fikk jeg ekstremt store blødninger (så store at jeg ikke fikk lov til å gi blod), og en syklus på 21 dager som sagt. Blødde veldig mye en hel uke. Jeg innså galskapen etter litt for mange år (4), og byttet til hormonspiral for snart et år siden, 4 måneder etter at jeg begynte med dagbok. Da stoppet depresjonen å komme også. Har ikke hatt noe siden den gang.

Har ikke peiling på hvorfor kobberspiralen slo sånn ut på meg - det tok også noen år før jeg begynte å bli deprimert - men har kanskje tenkt at det var blodtapet som gjorde det for meg? Har som sagt null peiling, og er egentlig bare glad for at det er over. 

Anonymkode: f5922...ae5

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette kjenner jeg godt til!

Jeg har selvdiagnostisert meg selv, det skal sies, fordi det gikk over før jeg rakk å logge episodene lenge nok til å gå til legen med dem, men jeg hadde nok noe som kan minne om alvorlig PMS over noen års tid.

Det tok veldig lang tid før det gikk opp for meg hva det kunne være, og at jeg så et system på det. Jeg trodde det var på grunn av personlige greier i livet mitt som gjorde at jeg ikke så lys i tunnelen innimellom, men har nå altså konkludert for meg selv at det må ha vært alvorlig PMS. Da det gikk opp for meg begynte jeg å skrive dagbok, fargekode kalender med hvordan jeg følte meg osv, og så veldig tydelig et mønster. Syklusen min er på bare 21 dager, så det var ikke så innmari lenge mellom de verste dagene.

Jeg gjorde mye etterforskning på temaet, og prøvde johannesurt, som etter hva jeg klarte å finne var det eneste klinisk beviste naturmiddelet som funket. For meg funket det på depresjonen de dagene det stod på som verst, men resten av tiden ble jeg nærmest en zombie og følte ingenting, hverken høyt eller lavt. Det var nesten like ille som de verste dagene der jeg bare ville ligge under dyna å sove. Så det måtte jeg bare stoppe med. 

Det som hjalp meg var å bytte spiral. Jeg fikk kobberspiral ett år etter at minsten ble født. Jeg valgte denne fordi jeg tidligere aldri hadde mye blødninger eller smerter ifbm mensen, og fordi jeg ikke ville ha hormoner i kroppen (uansett hvor lite det var). Med kobberspiralen fikk jeg ekstremt store blødninger (så store at jeg ikke fikk lov til å gi blod), og en syklus på 21 dager som sagt. Blødde veldig mye en hel uke. Jeg innså galskapen etter litt for mange år (4), og byttet til hormonspiral for snart et år siden, 4 måneder etter at jeg begynte med dagbok. Da stoppet depresjonen å komme også. Har ikke hatt noe siden den gang.

Har ikke peiling på hvorfor kobberspiralen slo sånn ut på meg - det tok også noen år før jeg begynte å bli deprimert - men har kanskje tenkt at det var blodtapet som gjorde det for meg? Har som sagt null peiling, og er egentlig bare glad for at det er over. 

Anonymkode: f5922...ae5

Tusen takk for langt og utfyllende svar ❤

Anonymkode: 26048...923

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for langt og utfyllende svar ❤

Anonymkode: 26048...923

Bare hyggelig. Jeg vet hvor fortvilende det er å sitte i den situasjonen. Håper du får hjelp av legen!

Anonymkode: f5922...ae5